EØS-komiteen innlemmet 28. februar 2001
europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/12/EF
av 20. mars 2000 om adgang til at starte og utøve
virksomhet som kredittinstitusjon (det konsoliderte bankdirektivet)
i EØS-avtalen. Direktivet samler flere tidligere gjeldende
direktiver om kredittinstitusjoner i ett nytt bankdirektiv. Direktiv
2000/12/EF inneholder ikke materielle endringer.
På bakgrunn av at lov 10. juni 1988 nr.
40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 2-1
annet ledd nr. 5 inneholder henvisninger til tidligere gjeldende
direktiver, foreslår Finansdepartementet en teknisk lovendring
i nevnte bestemmelse for å sikre korrekt henvisning til EØS-regler
som svarer til europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/12/EF.
Komiteen slutter seg til forslaget
om endring av finansvl. § 2-1 annet ledd nr. 5.
Etter fjerde ledd skal ihendehaverobligasjonene angi at obligasjonslånet
er sikret. Dette kan gjøres i teksten i lånedokumentet
eller ved at det innarbeides egnede betegnelser på obligasjonene.
Forskriftshjemmelen i femte ledd gir en mulighet til å kreve
ensartet sammensetning av utlånsporteføljene.
Dette kan bli aktuelt dersom det skulle vise seg et behov for på denne
måten å sikre obligasjonseierne ensartet risikoeksponering.
Departementet vil vurdere å fastsette at fartøyshypoteklån
ikke kan inngå i portefølje med andre typer lån.
Dette av hensyn til muligheten får å oppnå god
kredittvurdering («rating») hos anerkjente kredittvurderingsbyråer.
Komiteen slutter seg til forslaget
til finansvl. § 2-25 femte ledd. Når
det gjelder fjerde ledd viser komiteen til punkt
3.3 om fartøyshypoteklån og fremmer følgende
forslag:
"I lov 10. juni 1988 nr. 40 om
finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner gjøres følgende
endring:
§ 2-25 fjerde ledd skal lyde:
Ihendehaverobligasjonene skal angi at obligasjonslånet
er sikret og om sikkerheten er knyttet til bolighypoteklån,
eiendomshypoteklån eller offentlige lån."
I første ledd skal foretak der finansinstitusjonen har
betydelig innflytelse alltid omfatte selskaper der institusjonen
kontrollerer mer enn 20 pst. av stemmene. Bestemmelsen skal forstås
på tilsvarende måte som i regnskapsloven § 1-4.
Personkretsen etter første ledd er videre enn etter annet
ledd ut fra en avveining av hva som er nødvendig for å sikre
spesialforetaket uavhengighet fra den overdragende finansinstitusjonen.
Med "det fastsatte beløp" i første ledd nr.
1 bokstav b siktes det til at det er den maksimale ramme for ytet
kreditt eller stilt garanti etter avtalen som skal komme til fradrag,
og ikke hva som til enhver tid faktisk er trukket på eller
stilt som garanti.
Dersom kravene i bestemmelsen ikke oppfylles anses porteføljen
etter fjerde ledd fortsatt å være på overdragers
bøker når ansvarlig kapital skal beregnes.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til
dette, og viser også til merknader under punkt 2.3 ovenfor.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til sine merknader under punkt 1
og 2.1, og går derfor imot forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at finansnæringen har gitt uttrykk for at av de to
nye ordningene som foreslås innført, er det ordningen
med obligasjonslån med pantesikkerhet i utlånsportefølje
som er den klart mest aktuelle. Disse medlemmer mener
derfor at arbeidet med å få denne ordningen på plass
bør prioriteres, og foreslår derfor en åpning
for at de lovreglene som er aktuelle for slike obligasjonslån
kan tre i kraft tidligere enn reglene om verdipapirisering. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov om endringer i lov 10. juni 1988
nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (verdipapirisering
og obligasjoner med særskilt sikkerhet) skal vedtak II
første ledd annet punktum lyde:
De enkelte bestemmelser kan settes i kraft til
ulik tid."