Etter straffeprosessloven § 232 og påtaleinstruksen § 8-1
skal en person som er mistenkt for en straffbar handling, første
gang han avhøres av politiet gjøres kjent med
hva saken gjelder, hva en eventuell siktelse går ut på og
at han ikke har plikt til å forklare seg. Også første
gang den siktede møter for retten skal han gjøres
kjent med at han ikke har plikt til å forklare seg, jf. § 90.
Riksadvokaten vil i samarbeid med Justisdepartementet utarbeide
en folder hvor det informeres om rettighetene til den som er pågrepet.
I USA må politiet, for at det skal kunne føre
uttalelser eller forklaringer fra siktede som bevis, informere ham
om visse rettigheter før han avhøres.
Departementet drøftet i høringsnotatet om siktede bør
ha krav på å bli informert om sine rettigheter
på et tidligere tidspunkt enn det som følger av
dagens regler, og om det eventuelt bør innføres
endringer i straffeprosessloven. Etter departementets syn bør
man se an ordningen med utdeling av foldere til personer som er
pågrepet, før man eventuelt endrer den lovbaserte
fristen for når den mistenkte skal gjøres kjent med
sine rettigheter. Departementet fremmer derfor ikke forslag til
lovendring.
De fleste høringsinstansene støtter forslaget
om at det deles ut en folder til den pågrepne med informasjon
om hans rettigheter. Et flertall av høringsinstansene mener
det bør høstes erfaring med dette tiltaket før
det vurderes å endre straffeprosessloven.
Komiteen er enig i at det utarbeides
en folder som informerer en pågrepet person om de rettigheter han/hun
har. Komiteen deler Riksadvokatens syn om at folderen
deles ut på det tidspunkt den siktede settes inn i arresten.
Komiteen har merket seg at Europarådets
torturovervåkingskomité (CPT) i sin rapport 10. mars 2000 ønsker
dette tiltaket velkommen.
Komiteen vil peke på nødvendigheten
av at folderen oversettes til flere relevante språk, og
at innholdet må utformes slik at det er lett tilgjengelig
for den innsatte. I den forbindelse vil komiteen understreke
at politiet bør forsikre seg om at den innsatte har gode
nok lesekunnskaper til å forstå innholdet i folderen.
Komiteen mener at det må høstes
erfaringer med dette tiltaket før en eventuelt vurderer å endre den
lovbaserte fristen i straffeprosessloven for når den mistenkte
skal gjøres kjent med sine rettigheter.
Etter gjeldende rett har både mistenkte og siktede personer
rett til å la seg bistå av forsvarer på ethvert trinn
av saken, også under politiavhør. Den mistenkte eller
siktede har imidlertid ikke krav på offentlig oppnevnt
forsvarer under etterforskningen, bortsett fra etter § 97
(bevisopptak til bruk for hovedforhandlingen), § 98
(fengslingsmøte), og ellers når særlige grunner
taler for det, jf. § 100 annet ledd.
Departementet tok i høringsnotatet ikke opp spørsmålet
om det bør åpnes en generell adgang til å få oppnevnt
forsvarer under etterforskningen. Derimot vurderte departementet
om personer som er pågrepet, bør ha krav på offentlig
oppnevnt forsvarer når de avhøres av politiet.
Departementet finner det naturlig å behandle forsvarerspørsmålet
sammen med spørsmålet om å forlenge fremstillingsfristen
for varetekt. Departementet kommer derfor ikke nærmere
inn på spørsmålet i denne proposisjonen.
Komiteen støtter departementet
i at en lar spørsmålet om pågrepne personer
bør ha krav på offentlig oppnevnt forsvarer når
de avhøres av politiet eller ei, utstå til spørsmålet
om å forlenge framstillingsfristen for varetekt blir behandlet.
Når hensynet til etterforskningen tilsier det, kan retten
bestemme at en person som er fengslet skal ilegges brev- og besøksforbud
- eller kontroll. Avgjørelsen skal treffes av retten ved
kjennelse. En kjennelse skal ha grunner, men loven stiller ikke
noe nærmere krav til innholdet i premissene, slik den gjør
for dommer, med mindre det dreier seg om kjennelser om varetektsfengsling.
Loven har ikke noe krav om at det må gå frem
av kjennelsen at inngrepet ikke er uforholdsmessig. Men det er lagt
til grunn i rettspraksis at en slik begrunnelse etter omstendighetene
bør gis.
Europarådets torturovervåkingskomité (CPT)
har vært opptatt av forholdene for varetektsinnsatte som er
underlagt restriksjoner. Norske myndigheter mener straffeprosessloven
gir gode nok rettslige rammer for å etterkomme komiteens
merknader og anbefalinger, men andre tiltak er satt i verk: Riksadvokaten
har sendt ut rundskriv for å bevisstgjøre påtalemyndigheten
om kritikken som er reist, domstolene er blitt informert, og fengselsvesenet
har fått retningslinjer for behandling av fanger som er
underlagt restriksjoner.
Departementet foreslo i høringsnotatet å innføre en
lovbestemt plikt for retten til å begrunne kjennelser om
bruk av restriksjoner. Det ble også reist spørsmål om
det ikke bør gå frem av kjennelsen at varetekt
eller forbudet/kontrollen ikke vil være et uforholdsmessig inngrep.
Flere høringsinstanser mener at det bør innføres
et nærmere krav om begrunnelse både for spørsmålet
om bruk av restriksjoner og for spørsmålet om
varetektsfengsling er et uforholdsmessig inngrep. Fire instanser
mener at det ikke er behov for å stille et krav om begrunnelse
for vilkåret om at fengsling ikke skal være et
uforholdsmessig inngrep.
Departementet legger særlig vekt på at det
dreier seg om det mest inngripende tvangsmidlet - varetektsfengsling
- gjennomført på den mest restriktive måten, og
foreslår at det innføres et krav til begrunnelse
for kjennelser som tillater bruk av restriksjoner. Begrunnelsesplikten
bør også gjelde for kravet om at tiltaket ikke
skal være et uforholdsmessig inngrep.
Komiteen har merket seg at CPT har
vært opptatt av forholdene for varetektsinnsatte som er
underlagt restriksjoner.
Komiteen har videre merket seg Riksadvokatens
rundskriv for bevisstgjøring av påtalemyndighetene
om den kritikk som er reist, at domstolene er informert, og at fengselsvesenet
har fått retningslinjer for behandling av fanger som er
underlagt restriksjoner. Etter komiteens syn viser
dette alvoret i situasjonen, og nødvendigheten av at spørsmålet
nå er tatt opp til drøfting.
Ut ifra det faktum at varetektsfengsling er det mest inngripende
tvangsmidlet og at brev og besøksforbud/kontroll
i tillegg betyr at fengslingen blir gjennomført på den
mest restriktive måte, støtter komiteen departementet
i at det innføres et krav til begrunnelse for kjennelser
som tillater bruk av restriksjoner. Komiteen er enig
i at begrunnelsesplikten også bør gjelde for kravet
om at tiltaket ikke er et uforholdsmessig inngrep.