Komiteen viser til proposisjonen og
rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (lovtiltak
mot terrorisme - gjennomføring av
FN-konvensjonen 9. desember 1999 om bekjempelse av finansiering
av terrorisme og FNs sikkerhetsråds resolusjon 1373 28.
september 2001)
I
I straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 gjøres
følgende endringer:
§ 12 første ledd nr. 3
bokstav a skal lyde:
a) hører blant de som omhandles i denne
lov kapittel 8, 9, 10, 11, 12, 14, 17, 18, 20, 23, 24, 25, 26 eller 33,
eller §§ 135, 141, 142, 144, 147 a, 147
b, 169, 192 til 195, 197 til 199, 202, 203, 204 første
ledd bokstav d, 222 til 225, 227 til 235, 238, 239, 242 til 245,
291, 292, 294 nr. 2, 317, 326 til 328, 330 siste ledd, 338, 367
til 370, eller 423, og i hvert fall når den
§ 12 første ledd nr. 4 bokstav
a skal lyde:
a) hører blant dem som omhandles i denne
lov §§ 83, 88, 89, 90, 91, 91 a, 93, 94, 98 til
104 a, 110 til 132, 147 a, 147 b, 148, 149, 150,
151 a, 152 første jf annet ledd, 152 a, 152 b, 153 første
til fjerde ledd, 154, 159, 160, 161, 169, 174 til 178, 182 til 185,
187, 189, 190, 192 til 195, 217, 220, 221, 222 til 225, 227 til
229, 231 til 235, 238, 239, 243, 244, 256, 258, 266 til 269, 271,
276, 291, 292, 324, 325, 328, 415 eller 423 eller loven om forsvarshemmeligheter §§ 1,
2, 3 eller 5,
§ 104 a skal lyde:
Den som danner eller deltar i en privat
organisasjon av militær karakter eller som rekrutterer
medlemmer til eller støtter en slik
organisasjon, straffes med fengsel inntil 2 år. Råder
organisasjonen eller dens medlemmer over forråd av våpen
eller sprengstoff, har organisasjonen medlemmer under 18 år,
bruker den personer under 18 år under fiendtligheter eller foreligger
det andre særlig skjerpende omstendigheter, er straffen
fengsel inntil 6 år.
På samme måte straffes den som danner,
deltar i, rekrutterer medlemmer til eller støtter en forening
eller sammenslutning som har til formål ved sabotasje, maktanvendelse
eller andre ulovlige midler å forstyrre samfunnsordenen
eller å oppnå innflytelse i offentlige anliggender
dersom foreningen eller sammenslutningen har tatt skritt for å realisere
formålet med ulovlige midler.
§ 132 b skal lyde:
Den som handler i strid med pålegg om taushet fastsatt
i medhold av straffeprosessloven §§ 200 a, 202
g, 208 a, 210 a, jf 208 a eller 210 c, straffes med bøter
eller med fengsel inntil 2 år.
Ny § 147 a skal lyde:
En straffbar handling som nevnt i §§ 148,
151 a, 151 b første ledd jf. tredje ledd, 152 annet ledd,
152 a annet ledd, 152 b, 153 første til tredje ledd, 153
a, 154, 223 annet ledd, 224, 225 første eller annet ledd,
231 jf. 232, eller 233 anses som en terrorhandling og straffes med
fengsel inntil 21 år når handlingen er begått
med det forsett
a)å forstyrre
alvorlig en funksjon av grunnleggende betydning i samfunnet, som
for eksempel lovgivende, utøvende eller dømmende
myndighet, energiforsyning, sikker forsyning av mat eller vann, bank-
og pengevesen eller helseberedskap og smittevern,
b)å skape alvorlig
frykt i en befolkning, eller
c)urettmessig å tvinge
offentlige myndigheter eller en mellomstatlig organisasjon til å gjøre,
tåle eller unnlate noe av vesentlig betydning for landet eller
organisasjonen, eller for et annet land eller en annen mellomstatlig
organisasjon.
Straffen kan ikke settes under minstestraffen
som er bestemt i straffebudene som er nevnt i første punktum.
Med fengsel inntil 12 år straffes den
som med slikt forsett som nevnt i første ledd, truer med å begå en straffbar
handling som nevnt i første ledd, under slike omstendigheter
at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt. Får
trusselen en følge som nevnt i første ledd bokstavene
a, b eller c, kan fengsel inntil 21 år idømmes.
Medvirkning straffes på samme måte.
Med fengsel inntil 12 år straffes den
som planlegger eller forbereder en terrorhandling som nevnt i første
ledd, ved å inngå forbund med noen om å begå en slik
handling.
Ny § 147 b skal lyde:
Med fengsel inntil 10 år straffes den
som fremskaffer eller samler inn penger eller andre formuesgoder,
med det forsett at formuesgodene helt eller delvis skal finansiere
terrorhandlinger eller andre overtredelser av § 147 a.
På samme måte straffes den som
stiller penger eller andre formuesgoder, eller banktjenester eller
andre finansielle tjenester til rådighet for
a)en person eller
et foretak som begår eller forsøker å begå lovbrudd
som nevnt i § 147 a,
b)et foretak som noen som nevnt
i bokstav a eier eller har kontroll over, eller
c)et foretak eller en person
som handler på vegne av eller på instruks fra
noen som nevnt i bokstavene a eller b.
Medvirkning straffes på samme måte.
II
I lov 3. mars 1961 nr. 1 om utlevering av lovbrytere
til Danmark, Finland, Island og Sverige gjøres følgende
endringer:
§ 12 første ledd første
punktum skal lyde:
Til fremme av undersøkelsen og for å sikre
utlevering kan de tvangsmidler som er nevnt i straffeprosessloven
kap 14, 15, 15 a, 15 b, 16, 16 a og
16 b anvendes i samme utstrekning som i saker angående
lovovertredelser av tilsvarende art som forfølges her i riket.
§ 16 første ledd første
punktum skal lyde:
Overfor den som i en av de stater som er nevnt i § 1
er etterlyst for straffbar handling som etter denne lov kan begrunne
utlevering, kan det anvendes tvangsmidler etter straffeprosessloven
kap 14, 15, 15 a, 15 b, 16, 16 a og
16 b i samme utstrekning som i saker angående
lovovertredelser av tilsvarende art som forfølges her i
riket.
III
I utleveringsloven 13. juni 1975 nr. 39 gjøres
følgende endringer:
§ 15 nr. 1 første punktum
skal lyde:
Til fremme av undersøkelsen og for å sikre
utlevering kan de tvangsmidler som er nevnt i straffeprosessloven
kapitler 14, 15, 15 a, 15 b, 16, 16
a og 16 b anvendes i samme utstrekning som i saker angående lovbrudd
av tilsvarende art som forfølges her i riket.
§ 20 nr. 1 første punktum skal
lyde:
Når en person i fremmed stat er siktet, tiltalt
eller domfelt for en straffbar handling som kan begrunne utlevering
etter denne lov, kan tvangsmidler etter straffeprosessloven kapitler
14, 15, 15 a, 15 b, 16, 16 a og 16 b anvendes
overfor ham i samme utstrekning som i saker angående lovbrudd
av tilsvarende art som forfølges her i riket, såframt
kompetent myndighet i den fremmede stat ber om det før
utleveringsbegjæring er framsatt.
§ 24 nr. 1 skal lyde:
Til bruk for straffesak i fremmed stat kan det på begjæring
bestemmes at tvangsmidler som nevnt i straffeprosessloven kapitler
15, 15 a, 15 b, 16, 16 a, 16 b og
17, skal kunne anvendes på samme måte som i saker
om lovbrudd av tilsvarende art som forfølges her i riket.
IV
I straffeprosessloven 22. mai 1981 nr. 25 gjøres følgende
endringer:
§ 100 a første ledd skal
lyde:
Når forhørsretten behandler en sak etter §§ 200
a, 202 c, 202 e, 208 a, 210 a, 210 c, 216 a eller
216 b, skal retten straks oppnevne offentlig forsvarer for den mistenkte.
Nytt kapittel 15 b skal lyde:
Kapittel 15 b. Båndlegging av formuesgoder.
§ 202 d.
Når noen med skjellig grunn mistenkes
for overtredelse av eller forsøk på overtredelse
av straffeloven §§ 147 a eller 147 b, kan sjefen
eller den stedfortredende sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste,
eller en statsadvokat, beslutte å båndlegge formuesgoder
som tilhører
a)den mistenkte
b)et foretak som den mistenkte
eier eller har kontroll over, eller
c)et foretak eller en person
som handler på vegne av eller på instruks fra
noen som nevnt i bokstav a eller b.
Formuesgoder som er nødvendige til underhold av
den beslutningen retter seg mot, hans husstand eller noen han forsørger,
kan ikke båndlegges.
Beslutningen skal være skriftlig, identifisere
den mistenkte og kort beskrive grunnlaget for beslutningen.
§ 202 e.
Påtalemyndigheten skal snarest mulig
og senest innen syv dager etter at den har truffet beslutning etter § 202
d, bringe saken inn for forhørsretten, som ved kjennelse
avgjør om beslutningen skal opprettholdes. Domstolloven § 149
første ledd gjelder tilsvarende. Opprettholder retten beslutningen,
fastsetter den samtidig en bestemt tidsfrist for båndleggingen. § 185
første ledd gjelder tilsvarende. Før retten treffer
kjennelsen, skal den mistenkte og andre som saken gjelder, varsles
og gis anledning til å uttale seg.
Er det strengt nødvendig av hensyn til
etterforskningen, kan retten beslutte at varsel som nevnt i første ledd
skal unnlates og underretning om kjennelsen utsettes. I så fall
skal retten i kjennelsen sette en frist for når underretning
skal skje. Fristen skal ikke overstige fire uker, men kan forlenges
av retten ved kjennelse med inntil fire uker om gangen. Når
fristen løper ut, skal den mistenkte og andre som saken
gjelder, underrettes om kjennelsen og om at de kan kreve at retten avgjør
om båndleggingen skal opprettholdes.
§ 202 f.
Dersom retten beslutter å båndlegge
formuesgoder etter § 202 d, skal påtalemyndigheten
snarest mulig vurdere om det er grunnlag for å ta beslag
eller heftelse i formuesgodene, jf. kapittel 16 og 17. Dersom vilkårene
for å båndlegge ikke lenger er oppfylt, skal båndleggingen
uten ugrunnet opphold oppheves. Båndleggingen faller senest
bort når saken er endelig avgjort.
§ 202 g.
Påtalemyndigheten kan pålegge
andre enn dem som er nevnt i § 122 første og annet
ledd å yte nødvendig bistand for å båndlegge
et formuesgode. Er det aktuelt å begjære utsatt
underretning etter § 202 e annet ledd, kan påtalemyndigheten
pålegge andre enn dem som er nevnt i § 122 første
og annet ledd å bevare taushet om beslutningen om å båndlegge
formuesgodet inntil utsatt underretning blir gitt. Når
taushetsplikten har opphørt, skal påtalemyndigheten
snarest mulig varsle den som har fått slikt pålegg.
V
I finansieringsvirksomhetsloven 10. juni 1988 nr. 40
gjøres følgende endring:
§ 2-17 tredje ledd første
punktum skal lyde:
Dersom en finansinstitusjon har mistanke om at en transaksjon
har tilknytning til utbytte av en straffbar handling, eller
til forhold som rammes av straffeloven § 147 a eller § 147
b, plikter den å foreta nærmere undersøkelser
for å få bekreftet eller avkreftet mistanken.
VI
I utlendingsloven 24. juni 1988 nr. 64 gjøres
følgende endringer:
§ 29 første ledd bokstav
d skal lyde:
d) når hensynet til rikets sikkerhet
gjør det nødvendig,
§ 29 første ledd ny bokstav e skal
lyde:
e) når utlendingen har overtrådt
straffeloven §§ 147 a eller 147 b, eller har gitt
trygt tilholdssted til noen som utlendingen kjenner til at har begått
en slik forbrytelse.
§ 30 annet ledd skal lyde:
Utlending som fyller kravene til å få bosettingstillatelse,
kan bare bortvises eller utvises
a) når hensynet til rikets sikkerhet
gjør det nødvendig, jfr. § 29
første ledd bokstav d,
b) når utlendingen har sonet eller er ilagt straff
for forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff
i tre år eller mer eller som gjelder overtredelse av straffeloven §§ 162
og 317 jfr. 162, og dette er skjedd for mindre enn fem år
siden i utlandet eller for mindre enn ett år siden her
i riket. Tilsvarende gjelder ved ilagt særreaksjon som
følge av straffbare forhold som nevnt,
c)når utlendingen
har overtrådt straffeloven §§ 147 a eller
147 b, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen
kjenner til at har begått en slik forbrytelse, jfr. § 29
første ledd bokstav e.
§ 58 tredje ledd skal lyde:
Utlending som omfattes av EØS-avtalen,
kan utvises når utlendingen har overtrådt straffeloven §§ 147 a
eller 147 b, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen
kjenner til at har begått en slik forbrytelse.
Nåværende tredje til sjuende ledd
blir fjerde til nytt åttende ledd.
VII
I politiloven 4. august 1995 nr. 53 gjøres
følgende endring:
§ 17 b første ledd nr.
5 første punktum skal lyde:
5. sabotasje og politisk motivert vold eller tvang, eller
overtredelser av straffeloven §§ 147 a og 147
b.
VIII
I lov 15. juni 2001 nr. 65 om gjennomføring
av Roma-vedtektene gjøres følgende endring:
§ 16 oppheves.
IX
Ikrafttredelse
Loven her trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves provisorisk
anordning 5. oktober 2001 om forbud mot finansiering av terrorisme
m.m.
Fra det tidspunkt lov .... om endringer i rettegangslovgivningen
m.m. (bortfall av funksjonsbetegnelser på domstolene m.m.)
trer i kraft, skal henvisningen til forhørsretten i straffeprosessloven § 202e, første
ledd endres til tingretten.