Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne
Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn
Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie
og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet,
lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti,
Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse
Gunhild Woie Duesund og Magne Aarøen, og fra Senterpartiet, Ola
D. Gløtvold, har merket seg at proposisjonen hovedsakelig
består av lovtekniske justeringer som følge av
at fylkeslegeembetet skal integreres i fylkesmannsembetet, samt
et forslag om hjemmel til at Helsetilsynet kan gi tvangsmulkt overfor
spesialisthelsetjenesten når pålegg fra Helsetilsynet
om å rette avvik ikke blir oppfylt innen fastsatt frist.
Komiteen vil vise til at da departementet likevel
skulle foreslå nødvendige endringer i tilsynsloven
på grunn av fylkeslegens innlemming hos fylkesmannen, har
man benyttet muligheten til å fremme noen forslag av mer
"oppryddende" og teknisk karakter både i tilsynsloven og
i enkelte andre lover. Komiteen vil peke på at
dette fører til at lovforslagene av den grunn fremstår
som lite sammenhengende, og det er noe vanskelig å få tak
i begrunnelsene for dem.
Komiteen har merket seg at proposisjonen også inneholder
et forslag til endring av § 2-7 i sosialtjenesteloven. Komiteen vil
vise til at proposisjonen baserer seg på at forslaget i
Ot.prp. nr. 54 (2001-2002) om en ny § 2-7 i sosialtjenesteloven
var vedtatt før denne proposisjonen ble behandlet. Komiteen vil
videre vise til at Ot.prp. nr. 54 (2001-2002) ikke er behandlet
i Stortinget foreløpig.
På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende
forslag:
"I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. skal
ny § 2-7 lyde:
§ 2-7 Statens
helsetilsyns tilsynsvirksomhet
Statens helsetilsyn har det overordnede
faglige tilsyn med sosialtjenesten i landet og skal utøve
myndighet i samsvar med det som er bestemt i lover og forskrifter."
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, støtter
forslaget om en mer fleksibel organisering av fylkeslegenes ansvarsområde,
særlig med bakgrunn i den regionale organiseringen av helseforetakene. Flertallet vil
imidlertid understreke at det til enhver tid må foreligge
klare retningslinjer og grenser for den enkelte fylkesleges ansvar,
både geografisk og faglig for å unngå fraskrivelse
av ansvar og manglende linjer mellom fylkeslegen og Statens helsetilsyn.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet har merket seg forslaget om at Kongen skal
bestemme om fylkeslegen skal ha mer enn ett fylke i sin embetskrets,
og at Helsetilsynet kan gi den enkelte fylkeslege oppgaver
som omfatter et større geografisk område enn eget
fylke. Disse medlemmer er uenig i dette og ser ingen
grunn til at fylkeslegens ansvarsområde geografisk skal
være større enn nå. Disse medlemmer mener
at oversikt, kjennskap og kunnskap er særlig viktig. Det
trengs et godt innsyn for å gi et godt nok tilsyn. Disse
medlemmer vil med bakgrunn i dette stemme mot forslaget
til nytt fjerde ledd i tilsynsloven § 1.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti viser til St.prp. nr. 82 (2000-2001)
der det understrekes viktigheten av å bedre koordineringen
av statlig forvaltning ved at tilsyn med helsetjenestene og sosialtjenesten
samordnes, og at samordningen bl.a. innebærerer en styrking
av den tverrfaglige innsatsen. Disse medlemmer er
enig i at den sentrale samordningen skjer i Sosial- og helsedirektoratet
og mener en slik samordning bør ivaretas under fylkesmannens
samlede ledelse av statlig tilsyn på fylkesnivå.
Disse medlemmer vil understreke at fylkesmannen
må tillegges en tydelig styringsmyndighet når
fylkeslegen og statens utdanningskontor skal integreres hos fylkesmannen.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti vil vise til at ett forslag er å sløyfe
de siste ordene i någjeldende § 1 første
ledd i tilsynsloven som lyder:
"Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn
med helsetjenesten i landet og skal utøve myndighet i samsvar
med det som er bestemt ved lov, forskrift eller pålegg
fra departementet."
Disse medlemmer har merket seg at begrunnelsen
er at det er unødvendig å si at myndighet skal
overføres etter pålegg fra departementet. Dette ligger
i forvaltningsstrukturen, og departementet kan instruere tilsynet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet anser formuleringen
"allment aksepterte faglige normer" for å være
et velkjent begrep innenfor norsk helsevesen som helsepersonell
forholder seg til. Disse medlemmer er redd for at å fjerne
denne formuleringen fra tilsynsloven § 3 vil gi
et signal om en snevrere tolkning av loven og mindre mulighet til å gripe
fatt i og rette opp kritikkverdige forhold som i allmenn forståelse
ikke er aksepterte faglige normer. Disse medlemmer vil
derfor stemme imot forslaget til endring av § 3
første ledd i lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig
tilsyn med helsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet vil opprettholde tittelen helsedirektør
på lederen av Statens helsetilsyn. Disse medlemmer anser
det som en fordel at det klart fremgår en forskjell mellom
direktøren for Sosial- og helsedirektoratet og helsedirektøren.
"Helsedirektør" er en innarbeidet tittel som kjennetegner
den som innehar ansvaret for det overordnede tilsyn med landets
helsetjenester og markerer det viktige tilsynsansvaret. Disse
medlemmer ser ingen grunn til å endre denne praksis
og vil derfor stemme imot forslaget til endring i § 1
annet ledd i lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn
med helsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti viser til forslaget om å endre betegnelsen
"helsedirektør" til "direktør". Disse medlemmer har
merket seg at etter omorganiseringen av den sentrale sosial- og
helseforvaltning mener departementet at det er naturlig at både lederen
for Statens helsetilsyn og lederen for Sosial- og helsedirektoratet
benevnes med tittelen "direktør".
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil understreke at helsetjenestene, herunder
spesialisthelsetjenestene, er av stor betydning for både
enkeltmennesket og storsamfunnet. Det betyr at dette området har
stor samfunnsmessig og politisk interesse. Tilsynsansvaret med spesialisthelsetjenestene
har vært statens ansvar, ikke minst via fylkeslegene, og
denne ordningen foreslås videreført nå gjennom
Ot.prp. nr. 105 (2001-2002). Staten har nå gjennom ordningen med
helseforetakene og full statlig overtakelse av eierskap og driftsansvar
det fulle ansvar for spesialisthelsetjenestene. Staten skal dermed
kontrollere seg selv gjennom den innarbeidede tilsynsordningen som her
foreslås videreført. Dette skaper prinsipielle
habilitetsproblem som også kan bety svekkelser av tilsynsordningen
i praksis.
Disse medlemmer mener dette er så betenkelig
at tilsynsordningen bør følges nøye og
tas opp til ny vurdering når den har vært praktisert
over et noe lengre tidsrom. Befolkningens behov for helsetjenester
og kvaliteten på disse må følges nøye,
og det bør legges opp til en høring vedrørende
disse forholdene der brukerinteressene både ved brukerorganisasjonene
og ved de folkevalgte organ både lokalt og regionalt blir
tatt med og hørt.
Disse medlemmer vil understreke at tilsyn og kontroll
både generelt og prinsipielt bør skje på en uavhengig
og upartisk måte. Dette må også staten
etterleve når det gjelder helsevesenet. Etter disse medlemmers mening
betyr det at man bør vurdere flere sider ved tilsynet av
spesialisthelsetjenesten, bl.a. fylkeslegenes og Helsetilsynets
tilknytning, pasientombudenes status og rolle, og hvilke organ utenfor
det statlige systemet som eventuelt kan og skal ivareta brukernes
interesser.
Disse medlemmer vil med bakgrunn i statens dobbeltrolle
og det som er anført foran, be om at Regjeringen følger
opp denne saken nøye og foretar en høring og evaluering
vedrørende tilsynsordningen for spesialisthelsetjenesten.
Disse medlemmer foreslår derfor følgende:
"Stortinget ber Regjeringen foreta en nærmere vurdering
av tilsynsordningen for spesialisthelsetjenesten, herunder gjennomføre
en brukerrelatert høring. Regjeringen må også legge
fram en sak for Stortinget der tilsynsordningen gjennomgås,
og forslag til endringer fremmes, innen våren 2004."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til forslaget om at Helsetilsynet kan gi tvangsmulkt overfor
spesialisthelsetjenesten når pålegg fra Helsetilsynet
ikke blir fulgt opp. Flertallet vil påpeke
at det er viktig at det ikke skal lønne seg å ikke
følge opp pålegg.
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, støtter
Regjeringens forslag om å innføre adgang til ilegging
av tvangsmulkt overfor spesialisthelsetjenesten dersom pålegg
om retting av påpekte forhold ikke rettes opp innen gitte
tidsfrister. Dette flertallet anser det som viktig,
særlig i en situasjon der staten står som eier
av helseforetakene, at Statens helsetilsyn på et faglig
grunnlag kan ilegge tvangsmulkt. Dette flertallet mener
dette kan være et viktig redskap for å få gjennomført
pålegg innen den fastlagte tidsfrist, for å unngå uønskede
situasjoner og sikre ivaretagelse av økonomiske incentiver.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
imidlertid det er nødvendig å ivareta hensynet
til hvorvidt eventuelle pålegg er ilagt som følge
av forhold som ligger utenfor adressatens herredømme.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil be om at
Regjeringen på egnet tidspunkt legger frem sak om en tilsvarende
ordning i forbindelse med pålegg overfor kommunehelsetjenesten
og tannhelsetjenesten for også innenfor disse tjenestene å bidra
til å sikre oppfølging av ilagte pålegg.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at lovgivningen som regulerer
tilsynsmyndighetens sanksjonsmuligheter overfor helsetjenestene, bør
harmoniseres. Spørsmålsstillingen har ikke vært på høring
etter endring i styringsstrukturen for spesialisthelsetjenestene. Disse
medlemmer viser til at det i lys av høringsrunden
i 1998 ikke ble funnet riktig å foreslå tvangsmulkt.
Videre viser disse medlemmer til at det ikke primært
er utviklingen på tilsynsområdet som ligger til
grunn for at forslaget nå tas opp igjen. Disse medlemmer har
merket seg at et eventuelt forslag om tvangsmulkt overfor kommunehelsetjenesten
og tannhelsetjenesten vil bli vurdert sendt på høring
på et senere tidspunkt. Disse medlemmer vil
understreke at denne type lovgivning bør ses i sammenheng.
På denne bakgrunn ber disse medlemmer om
at det gjennomføres en samlet høring i forhold
til kommunehelsetjenesten, tannhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Disse
medlemmer finner ikke at det på det nåværende
tidspunkt er fremkommet nye argumenter for å innføre
tvangsmulkt.