Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen fremmes forslag om endringer i flere lover. Forslagene gjelder utvidet adgang for Høyesterett til å oppnevne prosessfullmektig på det offentliges bekostning, utelukkelse av stortingsrepresentanter til valg som meddommere/lagrettemedlemmer/skjønnsmenn/jordskiftemeddommere, mulighet for utenriksstasjonene til å postforkynne dokumenter, samt en bestemmelse om at namsmyndigheten bør varsle sosialkontorene ved begjæring om fravikelse av fast eiendom.

Om utvidet adgang for Høyesterett til å oppnevne prosessfullmektig på det offentliges bekostning

Søknader om fri sakførsel avgjøres av fylkesmannen om ikke annet følger av §§ 18-22 i lov om fri rettshjelp. I visse tilfeller er avgjørelsen overlatt til den rett eller det forvaltningsorgan som har saken til behandling. Høyesterett har i dag ikke anledning til å innvilge fri sakførsel i saker som faller utenfor oppregningen i §§ 18-22, men som vil kunne ha prinsipiell interesse.

Høyesterett har tatt initiativ til en lovendring der domstolen gis utvidet kompetanse til å oppnevne prosessfullmektig på det offentliges bekostning, og peker bl.a. på at et av Høyesteretts hovedmål er å arbeide for rettsavklaring i samfunnet. Når rettsavklaring har en selvstendig verdi, kan det være naturlig at private parter innrømmes fri sakførsel i saker av særlig prinsipiell interesse, herunder i saker som gjelder mindre beløp.

De fleste høringsinstansene som uttaler seg om spørsmålet støtter forslaget.

Departementet er enig i at Høyesteretts adgang til å innvilge fri sakførsel bør utvides. Ordlyden i bestemmelsen er endret noe i forhold til forslaget i høringsnotatet for å gjøre kriteriet for innvilgelse av fri sakførsel noe mindre skjønnsmessig. Høyesterett kan etter forslaget gi bevilling til fri sakførsel selv om en part ikke oppfyller de økonomiske vilkårene i rettshjelploven § 8 der Høyesterett finner det rimelig ut fra «sakens prinsipielle interesse».

Det foreslås at den nye regelen tas inn i retts­hjelploven som ny § 21 a.

Om endring av reglene om valg av meddommere/lagrettemedlemmer/skjønnsmenn/jordskifte­meddommere

Stortinget fattet 13. april 1999 følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av dagens praksis ved utvelging av lekdommere til by-, herreds- og lagmannsrettene, herunder å fremme forslag om endring av domstolloven med sikte på å utelukke stortingsrepresentanter fra å bli valgt som lagrettemedlemmer, meddommere og skjønnsmenn.»

En totalgjennomgang av reglene for utvelging av lekdommere vil være et omfattende arbeid som kan ta noe tid. Departementet ønsker derfor allerede nå å fremme endringsforslag om at stortingsrepresentanter og vararepresentanter skal utelukkes fra valg.

Det pekes på at det kan stilles spørsmål ved om rollen som lovgiver er forenlig med rollen som meddommer eller lagrettemedlem.

Alle høringsinstansene som uttaler seg om spørsmålet, er positive til forslaget som følges opp ved en endring av domstolloven § 66. Regelen vil også omfatte valg til skjønnsmenn og jordskiftemeddommere.

Om endring av reglene om postforkynning

Etter domstolloven § 180 kan forkynning av dokumenter for personer som har oppholdssted i utlandet skje gjennom vedkommende norske legasjon eller konsulat.

Domstolloven kapittel 9 regulerer fremgangsmåten ved forkynning. Kapitlet hjemler tre ulike hovedformer for forkynning: postforkynning, personlig forkynning ved stevnevitne og underhåndsforkynning. Reglene om postforkynning etter domstolloven § 163 a gjelder bare ved forkynning av dokumenter fra de offentlige myndigheter som er uttrykkelig nevnt i bestemmelsens annet ledd. Dette omfatter ikke utenriksstasjoner.

Departementet opplever en ikke ubetydelig økning i antall begjæringer om forkynning i utlandet. På bakgrunn av dette vil det kunne være hensiktsmessig om også norske utenriksstasjoner kunne få adgang til å utføre postforkynning. De aller fleste høringsinstansene som uttaler seg om spørsmålet er positive til forslaget.

Departementet foreslår etter dette at utenriksstasjonene gis en generell adgang til postforkynning, jf. forslag til endring av domstolloven § 180.

Om adgang til å varsle sosialkontorene ved begjæring om fravikelse av fast eiendom

I saker om tvangsdekning i realregistrerte formuesgoder eller i adkomstdokument til leierett til bolig, kan namsretten iht. tvangsfullbyrdelsesloven varsle sosialkontoret når det er grunn til det. Loven sier ingenting om slik varsling i saker om tvangsfullbyrdelse av krav på annet enn penger.

Det foreslås å gi en bestemmelse som gir namsmyndigheten en oppfordring til å varsle sosialkontoret ved begjæring om fravikelse av fast eiendom (utkastelse). Flere steder i landet har man allerede i dag en slik varslingsordning, og lovendringen foreslås for å sikre en enhetlig praksis. Alle høringsinstansene som uttaler seg om spørsmålet, støtter forslaget. Tvangsfullbyrdelsesloven § 13-6 nytt tredje ledd utformes som en bør-regel.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Kun forslaget om utvidet adgang for Høyesterett til å innvilge fri sakførsel antas å ha nevneverdige økonomiske og administrative konsekvenser. Det er grunn til å tro at utgiftene vil variere noe fra år til år, men det antas at utgiftene neppe vil overstige kr 1 mill. kroner pr. år.