Departementet fremjar i proposisjonen framlegg om endring i lov
om forsøk i offentleg forvaltning. Bakgrunnen for framlegget
er St.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet
- regionalt og lokalt nivå, og Innst. S. nr. 268 (2001-2002)
frå kommunalkomiteen. I stortingsmeldinga tok Regjeringa
til orde for at det blei sett i gang forsøk med å organisere
fylkesmannsembetet og fylkeskommunen i eitt felles forvaltningsorgan,
einskapsfylket. Fleirtalet i kommunalkomiteen støtta i
innstillinga framlegget frå Regjeringa.
I proposisjonen er det ei oversikt over det formelle juridiske
grunnlaget for verksemda til fylkeskommunen og fylkesmannen. Det
blir vist til at grunnlaget for fylkeskommunen er å finne
i lov om kommunar og fylkeskommunar (kommunelova) og i vallova, medan
rolla til fylkesmannen som regionalt forvaltningsorgan ikkje er
underlagt generell regulering i lov.
Det er også gjeve ein omtale av forsøkslova,
av formål, system og avgrensingar, og kvifor departementet
meiner det må til ei lovendring for å kunne setje
i gang forsøk med einskapsfylke. I einskapsfylket vil fylkeskommunen
og fylkesmannsembetet bli integrerte i eit felles regionalt organ,
underlagt felles administrativ leiing. Ei slik organisatorisk justering ligg
utanfor det forsøkslova direkte har teke sikte på å regulere.
Etter departementet sitt syn vil eit forsøk med einskapsfylke
ha eit slik omfang og endre det regionale forvaltningssystemet på ein
slik måte at det er naturleg å ta inn ein særskild
og eksplisitt heimel i forsøkslova.
Vidare er det gjeve ein nærare omtale av kva det ligg
i omgrepet "einskapsfylke" og om nokre organisatoriske utfordringar
knytte til klage, tilsyn og kontroll og til oppgåver som
krev nasjonale heilskapsgrep. Det vil vere opp til dei aktuelle
fylka å utforme forsøket, gjere greie for korleis
forsøket skal gjennomførast og korleis ein skal
ta vare på dei ulike omsyna. Det er også teke
inn ein kort omtale av dei søknadene departementet har
fått inn til no, og korleis den vidare prosessen er lagt
opp.
Departementet meiner at heimelen i forsøkslova som opnar
for å godkjenne forsøk med einskapsfylke, bør
utformast som ein avgrensa heimel for forsøk med den typen
einskapsfylke som er omtalt i St.meld. nr. 19 (2001-2002).
I samband med ein seinare fullstendig gjennomgang og evaluering
av forsøkslova kan det vere aktuelt å vurdere
om lova bør supplerast med ein særskild heimel
for forsøk som gjeld sjølve forvaltningsstrukturen.
Den endringa i forsøkslova som det kjem framlegg om her,
er berre meint som ein heimel for dette aktuelle forsøket.
Ei naturleg tolking av ein særskild heimel for forsøk
med einskapsfylke, vil vere at det i samband med forsøket
er tillate å gjere alle regelavvik som er nødvendige
for å gjennomføre forsøket, uavhengig
av kor grunnleggjande ein kan seie at reglane er - innanfor eksisterande
forvaltningsstruktur. For å gjere dette forholdet heilt
eksplisitt, føreslår departementet at det likevel
blir presisert i heimelen at forsøk med einskapsfylke kan
godkjennast uavhengig av avgrensinga i § 4 a).
Det blir lagt til grunn at eventuelle avvik ikkje skal godkjennast
i vidare utstrekning enn det som krevst for ei formålstenleg
gjennomføring av forsøket.
Departementet føreslår å ta heimelen
til å drive med forsøk med einskapsfylke inn som
ein ny bokstav d) i § 3 i forsøkslova,
som fastset kva forsøk etter forsøkslova kan omfatte.