I dag inndrives feilutbetalte folketrygdytelser, barnetrygd og
kontantstøtte av trygdekontorene etter skattebetalinglovens
innkrevingsregler. Trygdeetatens innkrevingssentral (TI) har som
eneste oppgave å innkreve underholdsbidrag etter bidragsinnkrevingslovens
bestemmelser. Det uttales at det lenge har vært aktuelt å overføre
tilbakekrevingssakene fra trygdekontorene til TI, som har opparbeidet
seg god innkrevingskompetanse.
Departemenet mener at bidragsinnkrevingsloven bør bli
det primære innkrevingsverktøyet for alle trygdens
innkrevingsoppgaver, og foreslår at krav om tilbakebetaling
av for meget utbetalt stønad etter folketrygdloven §§ 8-22
og 22-15, kontantstøtteloven § 11 tredje
ledd og barnetrygdloven § 13 tredje ledd skal innkreves
etter reglene i bidragsinnkrevingsloven i stedet for etter reglene
i skattebetalingsloven.
I motsetning til skattebetalingsloven § 32
nr. 1, mangler bidragsinnkrevingsloven en egen bestemmelse om at
krav som innkreves etter loven, er tvangsgrunnlag for utlegg. For å sikre
at aktuelle krav skal kunne innkreves på den samme enkle
måte som i dag, foreslår departementet at relevante
bestemmelser suppleres med en bestemmelse om at vedtak om tilbakekreving
etter bestemmelsene er tvangsgrunnlag for utlegg.
Endringene i folketrygdloven og kontantstøtteloven foreslås å tre
i kraft straks. Endringene i den nye barnetrygdloven foreslås å tre
i kraft samtidig med at loven trer i kraft 1. januar 2003. Endringene
antas ikke å ha nevneverdige økonomiske konsekvenser.
Det ventes imidlertid en viss administrativ lettelse ved at trygdeetaten
kan forholde seg til én lov på innkrevingsområdet.
Komiteen viser til det ovenstående
og slutter seg til departementets forslag.