Proposisjonen inneholder forslag til endringer i følgende lover:
I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse foreslås det følgende endringer:
Forslaget forutsetter at det fortsatt skal være Stortinget som trekker opp retningslinjer for hvilke virksomheter utenfor statstjenesten som skal kunne være medlem i Statens Pensjonskasse. Forslaget innebærer dermed bare at Stortinget avlastes fra å treffe vedtak om enkeltvirksomheters inn- og eller utlemming i/fra pensjonskassen.
Ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 33 (1993-1994) (Innst. S. nr. 159 (1993-1994)) ble det åpnet for at statlige virksomheter som endrer status, og ikke lenger er en del av statsforvaltningen, kan tilbys fortsatt medlemskap i Statens Pensjonskasse dersom de fortsatt har en tilknytning til statsforvaltningen. Virksomhetenes behov for å få et raskt endelig svar på om de kan tilbys medlemskap i pensjonskassen eller ikke, er dermed økt. Slik situasjonen er i dag, blir spørsmålet om endelig inn- eller utlemming forelagt Stortinget gjennom en egen stortingsproposisjon. En slik proposisjon fremmes normalt hvert andre eller tredje år. Ved en overføring av myndigheten til å treffe endelig vedtak om medlemskap i pensjonskassen fra Stortinget til departementet, vil tiden før endelig svar foreligger, bli vesentlig kortere.
De fleste høringsinstansene støtter forslaget, eller har ikke merknader til det. Landsorganisasjonen i Norge, seksjon stat (LO stat), Norsk Lærerlag og Akademikernes Fellesorganisasjon (AF) støtter ikke forslaget.
Regjeringen bemerker at den praksisen om inn- og utlemming av medlemmer som til nå er fulgt, vil bli videreført. Det vises også til at i de tilfellene det kan være aktuelt med en omlegging av praksis, vil en legge dette fram for Stortinget som en egen sak.
En vil derfor komme tilbake til Stortinget med en egen melding om saken.
For rett til straks løpende alderspensjon fra Statens Pensjonskasse, er utgangspunktet at arbeidstakeren må fratre sin stilling ved eller etter den aldersgrensen som gjelder for stillingen.
Fra dette utgangspunktet er det i lov om Statens Pensjonskasse gjort unntak fra utgangspunktet. Felles for unntakene er at arbeidstakeren kan få rett til straks løpende alderspensjon fra et tidligere tidspunkt enn ved aldersgrensen.
En har kommet til at en vil ta opp forslaget om at en oppsatt pensjonsrett skal komme til utbetaling fra samme tidspunkt som et medlems ordinære pensjonsrett. Det legges særlig vekt på at en arbeidstaker som samtidig har flere stillinger som alle gir rett til medlemskap i Statens Pensjonskasse, bør være likestilt med en arbeidstaker som har hatt flere etterfølgende stillinger med rett til medlemskap i pensjonskassen: Det er aldersgrensen i det siste arbeidsforholdet før pensjonering som skal være bestemmende for når arbeidstakerens samlede pensjon fra Statens Pensjonskasse skal komme til utbetaling.
Endringen antas å gi en marginal økning i pensjonsutgiftene. Administrativt vil endringen gi en begrenset gevinst.
Full pensjon utgjør i dag 60 pst. av folketrygden.
For å unngå overpensjonering og for å sørge for at pensjonistens samlede pensjonsinntekt stod i et rimelig forhold til den tidligere inntekten, ble det bestemt at ytelsene som en pensjonist hadde rett til fra folketrygden og Statens Pensjonskasse, skulle tilpasses hverandre eller samordnes.
Folketrygdpensjonen skal alltid komme til utbetaling uten noen reduksjon, mens det skal skje en reduksjon i den ytelsen som pensjonisten har rett til fra blant annet Statens Pensjonskasse.
Det ovenstående innebærer at ytelsene fra Statens Pensjonskasse er basert på et bruttopensjonsprinsipp: For å komme fram til den pensjonen som Statens Pensjonskasse skal utbetale, tar man utgangspunkt i bruttostørrelsen på statspensjonen, og reduserer denne med et beløp som i utgangspunktet svarer til den pensjonen som pensjonisten har rett til fra folketrygden. Det beløpet bruttopensjonen utgjør etter at den er redusert med et samordningsfradrag, er da det beløpet pensjonisten får utbetalt fra pensjonskassen.
Alternativet til et bruttopensjonssystem er et nettopensjonssystem. Et slikt system innebærer at tjenestepensjonsordningen definerer sine pensjonsytelser som nettostørrelse, som kommer til utbetaling uavhengig av hvilke pensjons- og trygdeytelser pensjonisten måtte ha rett til fra annet hold (nettogaranti). Systemet tar ofte sikte på å gi pensjonisten en samlet pensjonsinntekt som svarer til det et bruttopensjonssystem gir ved at de forutsetter at pensjonisten får utbetalt pensjon fra folketrygden (en såkalt beregnet folketrygd), men den garanterte ytelsen fra et nettopensjonssystem er normalt lavere enn i et bruttopensjonssystem. Årsaken er at ytelsene fra et nettopensjonssystem kommer i tillegg til pensjons- og trygdeytelser som pensjonisten måtte ha rett til fra annet hold.
Regjeringens forslag går ut på at enke- og enkemannspensjonene fra Statens Pensjonskasse blir gjort om fra brutto- til nettopensjonsytelser, som er unntatt fra både samordning og inntektsprøving. Dermed unngår man to kompliserte ledd i pensjonsberegningen for pensjonskassen: samordningen og inntektsprøvingen.
Forslaget om å gjøre om enke- og enkemannspensjonene fra Statens Pensjonskasse fra brutto- til nettopensjonsytelser stammer fra Samordningsutvalget. I sin utredning «Samordning av pensjons- og trygdeytelser» (NOU 1995:29) uttalte utvalget at det var særlig fire forhold som talte for en omlegging fra brutto- til nettopensjonering for disse pensjonsytelsene (utredningens s. 207): a) samordningstilfeller med «blandet opptjening» av tilleggspensjon i folketrygden, b) situasjonen i Sverige og Danmark, c) problemet med såkalt «negativ effekt» og d) de «skjevhetene» som endringene i samordningsloven i henholdsvis 1989 og 1999 førte til.
Som en oppsummering av det ovenstående foreslo Samordningsutvalget at nivået på de nye nettopensjonene burde settes til 10 pst. av det avdøde medlemmets pensjonsgrunnlag.
En har kommet til at en vil ta opp forslaget fra Samordningsutvalget om å gjøre om enke- og enkemannspensjonene fra Statens Pensjonskasse fra brutto- til nettopensjonsytelser. Det samme gjelder de overgangsreglene som utvalget foreslår.
Det foreslås at endringen trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer. I lovforslaget er det lagt opp til at dette vil kunne bli fra 1. juli 2000, slik at Statens Pensjonskasse vil kunne få nødvendig tid til å informere om det nye systemet, og legge opp sine rutiner m.v.
Økonomisk vil endringen være tilnærmet kostnadsnøytral. Administrativt vil den på sikt innebære en vesentlig forenkling, selv om det på kort sikt er knyttet merarbeid til innføring av nye regler parallelt med at de gamle reglene gjelder for store grupper av medlemmer.
Statens Pensjonskasse gir ikke enke- eller enkemannspensjon etter et medlem som giftet seg etter at han eller hun fylte 65 år.
Bestemmelsen foreslås opphevet. Med en oppheving av bestemmelsen blir de medlemmene i pensjonskassen som gifter seg etter fylte 65 år, likestilt med de medlemmene som gifter seg før dette tidspunktet.
Begrunnelsen for forslaget er todelt. For det første mener en at den tryggheten som en enke- eller enkemannspensjon kan gi, er uavhengig av hvor gammelt medlemmet i Statens Pensjonskasse er når han eller hun inngår ekteskap. For det andre syns det rimelig å innrømme en slik rett etter alle medlemmer i pensjonskassen, da de jo har bidratt til å finansiere denne retten gjennom sitt medlemsinnskudd. Regjeringen mener derfor at det er rimelig at enke- og enkemannspensjon gis også etter medlemmer i pensjonskassen som gifter seg i moden alder.
Barnepensjonene fra Statens Pensjonskasse blir i dag gitt som bruttopensjonsytelser.
Forslaget går ut på at barnepensjonene fra Statens Pensjonskasse blir gjort om fra brutto- til nettopensjonsytelser, som er unntatt fra både samordning og inntektsprøving. Ved en slik omlegging oppnår man en vesentlig gevinst for pensjonskassens beregning av barnepensjoner: Man unngår de kompliserte samordnings- og inntektsprøvingsbestemmelsene som gjelder for disse pensjonene.
Endelig unngår man de kompliserte garantibestemmelsene som gjelder de tilfellene pensjonskassen i tillegg til barnepensjonen også gir enke- eller enkemannspensjon.
Forslaget om en omgjøring av barnepensjonene fra Statens Pensjonskasse fra brutto- til nettopensjonsytelser stammer fra Nettopensjonsutvalget (NOU 1990:21).
Bakgrunnen for Nettopensjonsutvalgets forslag om en omlegging fra brutto- til nettopensjonering av barnepensjonene var de kompliserte samordnings- og garantireglene som gjaldt for disse pensjonsytelsene, med det tilhørende administrative merarbeidet som dette medførte for de offentlige tjenestepensjonsordningene og de manglende mulighetene for å informere om reglene. Utvalget foreslo derfor at barnepensjonene fra disse ordningene ble gjort om til nettopensjonsytelser. Årsaken var at en slik omlegging ville føre til at man fikk et enklere og mer forutberegnelig pensjonssystem for både medlemmene i pensjonsordningene og for pensjonsordningene selv.
I lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning for statsråder foreslås det følgende endringer:
Regjeringen mener at en ordning der en tidligere statsråd kan få alderspensjon fra Pensjonsordningen for statsråder fullt ut i tillegg til lønnen i en stilling som kommunalt ombud, er en ordning som ikke bør fortsette. Avgjørende for dette synet er at en regel om avkorting/bortfall av pensjonen mot den arbeidsinntekten som pensjonisten har, er en vanlig regel i det øvrige regelverket om pensjon. Det bør derfor gjelde en slik regel også for Pensjonsordningen for statsråder. Det foreslås på denne bakgrunn at alderspensjon fra pensjonsordningen ikke skal komme til utbetaling i de tilfellene en tidligere statsråd har heltidsstilling som kommunalt ombud.
Forslaget vil ikke få noen konsekvenser for pensjonssøkerens samlede pensjon, men man vil oppnå å få plassert en større del av pensjonsutgiftene til pensjonsordningen der de hører hjemme, altså i folketrygden.
I lov om pensjonsordning for statsråder er det bestemt at pensjonsordningen ledes av et styre, som består av statsministeren og to statsråder som oppnevnes av Kongen.
Styret i Pensjonsordningen for statsråder har ikke vært i funksjon.
Regjeringen mener at det ikke lenger er behov for å opprettholde en ordning med et styre i Pensjonsordningen for statsråder. Det foreslås derfor at ordningen med et styre i pensjonsordningen oppheves. Videre foreslås det at de oppgavene som styret i dag har, blir overført til styret i Statens Pensjonskasse.
I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apoteketaten foreslås det følgende endringer:
På samme måte som i lov om Statens Pensjonskasse foreslår Regjeringen at enke- og enkemannspensjonene fra Pensjonsordning for apoteketaten gjøres om fra brutto- til nettopensjonsytelser, som er unntatt fra både samordning og inntektsprøving.
Det innføres rett til enke- eller enkemannspensjon etter et medlem som gifter seg etter fylte 65 år, og etter et medlem som gifter seg etter å ha fått innvilget alders- og uførepensjon.
Pensjonsordning for apoteketaten gir ikke enke- eller enkemannspensjon etter et medlem som giftet seg etter at han eller hun fylte 65 år.
På bakgrunn av at en ønsker at regelverket i lov om pensjonsordning for apoteketaten skal være mest mulig likt med regelverket i lov om Statens Pensjonskasse, foreslås også at Pensjonsordning for apoteketaten skal gi enke- eller enkemannspensjon etter et medlem som inngikk ekteskap etter at vedkommende var fylt 65 år, eller som inngikk ekteskap etter at vedkommende hadde fratrådt sin stilling eller var permittert med rett til uførepensjon.
Barnepensjonene fra Pensjonsordning for apoteketaten gis etter et regelverk som svarer til regelverket om slik pensjon i lov om Statens Pensjonskasse. Det betyr at ytelsene gis som bruttopensjonsytelser, som er gjenstand for både samordning med andre pensjons- og trygdeytelser, og at de kan bli inntektsprøvd mot pensjonistens inntekt når vedkommende er i alderen 18 til 21 år.
På samme måte som i lov om Statens Pensjonskasse foreslås det at barnepensjonene fra Pensjonsordning for apoteketaten gjøres om fra brutto- til nettopensjonsytelser, som er unntatt fra både samordning og inntektsprøving.
Det presiseres at ytelsene fra pensjonsordningen er samordningspliktige, ordet invalid erstattes med ordet ufør, presisering av reglene om tilbakesøking av for mye utbetalt pensjon, samt gjeninnføring av en regel om avbrudd av foreldelse av fordringer.
I lov 9. november 1956 nr. 1 om tillegg til lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse foreslås det enkelte mindre språklige og redaksjonelle endringer.
I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser foreslås det at enke-, enkemanns- og barnepensjoner som ytes som nettopensjonsytelser, skal unntas fra samordning med pensjon fra folketrygden og personskadetrygd.
I lov 21. mai 1982 nr. 25 om tillegg til lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse foreslås det enkelte mindre språklige og redaksjonelle endringer.