Proposisjonen er en oppfølging av Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2002. Vedtaket gikk ut på å be Regjeringen fremme forslag slik at grunnkapitalen til Opplysningsvesenets fond inflasjonsjusteres. Stortinget ba videre Regjeringen vurdere om regler for fondets grunnkapital bør innarbeides i fondets lover. Det vises for øvrig til grunnlaget for siste lovendring i Innst. O. nr. 97 (2000-2001) og til Innst. S. nr. 187 (2000-2001).

Departementets lovforslag går i korthet ut på å lovfeste et krav om at kapitalen til Opplysningsvesenets fond skal inflasjonssikres. Det foreslås også å lovfeste en forutsetning om at avkastningen fra fondet først skal brukes til slik inflasjonssikring, ved siden av å dekke fondets utgifter. De to formålene får dermed samme prioritet. Et bufferfond skal bygges opp for å sikre inflasjonsjusteringene og betalingen av fondets utgifter. Hvordan dette skal gjøres, foreslås også lovfestet: Av fondets årlige avkastning skal det legges et beløp til kapitalen som tilsvarer inflasjonen samme år. Hensikten med lovendringene er å sikre fondets realverdier.

Kravet om inflasjonssikring gjelder kapitalfondet. Utgangspunktet vil være den bokførte verdien ved utgangen av det året lovendringen gjelder fra. Denne urørlige delen av fondets finanskapital hadde ved utgangen av 2001 en bokført verdi på 1 462 mill. kroner. Fondets frie egenkapital var på samme tidspunkt redusert til 10 mill. kroner.

Departementet går inn for at bufferfondet - eller den frie egenkapitalen - nå bygges opp til den har nådd et nivå som gir stabilitet ved svikt i finansinntektene. Slik oppbygging må ha prioritet i årene framover. Departementet vil drøfte med styret for Opplysningsvesenets fond hva som bør være størrelsen på bufferfondet, retningslinjer for oppbyggingen av fondet, hvordan midlene her bør plasseres m.m. Departementet vil komme tilbake til dette spørsmålet senere.

Det er ikke gitt at inflasjonssikringen det enkelte år kan oppfylles. Risikoen vil være særlig stor fram til bufferfondet er bygget opp. Et nytt utgangspunkt for inflasjonssikring kan bli aktuelt dersom det over flere år ikke har vært mulig å inflasjonssikre kapitalfondet fullt ut. Departementet vil i så fall komme tilbake til den konkrete behandlingen av dette spørsmålet.

Lovfestet inflasjonssikring og oppbygging av bufferfond innebærer bindinger på bruken av avkastningen i årene framover. Departementet kan derfor ikke se at det er grunnlag for å ta opp spørsmålet om en fast utvidelse av fondets utgiftsoppgaver nå. Først må avkastningen og den finansielle situasjonen for fondet gi grunnlag for det. Om grunnlaget er til stede, vil departementet komme tilbake til spørsmålet om utvidet bruk av fondets avkastning.

Departementet legger ellers til grunn at fondets tilskudd til kirkelige formål ikke skal gis før overskuddet faktisk er opptjent. Fondets årlige tilskudd til felleskirkelige tiltak skal for fremtiden gå av den avkastningen fondet har hatt året før. Det samme prinsippet må gjelde for tilskudd til andre kirkelige formål. Avkastningen må etter departementets mening være oppspart og kjent før den blir disponert.

Når det gjelder salg av fondets eiendommer, vil departementet ta opp et spørsmål til vurdering. Spørsmålet gjelder om fondet bør eie andre eiendommer enn dem som tjener driften av Den norske kirke (presteboligene) eller som av særlige grunner bør tilhøre fondet, for eksempel ut fra kirke- og kulturhistoriske hensyn. Konsekvensene må utredes før departementet tar stilling til saken. Departementet vil med det første be fondets styre om å utrede dette. Kirkelige organer vil også måtte uttale seg. Departementet vil kunne komme tilbake til dette etter at premissene for og konsekvensene av et eventuelt utvidet eiendomssalg er kjent.