Komiteen vil vise til at det er Stortinget
som trekker opp retningslinjene for hvilke virksomheter utenfor
statstjenesten som skal kunne være medlem i Statens Pensjonskasse.
Komiteen ser det derfor som en tungvint og komplisert
løsning administrativt at saken skal tilbake til Stortinget
for kontroll.
Komiteen slutter seg til forslaget om å overføre myndigheten
til å gjøre vedtak om endelig inn- og utlemming
av medlemmer i Statens Pensjonskasse fra Stortinget til departementet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, anser dette å være en
oppgave som bør tilligge departementet. Flertallet forutsetter
at de ansattes pensjonsrettigheter blir ivaretatt ved evt. omorganisering
og fristilling av statlige virksomheter på samme måte
som i dag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets prinsipielle holdning vedrørende
Statens Pensjonskasse hvor partiet ønsker at dette skal
være en pensjonsordning kun for statsansatte.
Disse medlemmer vil peke på at Statens Pensjonskasse
allerede er uthullet i forhold til et slikt prinsipp gjennom at
et stortingsflertall uten Fremskrittspartiet har innlemmet mange
arbeidstakere som ikke er i et ansettelsesforhold til staten.
Disse medlemmer vil presisere at disse ytelsene
er en del av lønns- og personalpolitikken, det er derfor
ikke naturlig at disse forhandlingene skal ha konsekvenser for bedriften
og ansatte utenfor statsforvaltningen.
Disse medlemmer vil oppfordre Regjeringen til
at virksomheter som pr. i dag er innlemmet i Statens Pensjonskasse
og som endrer status og ikke lenger er/blir en del av statsforvaltningen
tas ut. Sammen med at nye virksomheter utenfor statsforvaltningen
ikke tilbys medlemskap.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
at Høyre under behandlingen av St.meld. nr. 33 (1993-1994)
om retningslinjer for medlemskap i Statens Pensjonskasse fremholdt
at dette først og fremst skal være en pensjonsordning
for ansatte i staten. Virksomheter som endrer status og som ikke
lenger er en del av statsforvaltningen, tidligere statsforetak som er
organisert som aksjeselskap og virksomheter som blir organisert
etter særlov eller som stiftelse bør ikke tilbys
medlemskap.
Komiteen slutter seg til forslaget
om at en oppsatt pensjonsrett skal komme til utbetaling fra samme tidspunkt
som et medlems ordinære pensjonsrett. Komiteen vil
vise til at dette likestiller arbeidstakere som har flere stillinger
samtidig som gir rett til medlemskap i Statens Pensjonskasse med
arbeidstakere som har hatt flere etterfølgende stillinger
med rett til medlemskap. Komiteen vil peke på at
dette fører til at det er aldersgrensen i det siste arbeidsforholdet før
pensjonering som skal være bestemmende for når arbeidstakers
samlede pensjon fra Statens Pensjonskasse skal komme til utbetaling.
Komiteen viser til at flere høringsinstanser som
støttet dette forslaget la til grunn at pensjonsprosenten
på de nye nettopensjonene skulle være minst 10 pst.
Dersom departementets forslag om 9 pst. skulle føre
til utilsiktede virkninger, forutsetter komiteen at
departementet ser nærmere på forholdet og eventuelt
kommer tilbake til Stortinget med forslag om justering av prosenten.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslaget om å gjøre
enke- og enkemannspensjonene fra pensjonskassen om fra bruttopensjonsytelse
til nettopensjonsytelse som er unntatt fra samordning og inntektsprøving.
Flertallet ser det som positivt at denne omleggingen
gir incitament til at etterlatte har egen arbeidsinntekt ved at
pensjonen ikke inntektsprøves. Flertallet vil
peke på at ved omlegging fra brutto til nettopensjonsytelse
går man fra å ha et pensjonssystem som
sikrer en minsteinntekt til å få et pensjonsystem
som gir ytelse basert på avdødes inntekt uavhengig
av den etterlattes inntekt.
Flertallet har merket seg at omleggingen i utgangspunktet
er mest fordelaktig i tilfeller de avdøde hadde lav inntekt
og pensjonsopptjening. Flertallet vil peke på at
fordi kvinner har lavere inntekt enn menn vil imidlertid enkemenn
få en noe bedre nettopensjon enn i dag.
Flertallet har merket seg at dette skal være
en provenynøytral endring.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet og Høyre, vil peke på at ved å fjerne
inntektsprøvingen og samordningen blir det et enklere og
mer oversiktlig pensjonsystem. Dette flertallet har
merket seg at ved en omlegging fjernes flere problemområder
som oppstår ved samordningen, blant annet problemet med
negativ effekt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 180 (1995-1996)
om velferdsmeldingen hvor partiet påpekte at man ikke vil
gå inn for endringer av etterlattepensjonen som medfører
en forringelse.
Disse medlemmer ser at forslaget medfører en
forenkling av regelverket, men kan ikke akseptere at dette skal
gå på bekostning av pensjonsutbetalingene til
de aktuelle.
Disse medlemmer viser til at forslaget om nettopensjon
bygger på at det er en etterlattepensjon fra folketrygden
som det ikke skal samordnes med. Meningen med forslaget er at summen
av nettopensjon og etterlattepensjon fra folketrygden, for hele gruppen
under ett, skal bli om lag det samme som nåværende
ordning. Noen vil altså få forringet sine enkepensjonsutbetalinger.
Disse medlemmer viser til at Sosialdepartementet
har sendt ut et høringsnotat med forslag om betydelig reduksjon,
og på visse områder bortfall av etterlattepensjon
fra folketrygden.
Disse medlemmer vil påpeke at hvis disse forslagene
skulle bli vedtatt, vil de forutsetninger som forslagene om nettopensjon
bygger på, bli vesentlig endret eller helt falle bort.
Disse medlemmer mener derfor at forslaget om nettopensjon
til enker og enkemenn og forslagene om nedbygging av etterlattepensjon
fra Folketrygden bør vurderes og behandles i sammenheng.
Dette for å unngå vedtak på feilaktige
premisser. Disse medlemmer vil derfor gå imot
disse endringene, men foreslår følgende:
«Forslaget om overgang fra brutto- til nettopensjonsytelser
til enke- og enkemenn utsettes inntil det eventuelt kan behandles
sammen med forslagene om nedbygging av etterlattepensjon fra Folketrygden.»
Komiteens medlemmer fra Høyre slutter
seg til forslaget om å gjøre enke- og enkemannspensjonene
fra Statens Pensjonskasse om fra brutto- til nettopensjoner. Dette
vil løse flere problemer knyttet til samordningen for denne
gruppen, bl. a. problemet med «negativ effekt».
Forslagene i Ot.prp. nr. 94 (1998-1999) løser imidlertid
ikke problemene knyttet til samordning av de ordinære tjenestepensjonene
i Statens Pensjonskasse. Disse medlemmer mener de
ordinære ytelsene fra Statens Pensjonskasse også bør
gjøres om til nettopensjoner, og viser i den forbindelse
til Høyres merknader i Innst. S. nr. 180 (1995-1996) om
velferdsmeldingen.
Disse medlemmer mener det er behov for en trygghetsreform
av Folketrygden, hvor tilleggspensjonene fondsbaseres slik at den
enkelte får sikkerhet for at fremtidige pensjonsytelser
vil stå i forhold til egen opptjening. Disse medlemmer ber Regjeringen
i forbindelse med oppfølgingen av Moland-utvalgets innstilling
også legge frem forslag om at pensjoner fra Statens Pensjonskasse
går over til å bli nettopensjoner som fondsbaseres.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, vil peke på at alle medlemmer har
bidratt til å finansiere pensjonsordningen gjennom sitt
medlemskap. Flertallet mener det er rimelig å innrømme
en slik rett til alle medlemmer i pensjonskassen uavhengig av alder
eller om man er yrkesaktiv. Flertallet ser det som
viktig at den trygghet som en enke- eller enkemannspensjon gir skal
omfatte alle. Flertallet har merket seg at når
det gjelder uførepensjonister vil de tilfeller hvor ekteskapet
inngås i siste leveår ikke ha rett til pensjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
ikke Regjeringens syn på dette området. Selv om disse
medlemmer ser at dette er en ordning som vil gjelde få,
synes disse medlemmer det ikke er riktig å innføre
en slik rett. Disse medlemmer mener enke- eller enkemannspensjon
bør gis dem som i løpet av et langt yrkesliv har
vært avhengig av forsørgelse til livsopphold fra
den som har vært medlem av pensjonskassen. Dette vil i
stor grad ikke være tilfelle når medlemmet gifter
seg etter fylte 65 år.
Komiteen slutter seg til den modellen
for barnepensjonen som Regjeringen foreslår. Komiteen har
merket seg at denne innebærer at pensjonen gjøres
om til en nettoytelse unntatt fra både samordning og inntektsprøving,
med lik sats til alle barn fram til de fyller 20 år. Komiteen vil
peke på at ved en slik omlegging oppnår man en
vesentlig gevinst ved forenkling av beregningen av pensjonene. Komiteen vil
peke på at dette også gir et mer forutberegnelig
pensjonssystem.
Komiteen slutter seg til at pensjonen skal gjelde
alle barn fram til de fyller 20 år uansett livssituasjon. Komiteen vil
peke på at etter denne alder er det naturlig at finansiering
av eventuelle studier skjer på annen måte. Komiteen ser
det som rettferdig at det gis lik sats til alle barn.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, støtter forslaget om at alderspensjon
fra pensjonsordningen for statsråder ikke skal komme til
utbetaling så lenge den tidligere statsråden har
heltidsstilling som kommunalt ombud. Flertallet vil
peke på at bortfall av pensjonen mot arbeidsinntekt som
pensjonisten har, er vanlig i øvrig regelverk om pensjon.
Flertallet ser det som naturlig at det også for rett
til alderspensjon fra Pensjonsordningen for statsråder
settes fram krav om ytelser fra folketrygden.
Flertallet har merket seg at styret i Pensjonsordningen
for statsråder ikke har vært i funksjon fordi Statens
pensjonskasse hele tiden har administrert ordningen. Flertallet slutter
seg derfor til forslaget om at styret i pensjonsordningen oppheves
og at dets oppgaver overføres til staten.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til at det gis rett til enke-
og enkemannspensjon etter et medlem som gifter seg etter fylte 65 år,
og etter et medlem som gifter seg etter å ha fått
innvilget alders- eller uførepensjon og at barnepensjonene
gjøres om til nettoytelser som er unntatt samordning og inntektsprøving.
Flertallet har merket seg at reglene endres tilsvarende
som i Statens Pensjonskasse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at full opptjening i Statens Pensjonskasse oppnås etter
30 år, jf. § 23 i lov om Statens Pensjonskasse. Disse
medlemmer viser imidlertid til at dette ikke gjelder hvis
et medlem slutter i Staten og går over i annen virksomhet.
Disse medlemmer viser til at dersom et medlem
av Pensjonskassen går over i privat virksomhet etter 30 år
i statens tjeneste, regner vedkommende med at ved oppnådd
pensjonsalder vil full statspensjon komme til utbetaling. Slik er
det imidlertid ikke, og de fleste gjeldende pensjonister blir svært
overrasket når de oppdager dette.
Disse medlemmer viser til at virkeligheten er
at de som slutter og går over i annen virksomhet får en
opptjeningstid for full pensjon som tilsvarer tiden frem til pensjonsalder
- maks. 40 år. Dette er hjemlet i § 24
2. ledd.
Disse medlemmer mener at denne ordningen er urettferdig,
og mener at regelen om opptjening må være den
samme for alle. Disse medlemmer viser til at loven
sier at full opptjening er 30 år. Hvorvidt man bestemmer
seg for å slutte i staten eller ikke etter at full opptjening
er oppnådd, burde etter disse medlemmers mening
ikke vedkomme Pensjonskassen.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«I lov om Statens Pensjonskasse gjøres følgende endring:
§ 24 andre ledd oppheves.»
Komiteen viser til brev fra Arbeids-
og administrasjonsdepartementet, datert 3. april 2000,
der komiteen blir gjort oppmerksom på en forglemmelse fra departementets
side i proposisjonen som innebærer at det ikke ble foreslått å endre § 5
første ledd, tredje setning i lov om Statens Pensjonskasse. Komiteen går inn
for å innarbeide endringen i § 5 første
ledd, tredje setning i loven. Brevet fra departementet vedlegges innstillingen.