Finansdepartementet fremmer i proposisjonen forslag til lov om
endringer i lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel
(vphl.), slik at varederivater omfattes av begrepet «finansielle
instrumenter» i lovens § 1-2 annet ledd.
Lovforslaget bygger på Varederivatutvalgets innstilling
som er trykket som NOU 1999:29. Formålet bak forslaget
er å sikre effektive varederivatmarkeder. Det er videre
et mål å legge til rette for at slik virksomhet
kan drives i Norge.
Et derivat er en avtale om levering av et formuesgode på et
fremtidig tidspunkt til en pris som er fastsatt på avtaletidspunktet.
Avtalen kan enten angi en plikt for begge parter til å gjennomføre
transaksjonen («termin») eller gi en av partene
valgfrihet («opsjon»). Det som skal leveres kalles
derivatets underliggende aktivum (underliggende). Derivatkontrakter er
i seg selv gjenstand for omsetning. Formålet med slik derivathandel
kan være å sikre seg mot prissvingninger i det
underliggende aktivumet. Derivater som har finansielle instrumenter
(f.eks. aksjer) som underliggende aktivum kalles «finansielle
derivater». Virksomhet knyttet til slike derivater er lovregulert
i verdipapirhandelloven og børsloven. Derivater som har varer
og tjenester som underliggende aktivum kalles «varederivater».
Virksomhet knyttet til handel i varederivater er i dag ikke særskilt
lovregulert.
Det finnes en rekke varederivatmarkeder hvor det finnes norske
investorer og mellommenn, herunder i jordbruksmarkedet (kornderivater),
metallmarkedet (aluminiumsderivater), fraktmarkedet (fraktratederivater)og
i oljemarkedet (oljederivater). Markedsplasser for disse varederivatene
finnes i utlandet. Kraftderivatmarkedet er for tiden det eneste
varederivatmarkedet med markedsplass i Norge. Markedet for den underliggende
varen (kraft) er særskilt regulert i energiloven, og berøres
ikke av det foreliggende forslaget.
Departementet foreslår at varederivater skal underlegges
en mindre omfattende regulering enn andre finansielle instrumenter,
slik som f.eks. aksjer. Dette skyldes ulikheter mellom varederivatmarkedene
og markedene for andre finansielle instrumenter. Det antas bl.a.
at hensynet til finansiell stabilitet og investorbeskyttelse er
av mindre betydning ved utforming av regler for varederivater enn
ved utforming av regler for andre finansielle instrumenter. Det
er ingen EØS-forpliktelser som krever særskilt
regulering av varederivater. Reguleringsbehovet er nærmere
omtalt i kap. 4 i proposisjonen.
Departementet foreslår en generell definisjon av varederivater
som et finansielt instrument, uavhengig av om det er kraft eller
en annen vare eller tjeneste som er underliggende aktivum. Definisjonen
vil bare omfatte «finansielle» varederivater,
bl.a. for å avgrense mot alminnelige leveransekontrakter.
Se kap. 5 i proposisjonen.
Handel i finansielle instrumenter er underlagt alminnelige handelsregler
i verdipapirhandelloven kap. 2. Disse reglene omfatter bl.a. forbud
mot innsidehandel og markedsmanipulasjon. Departementet foreslår at
det lovbestemte forbudet mot innsidehandel ikke skal få direkte
anvendelse ved handel i varederivater, men at markedsplasser for
varederivater pålegges å håndheve et
innsidehandelforbud. Det foreslås imidlertid at forbudet
mot markedsmanipulasjon og urimelige forretningsmetoder får
direkte anvendelse ved handel i varederivater. Se kap. 6 i proposisjonen.
Det foreslås at mellommannsvirksomhet i varederivater
ikke underlegges alminnelig konsesjonsplikt. Dette skyldes for det
første vesentlige ulikheter i reguleringsbehovet mellom
finansielle markeder og varederivatmarkeder, og ulikheter i de internasjonale
rammevilkår for slik virksomhet. Videre vil markedsplassen
kunne regulere mellommenn gjennom deres børsmedlemskap.
Det foreslås imidlertid å gjøre enkelte
av virksomhetsreglene i verdipapirhandelloven kap. 9 gjeldende for
varederivatforetak. Se kap. 7 i proposisjonen.
Markedsplasser for varederivater ble ved lov om børsvirksomhet
av 17. november 2000 nr. 80 § 1-4 gitt
mulighet til å søke om børskonsesjon.
Dersom varederivater defineres som finansielle instrumenter, reduseres
behovet for særskilte tilpasninger i børsloven for
at markedsplasser for varederivater skal kunne søke konsesjon.
Se kap. 8 i proposisjonen.
Departementet foreslår at de alminnelige reglene om
oppgjør og registrering bør få anvendelse
ved handel i varederivater. Det foreslås videre å innføre
en særskilt motregningsadgang for varederivater som gjøres
opp under medvirkning av en oppgjørssentral, se kap. 9
i proposisjonen.