1. januar 2006 trådte Lov 17. juni 2005 nr. 62 (arbeidsmiljøloven) i kraft, med unntak av § 2-4 om vern av varslere. I Ot.prp. nr. 24 (2005-2006) ble det varslet at Arbeids- og inkluderingsdepartementet tok sikte på å komme tilbake med en ny proposisjon i løpet av våren 2006 med forslag om regulering av ytringsfrihet i arbeidsforhold, herunder varsling. Forslaget ble først sendt ut på høring.
Departementet fremmer her forslag om regulering av varsling i arbeidsmiljøloven. Forslagene til nye §§ 2-4, 2-5 og 3-6 skal erstatte og supplere arbeidsmiljøloven § 2-4. Forslag er en oppfølging av Stortingets forutsetninger da den nye Grunnloven § 100 om ytringsfrihet ble vedtatt i 2004 og da bestemmelsen om vern av varslere i arbeidsmiljøloven § 2-4 ble vedtatt i 2005.
Varsling er en del av det mer generelle spørsmålet om ansattes ytringsfrihet, som gjelder alle ytringer som arbeidstaker fremmer på egne vegne og som berører virksomheten der arbeidstakeren arbeider.
Ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet som er nedfelt i Grunnloven § 100 og i menneskerettighetene. Ansattes ytringsfrihet er et aspekt av den alminnelige ytringsfriheten. Et ansettelsesforhold reiser særlige ytringsfrihetsspørsmål fordi arbeidsgiver har krav på en viss lojalitet fra sine ansatte. For å overholde lojalitetsplikten kan den ansatte bli nødt til å avstå fra visse ytringer.
Departementets forslag til nye regler om varsling vil bidra til å styrke den reelle ytringsfriheten i ansettelsesforhold. Reglene som foreslås, skal fremme åpenhet og bidra til bedre ytringsklima i den enkelte virksomhet.
Departementet foreslår en ny § 2-4 som slår fast at arbeidstaker har rett til å varsle, det vil si å si fra om kritikkverdige forhold i virksomheten. Et hovedformål med forslaget er å signalisere at varsling er både lovlig og ønsket. Med kritikkverdige forhold menes forhold som er i strid med lov eller med etiske normer.
Varslingen skal skje på en forsvarlig måte. Det foreslås lovfestet at arbeidstaker alltid skal ha rett til å varsle tilsynsmyndigheter og til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Det foreslås også lovfestet at dersom arbeidsgiver påstår at arbeidstaker har varslet i strid med bestemmelsen, er det arbeidsgiver som må påvise at varslingen var urettmessig. Lovbestemmelsen innebærer at det gis tydelige signaler om retten til å varsle. Reglene viderefører og kodifiserer gjeldende vide ytringsfrihet i varslingssituasjoner. Når det gjelder varsling til tilsynsmyndigheter, må det legges til grunn at ytringsfriheten utvides noe.
Departementet foreslår en ny § 2-5 som styrker vernet mot gjengjeldelser overfor arbeidstakere som har varslet. Gjengjeldelsesforbudet utvides til også å omfatte gjengjeldelser mot arbeidstaker som fremskaffer opplysninger eller på andre måter gir til kjenne at ytringsfriheten vil bli brukt. Det foreslås en regel om delt bevisbyrde, noe som betyr at hvis arbeidstaker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted ulovlig gjengjeldelse, må arbeidsgiver sannsynliggjøre at det ikke har funnet sted gjengjeldelse i strid med loven. Videre foreslås det at arbeidstaker som er blitt utsatt for gjengjeldelse i strid med gjengjeldelsesforbudet, kan kreve oppreisning uten hensyn til arbeidsgivers skyld.
Det må være arbeidsgivers ansvar å sørge for et godt ytringsklima i virksomheten. Det foreslås derfor å gi arbeidsgiver plikter i tilknytning til virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Departementet foreslår en ny § 3-6 i arbeidsmiljøloven som slår fast at arbeidsgiver, når forholdene i virksomheten tilsier det, skal utarbeide rutiner for varsling eller sette i verk andre tiltak som legger forholdene til rette for varsling av kritikkverdige forhold.
Ytringsfrihetskommisjonen avga i 1999 sin innstilling NOU 1999:27
"Ytringsfrihed bør finde Sted" med forslag til ny Grunnlov § 100
om ytringsfrihet. Kommisjonen uttalte blant annet at det er utilfredsstillende
at reglene som begrenser ansattes ytringsfrihet, i så stor
grad er ulovfestede og delvis underutviklede. Kommisjonen
anbefalte at et lovgivningsinitiativ blant annet burde omfatte en
nærmere avklaring/definisjon av begrepet illojalitet
og at fenomenet varsling burde lovreguleres.
Med bakgrunn i Ytringsfrihetskommisjonens innstilling drøftet
Justisdepartementet i St.meld. nr. 26 (2003-2004) ulike
lovgivningsinitiativer med sikte på å styrke ansattes
ytringsfrihet. Justisdepartementet mente det var usikkert hvor langt
en avklaring i lov av begrepet illojalitet kan bidra til å fjerne
usikkerhet om grensene mellom lojalitetsplikten og ytringsfriheten.
Justisdepartementet var derimot i utgangspunktet positivt innstilt
til lovbestemmelser som gjør at ansatte i praksis tør å bruke
retten til å varsle allmennheten om sterkt kritikkverdige
forhold på arbeidsplassen.
Den nye Grunnloven § 100 ble vedtatt av Stortinget
30. september 2004. Den nye bestemmelsen innebærer
en styrking av grunnlovsvernet for ansattes ytringsfrihet.
Arbeidsmiljøloven av 1977 hadde ingen bestemmelser om
rett til å varsle eller om ansattes ytringsfrihet i sin
alminnelighet.
Arbeidslivslovutvalget foreslo enstemmig i NOU 2004:5 en bestemmelse
om vern av varslere. Forslaget skulle lovfeste et vern mot gjengjeldelser
for arbeidstakere som på en lojal måte varsler
om kritikkverdige forhold i virksomheten og var ment å være
en kodifisering av gjeldende rett. Regjeringen fremmet i Ot.prp.
nr. 49 (2004–2005) om ny arbeidsmiljølov et forslag
til en bestemmelse om varsling i henhold til dette forslaget.
Stortinget vedtok en annen formulering enn det regjeringen hadde
foreslått. Arbeidsmiljøloven § 2-4 om
forbud mot gjengjeldelse som følge av varsling, sier således
at arbeidstaker har rett til å varsle offentlig om kritikkverdige
forhold i virksomheten der dette ikke er i strid med lov. Gjengjeldelse
mot arbeidstaker som varsler er forbudt. Det vises til Innst. O. nr. 100
(2004-2005). Den nye arbeidsmiljøloven trådte
i kraft 1. januar 2006. Ikrafttredelse av § 2-4
er imidlertid utsatt.
I Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) ga regjeringen uttrykk for at den
foreslåtte varslerbestemmelsen i § 2-4
kun skulle betraktes som ett skritt på veien mot sterkere
vern av varslere og styrking av ansattes ytringsfrihet generelt.
Arbeids- og sosialdepartementet, i samarbeid med Justisdepartementet,
satte derfor våren 2005 i gang en utredning som skulle
resultere i konkrete lovforslag eller forslag om andre tiltak som kan
styrke ansattes reelle ytringsfrihet ytterligere.
Varslerbestemmelsen i arbeidsmiljøloven ble vedtatt
under forutsetning av at denne utredningen ble gjennomført
og at forslag til ytterligere tiltak skulle fremmes for Stortinget
i løpet av våren 2006. Endelig utforming av loven
skulle avgjøres på bakgrunn av dette arbeidet.
I rapporten "Ansattes ytringsfrihet" som ble levert i desember
2005, ble det gjort rede for gjeldende regler om ansattes ytringsfrihet,
foreliggende empirisk materiale om ytringsfrihet i ansettelsesforhold.
I tillegg ble ulike tiltak drøftet, og det ble fremmet konkrete
forslag til nye lovregler som skal styrke ansattes reelle ytringsfrihet
og vernet av de som ytrer seg.
Rapporten med forslagene ble sendt til i alt 175 høringsinstanser,
herunder sentrale arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, statlige
tilsynsetater, interesseorganisasjoner og forskningsinstitusjoner.
Det kom inn 79 høringssvar hvorav 20 ikke hadde merknader
til rapporten og forslagene.
Det er i proposisjonen vist til FNs konvensjon om sivile og politiske
rettigheter artikkel 19. Etter FNs konvensjon om sivile og politiske
rettigheter artikkel 19 skal enhver ha rett til ytringsfrihet. Det
er antatt at bestemmelsen ikke gir noe sterkere vern for ytringsfriheten
enn det som følger av Den europeiske menneskerettskonvensjon
artikkel 10. Det redegjøres nærmere for:
Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 10, FN-konvensjonen
mot korrupsjon, Europarådets sivilrettslige konvensjon
mot korrupsjon, Europarådets rekommandasjon om retningslinjer
for offentlig ansatte samt EU-/EØS-regler.
Det er i proposisjonen redegjort nærmere for hvordan
vernet av arbeidstakere som varslere blir ivaretatt i Sverige, Storbritannia
og USA. Det vises til kapittel 5 i proposisjonen for nærmere
redegjørelse av dette.
Arbeidsgruppen foreslår flere nye bestemmelser om ansattes
ytringsfrihet i arbeidsmiljøloven og forvaltningsloven
som skal erstatte og supplere arbeidsmiljøloven § 2-4.
Det foreslås en ny § 2-4 i arbeidsmiljøloven
som viderefører gjeldende regler i Grunnloven og ulovfestede
regler om retten til å ytre seg og ytringsfrihetens grenser
(lojalitetsplikten). Bestemmelsen slår fast at arbeidstakere
har rett til å ytre seg på egne vegne om forhold
som berører virksomheten, jf. Grunnloven § 100,
herunder ytringer om politiske og faglige spørsmål.
Ytringsfriheten skal utøves på en måte som
ikke skaper unødig risiko for skade på arbeidsgivers
saklige og tungtveiende interesser.
Det foreslås videre en særregel om varsling
i § 2-5 som slår fast at arbeidstaker
har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten.
Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være
forsvarlig. Forslaget er en videreføring av gjeldende rett.
Arbeidsgruppen foreslår en ny § 2-6
om vern mot gjengjeldelse. Det foreslås at det lovfestede
forbudet mot gjengjeldelser ved varsling i den vedtatte § 2-4 andre
ledd utvides til å gjelde ansattes ytringsfrihet i sin
alminnelighet. Det foreslås i denne sammenheng også å lovfeste
delt bevisbyrde og objektivt erstatningsansvar for ikke-økonomisk
tap (rett til oppreisning), etter mønster av diskrimineringsreglene.
Det foreslås en ny § 3-6 i arbeidsmiljøloven
som slår fast at arbeidsgiver, dersom forholdene i virksomheten
tilsier det, skal utarbeide retningslinjer for varsling eller sette
i verk andre tiltak som legger forholdene til rette for varsling
om kritikkverdige forhold i virksomheten.
Det foreslås en ny bestemmelse i forvaltningsloven § 13
bokstav g om at ingen som utfører tjeneste eller arbeid
for et forvaltningsorgan, ved instruks skal kunne pålegges
taushetsplikt om opplysninger som allmennheten har krav på innsyn
i eller som det er gitt innsyn i etter offentlighetsloven eller
annen lov om dokumentoffentlighet.
Det redegjøres i proposisjonen for andre tiltak arbeidsgruppen
vurderte, herunder eventuelt opprettelsen av et eget "ytringsfrihetsorgan"
for arbeidslivet, hvorvidt det bør innføres regler
som gir arbeidstakere rett til anonymitet overfor arbeidsgiver hvis
de varsler om kritikkverdige forhold.
I proposisjonen gis det en oversikt over høringsinstansenes
syn på høringsutkastet. Det gjøres rede for
høringsinstansenes merknader til enkeltbestemmelser i tilknytning
til behandlingen av de enkelte lovforslag. Det vises til proposisjonens
pkt. 7 for nærmere redegjørelse av dette.
Proposisjonens kapittel 9 inneholder merknader til de enkelte
bestemmelsene i forslaget til lovtekst. Det vises til proposisjonens
kapitel 9 for nærmere redegjørelse.
I proposisjonen gjøres det nærmere rede for ytringsfrihetsvernet
i Grunnloven § 100, ytringsfrihetens plikt til å varsle,
gjengjeldelse, arbeidsmiljøloven § 2-4,
avviksrapportering og systematisk helse, miljø- og sikkerhetsarbeid,
samt anonymitet ved varsling til arbeidstilsyn.
Det er nedenfor redegjort nærmere for ytringsfrihetsvernet
i Grunnloven § 100. Når det gjelder de øvrige
punktene, vises det til proposisjonens kapittel 4.
Ansattes ytringsfrihet er beskyttet av den alminnelige bestemmelsen
om ytringsfrihet i Grunnloven § 100. Den beskytter
mot inngrep i ansattes ytringsfrihet fra offentlige myndigheter
og i betydelig utstrekning også fra private. Utgangspunktet
er at ansatte har ytringsfrihet på linje med alle andre.
Spørsmålet er hvilke begrensninger som kan gjøres
i den ansattes ytringsfrihet.
Særlig når det gjelder politiske ytringer vil grunnlovsbestemmelsen
ha betydning ved at den direkte binder både offentlige
og private arbeidsgivere.
Bestemmelsen i Grunnloven § 100 første
ledd om at "Ytringsfrihed bør finde Sted" understreker
at ytringsfrihet er hovedregelen og utgangspunktet. Bestemmelsen
markerer også at vernet av ytringsfriheten gjelder uavhengig
av hvilket medium ytringen formidles gjennom.
Når det gjelder vernet av de politiske ytringene, gis
dette et særlig sterkt vern. Grunnloven § 100
tredje ledd verner "Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst
anden Gjenstand". Bestemmelsen omfatter politiske ytringer i vid
forstand, dvs. ytringer om alle tema av politisk, samfunnsmessig,
moralsk og kulturell art som har allmenn interesse. En stor del
av de ytringene fra ansatte som det kan oppstå konflikt om
i forhold til arbeidsgiveren, vil etter en slik definisjon være
politiske ytringer. Visse ytringer kan imidlertid normalt ikke regnes
som "politiske", for eksempel ytringer om andre ansattes personlige
forhold eller avsløring av forretningshemmeligheter kun med
sikte på egen vinning. Slike ytringer faller således
utenfor det særlige vernet etter tredje ledd.
Tredje ledd verner mot inngrep i ytringsfriheten både
på grunnlag av statens høyhetsrett og inngrep
på grunnlag av privat autonomi. Bestemmelsen setter dermed
grenser for inngrep fra offentlige eller private arbeidsgivere.
Hensynet til lojalitet til arbeidsgiver kan etter omstendighetene
være særlig tungtveiende. Adgangen til å innskrenke
ytringsfriheten er imidlertid snevrere for de politiske ytringene
enn for ytringer ellers.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise
Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Sverre
Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas
Kjos og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra
Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Åse
Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø og
fra Venstre, André N. Skjelstad, mener at vernet
om varslere, og dermed utformingen av arbeidsmiljølovens
bestemmelser om rettsvernet for varslere, utgjør en hovedutfordring
på arbeidsmiljølovens område. Gjennom
Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) og behandlingen av denne i Innst. O.
nr. 100 (2004-2005) og nå Ot.prp. nr. 84 (2005-2006) og Stortingets
behandling av denne, gis ansatte som varsler om kritikkverdige forhold
i den virksomheten de er ansatt, økt trygghet for retten
til å varsle og sikkerhet mot gjengjeldelser som følge
av varslingen.
Komiteen legger til grunn at arbeidstakers ytringsfrihet
er en grunnlovsfestet menneskerettighet beskyttet av den alminnelige
bestemmelsen om ytringsfrihet i Grunnloven § 100.
Også traktatfestede rettigheter etter Den europeiske menneskerettskonvensjonens
artikkel 10, sikrer ansatte ytringsfrihet og forplikter statene
til å sikre at private arbeidsgivere ikke griper urettmessig
inn i sine ansattes ytringsfrihet. Komiteen vil med
dette understreke at ansatte har ytringsfrihet på linje
med alle andre.
Komiteen deler Regjeringens vurdering av at den
nye Grunnloven § 100, som ble vedtatt 30. september
2004, innebærer en styrking av grunnlovsvernet for ansattes
ytringsfrihet. Særlig når det gjelder politiske
ytringer vil grunnlovsbestemmelsen ha betydning ved at den direkte
binder både offentlige og private arbeidsgivere. Tredje
ledd i Grunnloven § 100 gir et særlig
sterkt vern av de politiske ytringene, og adgangen til å innskrenke
ytringsfriheten er snevrere for de politiske ytringene enn for ytringer ellers.
Komiteen registrerer at det i høringsrunden før
lovforslaget ble fremmet, var ulike oppfatninger av hvordan begrensningene
i ytringsfriheten skal formuleres i lovteksten - særlig
i forhold til faglige og politiske ytringer. Flere mente at forslagene
i arbeidsgruppens rapport om en generell regel i arbeidsmiljøloven
om arbeidstakers ytringsfrihet, var preget av skjønnsmessige
begreper og vanskelige avveininger som vil kunne gi uklarhet og
uforutsigbarhet, noe som ifølge enkelte høringsinstanser
ville føre til at arbeidstaker kvier seg for å ytre
seg. Enkelte pekte også på at høringsutkastets
forslag om å meisle ut lojalitetskravet i loven kan innebære
en fare for en utilsiktet innskrenkning av ytringsfriheten.
Komiteen mener at det i lovreguleringene i arbeidsmiljøloven
ikke bør legges inn formuleringer som regulerer ansattes
ytringer generelt. Politiske og faglige ytringer som ikke regnes
som varsling, skal fortsatt reguleres gjennom vernet i Grunnloven § 100 og
de begrensninger i ytringsfriheten som følger av den ulovfestede
lojalitetsplikten og lovregler om taushetsplikt mv. Grunnloven § 100
setter krav til private, kommunale og statlige arbeidsgivere om
at de ansatte skal kunne ytre seg fritt på egne vegne om forhold
som berører virksomheten.