Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

2.11 Økonomiske og administrative konsekvenser

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, forutsetter at det skjer en likebehandling av offentlige og frittstående skoler med hensyn til informasjon og inntaksprosedyrer, blant annet ved at søkerne til videregående skoler kan få oversikt over alle videregående skoler. Fylkeskommunene må skille mellom sine forvaltningsoppgaver og driftsoppgaver. Flertallet forutsetter at departementet følger utviklingen for å sikre likebehandling og ikke-diskriminerende praksis mellom offentlige og frittstående skoler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet reagerer skarpt på hvordan Regjeringen forvalter det overordnede ansvaret for det videregående opplæringstilbudet. I proposisjonen uttales det at:

"I tiden fram til 2009 er det forventet en vekst i antall unge med rett til videregående opplæring med om lag 20 prosent på landsbasis. En vekst i antall elever i frittstående skoler kan spare fylkeskommunen for investeringer og utstyr."

De neste årenes elevtallsvekst har lenge vært kjent, uten at Regjeringen har vært villig til å foregripe utviklingen med økte investeringer og finansie­ring. Å bruke flere etableringer av private skoler som middel for å imøtekomme elevtallsveksten kan etter disse medlemmers oppfatning ikke forstås som annet enn en stor offentlig ansvarsfraskrivelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen peker på at nødvendig kapasitet innenfor videregående utdanning etter disse medlemmers syn best sikres gjennom en finansieringsordning der statlige penger følger eleven og der det offentlige ikke er eneste/dominerende aktør innenfor drift av videregående skoler. Disse medlemmer understreker spesielt at ved en slik finansieringsmodell vil finansieringen være innrettet mot behovet for plasser og ikke innrettet etter rammetilskudd til fylkeskommunen.

Disse medlemmer peker på godkjenningsordning for frittstående skoler med tilhørende rett til offentlig tilskudd kan øke antall slike skoler. Disse medlemmer understreker betydningen av klare forskrifter for frittstående skolers virksomhet for å sik­re at skolene forstår regelverket og for at tilsyn med virksomheten på den enkelte skole er basert på felles og lik forståelse av regelverket hos tilsynsmyndighet. Disse medlemmer legger til grunn at både den enkelte skole og departementet har god dokumentasjon knyttet til godkjenning av - og rapportering fra - den enkelte skole.

Disse medlemmer peker på at elevtelling i offentlige og frittstående skoler bør baseres på samme tellesystem for å sikre korrekt tallgrunnlag for utregning av normalsats og sikre sammenlignbare tall.

Disse medlemmer peker på at i forbindelse med den generelle kompensasjonsordning for merverdiavgift som trådte i kraft 1. januar 2004, jf. lov av 12. desember 2003 nr. 108 (kompensasjonsloven), synes det å fremgå av Finansdepartementets prin­sipp­uttalelse til forskrift nr. 117 at utleier av fast eiendom vil bli behandlet på ulik måte ved utleie til hhv. offentlig og privat skole. Disse medlemmer forutsetter at regelverk for kompensasjon av merverdiavgift om nødvendig justeres for å sikre full likebehandling ved utleie av bygg til skoledrift.