Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, har merket seg at departementet understreker de folkerettslige forpliktende avtaler som Norge er bundet av, og som gir enhver rett til å velge en alternativ skole for sine barn. Gjennom behandling av Innst. O. nr. 80 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 33 (2002-2003) er ny lov om frittstående skoler vedtatt slik at foreldre til barn i grunnskolen er blitt sikret denne valgfriheten. Departementets forslag innebærer at denne retten til valgfrihet utvides til videregående skoler og derved vil omfatte alle barn under grunnutdanning i Norge. Flertallet er tilfreds med denne utvidelsen som sikrer likebehandling av alle foreldre med barn i grunnutdanningen og derved også likebehandling av alle elever under utdanning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen argumenterer for at lovendringen vil føre til et større samsvar mellom norsk skolelovgivning og internasjonale avtaler som vi er bundet av, blant annet prinsippene om mål for utdanning i FNs barnekonvensjon artikkel 29.1. Det er disse medlemmer dypt uenige i. I artikkel 29.1 punkt D i Barnekonvensjonen står det at barnets utdanning skal ta sikte på

"å forberede barnet til et ansvarlig liv i et fritt samfunn, i en ånd av forståelse, fred, toleranse, likestilling mellom kjønnene, og vennskap mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale og religiøse grupper, og personer som tilhører urbefolkninger."

En lovendring som legger til rette for et mer privatisert og segregert skolesystem vil, etter disse medlemmers oppfatning, stride direkte mot denne målsettingen i Barnekonvensjonen. Disse medlemmer mener at lovendringen tvert om vil svekke den grunn- og videregående skolen som en felles møteplass. Mens den offentlige skolen har vært enestående ved at den har vært et felles møtested og en sosialiseringsarena der elever fra ulike samfunnslag og livssituasjoner har lært av og med hverandre, åpner lovendringsforslaget for et langt mer segregert skolesystem, der elever med ulik bakgrunn går på ulike skoler. Det vil etter disse medlemmers oppfatning være svært uheldig, ikke minst i et integreringsperspektiv.