I Norge kan man i dag få beskyttet design ved registrering
etter bestemmelsene i mønsterloven med forskrifter. Søknad
om registrering sendes til Patentstyret. Det som kan beskyttes etter
loven, er "mønstre".
Hovedvilkårene for å få beskyttelse
("mønsterrett") er at mønstret er en nyhet som
skiller seg vesentlig fra det som var kjent før søknadsdagen.
Mønsterloven gjør enkelte unntak fra nyhetskravet.
Registrering etter mønsterloven gir innehaveren enerett
til å utnytte mønstret i nærings- og
driftsøyemed. For at andre skal kunne bruke mønstret
i en slik sammenheng, kreves det tillatelse fra mønsterhaveren.
Utnyttelse i privat sammenheng faller utenfor beskyttelsen. Mønsterhaveren
kan heller ikke nekte bruk av mønstret på andre
varer enn dem mønstret er registrert for. Beskyttelsen
varer i inntil femten år.
EØS-komiteen besluttet 25. februar 2000 å innlemme
europaparlaments- og rådsdirektiv om rettslig vern av mønstre
i EØS-avtalen. I St.prp. nr. 70 (1999-2000) ble Stortinget
anmodet om å samtykke til godkjenning av EØS-komiteens
beslutning. Samtykke ble gitt ved stortingsvedtak 13. juni
2000 i samsvar med Innst. S. nr. 230 (1999-2000). Odelstingsproposisjonen
inneholder bestemmelser til gjennomføring av direktivet
i norsk rett. Direktivet regulerer vilkårene for å få designbeskyttelse
samt beskyttelsens innhold, omfang og varighet.
Forordning (EF) nr. 6/2002 om EF-design etablerer et
fellesskapssystem for rettslig beskyttelse av design. Forordningen
gjør det mulig å oppnå designrett i hele
fellesskapet under ett gjennom søknad til et fellesskapsorgan.
Det materielle innholdet i forordningen svarer i hovedsak til bestemmelsene
i direktivet om rettslig vern av mønstre. Forordningen
om fellesskapsvaremerker har ikke blitt innlemmet i EØS-avtalen.
Genèveavtalen til Haagoverenskomsten om internasjonal
registrering av design ble vedtatt 2. juli 1999 av Verdensorganisasjonen
for immateriell eiendomsrett (WIPO). Den har foreløpig
ikke trådt i kraft. I St.prp. nr. 2 (2002-2003) er Stortinget
bedt om å samtykke til tiltredelse av avtalen. Kapittel
10 i forslaget til designlov inneholder lovbestemmelser til gjennomføring
av Genèveavtalens overordnede prinsipper i norsk rett.
Nærmere bestemmelser vil bli fastsatt ved forskrift. De
norske gjennomføringsbestemmelsene kan ikke settes i kraft
før Norge har tiltrådt Genèveavtalen,
og avtalen har trådt i kraft. Det er ikke ventet at avtalen
vil tre i kraft før tidligst i 2004. Genèveavtalens
system for internasjonal designregistrering vil gjøre det
mulig å levere inn én søknad som kan
føre til designrett i alle medlemsstatene som søkeren
har utpekt (internasjonal designsøknad), i stedet for at
det leveres inn nasjonale søknader i de enkelte statene.
TRIPS-avtalen (avtale om handelsrelaterte sider ved immaterielle
rettigheter) er en del av WTO-avtalen. Avtalen er ratifisert av
Norge og stiller krav til statenes nasjonale rett om beskyttelse
av immaterielle rettigheter, herunder design.
Ved brev 12. august 1999 fra Justisdepartementet ble
Patentstyret gitt i oppdrag å utrede spørsmålet
om revisjon av mønsterlovgivningen i samarbeid med de andre
nordiske landene. Et fullstendig utkast til ny lov om design ble
lagt frem av Patentstyret 1. september 2000 ("designutredningen").
På grunn av ulike tidsplaner i de nordiske land var
det ikke mulig å oppnå fullstendig harmoniserte lovforslag.
Patentstyrets designutredning er innholdsmessig og systematisk svært
lik den danske designloven. I odelstingsproposisjonen her har Justisdepartementet
på en del punkter i stedet valgt løsninger som
harmonerer med den avsluttende utredningen i Sverige (SOU 2001:68).
Denne utredningen forelå ikke da Patentstyret leverte sitt
utkast.
Det er også gjort tilpasninger til utredningen om ny
varemerkelov, som ble avgitt til Justisdepartementet 28. september
2000. Utredningen er inntatt i NOU 2001:8 Lov om varekjennetegn
med motiver fra Varemerkeutredningen II.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn
Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lederen
Trond Helleland, Carsten Dybevig og Linda Cathrine Hofstad, fra
Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad,
fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen,
og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen,
viser til at proposisjonen inneholder forslag til en ny lov om beskyttelse
av design (designloven), som skal erstatte lov 29. mai 1970 nr.
33 om mønster. Komiteen har merket seg at
det sentrale formålet med Regjeringens forslag er å harmonisere regelverket
med utviklingen på europeisk og internasjonalt nivå.
Regjeringen foreslår en generell modernisering av mønsterlovgivningen,
og komiteen ser et klart behov for ny lovgivning
som er i tråd med samfunnsutviklingen. De foreslåtte
endringene vil etter komiteens oppfatning i større
grad være tilpasset brukernes og samfunnets behov i dag.
Komiteen har merket seg at lovgivningen innenfor
immaterialretten har vært preget av nordisk samarbeid og
internasjonale konvensjoner, og er tilfreds med at dette blir videreført.
Det er viktig at norske aktører blir stilt likt med sine
nordiske og europeiske konkurrenter.
Komiteen er av den oppfatning at lovforslaget til
en viss grad styrker vernet om designeres rettigheter, og mener
dette er viktig for å motivere til nyskapning. En designrett
kan øke avkastningen på et produkt og gjennom
dette stimulere til produktutvikling. Muligheten til å få designbeskyttelse
kan være en forutsetning for at noen er villige til å ta
risikoen og kostnadene som er forbundet med utviklingsarbeid, og
kan føre til at det totale produktspekteret blir større.
Komiteen er tilfreds med at Genèveavtalens prinsipper
om internasjonal registrering av design er hensyntatt i utarbeidelsen
av lovteksten, og at departementet ved norsk ratifisering av avtalen,
raskt gjennomfører nødvendige justeringer i forskriftene. Komiteen mener
Genèveavtalens forenklinger rundt internasjonale designsøknader
er til gavn for norsk næringsliv.