I henhold til alkoholloven § 3A-1 kan engrossalg av
alkoholholdig drikk bare skje på grunnlag av bevilling
gitt av departementet. Det følger av §§ 2-1
og 2-2 at alkoholholdig drikk ikke kan innføres til eller utføres
fra landet av andre enn den som har tilvirknings- eller engrosbevilling.
Innehaver av bevilling til å tilvirke alkoholholdig drikk
i henhold til lovens § 6-1 anses også å ha
engrosbevilling for den type alkoholholdig drikk bevillingen gjelder
for. Myndigheten til å tildele, kontrollere utøvelsen
av og inndra bevillinger etter lovens kapittel 3A og 6 (tilvirkning),
er delegert til Sosial- og helsedirektoratet.
Etter alkoholloven § 3A-12 kan departementet inndra
bevillingen dersom vilkårene i § 3A-4
om vandel, varelagersikring mv. ikke lenger er oppfylt eller bevillingshaver
for øvrig ikke oppfyller sine forpliktelser etter alkoholloven
eller andre lovbestemmelser som står i sammenheng med alkohollovens formål.
EFTAs overvåkingsorgan ESA mener at bevillingssystemet
for engrossalg utgjør en handelshindring for omsetningen
av utenlandske produkter, fordi den rent faktisk fordyrer og forvansker
import og distribusjon av disse produktene. Det hevdes også å foreligge
rettslig diskriminering ved at utenlandske produsenter må inneha
engrosbevilling, mens innenlandske produsenter får rett
til å drive engrossalg i kraft av tilvirkningsbevillingen.
Videre mener ESA at bevillingsordningen ikke er nødvendig
og proporsjonal i forhold til ønsket om å beskytte
folkehelsen.
Det redegjøres i proposisjonen for endringer som er
gjort i Sverige på bakgrunn av tilsvarende kritikk fra
EU-kommisjonen.
På bakgrunn av kritikken fra ESA og av at de svenske
erfaringene med avviklingen av bevillingssystemet anses som gode,
har departementet vurdert om dagens bevillingsordning kan erstattes
med den registreringsplikt for særavgiftspliktige varer
som i dag er administrert av toll- og avgiftsetaten, eventuelt med
noen justeringer av denne ordningen.
Det foreslås å oppheve bevillingsordningen
for engrossalg av alkoholholdig drikk. Forslaget innebærer
at bevillingsplikten for grossister etter alkoholloven bortfaller
i sin helhet. Kontrollen knyttes i stedet til den gjeldende registreringsplikten
for særavgiftsbelagte varer som administreres av toll-
og avgiftsetaten.
Det foreslås videre en oppbygging av registreringsordningen
som sikrer at toll- og avgiftsetaten vil være i stand til å føre
en helhetlig og forsvarlig kontroll med alle aktuelle aktører,
alle varebevegelser og omsetningspunkter fra import via engrossalg,
lagring og distribusjon og fram til utlevering til detaljnæringen.
Det uttales at dagens regelverk for særavgifter ivaretar
de kontrollelementer som er nødvendige for å sikre
en god kontroll med de avgiftspliktige for alkoholavgiften. Med
unntak av en ny bestemmelse om opplysningsplikt i særavgiftsloven § 7
annet ledd er det etter departementenes vurdering ikke nødvendig med
lovendringer i Finansdepartementets regelverk.
Det redegjøres nærmere for dagens ordning for oppkreving
av avgift på alkoholholdige drikkevarer.
Plikten til registrering reguleres i dag av særavgiftsforskriften § 5-1
første ledd bokstav a for produsenter av avgiftspliktige
varer. Importører har i dag en adgang til registrering,
jf. særavgiftsforskriften § 5-2. Det
påpekes at ved bortfall av bevillingssystemet må det
sikres at også disse aktørene omfattes av kontrollen.
Det foreslås derfor at importørene blir pliktige
til slik registrering, og at særavgiftsforskriften endres
slik at dette framgår.
Særavgiftsforskriften stiller i dag ingen direkte krav
til vandel for sentrale personer i registrerte virksomheter tilsvarende
alkoholloven § 3A-4 første ledd nr. 1.
Innholdet i § 3A-4 foreslås derfor innarbeidet som
vilkår for registrering.
Det foreslås også at § 3A-7
blir erstattet med en fullmaktsbestemmelse i særavgiftsloven § 7
nytt annet ledd. Opplysningsplikten vil omfatte opplysninger om
personer som nevnt i alkoholloven § 3A-4 nr. 1.
Etter gjeldende rett følger det av alkoholloven § 1-4a
at salg, skjenking, engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk
bare kan skje på grunnlag av bevilling etter loven. Bestemmelsen
i § 1-4a foreslås endret slik at det
framgår at bevillingsplikt kun gjelder tilvirkning, salg
og skjenking. Det foreslås videre en ny § 1-4c,
hvor det framgår at engrossalg av alkoholholdig drikk bare
kan skje på grunnlag av registrering som avgiftspliktig
virksomhet hos toll- og avgiftsetaten. Likeledes foreslås §§ 2-1
og 2-2 endret, slik at det fastslås at alkoholholdig drikk
bare kan innføres til og utføres fra utlandet
av den som har tilvirkningsbevilling eller som kan drive engrossalg, har
utvidet salgsbevilling etter § 3-1 tredje ledd
eller skjenkebevilling utvidet til å gjelde innførsel
etter § 4-2 tredje ledd. Som følge av
at retten til innførsel, utførsel og engrossalg
av alkoholholdig drikk ikke lenger knyttes til bevilling gitt av
departementet, overflødiggjøres bestemmelsene
i alkoholloven kapittel 3A, med unntak av bestemmelsene i § 3A-2 (som
videreføres i alkoholloven § 1-4c), for
så vidt angår grossister og importører.
Ettersom disse saksbehandlingsreglene også gjelder bevillingssystemet for
tilvirkning av alkoholholdig drikk som ikke foreslås avviklet,
foreslår departementet at de nødvendige saksbehandlingsregler
for dette bevillingssystemet flyttes til lovens kapittel 6 om tilvirkning
av alkoholholdig drikk.
Grossister som selv verken importerer eller produserer alkoholholdig
drikk, er et innenlandsk omsetningsledd som ikke reguleres av avgiftsregelverket. Disse
faller således utenfor registreringssystemet etter særavgiftsforskriften.
Det understrekes at det må sikres at disse grossistene
fortsatt fanges opp av kontrollordningen. Det foreslås å regulere
i alkoholloven at engrossalg med varer hvor særavgift er
betalt kan skje på grunnlag av registrering etter alkoholloven, jf.
forslaget til ny § 1-4c, som også gir
departementet hjemmel for å utarbeide nærmere
forskrifter om slik registrering.
Det uttales at kontroll med at bestemmelsene overholdes, sikres
ved at særavgiftsforskriften skal inneholde vandelskrav
hvor det blant annet kreves at alkohollovens bestemmelser overholdes.
For å klargjøre ansvarsforholdene foreslås
også inntatt i ny § 1-4c en uttrykkelig
henvisning til at kontroll med utøvelsen av engrossalg
tilligger toll- og avgiftsetaten.
Etter alkoholloven § 3A-10 fjerde ledd går
det fram at det skal føres et register med opplysninger om
innehavere av engros- og tilvirkningsbevillinger. Departementet
foreslår at bestemmelsen i § 3A-10 overføres
til alkoholloven § 1-14 og utvides til å gjelde
alle bevillinger samt registrerte grossister etter særavgiftsregelverket
og alkoholloven. Samtidig foreslås hjemmelen i § 3A-8
for departementet til å gi forskrifter om plikt for bevillingshaver
til å avgi opplysninger til statistiske formål
videreført i § 1-14 for grossistene og
i § 6-6 for tilvirkerne.
Alkoholloven § 1-13 gir departementet hjemmel til å gi
forskrifter om mellommenns adgang til å oppta bestilling
på alkoholholdig drikk. Departementet foreslår å avvikle
mellommannsordningen og oppheve alkoholloven § 1-13.
Det uttales at det ikke er behov for at hjemmelen for merkeplikt
opprettholdes i alkoholloven, og det foreslås å oppheve
alkoholloven § 3A-13.
Komiteen stiller seg bak forslaget
om å oppheve bevillingsordningen for engrossalg av alkoholholdig
drikk. Komiteen er opptatt av at dette ikke svekker
kontrollen, og er således fornøyd med at kontrollen
i stedet knyttes til den gjeldende registreringsplikten for særavgiftsbelagte
varer som administreres av toll- og avgiftsetaten.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, stiller seg også bak forslaget
om en oppbygging av registreringsordningen som sikrer at toll- og
avgiftsetaten vil være i stand til å føre
en helhetlig og forsvarlig kontroll med alle aktuelle aktører,
alle varebevegelser og omsetningspunkter fra import via engrossalg,
lagring og distribusjon og fram til utlevering til detaljnæringen.
Flertallet mener det er viktig at importørene og øvrige
grossister blir pliktige til registrering samt stilles krav til
om direkte krav til vandel for sentrale personer i registrerte virksomheter,
tilsvarende som i alkoholloven, og støtter at særavgiftsforskriften
endres slik at dette framgår.