Til Odelstinget
Olje- og energidepartementet legg i proposisjonen fram utkast
til lov om beredskapslagring av petroleumsprodukt. Det er i dag
staten ved Olje- og energidepartementet som står for beredskapslagringa
og som eig petroleumsprodukt tilsvarande om lag dagleg forbruk for
18 dagar i Noreg. Beredskapslagring av petroleumsprodukt er ein
del av det norske totalforsvarskonseptet, men trusselbiletet Noreg
står overfor, har endra seg, og behovet for beredskapslagring
har endra seg tilsvarande.
Departementet ynskjer å tilpasse beredskapslagringa
til situasjonen slik han er i dag – og foreslår
ei ny ordning for beredskapslagring av petroleumsprodukt. Dei lagra
voluma skal kunne nyttast til å sikre forsyningane til
den norske marknaden i fall leveransane vert forstyrra. I tillegg
kan voluma nyttast som tilskot til ein samordna krisehandteringsplan innanfor
ramma av Det internasjonale energibyrået (IEA).
Dersom ein skal påleggje private aktørar å halde lager,
må det heimlast i lov. Gjeldande lovgiving om beredskap
gir ikkje tilstrekkeleg heimel for påbod om slik lagring.
Føremålet med den nye lagringa er òg noko
meir omfattande enn føremålet var for gjeldande
beredskapslovgiving. Kven som skal påleggjast å halde
lager av petroleum og petroleumsprodukt, bør difor gå fram
av ei lov.
Nærare retningslinjer om fastsetjing av lagringspliktige
produkt, omfang og oppfylling av lagringsplikta, rapportering osv.
vil verte detaljerte og av meir teknisk karakter. Dei bør
etter Olje- og energidepartementet si vurdering gå fram
av ei forskrift.
I framlegget til ny lov om petroleumsprodukt legg departementet
opp til at produsentar og importørar av petroleumsprodukt
skal påleggjast ei lagringsplikt. Det går fram
av § 1 i lovframlegget, at Kongen i forskrift
kan avgjere at den som her i landet tilverkar eller importerer petroleumsprodukt,
pliktar å halde beredskapslager av desse produkta. I den same
føresegna får òg Kongen delegert kompetanse til å fastsetje
forskrift om dei nærare reglane om omfang og oppfylling
av lagringsplikta, fastsetjing av lagringspliktige produkt, rapportering
osv.
Lova gir heimel til å fastsetje i forskrift nærare føresegner
om administrative sanksjonar for brot på føresegnene
i lova.
Departementet har greidd ut forholdet til Svalbard ut frå føremålet
med lova og kome fram til at lova ikkje skal gjelde for Svalbard.
Departementet planlegg å gi retningsliner for utmåling
av gebyr i forskrifta. Lovframlegget set ei øvre grense
på 10 mill. kroner per vedtak. Departementet understrekar
at dette er ei øvre grense, og at gebyr i den øvre
delen av skalaen skal vere reservert for grove og gjentekne brot.
Eit "gjennomsnittsgebyr" skal liggje godt under 10 mill. kroner.
Det skal mellom anna takast omsyn til kor grovt brotet er, kor lenge
det varer, den preventive effekten og den økonomiske evna
til føretaket.
Beredskapsbehaldningane skal etter planen seljast i 2006. Når
den nye lagermodellen er etablert og departementet har avhenda beredskapslagra
sine, vil det årleg kome på eit mindre beløp
til oppfølging og kontroll av at selskapa oppfyller forpliktingane
sine.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Asmund Kristoffersen, Khalid Mahmood, Eva M. Nielsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Børge Brende og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heidi Sørensen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til at proposisjonen omhandler innføring av ny ordning for beredskapslagring av petroleumsprodukter.
Komiteen sier seg enig i at det i dag ikke er formålstjenlig med beredskapslagring som må inngå i et totalforsvarskonsept, men at de lagrede volumer kan nyttes i andre situasjoner, for eksempel i forbindelse med problemer i produktleveransen.
Komiteen mener det er viktig at produktene er i samsvar med det samfunnet etterspør, for om nødvendig å kunne brukes til å sikre forsyninger i fredstid.
Komiteen mener det er riktig at selskap som produserer eller importerer lagringspliktige petroleumsprodukt og biodrivstoff, er de som i framtiden plikter å holde lager av disse produktene. Disse aktørene har lagringskapasitet, og de vil kunne dra nytte av den nye lagermodellen - blant annet ved å holde beredskapslager i komponenter og råolje.
Komiteen viser til at dersom foretaket bryter forutsetningene for lagringsplikten, f.eks. med for lite lager, eller at produktene som lagres ikke er i tråd med forutsetningene, så kan departementet kreve gebyr fra foretaket for brudd på loven.
Komiteen slutter seg til lovendringen foreslått i proposisjonen, og vil bemerke at loven ikke skal gjelde for Svalbard.
Komiteen har elles ingen merknader,
viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjere
slikt
vedtak til lovom beredskapslagring av petroleumsprodukt
§ 1
For å sikre forsyningane av petroleum og petroleumsprodukt
både nasjonalt og internasjonalt kan Kongen i forskrift
avgjere at den som her i landet importerer eller produserer petroleumsprodukt
og biodrivstoff, pliktar å halde lager av desse produkta.
Kongen kan vidare gi nærare føresegner
om
a) kven lagringsplikta gjeld for
b) lagringspliktige produkt
c) omfang og oppfylling av lagringsplikta
d) bruken av volum som skal beredskapslagrast, og
e) reglar om rapportering og tilsyn med beredskapslagringa.
§ 2
Departementet kan krevje gebyr frå føretak
for brot på lova dersom nokon som har handla på vegner av
føretaket har brote føresegner gitt med heimel
i denne lova. Gebyret for brot kan ikkje overstige 10 millionar
kroner per vedtak. Endeleg vedtak om gebyr for brot er tvangsgrunnlag
for utlegg. Dersom føretaket går til søksmål
mot staten for å prøve vedtaket, kan retten prøve
alle sider ved saka.
Departemenet kan gi forskrift med nærare reglar om
fastsetjing og gjennomføring av vedtak om gebyr for brot.
Forskrifta kan innehalde reglar om oppfyllingsfrist for vedtak om
gebyr for brot, rente og tilleggsgebyr dersom gebyret ikkje vert
betalt ved forfall, og i særlege tilfelle høve
til å avstå frå å krevje inn
pålagde gebyr.
§ 3
Denne lova tek til å gjelde straks.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 1. juni 2006
Gunnar Kvassheim |
Torny Pedersen |
leiar |
ordførar |