Departementet foreslår at dokumentavgiften som arving
eller gavemottaker betaler på næringseiendom, skal
komme til fradrag i dennes arveavgift. Forslaget gjør ingen
endringer i reglene om dokumentavgift. Den skal fastsettes og betales
som i dag. Fradraget skal gjøres krone for krone i den
fastsatte arveavgift. Fradragsordningen foreslås inntatt
i en ny § 19 A i arveavgiftsloven i kapitlet om
avgiftsberegningen.
Fradrag for dokumentavgift foreslås gitt ved overføring
av fast eiendom med igangværende virksomhet. Det må derfor
kreves at arvelater eller giver driver virksomhet med eiendommen
fram til det tidspunkt den blir overført, og at mottakeren
driver virksomhet videre med eiendommen fram til det tidspunkt den blir
overfør, og at mottakeren driver virksomhet videre med
eiendommen uten særlige opphold. Både bobehandlingen
og annen overføring av virksomheten kan medføre
at denne får et avbrudd. Slike nødvendige og kortvarige
avbrudd for å vurdere nærmere bl.a. spørsmål
om videre drift, hvem som skal overta virksomheten og forholdet
til myndigheter, er ikke til hinder for fradrag.
Departementet foreslår at det ikke skal være
noen krav om at mottakeren driver samme type virksomhet videre.
Et slikt krav vil kunne hemme en hensiktsmessig og ønskelig
endring av næringsstrukturen. Reglene bør ikke
binde den nye generasjon til den samme type virksomhet som forrige
generasjon.
Det følger av dette at den faste eiendom, som det er
blitt betalt dokumentavgift på, må være
brukt i arvelaters eller givers virksomhet, og at eiendommen deretter
brukes i mottakers virksomhet. Private bolig- og fritidseiendommer,
og tomt utenfor næring vil således falle utenfor
fradragsordningen. Det samme vil gjelde annen fast eiendom utenfor
næring, således også eiendom som utleies
til andre næringsdrivendes bruk. Utleid fast eiendom regnes
bare som næringseiendom for utleier dersom utleien har
et slikt omfang at den i seg selv må klassifiseres som
næring. Skattelovens virksomhetsbegrep forutsettes lagt
til grunn for avgrensningen mellom næringseiendom og privateiendom
i den nye fradragsordningen i arveavgiftsloven.
Dersom eiendommen generelt klassifiseres som ikke-næringseiendom
for eieren, inntrer det ingen delvis fradragsrett fordi om eieren
bruker en mindre del av eiendommen til næringsformål,
f.eks. når en næringsdrivende har hjemmekontor
i privatboligen. Derimot er det behov for en løsning med
delvis fradragsrett når eiendommen som sådan klassifiseres som
næringseiendom, men en del av den nyttes privat av eieren,
f.eks. en kombinert nærings- og boligeiendom hvor næringsdelen
er den overveiende. Departementet foreslår da forholdsmessig
fradrag, i samme forhold som salgsverdien av næringsdelen
utgjør av salgsverdien av hele eiendommen. Dette vil gi omtrent
det samme resultat som når en slik eiendom er seksjonert,
slik at hver seksjonerte del må bedømmes for seg
i den nye fradragsordningen.
Når dokumentavgiften på en eiendom bare blir delvis
fradragsberettiget fordi en del av eiendommen brukes privat, må også den
arveavgift for eiendommen som fradraget skal kunne gis i, avgrenses
tilsvarende. Dette er ivaretatt gjennom departementets forslag til § 19
A fjerde ledd første punktum.
For våningshus på gårdsbruk er det
behov for en særlig vurdering. Bedømt som privatbruksdelen
av en næringseiendom burde slike våningshus med
passende tomt i prinsippet vært beløpsmessig skilt
ut, slik at fradragsretten bare gjaldt den del av avgiften som falt
på selve næringsdelen av den faste eiendom (inn- og
utmark, driftsbygninger m.v.).
Departementet finner det forsvarlig at våningshus på gårdsbruk
blir bedømt likt med den næringseiendom som de
er en del av, slik at dokumentavgiften på hele eiendommen
kan bli fradragsberettiget i arveavgiften på hele eiendommen.
Departementet har ikke funnet det aktuelt å oppstille
et lovbestemt minstekrav til hvor lenge overtakeren må sitte
med eiendommen og drive virksomhet med den. Departementet er imidlertid
innstilt på at en gjennom forskriftsregulering og skjemautforming normalt
bør gjøre fradragsretten betinget av den nye eier
på tidspunktet for innlevering av arveavgiftoppgave (med
krav om fradrag) er i gang med virksomhet på eiendommen
og ikke allerede har solgt eller nedlagt. Den foreslåtte
forskriftsfullmakt i § 19 A femte ledd kan ivareta
dette.
I tillegg til at mottakerne må overta virksomheten og
erverve grunnbokshjemmel, kreves det at de tilhører en
bestemt personkrets. Ordningen skal lette generasjonsskifte i familieeide
bedrifter og det foreslås derfor at ordningen begrenses
til overføring mellom personer i samme familie. Overføring
av en bedrift til f.eks. de ansatte omfattes således ikke
av ordningen. Personkretsen er det gitt regler for i forslagets
tredje ledd.
Det foreslås at ordningen skal omfatte overføringer
innen følgende personkrets: Arvelaters eller givers livsarvinger
dvs. barn, barnebarn osv., foreldre, foreldrenes livsarvinger, besteforeldre,
og besteforeldrenes barn og barnebarn. En foreslår også at
ektefellens arvinger omfattes av fritaket, dvs. at arvelaters eller
givers svigerforeldre, og svigerforeldrenes livsarvinger, ektefellens
besteforeldre og deres barn og barnebarn omfattes. En foreslår
også at fritaket omfatter overføring til ektefellens
særkullsbarn. Også overføring til ektefellene
av nevnte arvinger foreslås omfattet av fritaket.
Personkretsen er definert ved en henvisning til arvelovens regler.
Det har ikke noen betydning at arveretten ikke er aktuell fordi
noen som er bedre arveberettiget lever. Arving etter testament som
er utenfor den foran nevnte personkrets omfattes ikke av ordningen.
Ved hjemmelsoverføring til flere personer, har hver
av dem fradragsrett for sin del av dokumentavgiften i sin del av
arveavgiften for den overførte eiendom.
Fradraget kan ikke overstige den arveavgift som beregnes hos
den avgiftspliktige på grunn av ervervet av eiendommen.
Hvis en tillot fradrag i arveavgiften på andre eiendeler
ved kombinerte overføringer, ville det kunne bli tilfeldig
hvem som får utnyttet fradraget for dokumentavgift fullt
ut, dersom dokumentavgiften overstiger den arveavgiften som eiendomsoverføringen
utløser. Den som har økonomi til å overføre
også annet enn fast næringseiendom, ville i slike
tilfelle kunne få fullt fradrag, mens den som ikke har
anledning til det, ikke ville kunne utnytte fradraget fullt ut.
Fordi arveavgiften har fribeløp og er progressiv, foreslås
at eiendommen kan anses som øverste del av avgiftsgrunnlaget,
når dette består av mer enn eiendommen. Dette
gjelder under ett når flere eiendommer overtas med både
arveavgiftsplikt og dokumentavgiftsplikt, dvs. at verdien av eiendommene
legges sammen og den samlede verdi anses som øverste del av
avgiftsgrunnlaget. Den samlede arveavgift på eiendommene
fordeles forholdsmessig etter verdien på eiendommene. Deretter
fratrekkes den dokumentavgift som er pålagt de respektive
eiendommene.
Ved samlet overføring av flere aktiva skal mottakers
eventuelle gjeldsovertakelse, annet vederlag eller særlige
fradrag etter arveavgiftsloven, først gå til fradrag
i andre deler av avgiftsgrunnlaget enn eiendommen. Dette gjelder
også pantegjeld på eiendommen.
Åsetesavslaget skal likevel henføres til eiendommen,
da dette avslaget er spesielt knyttet til den aktuelle næringseiendom. Åsetesavslag
gis også ved beregning av dokumentavgift, jf. dokumentavgiftsloven § 7
femte ledd, som gir arveavgiftsloven § 14 siste ledd
tilsvarende anvendelse. Det må derfor skje et fradrag ved
beregningen av arveavgift som den reduserte dokumentavgiften skal
kunne fradras i.
Dokumentavgift ved arvefall er i en viss utstrekning fradragsberettiget
i arveavgiftsgrunnlaget etter arveavgiftsloven § 15
annet ledd. Ved innføring av den nye ordning med fradrag
for dokumentavgift i selve arveavgiften, må fradragsretten
i avgiftsgrunnlaget innskrenkes. Det er ikke grunn til dobbelt fradragsrett
for dokumentavgift. Departementet foreslår derfor at dokumentavgift
som fradrag i arveavgift etter § 19 A,
ikke skal være fradragsberettiget etter § 15
annet ledd. Det vises til forslag til femte ledd i § 19 A.
Den nye fradragsordningen kan skape behov for nærmere
regulering i forskrift, herunder også utforming av krav
til opplysninger fra den avgiftspliktige for at avgiftsmyndighetene
skal kunne administrere fradragsordningen. I forslaget til sjette
ledd i § 19 A har departementet utformet
en slik forskriftsfullmakt. Det kan bli aktuelt å bruke
fullmakten til å kreve at den avgiftspliktige må fremsette
krav om fradrag for dokumentavgift (med dokumentasjon av avgiftsbetalingen)
innen en rimelig frist for at fradragsretten skal gjelde. Dette
kan stimulere til at den nye eier ikke utsetter tinglysing av sitt
skjøte for å utsette betalingen av dokumentavgift.
Lovendringen skal tre i kraft for arv eller gave der rådigheten
går over 1. juli 1999 eller senere. Ved gave går
rådigheten over når giveren har gitt fra seg rådigheten
eller den etter forholdene vesentligste rådighet over eiendommen,
jf. arveavgiftsloven § 9 første ledd
bokstav d og § 2 tredje ledd.
Ved arv er hovedregelen at rådigheten går over ved
dødsfallet, men ved offentlig skifte går ikke
rådigheten over før boet utloddes, utleveres uten
utlodning eller boet tilbakeleveres, jf. § 9.
Ordningen vil bli administrert av skattefogdene og skifterettene.
I de tilfeller der eiendommen ikke fullt ut brukes i virksomhet,
vil regelen om forholdsmessig beregning i enkelte tilfelle kunne
by på vanskelige og arbeidskrevende vurderinger. Den nye fradragsordningen
er antatt ikke å gi noen nevneverdige provenyvirkninger
for 1999. Dette skyldes at det tar noen tid før arve- og
gavemeldingene innsendes og saksbehandlingstiden hos avgiftsmyndighetene.
Det årlige provenytap er anslått til om lag 30
mill. kroner. Det er imidlertid stor usikkerhet ved anslagene.
Departementet viser til forslaget til lovtekst.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra
Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag
om fradrag for dokumentavgift i arveavgiften ved overtakelse av
fast næringseiendom, jf. forslag til ny § 19A
i arveavgiftsloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
positivt på forslaget fra Regjeringen, men finner det noe
rart at slik fradragsrett ikke også skal gjelde for
Disse medlemmer ser derfor ikke å kunne
ta standpunkt til forslaget nedenfor fra komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet.
Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader
i forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 67 (1998-99)
Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet
1999.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den avgiftsmessige forskjellsbehandling som gjør seg
gjeldende mellom flyselskaper, basert registreringsland, på rutenett
mellom inn- og utland, og på hvilke land det aktuelle flyselskap
har sin basestasjon. Enkelte selskaper med flyruter fra utlandet
med flere stopp i Norge for så å returnere til
utlandet, har muligheter til å fylle drivstoff som ikke
er belagt med CO2-avgift og merverdiavgift. Foruten at dette fører
til konkurransevridning mellom selskaper som har stor aktivitet
mellom Norge og utlandet, fører dette til at selskapene
foretar såkalt «økonomitanking»,
som igjen fører til en miljøbelastning ved at
flyene flyr med større mengder drivstoff enn nødvendig,
og derved større utslipp av miljøskadelige stoffer.
Det vises for øvrig til disse medlemmers merknader i Innst.
S. nr. 163 (1998-99).
Denne konkurransevridningen som påfører norske
selskaper høyere merverdi- og investeringsavgiftbelastning
vil etter disse medlemmers syn føre til
utflagging av norske flyselskaper med påfølgende tap
av arbeidsplasser, skatteinngang og fagkompetanse.
Disse medlemmer viser til at det er vedtatt at det
skal nedsettes et utvalg som skal se på alle luftfartsrelaterte
avgifter. Disse medlemmer vil hevde at det er viktig
at det settes i gang strakstiltak for å hindre en utflagging.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Vedtak til lov
om endringer i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om
merverdiavgift.
I.
I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres
følgende endringer:
§ 16 første ledd nr. 1 bokstav
d skal lyde:
d) til bruk for utenlandske skip.
§ 16 første ledd nr. 2 bokstav
a skal lyde:
a) til bruk for skip på minst 15 meter
største lengde når de i utenriksfart frakter last
eller mot vederlag befordrer passasjerer,
Ny § 16 første ledd nr. 3 skal
lyde:
Varer og tjenester til bruk for luftfartøyer som nevnt
i merverdiavgiftsloven § 17 nr. 1 bokstav c.
Nåværende § 16 første
ledd nr. 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11 og 12 blir henholdsvis nye
nr. 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12 og 13.
II.
Denne lov trer i kraft fra 1. juli 1999.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld.
nr. 2 (1998-99) Revidert nasjonalbudsjett (1998-1999), der dette
medlem vil legge fram tall fra SSB som viser at forskjellene
i Norge øker, og at skjevheten i fordeling av aksjeutbytte
er den viktigste enkeltårsak. Dette medlem vil
derfor i forbindelse med revidert budsjett foreslå det
enkeltgrep som mest effektivt kan rette opp inntektsskjevhetene
som har oppstått de siste årene. Dette
medlem foreslår derfor å gjeninnføre
beskatning av aksjeutbytte på mottakers hånd med
den faste satsen for alminnelig inntekt.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«I lov av 20. juli 1991 nr. 65
om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere
(selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 3-3 og § 3-4
oppheves.
§ 3-5 blir ny § 3-3.»