I Ot.prp. nr. 47 (1998-1999) Lov om foretakspensjon ble virkningen
av ny lovgivning på eksisterende tjenestepensjonsordninger,
herunder spørsmålet om lukking behandlet. Med
lukking menes at den opprinnelige pensjonsordning kun videreføres
for arbeidstakere som var medlem i ordningen da ny ordning med innskuddspensjon
eller engangsbetalt alderspensjon ble opprettet.
Finanskomiteens flertall sluttet seg til forslaget om å ikke
tillate en generell lukkeadgang, jf. Innst. O. nr. 50 (1999-2000)
s. 75 og 76.
Under behandlingen av Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) Om lov om innskuddspensjon
i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gikk et flertall i finanskomiteen
imot Regjeringens forslag til innskuddspensjonsloven § 14-2
om omdanning av foretakspensjonsordning til innskuddspensjonsordning,
med regler om at foretakspensjonsordningen da skulle avvikles,
men kunne videreføres for visse medlemmer.
I finanskomiteens innstilling, Innst. O. nr. 2 (2000-2001) s.
57 og 58 heter det:
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten
Steinar Bastesen, (…) går (…) inn for
at loven gir adgang til at man lukker ordningen for nye medlemmer
slik at de som i dag er inne i en ytelsesordning kan ha rett til å stå i
ordningen frem til pensjonsalder. Flertallet går imot Regjeringens
forslag til § 14-2 og fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om adgang til at man lukker ordningen for nye medlemmer,
slik at de som i dag er inne i en ytelsesordning kan ha rett til å stå i
ordningen frem til pensjonsalder.»
Dette
medfører at Regjeringens forslag til § 15-2 Overgangsregler
utgår.»
Finansdepartementet foreslo i høringsnotat av 27. oktober
2000 om utkast til supplerende forskriftsbestemmelser til lov om
foretakspensjon at dersom foretak som har pensjonsordning etter
lov om foretakspensjon i stedet vil opprette pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven,
kan foretakspensjonsordningen videreføres for arbeidstakere
som var medlem av denne ordningen på tidspunktet for opprettelsen
av ny innskuddspensjonsordning. Videre ble det foreslått at
arbeidstakere som stod i den ytelsesbaserte ordningen skal kunne
velge å gå over til ny innskuddspensjonsordning.
Det vises videre til at Stortingets ønske om lukkeadgang
var knyttet til overgang fra foretakspensjons- til innskuddspensjonsordning,
blant annet av hensyn til at arbeidstaker ikke skulle bli tvunget
til å gå over til en innskuddsordning og således
kunne komme dårligere ut enn om vedkommende hadde fått stå i
den ytelsesbaserte ordningen.
Ved utforming av midlertidig bestemmelse, jf. forskrift av 22. desember
2000 om endring av forskrift til lov om foretakspensjon, la departementet
til grunn at når et foretak viderefører sin ytelsesbaserte foretakspensjon
for arbeidstakere som var medlem av denne ordningen på tidspunktet
for opprettelsen av ny innskuddspensjonsordning, skal arbeidstakerne
som opprinnelig stod i den ytelsesbaserte ordning kunne velge å gå over
til ny innskuddspensjonsordning. Videre kan foretak fastsette at
den tidligere foretakspensjonsordningen kun skal omfatte arbeidstakere
som hadde 15 år eller mindre igjen til oppnådd
pensjonsalder ved opprettelsen av ny innskuddspensjonsordning, og
at disse ikke har noen valgadgang. Alle øvrige ansatte
overføres til innskuddsordningen.
Departementet supplerte videre slik at ovennevnte bestemmelser
om lukking gjelder tilsvarende for foretak som har pensjonsordning
med ytelsesbasert alderspensjon etter lov om foretakspensjon og
som i stedet vil opprette pensjonsordning med engangsbetalt alderspensjon
etter samme lov.
I tråd med merknadene fra flertallet i finanskomiteen
i Innst. O. nr. 2 (2000-2001) har departementet knyttet vurderingen
av lukking direkte til omlegging fra ordning etter lov om foretakspensjon
med ytelsesbasert alderspensjon til ordning med engangsbetalt alderspensjon
eller innskuddspensjonsordning. Departementet viser til at problemstillinger
knyttet til likebehandling og hensynet til forholdsmessighet, jf. omtale
i kapittel 3 og 4 i proposisjonen, har relevans i forhold til lukkeproblematikken.
Departementet mener at adgang til lukking av pensjonsordning i seg
selv innebærer et brudd på prinsippet om forholdsmessighet
og likebehandling. Eventuelle bestemmelser om lukking bør
etter departementets oppfatning derfor utformes på en slik
måte at disse hensyn likevel i størst mulig grad
ivaretas. Disse aspekter må veies opp mot de mulige seleksjonseffekter
ved en valgadgang for arbeidstakere i den eksisterende ordningen,
som enkelte av høringsinstansene har påpekt. Etter
en samlet vurdering holder departementet fast ved at arbeidstaker
som står i ordning som lukkes, i det generelle tilfellet
må ha mulighet til å velge pensjonsordning. Disse
arbeidstakere vil ikke ha en løpende valgmulighet, men
kun på tidspunktet for lukking. Arbeidstakere som velger å gå over
til en ny ordning vil dermed ikke ha noen retrettmulighet senere.
Departementet vil også vise til at det er inntatt en supplerende
lukkebestemmelse, som omtalt over, slik at foretak kan velge en
lukkemetode som medfører begrensede seleksjonseffekter,
samtidig som man trolig heller ikke vil erfare vesentlige uheldige
innlåsingseffekter. Departementet foreslår videre
at den lukkede ordningen ikke skal kunne endres slik at foretakets
lukkede og nye pensjonsordning står i et mindre rimelig
forhold til hverandre enn på tidspunktet for opprettelsen
av den nye ordningen.
I innstillingen til innskuddspensjonsloven argumenterte et flertall
av finanskomiteens medlemmer med at dersom det ikke ble åpnet
opp for større fleksibilitet i overgangsreglene slik at
foretak ved omdanning fra foretakspensjon til innskuddspensjon kan
videreføre foretakspensjonsordningen også for
arbeidstakere som har mer enn 10 år igjen til oppnådd pensjonsalder, «kan
en stor gruppe arbeidstakere risikere å tape pensjon ved
omdanning». Etter departementets vurdering vil neppe tilsvarende
hensyn til eldre arbeidstakere gjøre seg gjeldende ved
en overgang fra innskuddspensjon eller engangsbetalt pensjon til ytelsesbasert
foretakspensjon, og behovet for lukkeadgang i disse tilfellene kan
derfor synes mindre. Departementet har videre merket seg at Stortinget ikke
har hatt innvendinger mot regler om omdanning av innskuddspensjon,
jf. innskuddspensjonsloven § 14-1. På denne
bakgrunn foreslår departementet at man kun åpner
for lukking av ytelsesbasert foretakspensjon når foretak ønsker å opprette
ny ordning med innskuddspensjon eller engangsbetalt alderspensjon.
Under behandlingen av Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) gikk finanskomiteens
flertall imot Regjeringens forslag til innskuddspensjonsloven § 14-2
om omdanning av foretakspensjonsordning til innskuddspensjonsordning.
Dette innebar at foreslåtte regler som omfattet foretak
som har pensjonsordning etter lov om foretakspensjon og som vil
omdanne denne til innskuddspensjonsordning ble fjernet. Herunder
ble foreslått regel som håndterte tilfellet der
pensjonsordningens administrasjonsreserve ikke er tilstrekkelig
til å dekke kostnadene ved utstedelse av fripoliser ved opphør
av eksisterende ordning ved omdanning, ikke vedtatt. Departementet
legger til grunn at Stortinget ønsket nye bestemmelser
om lukking av ytelsesbasert foretakspensjon ved opprettelse av innskuddsordning, og
at intensjonen ikke var å stenge for muligheten til å omdanne
foretakspensjonsordning i andre situasjoner.
Departementet mener det er behov for en bestemmelse som regulerer
overgang fra foretakspensjon til innskuddspensjon i tilfeller der
foretak ikke ønsker å lukke foretakspensjonsordningen.
Det foreslås å innta en slik bestemmelse i lov
om foretakspensjon som fastsetter at foretakspensjonsordningen skal
avvikles etter reglene i lov om foretakspensjon kapittel 15. Denne
bestemmelsen vil i hovedsak svare til Regjeringens forslag til innskuddspensjonsloven § 14-2
første ledd i Ot.prp. nr. 71 (1999-2000).
I lys av høringsinstansenes uttalelser, samt brev fra
FNH datert 31. januar 2001 og fra Kredittilsynet datert
20. februar 2001, vil departementet videre foreslå at
det i lov om foretakspensjon inntas en bestemmelse om at dersom
pensjonsordningens administrasjonsreserve ikke er tilstrekkelig
til å dekke kostnadene ved utstedelse av fripoliser ved
omdanning og lukking i medhold av de foreslåtte lovbestemmelser, skal
de resterende kostnadene først dekkes av midler i premiefondet
og deretter ved innbetaling fra foretaket dersom midlene i premiefondet
ikke er tilstrekkelige. Bestemmelsen svarer i hovedsak til Regjeringens
forslag til innskuddspensjonsloven § 14-2 tredje
ledd i Ot.prp. nr. 71 (1999-2000).
Departementet antar at problemstillinger knyttet til manglende
administrasjonsreserver også kan ha relevans i tilfeller
der innskuddspensjonsordninger forvaltes i forsikringsselskaper,
og har derfor funnet det hensiktsmessig å foreslå en
tilsvarende bestemmelse ved opphør av innskuddspensjonsordning
ved omdanning, jf. foreslått § 14-1 nytt
fjerde ledd i innskuddspensjonsloven.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra
Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til departementets forslag
til endringer i lov om foretakspensjon § 15-5
og ny § 15-6 og innskuddspensjonsloven § 14-1
nytt fjerde ledd.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Innst. O. nr. 2 (2000-2001), der Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti gikk imot lukkeadgang med bakgrunn i at det er viktig
at lovverket legger til rette for at alle ansatte skal likebehandles,
og går på denne bakgrunn mot de forslåtte endringene.