Vedtak;

• 1. Det settes ned en politisk arbeidsgruppe som skal arbeide med overgangen til det nye forvaltningsregime.

• 2. Den nye loven bør tre i kraft så snart som mulig. Styret for Finnmarkseiendommen utnevnes og konstitueres innen utgangen av 2005.

Uttalelse om justiskomiteens innstilling til finnmarkslov

Når Stortinget vedtar finnmarksloven 24. mai så setter det (et foreløpig) punktum for om lag 25 års debatt om rettigheter til land og vann, og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark. Innføringen av finnmarksloven og etableringen av finnmarksloven er en historisk hendelsen som betyr at folk i Finnmark endelig får styringa med de rike naturressursene i eget fylke.

Finnmark fylkesting har ved flere anledninger behandlet de spørsmålene som omfattes av finnmarksloven. Fylkestinget vedtok i 1999 høringsuttalelse til samerettsutvalgets innstilling. Fylkesutvalget vedtok høringsuttalelse til regjeringens utkast til finnmarkslov i juni 2003, og har i forbindelse med konsultasjonene mellom fylkestinget og justiskomiteen behandlet finnmarksloven ytterligere to ganger, i juni 2004 og i april 2005.

I de vedtakene Finnmark fylkesting har fattet har det vært lagt stor vekt på at lovforslaget må baseres på følgende grunnprinsipper:

• Forvaltningen av land og vann i Finnmark skal fungere for Finnmarkssamfunnet som helhet, og utvikle og trygge det samiske samfunnet spesielt.

• Respekt for internasjonale rettsregler og konvensjoner

• Den framtidige forvaltningsmodellen må basere seg på prinsippet om like rettigheter for alle etniske grupper, og forvaltningsorganene må være representative for hele befolkningen i forvaltningsområdet.

• En helhetlig forvaltning av Finnmarkseiendommen.

Fylkestinget er tilfreds med at disse prinsippene er ivaretatt i justiskomiteens innstilling. Videre er fylkestinget svært fornøyd med at rettighetene til de fornybare ressursene i Finnmark skal ligge hos finnmarkingene, mens allmennheten for øvrig fortsatt sikres god adgang til Finnmarkseiendommen. Fylkestinget er også tilfreds med at Finnmarkseiendommen kan innskrenke utnyttelsen av ressursene ved knapphet, og at det i slike tilfeller er anledning til å prioritere adgangen for fylkets befolkning.

Fylkestinget støtter opprettelsen av en kommisjon for identifisering av eksisterende rettigheter. Fylkestinget beklager at justiskomiteen ikke har imøtekommet forslaget om å lovfeste en minimumskvote for båter under 10 meter. Fylkestinget er imidlertid svært tilfreds med at komiteen går inn for å be regjeringen om å foreta en utredning av samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark og fremme en oppfølgende sak om dette i Stortinget. Fylkestinget er også svært tilfreds med at justiskomiteen slår fast at Finnmark fylkeskommune skal involveres i dette arbeidet. Det grunnlaget som er lagt gjennom prosjektet "Fiskeripolitikk med finnmarksvri" vil være et viktig bidrag i den videre prosessen. I den forbindelse ønsker Finnmark fylkesting at man oppretter en prøveordning med regional forvaltning av fiskeressursene i de nære kyst- og fjordområdene i Finnmark.

Justiskomiteen har konkludert i en lang debatt der mange interesser og hensyn skal veies opp mot hverandre. Det er åpenbart at verken Finnmark fylkeskommune, Sametinget eller andre får oppfylt alle sine ønsker og krav. Fylkestinget konstaterer at Finnmark fylkeskommune på mange og viktige punkter har fått gjennomslag for sitt syn, og vil ut i fra en helhetsvurdering slutte seg til justiskomiteens innstilling til finnmarkslov.

Finnmark fylkesting oppfordrer partiene på Stortinget om å søke sammen for å danne et bredest mulig flertall. Dette vil styrke legitimiteten blant befolkningen.

Fylkestinget konstaterer at justiskomiteen har gått inn for en styresammensetning med 3 medlemmer oppnevnt av Finnmark fylkeskommune og 3 medlemmer oppnevnt av Sametinget. Fylkestinget forventer at styret vil gjøre sitt ytterste for å fatte vedtak slik at man unngår "ekstrarunder" som innebærer ny behandling i styre eller videre anke.

Fylkestinget forventer og har tillit til at styret internt blir enige i spørsmål som valg av styreleder og andre spørsmål av forvaltningsmessig art. Dersom styret ikke klarer å fatte flertallsvedtak, er det å foretrekke at vedtak fattes i styret ved hjelp av leders dobbeltstemme fremfor at saken ankes og avgjøres i departementet.

Fylkestinget er tilfreds med at styresammensetningen sikrer at det treffes vedtak ved annengangs styrebehandling i saker om endret bruk av utmark.

Fylkestinget går i mot at saker som handler om endret bruk av utmark skal kunne ankes til Sametinget. Det oppleves ikke som rettferdig at saker skal kunne ankes til Sametinget, all den tid Sametinget og Finnmark fylkeskommune har lik representasjon i styret og dermed lik innflytelse i hele fylket.