Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Vedlegg: Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet v/statsråden til kommunalkomiteen, datert 13. januar 1999.
Jeg viser til Kommunalkomiteens brev datert 10 desember 1998, der det bes om kommunalministerens vurdering av forslag fremsatt av stortingsrepresentantene Erna Solberg og Sverre J. Hoddevik om at § 60 i lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) endres slik at kommunene/fylkeskommunene kan inngå avtale med privat revisjonsfirma om revisjon av kommunen/fylkeskommunen.
Jeg skal nedenfor kort peke på aktuelle utviklingstiltak som er gjort/gjøres for å videreutvikle det kommunale internkontroll(egenkontroll)systemet – herunder de kommunale revisjonsenhetene, og deretter gi uttrykk for min vurdering.
I forbindelse med behandlingen av den nye kommuneloven i 1992, ble ordningen med at kommuner og fylkeskommuner skal revideres av egne kommunerevisjoner eller distriktsrevisjoner videreført. Det ble i departementets lovforslag lagt særlig vekt på at forvaltningsrevisjon med den nye loven ble innført som en obligatorisk oppgave for kontrollutvalgene og kommunerevisjonene, og betydningen av inngående kjennskap til den kommunale forvaltning ble fremhevet som et fortrinn for den kommunale revisjonsordningen. Det ble vist til ordningene i Danmark og Sverige, men lovutvalget som utarbeidet forslaget til ny kommunelov i NOU 1990:13 hadde ikke vurdert nærmere om varianter av disse ordningene ville være tjenlig i Norge. Departementet fant at temaet ikke var tilstrekkelig utredet til at det kunne tas stilling til dette på det daværende tidspunkt. Spørsmålet har senere ikke vært utredet fra departementets side.
En betydelig oppgave for kommunerevisjonsenhetene er å være sekretariat for kontrollutvalget. Dette er en oppgave som må antas å vokse i omfang. Særlig i forbindelse med forvaltningsrevisjon stiller dette store krav til revisjonens kompetanse. Innholdet av forvaltningsrevisjonen er basert på Riksrevisjonens definisjon av begrepet. Dette er en sentral del av det kommunale egenkontroll-systemet som den nye kommuneloven etablerte. Et viktig tiltak som er satt i verk for å sette revisjonsenhetene i stand til å møte fremtidens krav til kommunenes egen-kontroll er en prosess i retning av større revisjonsenheter. Fylkesmennene er etter delegert myndighet fra Kommunal- og regionaldepartementet pådriver i dette arbeidet. Antallet kommunerevisjonsenheter er redusert fra 208 ved inngangen av 1991 til 85 i 1998. I tillegg er det 18 rene fylkesrevisjoner.
Det foregår også et aktivt faglig utviklingsarbeid i regi av Norges Kommunerevisorforbund, NKRF. NKRF har også iverksatt er arbeid for å utrede framtidige organiseringsmuligheter for kommunal revisjon, med sikte på å møte utfordringene fremover.
En evaluering av systemet for kommunal egenkontroll skjer for tiden i regi av NIBR, Norsk Institutt for By og Regionsforskning. Prosjektet har tittelen: «En studie av kontroll- og tilsynsordningene i kommuner og fylkeskommuner». Det ble startet opp i 1997 og skal sluttføres i løpet av 1999. Prosjektet er en del av forskningsprogrammet om kommuneloven i regi av Norges Forskningsråd. I kjølvannet av dette forskningsprosjektet vil det være naturlig å se nærmere på hele det internkontrollsystemet som den nye kommuneloven etablerte - med tanke på videreutvikling. NIBR"s prosjekt vil imidlertid trolig ikke gi grunnlag for å ta stilling til spørsmålet om det skal åpnes for privat revisjon av kommuner og fylkeskommuner.
En overgang til private løsninger for de kommunene som ønsker det, er en omfattende reform. Dette vil i så fall kreve omfattende utredninger og konsekvensvurderinger. Jeg ønsker å avvente NIBR"s forskningsprosjekt, og oppfølgingen av Kommunerevisorforbundets utredning, før jeg tar stilling til om det bør startes et arbeid med sikte på eventuelle lovendringer knyttet til kommunal revisjon.