Arbeids- og administrasjonsdepartementet foreslår at kondemneringsordningen formelt begrenses til 5 år i lovteksten, og at det kanskje bør foretas en første vurdering av effekten av ordningen allerede etter 2-3 år. For øvrig vises til en uttalelse fra Konkurransetilsynet, som har fremholdt at det bør innføres en ordning der fiskerettigheter gjøres omsettelige for å gi fiskerne insentiv til å si fra seg deltageradganger og konsesjoner, som et alternativt strukturtiltak.

Nærings- og handelsdepartementet er usikre på effekten av en ordning med strukturfond i forhold til eksempelvis en ordning med omsettelige kvoter.

Troms fylkeskommune presiserer at det var satt som en forutsetning fra Norges Fiskarlags side at "Staten skal bidra med minst like mye som næringen i finansieringen av et slikt fond". De mener at en avgiftsbelastning på 1 pst. er for høyt, og fremholder at en "realiserbar avgiftssats bør ligge på 0,3-0,5 pst".

Fiskarlaget fremhever landsmøtets forutsetning om at myndighetene bidrar til fondet minst på lik linje med fiskeflåten. Fiskarlaget forutsetter at Regjeringen slår dette fast overfor Stortinget i forbindelse med behandlingen av lovhjemmelen for strukturfondet, og at Regjeringen samtidig gir uttrykk for at den har til hensikt å oppfylle denne forutsetningen. Fiskarlaget presiserer videre at man vil ta stilling til det konkrete regelverket for strukturfondet i forbindelse med egen høringsrunde om forskrifter for ordningen.

Norges Kystfiskarlag stiller seg uforstående til behovet for å innføre et strukturfond for kondemnering av fiskefartøy også i kystflåten, og "kan ikke se at et slikt tiltak vil bidra til å øke lønnsomheten og verdiskapningen i næringen". De er videre "prinsipielt uenig i at norske fiskere skal pålegges en avgift som medfører til dels store tap i omsetningen, og som i praksis betyr at de tvinges til å betale for at de selv eller yrkeskollegaer må gå ut av næringen". Kystfiskarlaget godtar heller ikke at Norges Fiskarlag sentralt er eneste representant for fiskerne i den videre forvaltningen av fondet.

FHL går på prinsipielt grunnlag imot at det etableres en lovhjemmel for innføring av strukturfond for kondemnering av fiskefartøy.

Fiskeridepartementet fremhever at arbeidet for å etablere en struktur i fiskeflåten som er tilpasset de ressurser man kan forvente å drive fiske på i fremtiden, må ha en langsiktig horisont og være basert på en jevn utvikling. Strukturvirkemidler bør være til stede som et stående tilbud for de fiskere som ønsker å utvikle sin næringsvirksomhet. Departementet er enig med de høringsinstansene som har påpekt behovet for ulike strukturtiltak. Forslaget om et strukturfond skal ikke sees som et alternativ til andre tiltak, men som et supplement.

Særlig Norges Fiskarlag har vært opptatt av spørsmålet om fortsatte statlige bidrag til kondemneringsstøtte, og har fremholdt at lagets landsmøtevedtak ble gjort på det vilkår at staten "stiller til disposisjon et minst like stort årlig beløp som det fiskerne selv genererer". Departementet finner det imidlertid ikke tilrådelig at staten skal binde seg til fremtidige bevilgninger på denne måten. Spørsmålet om offentlig kondemneringsstøtte bør tas opp i de årlige forhandlingene mellom staten og Norges Fiskarlag om støttetiltak for fiskerinæringen. Resultatet av disse forhandlingene legges frem for Stortinget i en egen proposisjon. Departementet viser til at næringsdrivende som er tildelt konsesjon eller fyller vilkårene for å delta i adgangsbegrensede fiskerier, har fått tilgang til en naturressurs uten å måtte betale vederlag for dette. Et redusert antall fartøy innenfor vedkommende fartøygruppe, kombinert med stabil fordeling av kvoter mellom ulike fartøygrupper, vil ytterligere sikre grunnrenten for den enkelte. Departementet ser det ikke som urimelig at næringen selv finansierer Strukturfondet, uten at staten skal binde seg til å bidra hvert år med nøyaktig det samme beløp som det samlede avgiftsproveny.

Departementet har ikke sett behov for å opprette et eget styre for strukturfondet. Flere av høringsinstansene har uttrykt enighet om dette. Norges Kystfiskarlag har uttalt at laget ikke kan godta at Norges Fiskarlag er eneste representant for fiskerne i den videre forvaltning av fondet. Det er etter departementets mening naturlig at Norges Fiskarlag, basert på lagets størrelse og representativitet blant fiskerne, tillegges en rolle som skissert. En tar derfor sikte på å arbeide videre med saken etter disse linjene, men vil løpende vurdere sammensetningen slik at nødvendig representativitet og legitimitet sikres. Fiskeridepartementet har kommet til at det ikke bør etableres noen egen klageordning for Strukturfondet.

Avgiftssatsen skal vedtas av Stortinget ved den årlige budsjettbehandlingen.

På bakgrunn av de høringsuttalelsene som har vært kritiske til etablering av et næringsfinansiert strukturfond, har departementet funnet å ville foreslå at lovbestemmelsen gjøres midlertidig, til fem år fra ikrafttredelsen. Ordningen skal evalueres senest 3 år etter ikrafttredelse. Fiskeridepartementet vil videre etter nærmere vurdering foreslå at midlene inkluderes i statsbudsjettet forutsatt at midlene øremerkes til strukturtiltak i fiskeflåten.

Administrasjonskostnadene for strukturavgiften og strukturfondet vil bli dekket innenfor rammen av de innkrevde avgiftsmidler.