I proposisjonen fremmes rettslig grunnlag for å implementere EØS-avtalens bestemmelser om regler for bruk av edb-baserte reservasjonssystemer, jf. Rådsforordning (EØF) nr. 2299/89 av 24. juni 1989, som senere er endret ved hhv. Rådsforordning (EØF) nr. 3089/93 av 29. oktober 1993 og Rådsforordning (EF) nr. 323/99 av 8. februar 1999.

Proposisjonen omfatter forslag til en ny bestemmelse som er nødvendig for å implementere siste endring i Rådsforordning 2299/89 (Rådsforordning nr. 323/99) og bestemmelser som tidligere var nedfelt i luftfartsloven, men som det er hensiktsmessig å flytte over i en særlov.

Rådsforordning nr. 2299/89 er en atferdskodeks for edb-reservasjonssystemer. Reglene skal sikre at reisebyråer og passasjerer mottar objektiv informasjon fra data-reservasjonssystemene om reise- og pris­alternativer, og at alle flyselskap har rett til å delta i et CRS-system på like og ikke-diskriminerende vilkår. Forordningen omfatter også forholdet mellom selskap og agent.

De endringer som gjennomføres ved Rådsforordning nr. 323/1999 medfører en utvidelse av regelverkets virkeområde og formål i den forstand at jernbanetransport kan inntas samt at regelverkets forbrukerrettslige side bygges ut. Samtidig pålegges reisebyråene og agentene visse forpliktelser i forbindelse med at forbrukerne får utvidete rettigheter.

Ovennevnte utvidelse av forordningens virkeområde gjør at dette faller utenfor luftfartslovens naturlige virkeområde. Hjemmelsgrunnlaget i luftfartslovens § 16-1 anses på denne bakgrunn ikke lenger som tilstrekkelig.

Gjeldende luftfartslov §§ 16-2 til 16-5 som omhandler prosedyre- og reaksjonsregler ved brudd på forordningen oppheves og videreføres i den nye særloven.

Regelverkets forbrukerrettslige side styrkes. Reisebyråene/agentene gjøres direkte ansvarlig overfor kundene mht. å overholde prinsippene om nøytral/korrekt informasjon om flyforbindelser, priser m.v. Det gis anvisning på at forbrukeren har krav på nøytral presentasjon. Forbrukeren skal videre informeres om bytte av utstyr underveis, mellomlandinger, bytte av lufthavn m.v. Videre er regler om tydeliggjøring av «code sharing» inntatt.

Personvernet for forbrukerne er søkt ivaretatt gjennom regler for utlevering og lagring av identifiserbare enkeltbestillinger.

En systemleverandør kan velge å innta jernbanetransport i sitt reservasjonssystem, jf. artikkel 21 b. Det gis i denne sammenheng anvisning på at dersom en systemleverandør velger å innta jernbanetransport i sitt reservasjonssystem skal dette i så fall skje på ikke-diskriminerende vilkår.

En åpning av reservasjonssystemene for jernbanetransport er positivt med tanke på å oppnå mest mulig like konkurransevilkår mellom fly- og jernbanetransport.

Kontroll og håndheving på nasjonalt plan er delt mellom Samferdselsdepartementet og konkurransemyndighetene.

Forordningens virkeområde er begrenset til innenfor EØS-området.

Samferdselsdepartementets forslag til gjennomføring av forordningen i norsk rett har vært ute på høring, jf. kap. 4 i proposisjonen.

Ingen av høringsinstansene har hatt vesentlige innvendinger mot at forordningen innlemmes i EØS-avtalen.

Da majoriteten av de foreslåtte bestemmelser allerede er gjeldende rett, antas særloven neppe å medføre vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser.

Innføringen av bedre rettigheter for forbrukerne vil kunne føre til økning av antall henvendelser til forbrukerinstanser. Samtidig pålegges reisebyråene visse forpliktelser overfor forbrukerne som vil kunne medføre noe merarbeid.

Det legges opp til at jernbanereiser skal kunne medtas i reservasjonssystemene og at disse i så fall skal inntas på ikke-diskriminerende vilkår. Dette antas å ha små økonomiske og administrative konsekvenser.

Det vises ellers til kap. 7 i proposisjonen om merknader til de enkelte bestemmelser.