6.1 Sammendrag

6.1.1 Bakgrunn

I Ot.prp. nr. 47 (1998-1999) Lov om foretakspensjon ble virkningen av ny lovgivning på eksisterende tjenestepensjonsordninger, herunder spørsmålet om lukking behandlet. Med lukking menes at den opprinnelige pensjonsordning kun videreføres for arbeidstakere som var medlem i ordningen da ny ordning med innskuddspensjon eller engangsbetalt alderspensjon ble opprettet.

Finanskomiteens flertall sluttet seg til forslaget om å ikke tillate en generell lukkeadgang, jf. Innst. O. nr. 50 (1999-2000) s. 75 og 76.

Under behandlingen av Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) Om lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gikk et flertall i finanskomiteen imot Regjeringens forslag til innskuddspensjonsloven § 14-2 om omdanning av foretakspensjonsordning til innskuddspensjonsordning, med reg­ler om at foretakspensjonsordningen da skulle avvikles, men kunne videreføres for visse medlemmer.

I finanskomiteens innstilling, Innst. O. nr. 2 (2000-2001) s. 57 og 58 heter det:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, (…) går (…) inn for at loven gir adgang til at man lukker ordningen for nye medlemmer slik at de som i dag er inne i en ytelsesordning kan ha rett til å stå i ordningen frem til pensjonsalder. Flertallet går imot Regjeringens forslag til § 14-2 og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om adgang til at man lukker ordningen for nye medlemmer, slik at de som i dag er inne i en ytelsesordning kan ha rett til å stå i ordningen frem til pensjonsalder.»

Dette medfører at Regjeringens forslag til § 15-2 Overgangsregler utgår.»

6.1.2 Gjennomført midlertidig løsning

Finansdepartementet foreslo i høringsnotat av 27. oktober 2000 om utkast til supplerende forskriftsbestemmelser til lov om foretakspensjon at dersom foretak som har pensjonsordning etter lov om foretakspensjon i stedet vil opprette pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, kan foretakspensjonsordningen videreføres for arbeidstakere som var medlem av denne ordningen på tidspunktet for opprettelsen av ny innskuddspensjonsordning. Videre ble det foreslått at arbeidstakere som stod i den ytelsesbaserte ordningen skal kunne velge å gå over til ny innskuddspensjonsordning.

Det vises videre til at Stortingets ønske om lukkeadgang var knyttet til overgang fra foretakspensjons- til innskuddspensjonsordning, blant annet av hensyn til at arbeidstaker ikke skulle bli tvunget til å gå over til en innskuddsordning og således kunne komme dårligere ut enn om vedkommende hadde fått stå i den ytelsesbaserte ordningen.

Ved utforming av midlertidig bestemmelse, jf. forskrift av 22. desember 2000 om endring av forskrift til lov om foretakspensjon, la departementet til grunn at når et foretak viderefører sin ytelsesbaserte foretakspensjon for arbeidstakere som var medlem av denne ordningen på tidspunktet for opprettelsen av ny innskuddspensjonsordning, skal arbeidstakerne som opprinnelig stod i den ytelsesbaserte ordning kunne velge å gå over til ny innskuddspensjonsordning. Videre kan foretak fastsette at den tidligere foretakspensjonsordningen kun skal omfatte arbeidstakere som hadde 15 år eller mindre igjen til oppnådd pensjonsalder ved opprettelsen av ny innskuddspensjonsordning, og at disse ikke har noen valgadgang. Alle øvrige ansatte overføres til innskuddsordningen.

Departementet supplerte videre slik at ovennevnte bestemmelser om lukking gjelder tilsvarende for foretak som har pensjonsordning med ytelsesbasert alderspensjon etter lov om foretakspensjon og som i stedet vil opprette pensjonsordning med engangsbetalt alderspensjon etter samme lov.

I tråd med merknadene fra flertallet i finanskomiteen i Innst. O. nr. 2 (2000-2001) har departementet knyttet vurderingen av lukking direkte til omlegging fra ordning etter lov om foretakspensjon med ytelsesbasert alderspensjon til ordning med engangsbetalt alderspensjon eller innskuddspensjonsordning. Departementet viser til at problemstillinger knyttet til likebehandling og hensynet til forholdsmessighet, jf. omtale i kapittel 3 og 4 i proposisjonen, har relevans i forhold til lukkeproblematikken. Departementet mener at adgang til lukking av pensjonsordning i seg selv innebærer et brudd på prinsippet om forholdsmessighet og likebehandling. Eventuelle bestemmelser om lukking bør etter departementets oppfatning derfor utformes på en slik måte at disse hensyn likevel i størst mulig grad ivaretas. Disse aspekter må veies opp mot de mulige seleksjonseffekter ved en valgadgang for arbeidstakere i den eksisterende ordningen, som enkelte av høringsinstansene har påpekt. Etter en samlet vurdering holder departementet fast ved at arbeidstaker som står i ordning som lukkes, i det generelle tilfellet må ha mulighet til å velge pensjonsordning. Disse arbeidstakere vil ikke ha en løpende valgmulighet, men kun på tidspunktet for lukking. Arbeidstakere som velger å gå over til en ny ordning vil dermed ikke ha noen retrettmulighet senere. Departementet vil også vise til at det er inntatt en supplerende lukkebestemmelse, som omtalt over, slik at foretak kan velge en lukkemetode som medfører begrensede seleksjonseffekter, samtidig som man trolig heller ikke vil erfare vesentlige uheldige innlåsingseffekter. Departementet foreslår videre at den lukkede ordningen ikke skal kunne endres slik at foretakets lukkede og nye pensjonsordning står i et mindre rimelig forhold til hverandre enn på tidspunktet for opprettelsen av den nye ordningen.

I innstillingen til innskuddspensjonsloven argumenterte et flertall av finanskomiteens medlemmer med at dersom det ikke ble åpnet opp for større fleksibilitet i overgangsreglene slik at foretak ved omdanning fra foretakspensjon til innskuddspensjon kan videreføre foretakspensjonsordningen også for arbeidstakere som har mer enn 10 år igjen til oppnådd pensjonsalder, «kan en stor gruppe arbeidstakere risikere å tape pensjon ved omdanning». Etter departementets vurdering vil neppe tilsvarende hensyn til eldre arbeidstakere gjøre seg gjeldende ved en overgang fra innskuddspensjon eller engangsbetalt pensjon til ytelsesbasert foretakspensjon, og behovet for lukkeadgang i disse tilfellene kan derfor synes mindre. Departementet har videre merket seg at Stortinget ikke har hatt innvendinger mot regler om omdanning av innskuddspensjon, jf. innskuddspensjonsloven § 14-1. På denne bakgrunn foreslår departementet at man kun åpner for lukking av ytelsesbasert foretakspensjon når foretak ønsker å opprette ny ordning med innskuddspensjon eller engangsbetalt alderspensjon.

Under behandlingen av Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) gikk finanskomiteens flertall imot Regjeringens forslag til innskuddspensjonsloven § 14-2 om omdanning av foretakspensjonsordning til innskuddspensjonsordning. Dette innebar at foreslåtte regler som omfattet foretak som har pensjonsordning etter lov om foretakspensjon og som vil omdanne denne til innskuddspensjonsordning ble fjernet. Herunder ble foreslått regel som håndterte tilfellet der pensjonsordningens administrasjonsreserve ikke er tilstrekkelig til å dekke kostnadene ved utstedelse av fripoliser ved opphør av eksisterende ordning ved omdanning, ikke vedtatt. Departementet legger til grunn at Stortinget ønsket nye bestemmelser om lukking av ytelsesbasert foretakspensjon ved opprettelse av innskuddsordning, og at intensjonen ikke var å stenge for muligheten til å omdanne foretakspensjonsordning i andre situasjoner.

Departementet mener det er behov for en bestemmelse som regulerer overgang fra foretakspensjon til innskuddspensjon i tilfeller der foretak ikke ønsker å lukke foretakspensjonsordningen. Det foreslås å innta en slik bestemmelse i lov om foretakspensjon som fastsetter at foretakspensjonsordningen skal avvikles etter reglene i lov om foretakspensjon kapittel 15. Denne bestemmelsen vil i hovedsak svare til Regjeringens forslag til innskuddspensjonsloven § 14-2 første ledd i Ot.prp. nr. 71 (1999-2000).

I lys av høringsinstansenes uttalelser, samt brev fra FNH datert 31. januar 2001 og fra Kredittilsynet datert 20. februar 2001, vil departementet videre foreslå at det i lov om foretakspensjon inntas en bestemmelse om at dersom pensjonsordningens administrasjonsreserve ikke er tilstrekkelig til å dekke kostnadene ved utstedelse av fripoliser ved omdanning og lukking i medhold av de foreslåtte lovbestemmelser, skal de resterende kostnadene først dekkes av midler i premiefondet og deretter ved innbetaling fra foretaket dersom midlene i premiefondet ikke er tilstrekkelige. Bestemmelsen svarer i hovedsak til Regjeringens forslag til innskuddspensjonsloven § 14-2 tredje ledd i Ot.prp. nr. 71 (1999-2000).

Departementet antar at problemstillinger knyttet til manglende administrasjonsreserver også kan ha relevans i tilfeller der innskuddspensjonsordninger forvaltes i forsikringsselskaper, og har derfor funnet det hensiktsmessig å foreslå en tilsvarende bestemmelse ved opphør av innskuddspensjonsordning ved omdanning, jf. foreslått § 14-1 nytt fjerde ledd i innskuddspensjonsloven.

6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til departementets forslag til endringer i lov om foretakspensjon § 15-5 og ny § 15-6 og innskuddspensjonsloven § 14-1 nytt fjerde ledd.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. O. nr. 2 (2000-2001), der Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti gikk imot lukkeadgang med bakgrunn i at det er viktig at lovverket legger til rette for at alle ansatte skal likebehandles, og går på denne bakgrunn mot de forslåtte endringene.