1. Sammendrag

1.1 Innledning

I proposisjonen fremmes forslag om å endre lov om fritids- og småbåter ved at det blir gitt hjemmel for å ilegge forenklet forelegg for brudd på bestemmelsene om sikker bruk av fritids- og småbåt.

Justisdepartementet har sendt ut et høringsbrev om slik bruk av forenklet forelegg etter at det fra sentralt politisk hold er tatt initiativ til å øke sikkerheten ved bruk av fritids- og småbåter. De fleste høringsinstanser som har merknader er positive til lovforslaget. Kun to høringsinstanser, Foreningen Norske Båtskoler og Tønsberg Byrett, går helt imot ordningen med forenklet forelegg i småbåttrafikken.

1.2 Justisdepartementets merknader

I proposisjonen vises det til at en stor del av småbåtulykkene skyldes uvettig båtbruk, dårlig sjømannskap og mangelfull kunnskap om båtbruk og naturelementene. En ordning med forenklet forelegg vil innebære forenklinger og store praktiske fordeler. Også de siktede vil kunne se seg tjent med at saken avgjøres på stedet.

Det vil bli utarbeidet en forskrift som skal ta for seg hvilke typer overtredelser som skal kunne avgjøres med forenklet forelegg. Utgangspunktet er at forenklet forelegg bare skal brukes i normaltilfellene, og ikke dersom det foreligger særlig skjerpende eller formildende omstendigheter. Et annet viktig kriterium er at den aktuelle overtredelsen må være forholdsvis lett konstaterbar for kontrollmyndighetene. Departementet vil også vektlegge at ordningen skal representere «masseovertredelser», dvs. at overtredelsene må være relativt hyppig forekommende, og representere lovbrudd det er naturlig for kontrollmyndighetene å slå ned på.

Overtredelsene skal ikke være for alvorlige, for eksempel faller båtføring i påvirket tilstand og overtredelser ved småbåtulykker klart utenom ordningen. På den annen side vil bruken av forenklet forelegg på noen områder erstatte mange av de muntlige advarsler som politiet og tollvesenet tidligere har gitt til båtførere. Det er departementets oppfatning at også tollvesenet bør gis adgang til å utferdige forenklet forelegg, men slik at ordningen for tollvesenet begrenses til kun å gjelde overtredelser av registreringsbestemmelser.

På samme måte som i vegtrafikklovgivningen skal forenklet forelegg ikke registreres i straffe- eller bøteregister.

Det vil være naturlig at et eget utvalg vurderer om det bør innføres generelle bestemmelser om forenklet forelegg i straffeprosessloven. Inntil dette er vurdert bør hjemmelen plasseres i fritids- og småbåtloven med vegtrafikkloven § 31b og tolloven § 68 som mønstre.

1.3 Administrative og økonomiske konsekvenser

Det antas at forslagene i proposisjonen vil ha små økonomiske konsekvenser. Merutgifter som følge av forslaget bør kunne dekkes innenfor gjeldende rammer.

Etter dagens praksis medfører båttrafikksakene forholdsvis liten ressursbruk med hensyn til etterforskning. Dette innebærer at det er forholdsvis lite å hente mht. ressursbesparelse på etterforskningssiden, men det vil oppnås en tidsbesparelse for påtaleseksjonen i det enkelte politidistrikt.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Astrid Marie Nistad, Morten Olsen, Jan Petter Rasmussen og Åge Tovan, fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen og Jørn L. Stang, fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen, fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, og fra Senterpartiet, Tor Nymo, støtter forslaget om å gi adgang til å ilegge forenklet forelegg for brudd på bestemmelsen om sikker bruk av fritids- og småbåt. Komiteen viser spesielt til den begrunnelsen som er gitt av politimestrene/landsdelspolitimestrene, der det fremheves at en slik adgang vil være et godt verktøy i arbeidet for å øke sikkerheten for småbåttrafikken, at den vil effektivisere og forenkle polititjenesten på sjøen, gi større likhet i straffesaksbehandlingen, være effektiviserende i forhold til etterforskning og påtale, samt at den vil kunne ha en sterk individualpreventiv effekt. Innføring av en ordning med adgang til å ilegge forenklet forelegg vil også kunne være positiv for de siktede, som vil kunne se seg tjent med at saken avgjøres på stedet. Det er også viktig å presisere at forenklet forelegg ikke registreres i straffe- og bøteregisteret.

Komiteen legger vekt på at forenklet forelegg bare skal brukes i normaltilfellene, og ikke dersom det foreligger særlig skjerpende eller formildende omstendigheter, og at den aktuelle overtredelsen må være forholdsvis konstaterbar for kontrollmyndighetene.

Komiteen har ingen innvendinger mot at tolltjenestemenn skal kunne tildeles foreleggsmyndighet i tillegg til polititjenestemenn når det gjelder overtredelser av registreringsbestemmelsen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Fremskrittspartiet og Høyre har gått imot innføringen av et sentralt småbåtregister. Disse medlemmer mener et slikt register bare er første skritt på veien mot innføring av ekstra skatter og avgifter på småbåter. Disse medlemmer viser til at fritidsbåter er et av de få områder der skatte- og avgiftsnivået ikke er spesielt høyt og har som mål at det ikke skal innføres skatter og avgifter på et område som er til stor glede og rekreasjon for folk flest. Disse medlemmer ser med bekymring på at registeret lett kan anvendes for å skape grunnlag for avgifter langt ut over det som kreves for å gjøre et overflødig register selvfinansierende.

Disse medlemmer viser til at den forskrift som er vedtatt har en høy detaljeringsgrad når det gjelder registrering av båtens produksjonsår, skrogfarve, anskaffelsesmåte, båtens lengde, navn, fasthavn, drivstofftype, motorens produksjonsår, skrognummer m.m. Videre skal det leveres melding til registeret dersom det gjøres endringer, f.eks. om båten males om eller bytter motor. Alle båter som har motor skal registreres, noe som innebærer at f.eks. joller og hjelpebåter i slike tilfeller skal registreres, på samme måte som om du setter motor på en gummibåt.

Disse medlemmer mener at disse eksemplene viser at registeret er et typisk eksempel på en unødvendig oppbygging av et byråkrati og sløsing med ressurser. For mange eldre båter vil det være vanskelig og upraktisk å skaffe til veie alle opplysningene. Disse medlemmer viser til at departementet gjennom høring har fastslått at registeret ikke kan få rettsvirkninger, noe som beviser at registeret ikke har annen funksjon enn som grunnlag for å kunne innkreve skatter og avgifter. Disse medlemmer vil derfor foreslå å oppheve registreringsordningen. Dersom dette forslaget faller, og registreringsordningen fortsatt blir gjeldende, er det klart at loven må følges opp, og at brudd på regelverket må føre til sanksjoner. Disse medlemmer vil derfor ikke motsette seg at det kan ilegges forenklet forelegg for brudd på bestemmelsene.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

I lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter gjøres følgende endring:

Kapittel 2 oppheves.

4. Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende

vedtak til lov

om endring i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter

I

I lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter skal ny § 42 lyde:

Kongen kan gi forskrift om at bøteleggelse på stedet eller i ettertid for båttrafikkforseelser av nærmere angitt art kan skje ved forenklet forelegg etter faste bøtesatser. I slike forelegg kan straffebudet og det straffbare forhold betegnes ved stikkord eller på lignende måte.

Forelegg utskrevet på stedet faller bort dersom det ikke straks vedtas. For forelegg utskrevet i ettertid gjelder straffeprosessloven § 256 nr. 5 tilsvarende. Slikt forelegg faller bort dersom det ikke vedtas innen fristen. Departementet kan gi nærmere regler om fremgangsmåten når forelegget utskrives i ettertid.

Påtalemyndigheten kan til gunst for siktede oppheve vedtatte forelegg.

Polititjenestemann eller tolltjenestemann som ellers ikke har foreleggsmyndighet, kan gis myndighet til å utferdige forenklet forelegg.

Departementet gir nærmere regler om bruk av forenklet forelegg og fastsetter bøtesatser og subsidiær fengselsstraff for de forskjellige forseelser som ordningen skal omfatte.

§§ 42 og 43 slik de lyder etter lovendringen 7. juli 2000 nr. 72 blir nye §§ 43 og 44.

II

Loven trer i kraft 1. januar 2001.