Til Odelstinget
Proposisjonen foreslår regulering av organisert kampaktivitet
som tillater knockout. Det foreslås at slik kampaktivitet
kun kan utøves etter særskilt godkjenning. Bakgrunnen
for forslaget er at det anses som medisinsk sannsynliggjort at slag
og spark (støt) mot hodet har alvorlige medisinske skadevirkninger. Kampaktiviteter
som tillater knockout skiller seg fra annen fritidsaktivitet ved
at potensielt skadegjørende handlinger tillates og honoreres.
Departementet mener det er i samfunnets interesse å forhindre
etableringen av kampaktiviteter med stor grad av vold.
Det vil bli utarbeidet forskrifter til loven med nærmere
vilkår for godkjenning. Forskriftene vil inneholde sikkerhetsbestemmelser,
der sentrale vilkår vil være om kampaktiviteten
i tilstrekkelig grad tar hensyn til utøverens helse og
sikkerhet.
Aktiviteter hvor deltakerne tillates å påføre
hverandre støt mot hodet med den følge at én
deltaker kan måtte gi opp kampen eller kampen stoppes,
krever godkjenning. Med knockout menes at en deltaker må avbryte
kampen på grunn av støt mot hodet. Kampaktiviteten
anses å tillate knockout så lenge det aktuelle kampreglement
aksepterer knockout som grunnlag for seier.
Stortinget vedtok 12. juni 1981 å forby profesjonell
boksing i Norge. Loven trådte i kraft den 1. januar 1982.
Spørsmål knyttet til lov om forbud mot profesjonell
boksing har vært oppe i Stortinget ved flere anledninger
siden 1981. Departementet har lagt til grunn at profesjonell kickboksing
ikke var forbudt i henhold til lov om forbud mot profesjonell boksing.
I 1997 ble det fremmet et forslag i Dokument nr. 8:16 (1997-1998) å oppheve
lov om forbud mot profesjonell boksing. I Innst. O. nr. 67 (1997-1998)
avviste Odelstingets flertall forslaget.
Utøvelse av organiserte kampaktiviteter som innebærer
brutalitet og fare for skade, er et område som utover proffboksing
ikke er lovregulert.
Proposisjonen inneholder en nærmere gjennomgang av gjeldende
rett på området, særlig forholdet til straffeloven,
samt en beskrivelse av rettstilstanden i Danmark, Finland, Island
og Sverige. Det vises også til at Europarådet
har fremmet en anbefaling til medlemslandene om forbud mot kamparrangementer
med begrensede regler, slik som cage fighting.
Europarådets anbefaling om forbud begrunnes utfra at
dersom volden i samfunnet skal reduseres, må den bekjempes
i alle former. Videre tar Europarådet i betraktning fremveksten
av «idrett» med vold som et underholdningsprodukt,
og det faktum at kamparrangementene representerer en fare for deltakerne.
Rekommandasjonen foreslår at alle medlemsland tar nødvendige
skritt for å forby «free fighting contests, such
as cage fighting».
Departementet har innhentet en sakkyndig uttalelse om slag og
spark mot hodet i kampaktiviteter - medisinske skadevirkninger.
Det fremgår av uttalelsen at det foreligger omfattende
dokumentasjon på at profesjonell boksing fører
til hjerneskade, i enkelte materialer hos opp til 90 pst. av de
undersøkte. I andre kampaktiviteter hvor utøvere
påføres slag mot hodet slik som i profesjonell
boksing, kan man forvente at et tilsvarende skadepanorama vil bli
beskrevet.
Det heter også i uttalelsen at man kan forvente at de
langtidsskadene som er rapportert i boksing, etterhvert også vil
bli påvist hos utøvere av andre kampaktiviteter
hvor støt mot hodet inngår.
Fremveksten av nye organiserte kampaktiviteter har bidratt til
at departementet ser behov for å regulere aktivitetene
gjennom egen lov om kampaktiviteter som tillater knockout.
Ved tidligere behandling av lov om forbud mot profesjonell boksing
i Stortinget, har medisinske skadevirkninger og idrettens forrående
virkning på publikum vært tungtveiende argumenter
for flertallet i Stortingets familie, kultur- og administrasjonskomité.
I forbindelse med forslag om å oppheve loven, har det
fra enkelte vært hevdet at det å utsette seg for
farer forbundet med idrett, bør være en frivillig
sak.
Det er nødvendig å vurdere hvor langt enkeltmenneskets
frihet til å påføre seg selv skade gjennom
deltakelse i organisert kampaktivitet, bør gå.
Organiserte kampaktiviteter med voldsinnslag blir lett et underholdnings-
og medieobjekt, med tilhørende økonomiske interesser
innkoblet. Det er tvilsomt om slik aktivitet bør aksepteres
av storsamfunnet.
Frem til i dag har norske myndigheter vært innstilt på å trekke
grensen mellom individuell frihet og samfunnsmessig ansvar, og således
avgrense rommet for organisert vold under forehavende av å falle
innenfor det rom idrettslig utfoldelse bør omfatte. Departementet ønsker å regulere
organiserte kampaktiviteter som tillater knockout for å avgrense
rommet for organisert vold.
Lovforslaget bygger på en vid definisjon av organisert
kampaktivitet. Det innebærer at organisert kampaktivitet
som tillater knockout, både i regi av NIF (Norges Idrettsforbund)
og annen organisert kampaktivitet, dekkes av lovforslaget.
Innen NIF er det så langt departementet kjenner til kun
fullkontakt kickboksing, taekwondo-grenen fri sparring og amatørboksing
som tillater knockout som følge av støt mot hodet.
I lovforslaget reguleres kun organisert kampaktivitet, uformelle
slåsskamper berører således ikke. Det er
først i det øyeblikk at kampene tar organiserte
former at lovforslaget kommer til anvendelse.
Straffeloven tar på sin side ikke hensyn til om aktiviteten
foregår i organiserte eller uorganiserte former. Straffeloven
kan således også anvendes i forhold til uorganiserte
aktiviteter.
Innen organiserte kampaktiviteter, som tillater slag eller spark
mot hodet og knockout, er skadeomfanget varierende. Enkelte organiserte
kampaktiviteter er forholdsvis nye i Norge og internasjonalt. Det finnes
av den grunn lite dokumentert materiale som viser skadeomfanget
innenfor den enkelte kampaktivitet. Dette er særlig gjeldende
ved at de mest omfattende skadene karakteriseres som senskader.
Det er imidlertid tilstrekkelig medisinsk dokumentasjon på skadeeffekten
av harde støt mot hodet. På bakgrunn av et sannsynlig
varierende skadeomfang, foreslår departementet en godkjenningsadgang
for aktivitet med et kampreglement som reduserer skaderisikoen og
således minsker sannsynligheten for alvorlige skader. For å få godkjenning
kreves det at søker kan ansees som en juridisk person.
Det gis ikke godkjenning til uformelle grupperinger. Vilkår
for godkjenning foreslås regulert i forskrift.
Godkjenningsordningen innebærer at kampaktiviteter som
tillater knockout kan godkjennes dersom et gitt sett av sikkerhetsbestemmelser,
hjemlet i egen forskrift, blir ivaretatt.
Det foreslås opprettet en nemnd der medlemmene dekker
medisinske krav, kamptekniske forhold og kravene til god forvaltningsskikk.
Avslag på søknad om godkjenning vil kunne påklages
til en egen ankenemnd, eventuelt departementet.
Lovforslaget kan få økonomiske og/eller
administrative konsekvenser for politiet, helsevesenet og den som
driver kampidrett eller organisert kampaktivitet som tillater knockout.
Den politimessige oppfølgingen av den nye loven vil
være særlig aktuell i en startfase etter at loven eventuelt
er innført. Politiets oppmerksomhet vil i første
omgang være påkrevet i allerede etablerte miljøer for
kampaktivitet og i miljøer hvor det er kultur for utvikling
av slik aktivitet. Politiets innsats må utføres innenfor
de ordinære rammene, og må avveies i forhold til
politiets øvrige oppgaver.
De av dagens kampidrettsorganisasjoner som gjennom lovforslaget
blir forhindret fra å gjennomføre internasjonale
mesterskap i henhold til et internasjonalt kampreglement i Norge,
vil sannsynligvis tape inntekter. Internasjonale mesterskap er ofte
attraktive for publikum og således inntektsbringende.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jon Olav Alstad, Gerd Johnsen, Liv Marit Moland, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Shahbaz Tariq, fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan og Ola T. Lånke, fra Senterpartiet, Anne Enger Lahnstein, fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, og representanten Inger Stolt-Nielsen, viser til at Regjeringen foreslår å regulere organiserte kampaktiviteter som tillater knockout. Videre registrerer flertallet at departementet mener det er i samfunnets interesse å forhindre etableringen av kampaktiviteter med stor grad av vold. I dag utøves det organiserte kampaktiviteter som innebærer fare for skader som følge av knockout, uten at dette er regulert av lovverket. Flertallet slutter seg derfor til Regjeringens forslag som innebærer at det etableres et grunnlag for å bedre utøvernes beskyttelse av helse og sikkerhet.
Flertallet registrerer at departementet legger til grunn en medisinsk rapport fra Norges Idrettsmedisinske Forening som klart viser at kampaktiviteter hvor slag mot hodet er vesentlige momenter, fører til omfattende skader blant utøverne. På denne bakgrunn er det et klart behov for reguleringer av slike idretter for å minimere disse skadene. I en situasjon der ulike idretter med høy grad av brutalitet er i vekst internasjonalt, og også i Norge, synliggjør ytterligere dette behovet. Det har lenge vært lovreguleringer som forbyr uorganisert vold, noe som gjør det naturlig også å regulere organisert vold.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold og Per Sandberg, og fra Høyre, Trond Helleland, viser til det framlagte lovforslag. Lovforslaget tar sikte på å regulere ulike idretter som tillater knock-out.
Disse medlemmer har tidligere gått inn for å tillate profesjonell boksing i Norge. De helsefarer som kan oppstå i forbindelse med utøvelse av profesjonell boksing og andre idretter hvor knock-out tillates synes godt dokumentert. Disse medlemmer mener imidlertid at faren for skader i seg selv ikke er god nok grunn til å innføre en spesiell lovregulering på dette området, da det å utsette seg for farer forbundet med idrett, både på amatør- og profesjonelt plan, bør være en frivillig sak. Disse medlemmer vil vise til at der finnes andre tillatte idrettsgrener som ikke bare setter utøverne i fare, men som også involverer hjelpemannskaper hvis liv og helse kommer i fare når redningsaksjoner må iverksettes.
Disse medlemmer viser til at Justisdepartementet uttrykker tvil om nødvendigheten av lovforslaget. Det uttrykkes tvil om utbredelsen av brutale kampaktiviteter. Justisdepartementet er også i tvil om behov for lovgivning ut over de reaksjonsmuligheter som straffeloven gir allerede i dag. Disse medlemmer støtter disse synspunktene, og vil gå imot det foreslåtte lovforslag.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om organisert kampaktivitet som tillater knockout
§ 1
Organisert konkurranse, oppvisning eller treningskamp der knockout er tillatt, kan bare finne sted etter godkjenning av Kongen. Med knockout menes at en deltaker må avbryte kampen på grunn av støt mot hodet.
I vurderingen av om godkjenning skal gis, skal det blant annet legges vekt på om kampaktiviteten i tilstrekkelig grad tar hensyn til utøverens helse og sikkerhet.
Kongen kan fastsette nærmere sikkerhetsbestemmelser som en godkjent kampaktivitet må følge.
§ 2
Med bøter eller fengsel i inntil tre måneder straffes den som uten å ha innhentet godkjenning forsettlig:
1 arrangerer, deltar, gir økonomisk støtte til eller stiller lokaler til rådighet for kampaktivitet som nevnt i § 1 første ledd,
2 inngår avtale eller medvirker til inngåelse av avtale om kampaktivitet som nevnt i § 1 første ledd, eller
3 gjør tjeneste som dommer eller sekundant ved kampaktivitet som nevnt i § 1 første ledd.
§ 3
Loven gjelder her i riket, herunder Svalbard.
§ 4
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 22. mai 2001
Ågot Valle |
Jon Olav Alstad |
Oddbjørg Ausdal Starrfelt |
fung. leder |
ordfører |
sekretær |