Komiteen viser til at departementet i brev av 8. mars 2000 besluttet at ansvaret for all livvakttjeneste skulle legges til Oslo politidistrikt fra og med 1. oktober 2000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet og representanten Jørn L. Stang, viser til at Stortinget ble orientert om beslutningen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000. Flertallet har merket seg begrunnelsen for overføringen, bl.a. overvåkingstjenestens behov for å konsentrere seg fullt ut om sine primæroppgaver, og at det ikke ble vurdert som rasjonelt å ha to livvaktenheter organisert under ulike politienheter. Flertallet har tatt dette til etterretning. Flertallet mener imidlertid at det må foretas en evaluering av om den foretatte overføring er hensiktsmessig, og ber departementet om at dette skjer i løpet av 2002, og at Stortinget får seg forelagt resultatene på en egnet måte.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og representanten Jørn L. Stang viser til at beslutningen ble tatt til tross for at departementet arbeidet med en stortingsproposisjon om overvåkingstjenestens oppgaver, og Stortinget ble kun informert om beslutningen i ettertid i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000.

Disse medlemmer merker seg at departementet viser til synspunktene fra flertallet i Fostervoll-utvalget som avga sin innstilling i 1990, for mer enn 10 år siden. Både Fostervoll-utvalget og departementet legger vekt på at overvåkingstjenesten bør konsentrere seg fullt ut om sine primæroppgaver som kontraetterretning, kontraterror, rådgivning og analyse. Disse medlemmer mener på sin side at overvåkingstjenestens livvakttjeneste er en naturlig integrert del av arbeidet for å forebygge terror. Medlemmene av livvaktlaget tjenestegjorde ved et avsnitt som ga dem informasjon om internasjonale forhold, trusselbilder og analyseforhold. Det er relevant kunnskap som har betydning under utøvelsen av livvakttjeneste både internasjonalt og nasjonalt. En betydelig del av livvakttjenesten består i å følge landets statsminister på reiser, samt andre statsråder når de reiser i konfliktområder. Det gir livvaktene nyttig erfaring og utvidede kunnskaper om andre land og områder, som gir viktige bidrag til videre eller eventuelt senere tjeneste ved trussel- og analyseavsnittene ved overvåkingstjenesten. Livvaktene får samtidig personlige kontakter hos samarbeidende sikkerhetstjenester, noe som utvilsomt er verdifullt for overvåkingstjenesten. Disse medlemmer vurderer det derfor som en fordel, og ikke en ulempe, for overvåkingstjenestens arbeid med sine viktigste oppgaver, at også den nasjonale livvakttjenesten plasseres under overvåkingstjenesten. Samtidig vurderer disse medlemmer det også som en fordel for livvakttjenesten at de ansatte som utfører disse oppgavene har tilegnet seg de kunnskapene om trusselbildet som de lettest kan få ved at tjenesten er en del av overvåkingstjenestens ansvarsområde.

Disse medlemmer fremmer etter dette følgende forslag til endring i politiloven:

Ny § 17 c nr. 4 skal lyde:

4. utøve livvakt- og eskortetjeneste.»