Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
og Signe Øye, frå Sosialistisk Venstreparti, Karin
Andersen og Heikki Holmås, og frå Senterpartiet,
leiaren Magnhild Meltveit Kleppa, syner til at Noreg både
har ein av dei mest fleksible arbeidsmarknader i verda og samstundes ein
høg sysselsetjingsrate. Flesteparten av dei som blir ledige,
er berre ledige for ein kortare periode. Talet på permitterte
er lite i forhold til den samla arbeidsstyrken. Enkelte skifter
arbeid ofte. Likevel er fast tilsetjing det vanlege i den norske
arbeidsmarknaden. Fleirtalet meiner det er viktig å ta
vare på desse trekka ved den norske arbeidsmarknaden.
Fleirtalet vil at dagpengesystemet skal gi økonomisk
tryggleik for dei arbeidsledige, samstundes som systemet skal oppmuntre
den enkelte til å søkje seg arbeid. Fleirtalet meiner
at det norske dagpengesystemet ivaretek desse formåla.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Peter
Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet,
Torbjørn Andersen og Per Sandberg, og fra Kristelig Folkeparti,
Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, viser
til de foreslåtte omleggingene i dagpenge- og attføringsytelser
fra Regjeringen og budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet, jf. Budsjett-innst. S. I Tilleggsinnst. S. nr.
1 (2002-2003). Disse medlemmer har merket seg at
en rekke studier de senere år bl.a. har funnet at oppfølgingen
og krav til mottakerne av dagpenger er svært avgjørende
for hvor lang tid det tar for arbeidssøkere å komme
i ordinær jobb. Disse medlemmer viser at
erfaringene trekker i retning av at krav til å være
aktive arbeidssøkere og dagpengeperiodens lengde synes å være
viktigere for overgangen til jobb enn den mer direkte effekten som
følger av innholdet i ulike kvalifiseringsprogram. Disse
medlemmer ser positivt på at Regjeringen med dette
som utgangspunkt har gjennomgått dagpengeregelverket med
sikte på et mer effektivt system som gir arbeidssøkere
gode incentiver til å søke jobb og ta del i arbeidslivet
uten store negative effekter for inntektssikring.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr.
5 (2002-2003).
Disse medlemmer støtter på denne
bakgrunn Regjeringens forslag til endringer i folketrygdloven.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"vedtak til lov
om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(dagpenger under arbeidsløshet)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 4-3 annet ledd skal lyde:
For at medlemmet skal få rett til dagpenger, må vanlig
arbeidstid være redusert med minst 50 pst. Som vanlig arbeidstid
regnes den arbeidstiden vedkommende hadde før ledigheten
eller før arbeidstiden ble redusert. Vanlig arbeidstid
kan likevel ikke overstige lovbestemt arbeidstid for yrket eller
næringen. For medlem som bare søker deltidsarbeid
(se § 4-5 annet ledd), kan vanlig arbeidstid ikke
overstige ønsket arbeidstid.
§ 4-4 første ledd skal lyde:
For å få rett til dagpenger må medlemmet
a) i det siste avsluttede kalenderåret
før det søkes om stønad ha hatt utbetalt
en arbeidsinntekt som minst svarer til 1,5 ganger grunnbeløpet
på søknadstidspunktet, eller
b) i løpet av de siste tre avsluttede kalenderårene før
det søkes om stønad ha hatt utbetalt en arbeidsinntekt
som minst svarer til 3 ganger grunnbeløpet på søknadstidspunktet.
§ 4-9 første punktum skal lyde:
Det kan ytes dagpenger når medlemmet har vært arbeidsløs
og stått tilmeldt Aetat som reell arbeidssøker
(se § 4-5) i minst fem av de siste femten dager.
§ 4-13 annet ledd skal lyde:
Graderte dagpenger ytes bare når vanlig arbeidstid
er redusert med minst 50 pst. (se § 4-3 annet
ledd) pr. uke.
§ 4-14 oppheves.
§ 4-15 første ledd skal lyde:
Det ytes hele eller graderte dagpenger i en full stønadsperiode
på til sammen 104 uker til medlem som har hatt arbeidsinntekt,
jf. § 4-4, i sist avsluttede kalenderår
eller i gjennomsnitt av de tre siste avsluttede kalenderår
på minst 2 ganger grunnbeløpet. Dersom inntekten
har vært lavere enn 2 ganger grunnbeløpet, utgjør
full stønadsperiode 78 uker.
§ 8-49 fjerde ledd tredje punktum oppheves.
II
Ikrafttredelses- og overgangsregler
Loven trer i kraft 1. januar 2003.
Endringene i folketrygdloven §§ 4-3
annet ledd, 4-4 første ledd, 4-9 første punktum,
4-13 annet ledd og 4-15 gjøres bare gjeldende for krav
om dagpenger som settes frem etter ikrafttredelsesdatoen.
Opphevingen av folketrygdloven §§ 4-14
og 8-49 fjerde ledd tredje punktum gjøres også gjeldende for
løpende tilfeller, slik at disse ikke opptjener rett til ferietillegg
etter 31. desember 2002.
Departementet kan fastsette forskrift om overgangsregler."
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er einig i at
det skal vere krav til ein person si arbeidsmengde for å kunna
heve dagpengar, og at systemet skal vere innretta mot personar som
har hatt fast og reell tilknyting til arbeidslivet. Men også deltidstilsette
har behov for inntektssikring. Mange av dei som i dag er deltidstilsette
kombinerer dette ofte med omsorgsarbeid eller studiar, og på den
måten utnyttar si restarbeidskraftevne.
Fleirtalet vil peike på at mange kvinner
sjølv har tatt den økonomiske belastninga ved
sjukdom og helseplager ved å redusere sin stilling. Dette
råkar desse både ved varig låg inntekt
og ved at dei nesten utan unntak blir minstepensjonistar. At endå fleire
av dei nå skal miste retten til dagpengar er heilt urimeleg.
Fleirtalet vil også peike på at
dersom ein skal lukkast i å skape eit meir inkluderande
arbeidsliv og gjere det lettare for folk med helseproblem å kombinere
arbeid og trygd, så kan ein ikkje stramme inn regelverket
slik Regjeringa gjer framlegg om. Det vil i så fall gjere
den økonomiske risikoen ved å prøve å utnytte
arbeidsevna under 50 pst. altfor stor.
Fleirtalet vil derfor gå imot forslaget
om at reduksjonen i arbeidstid må utgjere 50 pst. eller
meir for å kunne få dagpengar.
Fleirtalet meiner det skal vere krav
til minsteinntekt for å kunne heve dagpengar.
Fleirtalet syner til at med dagens regelverk, gir årsinntekt
ned til 67 700 kroner rett til opptening av dagpengar.
Fleirtalet meiner at dette er ei rimeleg grense og
går imot Regjeringa sitt framlegg om å heve grensa
til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygda. Det at personar
kan ha så låge årsinntekter kan skuldast
fleire forhold. Det kan vere at ein kombinerer arbeid med omsorgsoppgåver
eller med vidareutdanning eller andre studiar. Etter fleirtalet sitt
syn vil ei avkorting av dagpengane for slike grupper kunne redusere motivasjonen
for å vere registrert som ledig og dermed også vere
mindre disponibel for arbeidsmarknaden. Fleirtalet syner
til at på denne måten kan ei heving av inntektsgrensa
for å få dagpengar verke motsett av intensjonen
med forslaget, nemleg å styrkje tilgangen på arbeidskraft.
Fleirtalet syner også til at mange funksjonshemma
gjennom ei delstilling har tilknyting til arbeidslivet. Fleirtalet er
djupt usamde i eit forslag som tar frå fleire i denne gruppa
den økonomiske tryggleiken som ligg i mottak av dagpengar.
Komiteen stør framlegga frå Regjeringa.
Komiteen vil likevel understreke at for å påleggje
arbeidssøkjaren større krav til aktiv jobbsøking,
er det samstundes viktig at arbeidsmarknadsetaten blir sett i stand
til å stimulere og rettleie den arbeidssøkjande.
Vidare at det finst gode moglegheiter for kvalifiseringstiltak for
dei arbeidssøkjande.
Komiteen meiner at Aetat må bli eit moderne servicekontor
for brukarane. Det må arbeidast ut brukargaranti som stiller
krav til opningstider, tilgjenge, maksimaltid for betjening og avklaring.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, kan ikkje sjå nokon
saklege grunnar for at ventetida for å motta dagpengar
skal utvidast og går dermed imot Regjeringa sitt forslag
om å forlengje ventetida. Fleirtalet meiner
at dette forslaget berre vil føre til redusert inntekt
for dei arbeidssøkjande og motverkar dermed også formålet
om at dagpengesystemet skal gi høg grad av inntektskompensasjon
under arbeidsløyse.
Fleirtalet syner til punkt 4 i proposisjonen
om krav til aktiv jobbsøking. Fleirtalet meiner
at perioden ein arbeidslaus driv med aktiv jobbsøking ikkje
kan definerast som nokon form for ferie. Fleirtalet vil
understreke at det er rimeleg at også arbeidssøkjarar
skal ha krav på ferie på line med andre arbeidstakarar
og at dei også dermed skal ha rett på feriepengar.
Etter fleirtalet sitt syn inneber forslaget frå Regjeringa
at arbeidssøkjande reelt vil miste retten til å ta
seg ferie. Fleirtalet går imot forslaget.
Fleirtalet går imot framlegget om å redusere den
maksimale stønadsperioden frå 156 til 104 veker. Fleirtalet er
einig i at det er uheldig, både for den enkelte og for
samfunnet, at personar må vente lenge før dei
får arbeid og at kontakten og kunnskapen om arbeidslivet
kan bli svekkja dess lengre ein går ledig. Men svaret på denne
utfordringa kan, etter fleirtalet sitt syn, ikkje
vere å avkorte dagpengane for dei som har gått
ledig lenge. Fleirtalet vil heller stimulere dei
ledige til aktiv jobbsøking og god arbeidsmarknadsopplæring.
Fleirtalet viser til at ein motsett strategi må bli tatt
i bruk. Dette kan etter fleirtalet si meining gjerast
ved å sette avgrensingar på kor lenge ein kan gå ledig
utan å kome over i tiltak eller i kompetansehevande verksemd.
Tiltaka må bli retta mot individet og målet må vere
at flest mogleg blir kvalifiserte til varig arbeid og ikkje kortsiktige
sparetiltak som vil presse fleire over på trygd og sosialhjelp.
Komiteen går imot framlegget
om å utvide arbeidsgjevar si lønsplikt under permittering
frå 3 til 20 dagar.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
meiner dette forslaget vil kunne medverke til større grad
av oppseiingar og til at verksemdene får ein mindre fast
arbeidsstokk.
Komiteen veit at mange bransjar har
store svingingar i arbeidsmengde på grunn av sesongmessige
variasjonar og variasjonar i arbeidsmengde. Sjølv om det
må vere eit mål for eikvar bedrift å dempe
svingingane, vil dei ha behov for å kunne permittere arbeidstakarar
når aktiviteten er låg.
Komiteen meiner det er rimeleg at det offentlege
for ein periode er med og finansierer kostnadene med dette. Komiteen viser
elles til at høvet til at arbeidstakaren skal kunne få dagpengar
i ein permitteringssituasjon nyleg blei redusert frå 52
til 26 veker.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, jf. Innst. S. I Tillegg
nr. 1 (2002-2003), og går derfor imot å utvide
arbeidsgivers lønnsplikt under permittering.