Til Odelstinget
I proposisjonen fremmes forslag om endringer i lov om finansieringsvirksomhet
og finansinstitusjoner mv. (finansieringsvirksomhetsloven - finvl.)
som åpner for at sparebanker skal kunne omdannes til aksjeselskap
eller allmennaksjeselskap.
Bakgrunnen for forslaget er omtalt i punkt 1.1 og 1.3 i proposisjonen.
Gjeldende rett er omtalt i kapittel 2 i proposisjonen.
I punkt 3.1 og 3.2 i proposisjonen er omtalt hhv. Banklovkommisjonens
forslag til omdannelsesmodell (NOU 1998:14) og Sparebankforeningens
forslag. Banklovkommisjonens forslag og høringsinstansenes merknader
er omtalt under de enkelte punkter i kapittel 4 i proposisjonen.
Den vesentligste forskjell mellom de to hovedmodeller som er
foreslått av hhv. Banklovkommisjonen og Sparebankforeningen
ligger i reguleringen av det såkalte "oppkjøpsvern".
Sparebankforeningens modell er bygget på at stiftelsen
etter omdanningen skal utgjøre et vern mot "uønsket
oppkjøp". Banklovkommisjonens forslag har ingen slike regler.
Det finnes ikke lovregler om "oppkjøpsvern" for andre
finansinstitusjoner, og etter departementets syn synes det vanskelig å lovregulere
et skille mellom "ønskede" og "uønskede" oppkjøp
slik Sparebankforeningens forslag synes å forutsette.
Etter departementets syn foreligger imidlertid hensyn som tilsier
enkelte særregler for oppkjøp av omdannede sparebanker.
Det foreligger grunnleggende forskjeller mellom en selveiende institusjon
(som en sparebank er) og et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
(som en omdannet sparebank vil være). Det kan i dag ikke
utøves eierinnflytelse i en sparebank (hvis en ser bort
fra den begrensede innflytelse grunnfondsbeviseiere kan utøve)
og institusjonen kan ikke kjøpes opp. Det grunnleggende
prinsipp i et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap er imidlertid
at aksjonærene skal kunne påvirke institusjonens
virksomhet og drift gjennom den innflytelse stemmerett på generalforsamlingen
gir, og aksjonærene kan i utgangspunktet fritt avhende
sine aksjer til andre, f.eks. i en oppkjøpssituasjon. Omdannelse
av en sparebank innebærer at en institusjon som ble etablert
under "sparebankregimet" skifter identitet og blir et aksjeselskap eller
et allmennaksjeselskap. Dette identitetsskiftet skiller et "omdannet"
aksjeselskap/ allmennaksjeselskap - som forutsettes å bevare
en sparebankorientert filosofi - fra andre finansinstitusjoner etablert
som et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, og denne forskjellen
kan etter departementets syn tilsi enkelte særregler for
en omdannet sparebank. Et sentralt element i en slik filosofi bør
være å bevare uavhengighet. Opprinnelig var sparebankene
ment å inneha en annen samfunnsfunksjon enn forretningsbankene,
og kapitalbidrag fra stiftere og grunnfondsbeviseiere ble gjort under
forutsetning av at institusjonen skulle være underlagt
sparebankloven og de særskilte begrensninger som følger
av denne. Etter departementets syn er det derfor naturlig å videreføre
enkelte elementer av sparebankregimet for omdannede sparebanker,
slik at omdannede sparebanker reguleringsmessig kommer i en "mellomstilling"
i forhold til sparebanker og alminnelige forretningsbanker. Som
nevnt ovenfor, er nettopp den begrensede eierinnflytelsen og fraværet
av oppkjøpsadgang et av de sentrale elementer i gjeldende
sparebankregulering. Det synes på denne bakgrunn naturlig å videreføre
enkelte særregler om eierinnflytelse og eierskifte også for
omdannede sparebanker, selv om tilsvarende regler ikke skal gjelde
for andre finansinstitusjoner som opprinnelig ble etablert som aksjeselskaper
eller allmennaksjeselskaper. Motstykket til en slik særregulering
vil være at et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som
er en omdannet sparebank under visse forutsetninger fortsatt skal
benytte ordet "spare" i sitt firmanavn og være tilknyttet
Sparebankenes sikringsfond. Se nærmere punkt 4.6 og 4.7
i proposisjonen.
Et annet spørsmål er hvordan slike lovregler
om eierinnflytelse i og oppkjøp av omdannede sparebanker
bør utformes. I den anledning vises til at restriktive lovregler
som skal motvirke oppkjøp vil kunne medføre at
aksjer utstedt av en omdannet sparebank prises lavere enn aksjer
utstedt av banker som ikke er underlagt tilsvarende begrensninger.
Slike lovregler vil i så fall motvirke selve hovedformålet
med å åpne for omdanning, nemlig å bedre
sparebankers tilgang til egenkapital til konkurransedyktige vilkår.
Det antas også at en for streng regulering av stiftelsens
eierskap vil kunne medføre et press i løpet av
relativt kort tid for nye lovendringer, dersom formålet
med en omdanning - det å kunne benytte aksjemarkedet som
en bedre kilde for innhenting av egenkapital - ikke oppnås
i tilfredsstillende grad.
Sparebankforeningen ønsker lovregler som skal motvirke
såkalt "uønsket oppkjøp". I det konkrete
tilfellet vil det kunne være vanskelig å avgjøre
om et oppkjøp er ønsket eller ikke og dette vil
kunne vurderes forskjellig avhengig av hvem som foretar vurderingen.
Det kan tenkes situasjoner der enkelte aksjonærer (som
for eksempel stiftelsen) finner et oppkjøpstilbud å være
"uønsket" mens andre aksjonærer kan mene at oppkjøpet
er ønskelig (og vice versa). Sparebankforeningen foreslår
flere regler som tar sikte på å motvirke "uønskede
oppkjøp". For det første foreslås at
stiftelsen må eie mer enn 10 pst. av aksjene i den omdannede
institusjonen for at banken skal kunne bruke begrepet "spare" i
sitt firma og være tilknyttet Sparebankenes sikringsfond.
Oppkjøpsvernet ved en slik regel ligger i den selskapsrettslige
hovedregel om at en eier med andel på 10 pst. eller mer
ikke kan tvangsinnløses, kombinert med hovedregelen i finvl. § 2-2
om at ingen i utgangspunktet kan eie mellom 10 og 100 pst. av en
finansinstitusjon. I hvilken grad en eierandel for stiftelsen over
10 pst. utgjør et reelt oppkjøpsvern, vil derfor
bero på hvordan de alminnelige eierbegrensningsreglene
utformes. Disse reglene har vært gjenstand for en nærmere
evaluering i NOU 2002:3. Dette forslaget er for tiden på høring.
Slike lovregler vil ha betydning ved oppkjøp av alle typer
finansinstitusjoner, herunder omdannede sparebanker. Departementet
vil komme nærmere tilbake til dette i forbindelse med oppfølgingen
av NOU 2002:3. Uavhengig av eventuelle endringer i eierbegrensningsreglene,
slutter imidlertid departementet seg til Sparebankforeningens forslag
om å knytte enkelte rettsvirkninger til at stiftelsen eier
10 pst. eller mer i en omdannet sparebank eller dens eventuelle
morselskap, bl.a. rett og plikt til å benytte begrepet
"spare" eller "sparebank" i sitt firma og rett og plikt til å være tilknyttet
Sparebankenes sikringsfond. Videre foreslås at slike stiftelser
ikke skal være regulert av finansieringsvirksomhetsloven
dersom eierandelen er under 10 pst.
Et annet element i Sparebankforeningens forslag til "oppkjøpsvern"
er at stiftelsen bare skal kunne selge aksjer i sparebanken etter
samtykke fra Kredittilsynet. Sparebankforeningen mener at desto
mindre stiftelsens eierandel er, desto vanskeligere bør
det være å få samtykke til salg. Banklovkommisjonen
foreslår ingen tilsvarende regler. Departementet viser
til at det "restriktive element" i Sparebankforeningens forslag ligger
i at Kredittilsynet skal kunne avslå en søknad om
salg av aksjer i en situasjon hvor stiftelsen og andre aksjonærer ønsker å selge
aksjer. Det angis ikke nærmere i hvilke situasjoner slikt
avslag skal være aktuelt, men departementet antar at nektelse
etter forslaget skal kunne skje dersom et eventuelt oppkjøp
fremstår som "uønsket" for myndighetene (men altså ønsket
av stiftelsen og eventuelt andre aksjonærer). Departementet
viser til at Sparebankforeningens forslag vil innebære
at forvaltningen tillegges en ny form for skjønnsmyndighet,
nemlig myndighet til å avgjøre om aksjonærer
i et aksjeselskap skal kunne akseptere et oppkjøpstilbud.
I tillegg vil de kompetente myndigheter måtte vurdere oppkjøpet
etter de alminnelige konsesjonsregler. Departementet finner det
unaturlig og lite hensiktsmessig å tillegge forvaltningen
myndighet til å nekte stiftelsen å selge aksjer
i den omdannede banken. Forvaltningen er underlagt klare begrensninger
mht. hvilke hensyn den kan vektlegge ved avgjørelse av
enkeltsaker, og departementet kan vanskelig se hvilke relevante
hensyn som kan begrunne et avslag på en søknad
om nedsalg som stiftelsen ønsker å gjennomføre
(forutsatt at salget oppfyller andre lovbestemte krav, herunder
lovbestemte krav som foreslått i denne proposisjonen),
og som ikke kan ivaretas i den alminnelige konsesjonsbehandlingen
av et eventuelt oppkjøp. Et ytterligere spørsmål
er om det er behov for en slik konsesjonsordning i de tilfeller
stiftelsen ønsker å selge aksjer i mindre omfang
(dvs. i andre situasjoner enn i en oppkjøpssituasjon).
Departementet mener dette spørsmålet bør
løses ved departementets forslag om at stiftelsen ikke
skal kunne selge aksjer i banken med mindre det foreligger et kvalifisert flertall
i stiftelsen. Det antas derfor ikke å foreligge et behov
for en særskilt konsesjonsordning som foreslått av
Sparebankforeningen. Departementet vil på denne bakgrunn
ikke foreslå en regel om at stiftelsens salg av aksjer
skal være betinget av særskilt konsesjon.
Som nevnt over, mener imidlertid departementet det kan være
hensiktsmessig å videreføre enkelte særregler
om eierinnflytelse og eierskifte for omdannede sparebanker, selv
om tilsvarende regler ikke skal gjelde for andre finansinstitusjoner
som opprinnelig ble etablert som aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper.
For det første vil departementet i tråd med
Sparebankforeningens forslag foreslå å lovfeste
at stiftelsen skal ha "et langsiktig og stabilt formål
med sitt eierskap og videreføre sparebanktradisjonen".
Dette er sentrale elementer i gjeldende sparebanklovgivning. Den
eierløse kapitalen i en sparebank ble bl.a. skutt inn under
forutsetning av at disse elementer skulle videreføres.
Det synes derfor rimelig at den institusjon som overtar aksjer som
tilsvarer den eierløse kapitalen (dvs. stiftelsen) skal
ha som formål å videreføre disse elementene
gjennom utøvelsen av sitt eierskap i den omdannede sparebanken.
For det andre vil departementet foreslå å lovfeste at
stiftelsen bare skal kunne selge aksjer i banken eller morselskapet
dersom to tredeler av stiftelsens generalforsamling stemmer for
et slikt salg. Sparebankforeningen har ikke foreslått en
slik regel, men etter departementets vurdering er ethvert salg av
stiftelsens aksjer en avgjørelse av en slik art at den
bør likestilles med en vedtektsendring, og at det derfor
bør kreves et slikt kvalifisert flertall.
Etter dette har stiftelsen en sentral rolle i reglene som tar
sikte på å videreføre enkelte av de elementer om
eierinnflytelse og eierskifte som finnes i sparebankloven. Stiftelsen
vil bare inneha en slik rolle dersom stiftelsen eier en viss del
av aksjekapitalen i den omdannede sparebanken. Det vises i den anledning
til at en eierandel på mer enn en tredel bl.a. vil kunne blokkere
fusjoner og vedtektsendringer. På sikt vil imidlertid stiftelsens
eierandel kunne reduseres selv om den ikke selger aksjer, bl.a.
som følge av kapitalutvidelser mv. Etter departementets
syn bør derfor stiftelsen i størst mulig grad
settes i stand til å delta i slike kapitalutvidelser mv.
Det foreslås i tråd med Sparebankforeningens forslag
enkelte lovregler som skal kunne legge til rette for dette. For
det første vil stiftelsen selv kunne utstede grunnfondsbevis
og i visse tilfeller ta opp lån. For det andre foreslås å begrense stiftelsens
adgang til å dele ut midler til allmennyttige formål.
I enkelte tilfeller vil det kunne tenkes at stiftelsens eierandel
er knyttet til et holdingselskap, som igjen eier aksjene i en omdannet
sparebank. Dette er for eksempel situasjonen i den planlagte omdanningen
av Gjensidige NOR Sparebank. Dette vil normalt innebære
at stiftelsen vil inneha en særskilt rolle ved et eventuelt
nedsalg av aksjer i holdingselskapet. Etter departementets syn bør
stiftelsen i tillegg ha en slik særskilt rolle dersom holdingselskapet
skulle beslutte å selge aksjer i den omdannede sparebanken.
Det foreslås derfor en lovregel som innebærer
at også holdingselskapets eventuelle beslutning om salg
av aksjer i en omdannet sparebank krever tilslutning fra stiftelsens
generalforsamling med flertall som for vedtektsendring.
Ovenfor er det lovregler som drøftes. En omdannet sparebank,
dens morselskap og eierstiftelsen kan uavhengig av slike lovregler
fastsette vedtekter som regulerer eierkontroll og eierskifte i banken.
Slike vedtektsbestemmelser vil på mange måter
kunne tilpasses situasjonen i den aktuelle banken på en
bedre måte enn tilfellet vil være for generelle
lovregler. Etter det departementet har fått opplyst er
alle omdannede sparekasser i Danmark i lov pålagt å ha
vedtektsbestemte stemmerettsbegrensninger i fem år etter
omdanningen. Lignende regler finnes etter det departementet har
fått opplyst også for enkelte omdannede finansinstitusjoner
i Storbritannia. Etter departementets vurdering vil det i mange
tilfeller være naturlig at en omdannet sparebank eller
dens eventuelle morselskap har vedtektsbestemmelser som viderefører
enkelte elementer i gjeldende regelverk for sparebanker, herunder
regler som begrenser eierinnflytelse. På den annen side
vil behovet for slike vedtektsbestemmelser variere, avhengig av
bl.a. stiftelsens eierandel i den omdannede banken. Departementet
vil derfor ikke foreslå å lovfeste en plikt til
at den omdannede sparebanken, dens morselskap eller eierstiftelsen
skal ha vedtekter av et visst innhold om slike forhold. I stedet foreslås
hjemmel for departementet til å fastsette regler om dette
i tilknytning til konsesjonsbehandling av søknad om omdanning.
Med dette utgangspunktet vil departementet legge Banklovkommisjonens
forslag til grunn i det videre arbeidet. Banklovkommisjonens forslag
er grundig utredet av et bredt sammensatt lovutvalg, og forslaget har
vært på alminnelig høring (inngikk som
en del av forslagene i NOU 1998:14).
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein
Rudihagen og Hill-Marta Solberg, frå Høgre, Svein
Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan
Tore Sanner, frå Framstegspartiet, Gjermund Hagesæter, leiaren
Siv Jensen og Per Erik Monsen, frå Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal,
Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, frå Kristeleg
Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal,
frå Senterpartiet, Morten Lund, frå Venstre, May
Britt Vihovde og frå Kystpartiet, Karl-Anton Swensen,
tek dette til orientering og viser til merknader nedanfor i innstillinga.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Kongen skal kunne sette vilkår for å godkjenne
omdannelsen, herunder vilkår knyttet til vedtektene. Disse
medlemmer viser videre til omtale i ulike steder i proposisjonen
(særlig side 13) der det fremgår at Regjeringen
ser for seg en ganske omfattende adgang til på denne måten å regulere
omdannede sparebanker utover det som følger av lovregler
gitt av Stortinget. Omdanning av sparebank til aksjeselskap gjør
at institusjonene underlegges den regulering Stortinget tidligere
har fastsatt for forretningsbanker. Disse medlemmer understreker
at det ikke bør være hensikten at en omdannet
sparebank i utgangspunktet skal operere under rammevilkår
som avviker fra de som gjelder for andre banker underlagt samme
rammelovgivning, og understreker videre at dette må være
utgangspunktet når det eventuelt skal settes vilkår
for omdanningen. Det vises her til proposisjonen side 11 hvor det
nettopp er uttalt at "restriktive lovregler" kan ha betydning for
prisingen av omdannede sparebanker, og disse medlemmer mener
at tilsvarende restriksjoner i vedtekter e.l. har tilsvarende effekt. Disse
medlemmer antar at de aktuelle vilkårene derfor
i utgangspunktet bør begrenses til å sikre at
omdanningen gjennomføres på en sikker og ryddig
måte med vedtekter som ikke inneholder urimelige bestemmelser,
og at stiftelsen blir etablert tilsvarende.
Disse medlemmer viser til at det ikke, som for
stiftelsen, er foreslått i loven reelle tiltak for å sikre fortsatt
sparebankorientering på selskapsnivå og at lovgiver
ikke vedtar noen slik ordning nå.
Disse medlemmer mener at Regjeringen bør orientere
Stortinget om hvordan den utøver sin godkjennelsesmyndighet,
og ellers regulerer de omdannede sparebankene, i Kredittmeldingen,
slik at Stortinget kan vurdere de faktiske rammevilkårene
for de omdannede bankene.
Disse medlemmer viser til at det ikke er foreslått
noen ordning som sikrer at grunnfondsbeviseiere og andre interessenter
gis informasjon om omdanningen og virkningen av denne. Disse
medlemmer viser til at omdanningen fører til endret
organisasjonsform og styringsform og at omdanningen vil ha bl.a.
skattemessige virkninger for grunnfondsbeviseierne. Etter disse
medlemmers oppfatning bør det være selvsagt
at grunnfondsbeviseiere gis slik informasjon om omdanningen som
setter dem i stand til å vurdere omdanningen og aksjene
i den omdannede banken. Dette gjelder enda mer når grunnfondsbeviseierne
kan ende opp som aksjonærer i et holdingselskap
i et konsern med flere typer av virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader i Innst. S. nr. 87 (2001-2002) (Kredittmeldinga
2000), der disse medlemmer gikk imot å la
sparebanker få omdanne seg til aksjeselskaper.
Disse medlemmer viser til at en fungerende finansnæring
er helt sentral for et dynamisk næringsliv. Tilgjengelighet
til institusjoner som kan finansiere investeringer, og som har kompetanse
til å vurdere investeringsprosjektene, er av avgjørende
betydning for nyskapning og videreutvikling av norsk næringsliv.
I denne sammenheng vil disse medlemmer understreke
at finansinstitusjoner med norske eiere og hovedkontor i Norge har
vesentlig bedre forutsetning for å holde seg oppdatert
på norsk næringslivs utfordringer. Dette har derfor
en sjølstendig verdi, særlig for næringer
som er spesielt viktige for landet.
Disse medlemmer påpeker at norsk banknæring
har gjennomgått en betydelig restrukturering siden finansmarkedene
ble liberalisert. Dette har ført til en kraftig reduksjon
i antall aktører, særlig når det gjelder
forretningsbanker, men også i sparebanksektoren. Parallelt
er flere store finansinstitusjoner solgt ut av landet. Resultatet
er en norsk finansnæring som består av noen få store
aktører, en rekke filialer av utenlandske og for en stor
del tidligere norskeide banker, i tillegg til et fremdeles godt
utbygd nett av større og mindre sparebanker.
Til nå har sparebankloven gitt en garanti for at sparebankene
ikke kan kjøpes av andre enn sparebanker. Det betyr at
sparebankene fremdeles har en relativt desentral struktur, og dermed
er plassert vesentlig nærmere kundene sine enn hva tilfellet
er for forretningsbankene. For næringer som havbruk, fiskeri
og for en rekke mindre bedrifter i distriktene har dette gitt mulighet
for å finansiere prosjekter som forretningsbankene vanskelig
ville hatt forutsetninger for å vurdere.
En generell tillatelse til omdanning av sparebanker til aksjeselskap åpner
for en omstrukturering av sparebanksektoren. Erfaringer fra andre
land der man har åpnet for omdanning, har vist at aksjesparebankene
har fusjonert med hverandre, og så i stor grad blitt slått
sammen med forretningsbanker.
Et flertall på Stortinget gikk i behandlingen av St.meld.
nr. 6 (2001-2002) Kredittmeldinga 2000 inn for å gi sparebankene
omdanningsadgang. Dette oppfatter disse medlemmer som
et klart linjeskifte i politikken på dette området.
Disse medlemmer har registrert Gjensidige NOR
Sparebanks ønske om omdanningsadgang til aksjesparebank,
med henvisning til et ønske om å holde egenkapitalkostnadene
på et nivå som er konkurransedyktig i forhold
til forretningsbankene som opererer på det norske markedet.
Dette er etter selskapets oppfatning nødvendig for å kunne
ha et konkurransedyktig nivå på tilbudet til bankkundene.
Disse medlemmer har forståelse for Gjensidige
NOR Sparebanks spesielle behov, men mener allikevel at de totale
samfunnsmessige hensyn taler mot å åpne for omdanning.
Ikke minst vil en omdanning av landets desidert største
sparebank til aksjesparebank innebære en klar svekkelse
av grunnfondsbeviset som egenkapitalinstrument, noe som lett vil
gi flere sparebanker motivasjon til å vurdere omdanning.
Dermed vil vi lett få en uønsket dominoeffekt
der sjøl banker som ønsker å fortsette
som sparebank, ser seg nødt til å gå inn
for omdanning.
Disse medlemmer påpeker også at
grunnfondsindeksen har gitt bedre avkastning enn Oslo Børs’ totalindeks
i perioden fra 1995-2001, og stiller seg undrende til at det skulle
være så vanskelig å overbevise investorer
om å satse på dette verdipapiret. Disse
medlemmer vil i stedet for å åpne for
omdanning av sparebanker, gå inn for en styrking av grunnfondsbeviset
som egenkapitalinstrument.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Innst. S. nr. 87 (2001-2002) der dette medlem gikk
imot at det ble åpnet for en generell omdannelsesadgang
for sparebanker til å bli AS.
Dette medlem står fast på at
når det åpnes for en generell omgjøringsadgang
til aksjeselskap, er veien lagt åpen for oppkjøp
og sentralisering. Det er vanskelig å se for seg at en
stiftelse med en minioritetsaksjepost kan hindre en slik utvikling,
ei heller går det fram av proposisjonen om departementet ønsker å hindre
en slik sentralisering.
Dette medlem vil imidlertid, på tross
av flertallets standpunkt om en generell omdannelsesadgang, understreke
betydningen av å styrke grunnfondsbevisene utover de tiltak
som er foreslått i proposisjonen og vil spesielt understreke
behovet for å lempe på grunnfondsbevisforskriften
sin begrensning når det gjelder fordeling av utbytte mellom
grunnfondsbeviskapitalen og den "eierløse" ansvarlige kapital.
Dette er etter dette medlems oppfatning likevel ikke
en god nok sikring for å beholde minst ett trygt nasjonalt
basert finansmiljø i Norge.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om
at omdanningsvedtaket bør treffes med to tredels flertall
i sparebankens øverste organ. Departementet viser til at
vedtak om omdanning av gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger etter
finansieringsvirksomhetsloven § 2-19 sjette ledd treffes
av henholdsvis generalforsamlingen og representantskapet. Disse
organer tilsvarer forstanderskapet i en sparebank, og det foreslås
ingen særskilte regler om en sparebanks organer som sådan
i dette lovforslaget. Det foreslås derfor en tilføyelse
i finansieringsvirksomhetsloven § 2-19 sjette
ledd om at vedtak om omdanning av sparebank skal fattes av forstanderskapet.
Et krav om to tredelers flertall følger allerede av bestemmelsens
tredje punktum og foranlediger ikke lovendring.
Det følger av gjeldende § 2-19 første
ledd at vedtak om omdanning skal godkjennes av Kongen. Kongens kompetanse
er delegert til Finansdepartementet. Bestemmelsen vil gjelde tilsvarende
ved omdanning av sparebanker. Departementet mener at det i forbindelse
med tildeling av slik konsesjon bør være adgang til å sette
vilkår om at vedtektene i aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet
skal inneholde regler som innebærer at elementer i regelverket
som gjelder sparebanker videreføres for den omdannede institusjonen.
Slike vilkår vil også kunne fastsettes i forhold
til eventuelt morselskap til en omdannet sparebank. Slike vedtektsregler
kan inneholde generelle stemmerettsbegrensninger eller stemmerettsbegrensninger
for enkeltaksjonærer. I enkelte situasjoner kan det for
eksempel være aktuelt å begrense stiftelsens eierinnflytelse
dersom stiftelsen innehar en dominerende eierposisjon. I andre situasjoner
kan det være aktuelt å begrense andre aksjonærers
stemmerett. Det kan også være aktuelt å fastsette
krav om eierbegrensninger i vedtektene. Det foreslås en
bestemmelse i tråd med dette i et nytt punktum i § 2-19
første ledd.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar
seg til forslag til finansieringsverksemdlova § 2-19
første led nytt andre punktum og sjette led nytt tredje
punktum og at sjette led, gjeldande tredje og fjerde punktum, blir
nye fjerde og femte punktum.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til sine merknader til punkt 1.2,
og går imot forslaget.
Disse medlemmer slutter seg imidlertid til forslaget
om å presisere Kongens adgang til å sette vilkår
i forbindelse med omdanning.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet
og finansinstitusjoner gjøres følgende endring:
§ 2-19 første ledd nytt
annet punktum skal lyde:
Kongen kan sette nærmere vilkår for godkjennelsen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 1.2 ovenfor når det gjelder
departementets adgang til å stille vilkår om innholdet
i den omdannede sparebanken og dens morselskaps vedtekter. Disse medlemmer mener
på dette grunnlag at det bare i unntakstilfeller kan være
aktuelt å innføre andre begrensninger på eierinnflytelsen
enn det som følger av stiftelsesmodellens fordelingsordning
og av de alminnelige reglene for slike institusjoner som da vil
gjelde. Disse medlemmer mener at Regjeringen i forbindelse
med vurderingen av eierbegrensning og eierkontroll i finansinstitusjoner,
jf. NOU 2000:3, må komme tilbake med forslag til lovregler
som gjelder også for omdannede sparebanker.
Departementet viser til at Banklovkommisjonens forslag bygger
på gjeldende regler for omdanning av gjensidige forsikringsselskap
og kredittforetak. Omdanning av gjensidig forsikringsselskap og
kredittforetak kan etter gjeldende rett, i tillegg til stiftelsesmodellen,
også gjøres ved at aksjene fordeles blant foretakets
kunder. Departementet er imidlertid enig med Banklovkommisjonen
i at denne modellen er mindre hensiktsmessig ved omdanning av sparebanker
og kan i det vesentlige slutte seg til Banklovkommisjonens begrunnelse.
Det foreslås således at omdanning av sparebanker
skal gjøres ved stiftelsesmodellen. Det vises til forslag
til endring § 2-19 tredje ledd.
De nærmere rettsvirkninger av omdanningsvedtaket vil
følge av finansieringsvirksomhetsloven § 2-20. Det
foreslås ingen særregler for sparebanker, med unntak
av regler for bruk av begrepet "sparebank" i firma og regler om
medlemskap i sikringsfond.
Hovedregelen etter sparebankloven § 28 er at overskudd
(om ikke annet er bestemt) blir tilbakeholdt i sparebanken, og legges
til sparebankens fond. Legges ikke slikt overskudd til sparebankens
fond, skyldes dette at grunnfondsbeviseiere har fått utdelt
en del av overskuddet, eller at midler eventuelt blir delt ut til allmennyttige
formål. For å sikre at grunnfondsbeviseierne ikke
tildeles en andel av sparebankens resultat som er urimelig i forhold
til kapitalens bidrag til resultatet, er det fastsatt nærmere
bestemmelser om størrelsen på dette utbytte i
forskrift om grunnfondsbevis i sparebanker, kredittforeninger og
gjensidige forsikringsselskaper § 14.
Kapitalakkumulering og fordeling av det økonomiske resultat
er annerledes i sparebanker enn i aksjeselskaper. I aksjeselskaper
betjenes egenkapitalen ved at hver aksje har lik rett til utdeling
av utbytte. Bak hver aksje står det like mye aksjekapital.
Selskapet kan bli tilført ny egenkapital ved å tilbakeholde
overskudd, som kan legge grunnlaget for økte utsikter til framtidig
overskudd og utbytte. Aksjonærene bidrar i tilfelle med
denne kapitalen etter eierfordeling, og har i samme forhold rett
på framtidig utbytte. Tilbakeholdelse av overskudd vil
reflekteres i aksjekursen. Utsteder selskapet nye aksjer, selges
disse vanligvis om lag til markedsverdi, og gir for øvrig
samme rett til overskudd som tidligere utstedte aksjer. Tilsvarende bestemmelser
som nevnt ovenfor vil gjelde for en eventuelt omdannet sparebank.
Spørsmålet om fordeling av aksjer og utbytte
i en omdannet sparebank berører både rettferdighetsspørsmål
og spørsmålet om en eventuelt skal skape incentiver
for omdanning for visse grupper sparebanker. Skal en unngå at
ikke aksjelovens bestemmelser om fordeling av utbytte mellom aksjeeiere
i seg selv skaper incentiver for grunnfondsbeviseierne til å foreta
omdannelse, er det nødvendig å sikre at omdanningen
ikke gir grunnfondsbeviseierne rett til en større andel
av overskudd i den omdannede banken enn i sparebanken.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar
seg til forslag til finansieringsverksemdslova § 2-19
tredje led nytt andre punktum.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til sine merknader til punkt 1.2,
og går imot forslaget.
Departementet viser til at Banklovkommisjonens forslag om at
stiftelsen skal ha en generalforsamling og et styre er i samsvar
med forutsetningen i gjeldende finvl. § 2-22 første
ledd, jf. stiftelsesloven § 5. Etter finvl. § 2-22
femte ledd velges styret av generalforsamlingen. Departementet kan
ikke se at det er behov for endringer i disse reglene.
Justisdepartementet har hatt innvendinger mot betegnelsen "generalforsamling"
på stiftelsens øverste organ. Finansdepartementet
viser til at dette er betegnelsen som anvendes i gjeldende regler
for omdanning av finansinstitusjoner, jf. finvl. § 2-22
tredje ledd nr. 1. Spørsmålet om betegnelsen på stiftelsens øverste organ
ble vurdert i Ot.prp. nr. 42 (1989-1990) der det blant annet heter:
"Stiftelsene karakteriseres videre ved at de er selveiende.
Dette innebærer bl.a. at det er ingen utenforstående
som eier stiftelsens formue, svarer for stiftelsens gjeld, i kraft
av eierposisjon kan utøve styringsrett over stiftelsen
eller har rett til andel i stiftelsens overskudd. I lovforslaget
er "generalforsamling" benyttet om det organ som skal velge styre
mm. Dette er ikke vanlig terminologi for stiftelser, men finnes
hensiktsmessig her."
Finansdepartementet finner det i denne sammenheng ikke hensiktsmessig å endre
betegnelsen på stiftelsens øverste organ. Departementet
legger i stedet opp til at en slik generell gjennomgang vil bli
foretatt ved den avsluttende gjennomgangen av Banklovkommisjonens
forslag.
Departementet mener det er meget viktig at stiftelsen forvalter
sitt eierskap uavhengig av den bank eller det morselskap stiftelsen
har eierandel i. Det vises i denne sammenheng til at den eide institusjonen
i visse tilfeller vil kunne ha interesser som ikke nødvendigvis samsvarer
med stiftelsens formål. Departementet foreslår
derfor at ingen av medlemmene av stiftelsens generalforsamling kan
være personer som har tilknytning til den omdannede sparebanken,
dens morselskap eller andre foretak i samme konsern som stiftelsen
har eierandeler i. Banklovkommisjonen foreslo at en fjerdedel av
medlemmene i generalforsamlingen i stiftelsen kunne ha tilknytning
til sparebanken. Ved å kreve at ingen av medlemmene kan
ha slik tilknytning, sikrer en i større grad enn Banklovkommisjonens
forslag full uavhengighet mellom bank og stiftelse. Departementet
ser slik full uavhengighet som svært viktig, spesielt dersom
saker om salg av aksjer, oppkjøp mv. skulle komme opp.
I samsvar med Banklovkommisjonens forslag foreslås det
at det ved valget av generalforsamling skal legges vekt på at
medlemmene avspeiler den omdannede institusjonens kundestruktur
og andre interessegrupper. Det vises til forslag til ny § 2-22
fjerde ledd .
Etter departementets syn bør minst halvparten av stiftelsens
generalforsamling velges av og blant den omdannede institusjonens
kunder. Det antas at et slikt krav vil følge av prinsippet
om at sammensetningen skal avspeile foretakets kundestruktur mv.
Departementet mener dette er et så grunnleggende krav at
det bør tas eksplisitt inn i loven. Sammensetningen av
den andre halvparten av generalforsamlingen må reguleres nærmere
i stiftelsens vedtekter. Det følger av det som er sagt
ovenfor at ingen ansatte eller tillitsvalgte kan være medlem
av stiftelsens generalforsamling. Slike personer kan derfor ikke
velges inn som kunderepresentanter. Ansatte i banken vil etter vanlige
regler være representert i bankens organer. Vedtektene
kan også fastsette regler om offentlige representanters valg
av medlemmer i generalforsamlingen, jf. tilsvarende i sparebankloven § 8.
Departementet foreslår videre at ansatt eller tillitsvalgt
i stiftelsen ikke kan være ansatt eller tillitsvalgt i den
omdannede institusjonen eller annet selskap i finanskonsern som
stiftelsen har eierinteresser i. Det vises til forslaget til nytt
syvende ledd i finvl. § 2-22. Etter departementets
syn vil en slik regel bidra til uavhengighet mellom stiftelsen og
det foretak denne har eierinteresser i. Forslaget er i tråd
med Banklovkommisjonens forslag.
Hovedprinsippene for kompetansefordelingen mellom generalforsamlingen
og styret vil måtte forankres i stiftelsens vedtekter.
Departementet legger til grunn at generalforsamlingens hovedoppgave
vil være å godkjenne årsregnskap og årsberetning,
forestå valg av styremedlemmer og revisor, samt beslutte
eventuelle vedtektsendringer. I tillegg vil eventuelle vedtak om
salg av aksjer måtte fattes av generalforsamlingen med
flertall som for vedtektsendringer. En omdanningsadgang for sparebanker
vil medføre en betydelig utvidelse av omdanningsreglenes
"anvendelsesområde", noe som vil kunne tilsi at en standardisering
av hovedprinsippene for kompetansefordelingen forankres i lov. På den
annen side vil imidlertid Kredittilsynet måtte godkjenne
stiftelsens vedtekter, og det er derfor etter departementets syn
ikke nødvendig med en eksplisitt lovregulering av hvordan
vedtektene bør utformes på dette punktet. Videre
vil departementet med hjemmel i finvl. § 2-18
kunne gi regler som regulerer forholdet mellom generalforsamlingen
og styret dersom det senere skulle vise seg at det oppstår
behov for dette.
Departementet viser videre til Banklovkommisjonens forslag til
lovbestemte krav om hva stiftelsens vedtekter skal inneholde. Forslaget
bygger på finvl. § 2-22 tredje ledd og
NOU 1998:7 om ny stiftelseslov (vedtatt ved lov 15. juni
2001 nr. 59 om stiftelser, ennå ikke fastsatt ikrafttredelsestidspunkt).
Banklovkommisjonen foreslår å gi en oppregning
av krav til hva stiftelsenes vedtekter skal inneholde (Banklovkommisjonens
forslag til § 8-8). Departementet er enig i Banklovkommisjonens
vurdering. Departementet foreslår i tillegg en bestemmelse
hvor det stilles krav til at vedtektene inneholder regler om endring
av vedtektene, herunder krav til et kvalifisert flertall. Flertallskravet
foreslås å innebære krav til tilslutning fra
to tredeler av de møte- og stemmeberettigede medlemmene
av generalforsamlingen. Det vises også til vurderingen
av flertallskrav ved salg av stiftelsens aksjer i den omdannede
sparebanken og flertallskrav ved fusjon og avvikling av stiftelsen.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar
seg til forslag til finansieringsverksemdlova § 2-22
tredje, fjerde og ny sjuande led. Fleirtalet viser òg
til kapittel 5 i innstillinga når det gjeld forslag til § 2-22
fjerde led.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til sine merknader til punkt 1.2,
og går imot forslaget.
Et første spørsmål er om stiftelsens
formål bør lovfestes. Banklovkommisjonen foreslår
ingen særskilte regler om dette, mens Sparebankforeningen
mener det bør lovfestes at "stiftelsen (skal) ha et langsiktig
og stabilt formål med sitt eierskap". Sparebankforeningen
foreslår videre å lovfeste at stiftelsen bl.a. skal
ha til formål å "videreføre sparebanktradisjonen, herunder
gjennom gaver til allmennyttige formål". Departementet
er enig i at stiftelsens formål i utgangspunktet bør
være å legge til rette for et langsiktig og stabilt
eierskap, og slutter seg også til forslaget om at stiftelsen
skal kunne beslutte å foreta utbetalinger til allmennyttige
formål. Det vises til nærmere omtale under punkt
3.3 i proposisjonen og til lovforslaget § 2-19.
I tilknytning til sitt forslag om å lovfeste at stiftelsen
skal kunne foreta utbetalinger til allmennyttige formål,
foreslår Sparebankforeningen å lovfeste visse begrensninger
i denne adgangen. For å sikre at stiftelsen skal være
i stand til å delta i fremtidige emisjoner fra bankens
side (og dermed unngå en utvanning av stiftelsens eierandel),
foreslår Sparebankforeningen at stiftelsen ikke skal kunne
foreta utdelinger av mer enn 25 pst. av årets avkastning.
Departementet viser til at en sparebank etter gjeldende regler kan
dele ut inntil 10 pst. av bankens overskudd (etter fradrag av utbytte til
eventuelle grunnfondsbeviseiere) til allmennyttige formål,
jf. sparebankloven § 28. Etter departementets syn
bør adgangen til å foreta utdelinger til allmennyttige
formål ikke i seg selv være et motiv for omdanning
av sparebanker. Dette tilsier at utdelinger fra eierstiftelsen og
utdelinger fra en sparebank i størst mulig grad reguleres
likt. Departementet foreslår på denne bakgrunn
at sparebanker og eierstiftelser gis adgang til å dele
ut inntil 25 pst. av årsoverskuddet til allmennyttige formål
(med fradrag for utbytte til eventuelle grunnfondsbeviseiere), jf.
forslag til endringer i sparebankloven § 28 og
forslag til finansieringsvirksomhetsloven § 2-23
nytt fjerde ledd.
Når det gjelder spørsmålet om plasseringsregler for
stiftelsens midler, viser departementet til at det følger
av gjeldende finansieringsvirksomhetslov § 2-23 første
ledd tredje punktum at stiftelsen kan kjøpe aksjer eller
grunnfondsbevis i andre institusjoner samt forvalte sin likviditet
blant annet ved bankinnskudd og kjøp av statspapirer. Departementet
foreslår ingen endringer i disse reglene.
Stiftelsen skal ha et "langsiktig og stabilt formål" med
sitt eierskap i den omdannede banken eller dens morselskap. Etter
departementets syn tilsier dette at ethvert salg av stiftelsens
aksjer i den omdannede banken eller dens morselskap behandles av
stiftelsens generalforsamling. Videre er det etter departementets syn
naturlig at beslutninger av denne art fattes med det samme flertall
som kreves for vedtektsendringer, dvs. krav om kvalifisert flertall.
Dette flertallskravet innebærer krav om tilslutning fra
to tredeler av de møte- og stemmeberettigede medlemmene
av generalforsamlingen.
Departementet viser til at stiftelser etter omdanning av gjensidige
forsikringsselskaper og kredittforetak etter gjeldende finvl. § 2-23
første ledd annet punktum kan utstede grunnfondsbevis.
Banklovkommisjonen kan ikke se behov for at en stiftelse skal kunne
utstede grunnfondsbevis eller ta opp lån. Etter departementets
vurdering vil en stiftelse etter omstendighetene kunne ha et behov
for å utstede grunnfondsbevis, bl.a. for å kunne
delta i den omdannede sparebankens emisjoner. Departementet kan ikke
se at det foreligger grunner til å forby dette, og vil derfor
ikke foreslå et slikt forbud som foreslått av Banklovkommisjonen.
Adgangen til å utstede grunnfondsbevis følger
allerede av finvl. § 2-23 første og annet
ledd. Stiftelsens adgang til å ta opp lån bør
etter departementets vurdering være begrenset. Midlene som
stiftelsen skaffer seg på kapitalmarkedet, skal nyttes
til egenkapitalplassering (aksjer i den omdannede sparebanken),
og det er derfor svært viktig at det er egenkapital (gjennom
utstedelse av grunnfondsbevis) som hentes inn. Dermed vil en sikre
at stiftelsen ikke kommer i en solvensmessig utsatt stilling. I
forlengelsen av dette foreslås det derfor at innlån
begrenses oppad til 10 pst. av stiftelsens samlede kapital på tidspunktet
for låneopptaket, eksklusiv kapital innhentet ved innlån.
Både opptak av grunnfondsbevis og innlån kan bare
foretas ved to tredelers flertall på stiftelsens generalforsamling.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar
seg til forslag til finansieringsverksemdlova § 2-19
ny sjuande led, § 2-23 ny fjerde led og til endring
av sparebanklova § 28 første led andre
punktum.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til sine merknader til punkt 1.2,
og går imot forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til forslaget til § 2-23 fjerde ledd annet punktum
om den omdannede bankens morselskaps salg av aksjer i den omdannede
banken og til at finansministeren i brev til Fremskrittspartiets
stortingsgruppe 3. mai 2002 skriver:
"Bestemmelsens første og annet punktum må forstås
slik at den utelukkende regulerer krav til den beslutningen som
skal ligge til grunn for stiftelsens vedtak, herunder vedtak om
stemmegivning på generalforsamling i banken eller morselskapet.
... Fjerde ledd annet punktum regulerer kravet til beslutningsgrunnlag
for stiftelsens stemmegivning på generalforsamling i morselskapet
i tilfelle det er spørsmål om salg av aksjer i
banken.".
Disse medlemmer viser for det første
til at det vanskelig kan bli snakk om stemmegivning i bankens generalforsamling,
all den tid første punktum ikke regulerer annet enn salg
av aksjer, som jo er et eierspørsmål som er banken
helt uvedkommende. Disse medlemmer slutter seg imidlertid
til synspunktene på annet punktum, men viser til at både
lovforslaget og omtalen i proposisjonen er upresise på dette punkt.
Disse medlemmer foreslår derfor en bestemmelse
som presiserer at dersom det er morselskapets generalforsamling
som skal treffe beslutning om salg av aksjer i banken, så skal
stiftelsens stemmegivning avgjøres av generalforsamlingen
i stiftelsen:
"I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet
og finansinstitusjoner gjøres følgende endring:
§ 2-23 fjerde ledd annet punktum
skal lyde:
Tilsvarende gjelder beslutning om stiftelsens stemmegivning
på morselskapets generalforsamling, dersom denne skal treffe
beslutning om salg av aksjer i den omdannede sparebanken."
Disse medlemmer er for øvrig ikke enig
med finansministeren i at det "vil være
naturlig å sette som vilkår at morselskapets vedtekter
presiserer at det er generalforsamlingen i morselskapet ... som
skal behandle et eventuelt spørsmål om salg eller
annen avhendelse av aksjer", slik han skriver i brev til Fremskrittspartiets
stortingsgruppe 3. mai 2002.
I likhet med Banklovkommisjonen finner departementet det naturlig å kreve
kvalifisert flertall i stiftelsens generalforsamling for å vedta å fusjonere
eller avvikle stiftelsen, som for vedtektsendringer. Det vises til
at tilsvarende krav foreslås for salg av aksjer, og de
samme hensyn gjør seg gjeldende ved fusjon og avvikling.
Departementet viser for øvrig til at finvl. § 2-24
inneholder særlige regler om fusjon og avvikling av stiftelse
oppstått ved omdanning av gjensidig forsikringsselskap
og kredittforening til aksjeselskap. Disse reglene tilsvarer langt
på vei Banklovkommisjonens forslag til regler for opphør
av finansstiftelser, som foreslår at gjeldende regler i
stor grad bør videreføres også for sparebankstiftelser.
Mht. begrepsbruken viser departementet til at begrepet "fusjon"
i dag benyttes i finvl. § 2-24. Departementet
kan ikke se at begrepsbruken er egnet til å skape særlig
uklarhet, men har forståelse for at begrepet fusjon vanligvis
er forbeholdt en særlig form for sammenslåing
av aksjeselskaper. Departementet er således enig i at begrepet
"fusjon" bør erstattes med begrepet "sammenslåing".
Sparebankforeningen foreslår at stiftelsen bør
reguleres av reglene om finansstiftelser i finansieringsvirksomhetsloven
så lenge den eier mer enn 10 pst. av aksjene i den omdannede
institusjonen. Dersom eierandelen er under 10 pst., vil imidlertid
stiftelsen måtte omdannes til en stiftelse regulert i sin
helhet av stiftelsesloven. Sparebankforeningens forslag er nært
knyttet til gjeldende eierbegrensningsregler. Disse reglene har
vært gjenstand for en nærmere evaluering i NOU 2002:3.
Utredningen ble sendt på høring 19. februar 2002
med høringsfrist 21. mai 2002. Departementet antar
imidlertid at en vurdering av hvor en nedre grense for stiftelsens
eierandel skal settes, kan foretas uavhengig av den pågående
evaluering av eierbegrensningsreglene. Virkningen av å falle
inn under særreglene i finansieringsvirksomhetsloven bør
etter departementets vurdering opphøre når stiftelsen
ikke lenger har innflytelse over den omdannede institusjonen som
overstiger et visst nivå. En stiftelse med liten innflytelse
på den omdannede sparebanken vil ha mindre mulighet for å oppfylle
sitt formål om å bidra til å styrke grunnlaget
for bankens selvstendighet og videreføre sparebanktradisjonen.
Innflytelsen i en omdannet institusjon i det enkelte tilfelle har
bl.a. sammenheng med stiftelsens eierandel i forhold til andre aksjonærer
eller grupper av aksjonærer. Eierstrukturen i en omdannet
institusjon vil, i alle fall etter hvert, kunne være svært
forskjellig i de ulike omdannede institusjonene. Det taler etter
departementets vurdering for å sette skjæringspunktet
på et lavt nivå. Ved vurderingen av innflytelse
kan det også være naturlig å se hen til
aksjerettslige regler om tvangsutløsning. Departementet
foreslår på denne bakgrunn at en stiftelse som eier
under 10 pst. av aksjene i den omdannede institusjonen ikke lenger
skal reguleres av finansieringsvirksomhetsloven.
Komiteen sluttar seg til forslag til
finansieringsverksemdlova § 2-24 tredje til femte
led og ny overskrift til § 2-24.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar
seg til forslag til finansieringsverksemdslova § 2-24
første led nytt fjerde punktum og § 2-24
sjette led.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til sine merknader til punkt 1.2,
og går imot forslaget til § 2-24 første
ledd nytt fjerde punktum og § 2-24 sjette ledd.
Etter departementets syn er det naturlig at en omdannet sparebank
fortsatt skal være medlem av Sparebankenes sikringsfond.
Omdanningen vil ikke i seg selv påvirke bankens virksomhet,
og banken vil gjennom den særskilte tilknytningen til stiftelsen
fortsatt på viktige måter skille seg fra en forretningsbank. Dersom
stiftelsens eierandel blir under 10 pst. av aksjekapitalen i banken
eller morselskapet, vil imidlertid denne tilknytningen til stiftelsen
opphøre. Departementet foreslår derfor å gjøre
bankens medlemskap i Sparebankenes sikringsfond betinget av at stiftelsen eier
10 pst. eller mer av aksjene i banken eller morselskapet. Dersom
stiftelsens eierandel blir mindre enn 10 pst. av aksjekapitalen
i banken eller morselskapet vil banken måtte bli medlem
av Forretningsbankenes sikringsfond. Departementet legger til grunn
at en slik endring av medlemskap kan gjøres innen rammen
av gjeldende regulering. Departementet foreslår imidlertid
en tilføyelse i sikringsfondloven § 2-1
slik at den omdannede sparebanken kan være tilknyttet Sparebankenes
sikringsfond dersom stiftelsens eierandel i den omdannede sparebanken
er 10 pst. eller mer.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar
seg til forslag til banksikringslova § 2-1 nytt femte
punktum.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til sine merknader til punkt 1.2,
og går imot forslaget.
Departementet er for så vidt enig med Banklovkommisjonen
i at enkelte sparebankers drift og virksomhetsområde i
dag har mange likhetstrekk med forretningsbankenes virksomhet og
drift, og at ordet "sparebank" ikke gir en uttømmende beskrivelse
av den virksomhet som drives.
Departementet antar likevel at det vil kunne være av
en viss betydning for en institusjon å benytte ordet "sparebank"
eller "spare" i sitt firma. Departementet foreslår at en
stiftelse opprettet ved omdanning av en sparebank, skal omdannes
til en stiftelse etter stiftelsesloven dersom den eier mindre enn
10 pst. av aksjene i den omdannede banken eller dennes morselskap. Departementet
foreslår i tråd med dette og Sparebankforeningens
forslag at en omdannet sparebank skal kunne benytte ordet "spare"
eller ordet "sparebank" i sitt firma dersom en finansstiftelse eier
10 pst. eller mer av aksjene i banken eller morselskapet. Departementet
vil på generelt grunnlag vurdere eneretten og plikten til å benytte
foretaksbenevnelse i firmaet i forbindelse med den generelle oppfølgingen
av Banklovkommisjonens utredning NOU 1998:14.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar
seg til forslag til sparebanklova § 1 tredje led nye
andre og tredje punktum og til at gjeldande andre punktum blir nytt
fjerde punktum.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til sine merknader til punkt 1.2,
og går imot forslaget.
Det følger av finvl. § 2-23 tredje
ledd at reglene om eier- og stemmerettsbegrensninger i finvl. §§ 2-2 og
2-4 ikke gjelder for stiftelser som er opprettet etter reglene i
kapittel 2 avsnitt III for så vidt angår de aksjer
som stiftelsen eier i den omdannede institusjonen eller morselskapet
til en slik institusjon. Dette unntaket vil også få anvendelse
på stiftelsens eierandel i en omdannet sparebank og dets
eventuelle morselskap, og krever ikke særskilt lovregulering.
Stiftelsens stemmerett kan imidlertid reguleres nærmere
i den omdannede bankens vedtekter. Tilsvarende gjelder et eventuelt
morselskap.
For ordens skyld vil departementet presisere at de øvrige
aksjonærene i den omdannede banken og dets eventuelle morselskap
vil måtte oppfylle eierbegrensningsreglene slik de til
enhver tid gjelder. Det vises i den anledning til at Gjensidige
NOR har lagt til grunn at Gjensidige Skadeforsikring ikke skal omdannes
til aksjeselskap, men videreføres som medlemseid institusjon.
Gjensidige NOR har videre lagt til grunn at Gjensidige Skadeforsikring
skal tilknyttes konsernet ved eierandel i morselskapet og med en
strategisk samarbeidsavtale, jf. finvl. § 2-2
annet ledd nr. 10. Departementet legger til grunn at søknad
om godkjennelse av strategisk samarbeidsavtale må underlegges en
ordinær behandling i departementet.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, seier
seg einige i dette.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til sine merknader til punkt 1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader under punkt 1.2 og 2.1.2 når det gjelder
departementets adgang til å stille vilkår om eier-
og stemmerettsbegrensninger.
Det har vært reist spørsmål ved om
en omdannelsesadgang for sparebanker vil svekke grunnfondsbevisets
stilling, og om i så fall en omdannelsesadgang på sikt
vil føre til at sparebanker som i utgangspunktet ikke ønsker å omdanne
seg blir tvunget til å gjøre dette for å hente
inn egenkapital til konkurransedyktige vilkår.
Departementet vil bemerke at utbytteskatten er vedtatt fjernet
fra og med inntektsåret 2002.
Etter skatteloven § 4-12 sjette ledd, slik
bestemmelsen lyder i dag, skal grunnfondsbevis formuesverdsettes
til kursverdien 1. januar i ligningsåret. Dersom kursen
ikke er notert eller kjent, settes formuesverdien til antatt salgsverdi.
Som et tiltak for å styrke grunnfondsbevisenes stilling
foreslår departementet å endre skatteloven § 4-12
sjette ledd, slik at grunnfondsbevis skal verdsettes til 65 pst.
av kursverdien 1. januar i ligningsåret, eller 65
pst. av antatt salgsverdi 1. januar i ligningsåret
dersom kursen ikke er notert eller kjent. Dette gir skattemessig
likestilling med aksjer i norske selskaper som ikke er notert på hovedlisten
ved Oslo børs.
Den foreslåtte endringen gjelder ikke bare grunnfondsbevis
i sparebanker, men også grunnfondsbevis i gjensidige forsikringsselskaper,
kreditt- og hypotekforeninger og selveiende finansieringsforetak.
Endringen antas å ha små administrative konsekvenser.
Provenytapet anslås på usikkert grunnlag til om
lag 25 mill. kroner.
Lovendringen bør tre i kraft fra kommende budsjettår,
det vil si fra og med inntektsåret 2003.
Det vises til forslag til endring i skatteloven § 4-12.
Sparebankforeningen har i tråd med Banklovkommisjonens
forslag i NOU 1998:14 foreslått å åpne
for at grunnfondsbeviseierne kan velge inntil 40 pst. av forstanderskapet
i en sparebank. Departementet slutter seg til forslaget. Det antas
at en slik styrking av grunnfondsbeviseiernes representasjonsrett
vil kunne styrke grunnfondsbevisets stilling. Det vises til foreslått
endring i sparebankloven § 8.
Departementet foreslår ikke andre endringer i reglene
om sammensetningen av forstanderskapet. Dette innebærer
bl.a. at de ansatte i banken velger blant de ansatte en fjerdedel
av forstanderskapets medlemmer, samt at forstanderskapet skal ha
like mange medlemmer valgt av sparebankens innskytere og av kommunestyret,
jf. sparebankloven § 8 annet ledd.
Forholdet mellom grunnfondsbeviskapitalen og den "eierløse"
kapitalen i en sparebank er nærmere regulert i forskrift
om grunnfondsbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige
forsikringsselskaper. Det følger av forskriften at en sparebank
ikke kan utdele en større andel av utbyttet til grunnfondsbeviseierne
enn det som følger av grunnfondsbeviseiernes andel av bankens
ansvarlige kapital. Den overskytende del tilføres bankens
eierløse kapital eller deles ut til allmennyttige formål.
Dette kravet er begrunnet i at det ikke skal bli noen forfordeling
av grunnfondsbeviseierne på bekostning av den
eierløse kapitalen. Sparebankforeningen foreslår å fjerne
denne begrensningen på adgangen til å utdele utbytte
til grunnfondsbeviseierne.
En slik endring forutsetter i tilfellet en forskriftsendring.
Forslaget reiser prinsipielle betenkeligheter, siden det vil kunne
innebære at grunnfondsbeviseierne begunstiges på bekostning
av bankens eierløse kapital. Departementet vil imidlertid
vurdere spørsmålet nærmere.
For øvrig viser departementet til forslaget om å tillate
at sparebanker deler ut inntil 25 pst. av overskuddet til allmennyttige
formål, i motsetning til dagens 10 pst. grense. En slik økning
vil kunne føre til at banker som ikke omdanner seg lettere
kan tilpasse seg en ønsket kapitalstruktur.
Komiteen er nøgd med atdepartementet
har føreslege fleire tiltak for å styrkja grunnfondsbevisa
si stilling. Komiteen sluttar seg til forslag til
sparebanklova § 8 andre led femte punktum og fjerde
led tredje punktum og til skattelova § 4-12 sjette
led med føresegner for iverksetjing.
Komiteen har elles merka seg at departementet vil
vurdera nærare forslaget frå Sparebankforeningen om
endring av reglane for utbyttefordeling i grunnfondsbevisføresegna. Komiteen vil
her peika på at det er viktig at rammevilkåra
for grunnfondsbevis vert utforma slik at dei framstår som
eit reelt alternativ til aksjar, når det gjeld eigenskapar
som eigenkapitalinstrument. Komiteen legg til grunn
at departementet vurderer forslaget også i lys av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at det er viktig at sparebanker som ikke ønsker omdanning
til aksjeselskap ikke blir tvunget til å gjøre
dette for å hente inn egenkapital på konkurransedyktige
vilkår. Det er derfor viktig at grunnfondsbeviset opprettholder
og styrker sin stilling som egenkapitalinstrument. Disse
medlemmer mener at de tiltakene som nå er satt
i verk for å styrke grunnfondsbevisenes stilling vil være
tilstrekkelige, men vil påpeke at bare erfaring med tiltakene
over tid kan avgjøre om dette er tilfellet. Disse
medlemmer vil derfor be Regjeringen følge nøye
med i utviklingen i sparebankmarkedet i tiden framover, og ta initiativ
til ytterligere tiltak for å styrke grunnfondsbevisenes
stilling dersom det skulle vise seg nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til sine merknader til avsnitt 1.2.
Når Gjensidige NOR som Norges nest største
finanskonsern omdannes til aksjeselskap, betyr det en kraftig svekkelse
av grunnfondsbevisenes betydning som egenkapitalinstrument. I lys
av dette mener disse medlemmer det er god grunn til å stille
spørsmålstegn ved om de forslagene Regjeringen
fremmer for å styrke grunnfondsbevisene er tilstrekkelige.
Disse medlemmer understreker at dette er helt
avgjørende dersom ikke omdanningsadgangen skal gi en bølge
av omdanninger blant sparebankene, med påfølgende
restrukturering av også denne delen av banknæringen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet viser til sine respektive
merknader ovenfor og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere tiltak som kan gi en ytterligere
styrking av grunnfondsbevisene som egenkapitalinstrument for ikke
omdannede sparebanker."
Forslaget om å endre finansieringsvirksomhetsloven antas
isolert sett å ha begrensede økonomiske og administrative
konsekvenser.
Komiteen tek dette til orientering.
Ved at "sparebanker" tilføyes i finvl. § 2-18
gjøres lovens kapittel avsnitt III om omdanning av finansinstitusjoner
anvendelig ved omdanning av sparebanker til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
Departementet antar det er hensiktsmessig å presisere
at det er adgang til å fastsette vilkår i forbindelse med
tildeling av konsesjon. Tilføyelsen vil også omfatte
omdanning av gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger.
Departementet legger til grunn at dette ikke innebærer
en endring i forhold til gjeldende rett.
Bestemmelsen er tatt med for å presisere at aksjene
av praktiske årsaker kan deles ut direkte fra morselskapet
i den omdannede institusjonen til stiftelsen, kundene og grunnfondsbeviseierne.
Dette vil innebære en forenklet prosedyre for tildeling
av aksjer ved opprettelse av mellomliggende morselskap.
Endringen vil innebære at grunnfondsbeviseierne ikke
vil kunne motsette seg ombytting.
Første punktum bygger på Banklovkommisjonens forslag
og skal erstatte gjeldende § 2-21. Departementet
er enig at kommisjonens forslag innebærer en presisering
i forhold til gjeldende lovtekst. Det fremgår nå direkte
av lovteksten at de aksjene som skal ombyttes med grunnfondsbevisene,
skal tilsvare de verdier grunnfondsbevisene representerer på omdanningstidspunktet.
Grunnfondsbeviskapitalen inkluderer etter denne begrepsbruken overkursfond
og utjevningsfond.
I annet punktum foreslås det av praktiske hensyn at
det i omdanningsvedtaket skal kunne fastsettes at grunnfondsbeviseiere
med en andel av grunnfondsbeviskapitalen under en fastsatt grense
skal tilføres kontanter i stedet for aksjer. Dette vil
særlig kunne være praktisk for institusjoner med
mange mindre grunnfondsbeviseiere. Hvor grensen skal settes må avgjøres individuelt
ut fra forholdene i den enkelte institusjon, og vil kunne vurderes
nærmere i forbindelse med behandlingen av en eventuell
konsesjonssøknad. Det vises i denne sammenheng til at omdanningsvedtaket skal
godkjennes av Kongen etter finvl. § 2-19 første ledd.
Endringene i § 2-21 vil få anvendelse
også på reglene for omdanning av gjensidige forsikringsselskaper
og kredittforeninger.
Nye krav til vedtektenes innhold får etter ordlyden også betydning
for eksisterende stiftelser opprettet ved omdanning av gjensidig
forsikringsselskap og kredittforeninger. Departementet vil imidlertid
kunne fastsette overgangsregler som innebærer at nye krav til
vedtektene ikke skal gjelde slike stiftelser.
Første punktum er en videreføring av gjeldende § 2-22
fjerde ledd første punktum, med noe endret ordlyd. I annet
punktum er det foreslått særskilt flertallskrav
for vedtektsendringer i sparebankstiftelser. Det presiseres i lovteksten
at vedtektsendringer krever tilslutning fra to tredeler av alle
medlemmer av generalforsamlingen, ikke bare de fremmøtte.
Et tilsvarende krav vil gjelde i forhold til andre lovbestemmelser som
krever tilslutning som for vedtektsendringer.
Tredje punktum skal sikre uavhengighet mellom stiftelsen og den
institusjon stiftelsen har eierandeler i. Det bemerkes at medlemmer
av stiftelsens generalforsamling ikke anses som tillitsvalgte i
stiftelsen. Tilsvarende regler for ansatte og tillitsvalgte foreslås imidlertid
i bestemmelsens syvende ledd. I forlengelsen av dette foreslås
regler i fjerde og femte punktum som skal bidra til å sikre
at medlemmer av generalforsamlingen har bred bakgrunn. Departementet
vil understreke at begrepet "andre interessegrupper" i fjerde punktum
ikke er ment å omfatte andre aksjonærer i den
omdannede sparebanken, dens morselskap eller andre institusjoner
stiftelsen eier aksjer i. Begrepet omfatter bl.a. personer som etter
gjeldende regler for sparebanker blir valgt inn i sparebankens forstanderskap
av kommunestyret/fylkestinget eller andre personer med
lokal tilknytning.
Departementet foreslår å erstatte begrepet
"møtedeltaker" med "medlem". Forslaget er kun en teknisk endring.
Bestemmelsen gir Kongen hjemmel til å fastsette nærmere
regler om grunnfondsbevis utstedt av stiftelsen, bl.a. i hvilken
grad grunnfondsbevisforskriften skal gjelde.
Departementet vil presisere at generalforsamlingens kompetanse
etter første og annet punktum ikke kan delegeres til stiftelsens
styre, verken i enkeltsaker eller generelt. Det er etter departementets
oppfatning viktig at slike avgjørelser blir fattet av stiftelsens øverste
organ. Av samme grunn foreslås også at beslutningen
må ha tilslutning fra et flertall som for vedtektsendring.
Etter femte punktum gjelder sparebankloven § 28
tilsvarende når det gjelder utdeling fra stiftelsen til
gaver til allmennyttig formål. Like regler for utdelinger
fra eierstiftelsen til en omdannet sparebank og fra andre sparebanker
er i overensstemmelse med at stiftelsen skal ivareta sparebanktradisjonene,
samtidig som den skal øve langsiktig og stabilt eierskap
i banken. Like regler vil også bidra til at valg av organisasjonsform
i størst mulig grad baseres på andre hensyn enn
hvilket regelsett som kommer til anvendelse.
Gjeldende § 2-24 regulerer sammenslåing
og avvikling til stiftelse oppstått etter omdanning av
finansinstitusjon til aksjeselskap. Departementet foreslår særregel
for stiftelser opprettet ved omdanning av sparebanker. Vedtak om
avvikling eller sammenslåing av slike stiftelser krever
tilslutning fra stiftelsens generalforsamling med flertall som for
vedtektsendring. Videre foreslås å erstatte begrepet
"fusjon" med "sammenslåing". Det foreslås et nytt
sjette ledd hvor det fremgår at stiftelsen ikke lenger
reguleres av denne lov dersom stiftelsens eierandel i den omdannede
sparebanken er mindre enn 10 pst. I dette ligger det at stiftelsen
må omdannes til en stiftelse regulert i sin helhet etter
stiftelsesloven.
Det foreslås en tilføyelse om at omdannet sparebank
kan benytte ordet "sparebank" eller "spare" i sitt firma dersom
stiftelsen opprettet ved omdanning av sparebanken eier 10 pst. eller
mer av aksjene i den omdannede sparebanken eller i morselskapet
i den omdannede sparebanken. Departementet presiserer at bankens
firma etter alminnelige regler må inneholde betegnelsen
AS eller ASA.
Det foreslås endringer som vil styrke grunnfondsbeviseiernes
representasjon i sparebanker. I fjerde ledd erstattes "grunnfondsobligasjon"
med "grunnfondsbevis" uten at dette skal innebære noen
materiell endring.
Departementet foreslår å øke prosentsatsen
til 25 pst. for å gjøre valgmuligheten for sparebanker
større. Bestemmelsen vil gjelde tilsvarende for utdelinger
fra eierstiftelser. Utdelinger skal likevel være i samsvar med
forsiktig og god forretningsskikk.
Det foreslås en presisering om at sparebanklovens regler
om sammenslutning eller avvikling av sparebanker ikke gjelder for
sparebanker som omdannes etter finvl. kapittel 2 avsnitt III.
Departementet vil presisere at reglene i forretningsbankloven
kommer til anvendelse på den omdannede sparebanken så langt
de passer.
Komiteen sluttar seg til forslag til
finansieringsverksemdslova § 2-22 sjette led.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar
seg til vurderingane til departementet og til forslag til ny overskrift
til kapittel 2 avsnitt III i finansieringsverksemdlova, til finansieringsverksemdlova § 2-18
første led nr. 3, § 2-19 femte led nytt
andre punktum, § 2-21, § 2-23
andre led nytt andre punktum, sparebanklova § 47
nytt femte led og forretningsbanklova § 1 andre
led nytt andre punktum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til § 2-21 annet punktum som bestemmer at grunnfondsbeviseiere
kan bli tilført kontanter i stedet for aksjer i forbindelse
med omdannelse. Disse medlemmer viser til at finansministeren
i brev til Fremskrittspartiets stortingsgruppe 3. mai 2002
skriver at:
"Grunnfondsbeviseiere som utløses vil ... ha
krav på et kontantbeløp som er lik markedsverdien
av de aksjene som deres andel av grunnfondsbeviskapitalen skulle
tilsi. Det sentrale hensynet vil være å sikre
at grunnfondsbeviseiere som får kontanter, får
tildelt like mye verdier som om de på det aktuelle tidspunkt hadde
fått aksjer."
Disse medlemmer slutter seg til dette og understreker
viktigheten av at de som innløses ikke skal stilles dårligere
enn de som får aksjer.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til sine merknader til punkt 1.2.
Komiteen har merka seg at Gjensidige
NOR i brev 19. april 2002 med vedlegg til komiteen har
reist spørsmålet om framføring av skatteposisjonar.
Om dette skriv finansministeren i brev 6. mai 2002 til
komiteen m.a.:
"Jeg anser det uheldig om ønsket organisasjonsform
for spareforsikringsselskap og sparebanker ikke lar seg gjennomføre
på grunn av manglende mulighet for overføring
av skatteposisjoner som nevnt. Departementet ser derfor nærmere
på ulike løsninger. Gjensidige NOR foreslår
en endring i skatteloven § 11-20 slik at bestemmelsen
også skal omfatte omdanning til aksjeselskap av gjensidig
livforsikringsselskap eller sparebank. Ved omdanning etter denne
bestemmelsen er det imidlertid et krav om minst 80% eierkontinuitet. Det
kan synes som om dette kravet ikke blir oppfylt i det foreliggende
tilfellet. En annen mulighet er å utvide hjemmelen etter
skatteloven § 11-22 til å omfatte flere
skatteposisjoner enn de to som kom inn ved lovendringen 21. desember
2001. Generelt anser jeg det ønskelig at skattereglene
for omorganiseringer lovfestes slik at eventuell søknadsbehandling
kan unngås. Med sikte på å redusere behovet
for enkeltsøknader utreder departementet således
nå muligheten for å lovfeste deler av den praksis
som har utviklet seg etter § 11-22. Lovforslag
kan imidlertid ikke forventes før i 2003. Som straksløsning
vil en utvidelse av lempningshjemmelen være en mulighet."
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har
ikkje merknader til at departementet brukar nødvendig tid
til vurdering og utgreiing når det gjeld endring av generelle
skattereglar.
I samsvar med rådet frå finansministeren går
difor fleirtalet inn for ei utviding av lempningsheimelen i
skattelova § 11-22 når det gjeld sparebankar
og gjensidige livforsikringsselskap.
Fleirtalet fremjar på denne bakgrunn
følgjande forslag til vedtak V:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 11-22 tredje ledd nytt tredje punktum
skal lyde:
Overdragende sparebanks og gjensidige
livsforsikringsselskaps skatteposisjoner, herunder fremførbare
underskudd etter skatteloven § 14-6 og ubenyttede
godtgjørelsesfradrag etter skatteloven § 10-12 fjerde
ledd på tidspunktet for overføring, kan tillates overført."
Regjeringa sitt forslag til vedtak V og VI blir då høvesvis
VI og VII, og i vedtak VII skal tilvisninga vere til vedtak VI.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
overrasket over at skattemessige forhold ikke er omtalt i proposisjonen,
når finansministeren i brevet til finanskomiteen nettopp
peker på det uheldige i at omdanninger av sparebanker hindres av
uhensiktsmessige skatteregler, bl.a. den manglende adgangen til
overføring av skatteposisjoner.
Disse medlemmer forutsetter videre at den praksis
som gjelder lemping etter skatteloven ved aksjeombytte, vil bli
fulgt også ved bytte av grunnfondsbevis mot aksjer i den
omdannede banken.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til sine merknader til punkt 1.2.
Komiteen har merka seg at Gjensidige
NOR i brev 19. april 2002 med vedlegg til komiteen har
reist spørsmålet om det av rasjonelle grunnar
bør verta høve til, i enkelte høve, å tildela
kundane i gjensidige livsforsikringsselskap kontantar i staden for
aksjar, i samband med omdanning av slike selskap.
Komiteen har merka seg at finansministeren i brev
6. mai 2002 til komiteen uttalar m.a.:
"På den ene siden kan det anføres
at et omdannet forsikringsselskap bør følge de
alminnelige regler som gjelder for utløsning av mindre
aksjonærer. Det følger av almennaksjeloven § 4-24
at selskapet etter omstendighetene kan tvangsutløse aksjonærer
som eier aksjer for under fem hundre kroner. På den annen side
kan det anføres at det bør gjelde en situasjonsbestemt
regel ved omdannelse av et gjensidig forsikringsselskap etter kundemodellen.
Det kan anføres at kundene i et slikt selskap neppe kan
ha hatt berettigede forventninger om tildeling av aksjer ved en
eventuell omdanning, siden slik tildeling avhenger av hvilken modell
for omdannelse som velges. I tillegg foreslås i proposisjonen
en lovregel om at grunnfondsbeviseiere i enkelte situasjoner skal
kunne utløses i kontanter. Dette er særlig begrunnet
i praktiske hensyn, jf. Ot.prp. nr. 59 (2001-2002) s. 25. De samme
praktiske hensyn må anses å gjøre seg
gjeldende ved omdannelse av gjensidige forsikringsseslskaper etter
kundemodellen.
Departementet vil på denne
bakgrunn ikke reise særskilte innvendinger mot at det foretas
en lovendring som foreslått i notatet, slik at det inntas
en ny annen setning i finansieringsvirksomhetsloven § 2-19 fjerde
ledd som evt. kan lyde:
"I omdanningsvedtaket kan
det bestemmes at kunder med rett til aksjer under en fastsatt grense
skal tilføres kontanter i stedet for aksjer.""
På bakgrunn av dette fremjar komiteen følgjande
forslag:
"I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet
og finansinstitusjoner vert gjort slik endring:
§ 2-19 fjerde led skal lyda:
I omdanningsvedtaket kan det bestemmes at kunder med rett
til aksjer under en fastsatt grense skal tilføres kontanter
i stedet for aksjer."
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen vurdere tiltak som kan gi en ytterligere styrking av grunnfondsbevisene som egenkapitalinstrument for ikke omdannede sparebanker.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 2
I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner gjøres følgende endring:
§ 2-19 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Kongen kan sette nærmere vilkår for godkjennelsen.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 3
I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner gjøres følgende endring:
§ 2-23 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Tilsvarende gjelder beslutning om stiftelsens stemmegivning på morselskapets generalforsamling, dersom denne skal treffe beslutning om salg av aksjer i den omdannede sparebanken.
Komiteen viser til det som står framføre og til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjere slikt
vedtak til lov
om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner mv. (omdanning av sparebanker til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap)
I
I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner gjøres følgende endringer:
Overskrift til kapittel 2 avsnitt III skal lyde:
III Omdannelse av finansinstitusjoner til aksjeselskap og allmennaksjeselskap
§ 2-18 første ledd nr. 2 og nytt nr. 3 skal lyde:
2. kredittforeninger,
3. sparebanker.
§ 2-19 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Kongen kan sette nærmere vilkår for godkjennelsen, herunder vilkår knyttet til vedtektene i den omdannede institusjonen og dens morselskap.
§ 2-19 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:
Sparebanker kan likevel bare omdannes etter reglene i første punktum bokstav b.
§ 2-19 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:
I omdanningsvedtaket kan det bestemmes at kunder med rett til aksjer under en fastsatt grense skal tilføres kontanter i stedet for aksjer.
§ 2-19 femte ledd nytt annet punktum skal lyde:
I slike tilfeller kan aksjer til stiftelsen, kundene og grunnfondsbeviseierne deles ut direkte fra morselskapet.
§ 2-19 sjette ledd nytt tredje punktum skal lyde:
I sparebanker treffes vedtaket av forstanderskapet.
Nåværende tredje og fjerde punktum blir nye fjerde og femte punktum.
§ 2-19 nytt syvende ledd skal lyde:
Stiftelsen som er opprettet ved omdanningen av en sparebank skal ha et langsiktig og stabilt formål med sitt eierskap i den omdannede sparebanken eller dens morselskap og videreføre sparebanktradisjonen.
§ 2-21 skal lyde:§ 2-21 Grunnfondskapital
Grunnfondsbeviseierne skal tilføres en andel av det samlede antall aksjer som tilsvarer forholdet mellom deres andel av grunnfondsbeviskapitalen og egenkapitalen på omdannelsestidspunktet. I omdannelsesvedtaket kan det bestemmes at grunnfondsbeviseiere med en andel av grunnfondsbeviskapitalen under en fastsatt grense skal tilføres kontanter i stedet for aksjer.
§ 2-22 tredje ledd skal lyde:
Vedtektene skal inneholde regler som angir:
1.stiftelsens firma,
2.kommunen hvor stiftelsen er hjemmehørende,
3.stiftelsens formål,
4.hvordan stiftelsens midler skal kunne plasseres,
5.antallet styremedlemmer og hvordan styret skal dannes og suppleres,
6.hvilke andre organer enn generalforsamling og styre stiftelsen eventuelt skal ha, hvordan organene dannes og suppleres, og hvilken myndighet og hvilke oppgaver disse skal ha,
7.grunnkapitalens størrelse,
8.valg av medlemmer til generalforsamlingen,
9.når generalforsamlingen skal holdes,
10. hvordan vedtektene endres,
11.anvendelse av årsoverskudd og dekning av eventuelt underskudd,
12.avvikling av stiftelsen,
13.hvordan formuen skal disponeres ved avvikling.
§ 2-22 fjerde ledd skal lyde:
Vedtektene kan også inneholde bestemmelser om begrensning av det antall stemmer et medlem kan avgi på generalforsamlingen. I en stiftelse som er opprettet ved omdannelse av en sparebank krever vedtektsendring tilslutning fra to tredeler av alle medlemmer som har rett til å møte på generalforsamlingen. For slike stiftelser gjelder også at ingen av medlemmene av generalforsamlingen kan være personer som er ansatt eller har tillitsverv i den omdannede sparebanken eller et annet selskap i samme konsern som den omdannede sparebanken. Det skal legges vekt på at medlemmene avspeiler den omdannede institusjonens kundestruktur og andre interessegrupper. I slike stiftelser skal minst halvparten av medlemmene av generalforsamlingen velges av og blant den omdannede institusjonens kunder.
§ 2-22 sjette ledd skal lyde:
På generalforsamlingen har et medlem rett til å få behandlet spørsmål som han melder skriftlig til styret innen en uke før møtet holdes.
§ 2-22 nytt syvende ledd skal lyde:
Ansatt eller tillitsvalgt i stiftelsen kan ikke være ansatt eller tillitsvalgt i den omdannede institusjonen eller et annet selskap i samme konsern som den omdannede institusjonen.
§ 2-23 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
Kongen kan gi nærmere regler om slike grunnfondsbevis.
§ 2-23 nytt fjerde ledd skal lyde:
I en stiftelse som er opprettet ved omdanning av en sparebank må en beslutning om salg av aksjer i den omdannede sparebanken eller dets morselskap treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Beslutning i morselskapet til den omdannede sparebanken om salg av aksjer i banken krever tilslutning fra stiftelsens generalforsamling med flertall som for vedtektsendring. En stiftelse som er opprettet ved omdanning av en sparebank kan ta opp lån begrenset oppad til ti prosent av stiftelsens kapital eksklusiv innlån. Slike stiftelser kan kun utstede grunnfondsbevis eller oppta lån etter tilslutning fra stiftelsens generalforsamling med flertall som for vedtektsendring. Ved utdeling av gaver til allmennyttige formål fra slike stiftelser gjelder reglene i lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker § 28 tilsvarende. Vedtektene kan fastsette strengere regler enn det som følger av første og annet punktum.
I § 2-24 skal overskriften lyde:
Sammenslåing og avvikling av virksomhet§ 2-24 første ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Vedtak om å avvikle eller slå sammen en stiftelse som er opprettet ved omdanning av en sparebank krever tilslutning fra stiftelsens generalforsamling med flertall som for vedtektsendring.
§ 2-24 tredje til femte ledd skal lyde:
Hvis stiftelsen ved sammenslåing av to finansinstitusjoner hvorav den ene tidligere er omdannet etter avsnitt III i loven her, velger å opprettholde virksomheten, skal kretsen av stemmeberettigede utvides til å gjelde hele den sammenslåtte finansinstitusjon.
Ved sammenslåing av to finansinstitusjoner som begge tidligere er omdannet etter avsnitt III i loven her, avgjør Kongen om de to stiftelsene skal slås sammen, med mindre en av stiftelsene treffer vedtak om å avvikle virksomheten. Reglene i første og annet ledd og § 2-22 gjelder tilsvarende.
Ved sammenslåing eller avvikling etter alternativene ovenfor kan Kongen bestemme at stiftelsens formue skal fordeles på den omdannede finansinstitusjonens kunder og på hvilken måte dette skal gjennomføres. Fordelingen skal skje etter de samme prinsipper som etter § 2-19 tredje ledd bokstav a.
§ 2-24 nytt sjette ledd skal lyde:
Reglene i kapitlet her gjelder ikke for en stiftelse som er opprettet ved omdanning av en sparebank, hvis stiftelsen eier mindre enn ti prosent av aksjene i den omdannede sparebanken eller i tilfelle i den omdannede sparebankens morselskap.
II
I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker gjøres følgende endringer:
§ 1 tredje ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde:
Sparebank som er omdannet etter bestemmelsene i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner kapittel 2 avsnitt III, kan fortsette å benytte ordet «sparebank» og ordet «spare» i sitt firma. Dette gjelder likevel ikke dersom stiftelsen som er opprettet ved omdanningen, faller inn under § 2-24 sjette ledd i den nevnte loven.
Nåværende annet punktum blir nytt fjerde punktum.
§ 8 annet ledd femte punktum skal lyde:
I sparebank som har utstedt omsettelige grunnfondsbevis, jfr. 2 annet ledd velges minst en femdel og ikke mer enn to femdeler av forstanderskapets medlemmer og varamedlemmer av eierne av grunnfondsbeviseierne etter nærmere bestemmelser i vedtektene.
§ 8 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:
I sparebank som er dannet ved sammenslutning av sparebankeid forretningsbank og sparebank, kan Kongen tillate at inntil to femdeler av forstanderskapets medlemmer og varamedlemmer velges av sparebanker som eier grunnfondsbevis.
§ 28 første ledd annet punktum skal lyde:
Inntil 25 prosent av gjenværende overskudd kan likevel brukes til allmennyttige formål.
§ 47 nytt femte ledd skal lyde:
Paragrafen her gjelder ikke når sparebanker omdannes etter bestemmelsene i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner kapittel 2 avsnitt III.
III
I lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker gjøres følgende endring:
§ 1 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
Loven gjelder for banker som er omdannet etter bestemmelsene i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner kapittel 2 avsnitt III.
IV
I lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner gjøres følgende endring:
§ 2-1 nytt femte punktum skal lyde:
En sparebank som er omdannet etter bestemmelsene i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner kapittel 2 avsnitt III, skal være medlem av Sparebankenes sikringsfond med mindre stiftelsen som er opprettet ved omdanningen, faller inn under § 2-24 sjette ledd i den nevnte loven.
V
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 11-22 tredje ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Overdragende sparebanks og gjensidige livsforsikringsselskaps skatteposisjoner, herunder fremførbare underskudd etter skatteloven § 14-6 og ubenyttede godtgjørelsesfradrag etter skatteloven § 10-12 fjerde ledd på tidspunktet for overføring, kan tillates overført.
VI
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 4-12 sjette ledd skal lyde:
Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes til 65 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til 65 prosent av den antatte salgsverdi.
VII
Endringen under VI trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2003. Loven forøvrig gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Kongen kan gi overgangsbestemmelser.
Oslo, i finanskomiteen, den 30. mai 2002
Siv Jensen |
Ingebrigt S. Sørfonn |
leiar |
ordførar og sekretær |