1. Sammendrag

1.1 Proposisjonens hovedinnhold

Ved lov 20. februar 2004 nr. 7 ble domstolloven § 33 a endret slik at jordskifterettene blir representert i domstoladministrasjonens styre. Lovendringen innebærer at den ene av dagens tre dommerrepresentanter fra de alminnelige domstoler byttes ut med en jordskiftedommer eller en jordskifteoverdommer.

Justisdepartementet foreslår at bestemmelsen i § 33 a om sammensetningen av domstoladministrasjonens styre endres på nytt, slik at dagens styre utvides med to medlemmer: en jordskiftedommer eller jordskifteoverdommer og en dommer fra de alminnelige domstoler. I tillegg foreslås å lovfeste at de øvrige ansatte i domstolene skal ha en representant i styret.

1.2 Forslag til ny sammensetning av domstol­administrasjonens styre

Departementet uttaler i høringsbrevet 16. februar 2005:

"Domstoladministrasjonens styre skal i henhold til gjeldende regler bestå av syv personer: tre dommere og to advokater oppnevnt av Kongen, og to medlemmer valgt av Stortinget. Den ene dommeren kan byttes ut med en representant for de andre tilsatte i domstolen, jf. § 33 a første ledd annet punktum. Denne adgangen er benyttet, slik at det pr. i dag er to dommere og en annen ansatt i domstolene i styret …

Dersom man vil få inn jordskiftefaglig kompetanse i styret uten å redusere antallet representanter fra de alminnelige domstoler, kan dette løses ved å utvide dagens styre med ytterligere to medlemmer (to pga. oddetallsregelen). Det ene medlemmet bør være en jordskiftedommer, mens det andre bør være en representant for de alminnelige domstolene.

Vi foreslår på denne bakgrunn følgende endring i lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven):

§ 33 a første ledd skal lyde:

Styret for domstoladministrasjonen består av ni medlemmer med personlige varamedlemmer. Kongen oppnevner fire dommere, en jordskiftedommer eller jordskifteoverdommer og to advokater til styret, og Stortinget velger to medlemmer. Kongen kan oppnevne en annen særlig kvalifisert representant for domstolene i stedet for en av de fire dommerne. Kongen fastsetter hvilket medlem som skal være leder for styret for domstoladministrasjonen."

Uansett hvilken løsning som velges for å få inn jordskiftefaglig kompetanse i styret, vil man på den ene eller den andre måten komme i konflikt med enkelte av de vurderinger av styresammensetningen som ble gjort i Ot.prp. nr. 44 (2000-2001). Det er imidlertid etter departementets syn viktig å ha i mente at situasjonen er en helt annen i dag enn den var på tidspunktet for domstoladministrasjonens opprettelse. På den tiden var ikke jordskifte(over)dommere i styret noen aktuell problemstilling.

Når styret skal få jordskiftefaglig kompetanse uten at man reduserer antallet representanter fra de alminnelige domstoler, kan dette løses ved å utvide dagens styre. For å unngå partall i styret og dermed mulighet for stemmelikhet, bør utvidelsen etter departementets syn skje med to medlemmer.

En løsning der styret utvides med en jordskiftedommer/jordskifteoverdommer og en dommer fra de alminnelige domstoler, vil etter departementets syn være den løsningen som stemmer best overens med hensynene bak styresammensetningen slik de fremkommer i Ot.prp. nr. 44 (2000-2001). Departementet foreslår at spørsmålet om representasjon av domstol­administrasjonens ansatte i styret eventuelt kan tas opp til vurdering på et senere tidspunkt.

Siden domstoladministrasjonens opprettelse har man fulgt den praksis at en av dommerrepresentantene erstattes med en representant for de øvrige ansatte i domstolene. Departementet er enig i at dette er en god praksis. Departementet slutter seg derfor til forslaget om å lovfeste at de ansatte skal ha plass i styret. Etter departementets syn er det mest naturlig at representanten fra de øvrige ansatte kommer fra de alminnelige domstolene, som utgjør den langt største gruppen. Departementet kan imidlertid ikke se at det er noe i veien for at representanten i stedet oppnevnes blant de øvrige ansatte i jordskifterettene.

Utvidelsen som var foreslått i høringsbrevet vil gjøre det mulig å ha en dommer fra hver instans i de alminnelige domstoler i styret. Departementet mener det er ønskelig at dommerrepresentantene har erfaring fra ulike typer domstoler, men ser det ikke som hensiktsmessig å lovfeste representasjon fra alle tre instanser.

1.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet har fått opplyst av domstoladministrasjonen at kostnadene er om lag 100 000 kroner pr. år pr. styremedlem i møtegodtgjørelse, utgifter til reise og opphold mv. Kostnadene vil dekkes innenfor domstoladministrasjonens eksisterende budsjettrammer.

2. Komiteens Merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lederen Trond Helleland, Linda Cathrine Hofstad og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, viser til den fremlagte proposisjonen om lov om endring i lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (sammensetningen av domstoladministrasjonens styre).

Komiteen har merket seg de vurderinger som ligger til grunn for en utvidelse av domstoladministrasjonens styre med to nye medlemmer, og slutter seg til departementets forslag. Komiteen slutter seg også til forslaget om å lovfeste at de øvrige ansatte i domstolene skal ha en representant i styret, og har for øvrig ingen merknader til proposisjonen.

3. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

vedtak til lov

om endring i lov 13. august 1915 nr. 5 om dom­stolene (sammensetningen av Domstol­administrasjonens styre)

I

I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene gjøres følgende endring:

§ 33 a første ledd skal lyde:

Styret for domstoladministrasjonen består av ni medlemmer med personlige varamedlemmer. Kongen oppnevner tre dommere, en jordskiftedommer eller jordskifteoverdommer, en representant fra de øvrige tilsatte i domstolene og to advokater til styret, og Stortinget velger to medlemmer. Kongen fastsetter hvilket medlem som skal være leder for styret for domstoladministrasjonen.

II

Loven gjelder fra 1. august 2005.