Spørsmål om Ot.prp. nr. 84 (2005-2005) - Varsling

Jeg viser til Arbeids- og sosialkomiteens brev av 9. oktober med spørsmål til Arbeids- og inkluderingsdepartementet vedrørende Ot.prp. nr. 84 (2005-2006) om varsling.

1. Departementet bes om å grunngi hvorfor det ikke bør være særlige søksmålsfrister i gjengjeldelsessaker, utover det som allerede står i Ot. prp. nr. 84 (2005-2006) s 44

Den alminnelige foreldelsesfristen etter foreldelsesloven er tre år. Det er kun i stillingsvernssaker (oppsigelser mv.) at arbeidsmiljøloven har særlige og kortere søksmålsfrister. Fristen er åtte uker hvis arbeidstaker krever stillingen tilbake og seks måneder hvis arbeidstaker bare krever erstatning. Det er fastsatt særlige formkrav i stillingsvernssakene som skal sikre at arbeidstakeren får informasjon om rettigheter, begrunnelse, frister, friststart osv. Hvis arbeidsgiver ikke følger formkravene gjelder ikke arbeidsmiljølovens særlige søksmålsfrist. Slike formkrav skal ikke gjelde i forhold til gjengjeldelsesvernet Dette har sammenheng med at gjengjeldelsesvernet også skal omfatte uformelle reaksjoner fra arbeidsgivers side. Gjengjeldelsesforbudet må antas å få størst praktisk betydning i slike saker.

Korte søksmålsfrister kan bety at gjengjeldelsesvernet svekkes. Varsling skjer ofte midt i en vanskelig og konfliktfylt situasjon som kan være en stor belastning for arbeidstakeren og ofte vil "gjengjeldelsestidspunktet" være vanskelig å stipulere. Det er ikke uvanlig at arbeidstakeren blir sykemeldt på grunn av belastningen han eller hun utsettes for. Arbeidstakeren bør derfor få tid til å områ seg og få oversikt over situasjonen og et eventuelt økonomisk tap.

Hovedargumentet er imidlertid at forslaget tilsvarer reglene i arbeidsmiljøloven, likestillingsloven og diskrimineringsloven om diskriminering og gjengjeldelse mot den som tar opp en sak om diskriminering. Det er departementets klare oppfatning at gjengjeldelse ved varsling har så mange likhetstrekk med disse sakene at fristreglene for søksmål bør være de samme.

2. Departementet bes om å grunngi betydningen av at setningen om erstatning for økonomisk tap i forslaget til § 2-5 beholdes

Henvisningen i lovteksten er kun av informasjonshensyn, for å vise at arbeidstaker har rett til erstatning for økonomisk tap i tillegg til oppreisningen (erstatning for ikke-økonomisk tap). Hvis denne setningen tas ut av lovteksten vil det således ikke ha noen rettslig betydning for arbeidstakernes rettstilling. Arbeidstaker vil like fullt ha rett til erstatning for sitt økonomiske tap etter alminnelige ulovfestede erstatningsregler. Departementet vil imidlertid understreke at tilsvarende henvisning står i erstatningsbestemmelsene for brudd på diskriminerings- og gjengjeldelsesforbudet i arbeidsmiljøloven, diskrimineringsloven og likestillingsloven. Dersom setningen ikke tas med i § 2-5, kan det skapes inntrykk av at samme regel ikke skal gjelde i varslingssakene, noe som etter departementets syn vil være uheldig.

3. Departementet bes om å vurdere om arbeids­givers etterforskning av hvem som står bak en anonym varsling vil regnes som gjengjeldelse i strid med § 2-5

Gjengjeldelsesbegrepet i § 2-5 vil ikke formelt sett omfatte etterforskning. Med gjengjeldelse menes formelle og uformelle negative reaksjoner som har karakter av en slags straff/sanksjon. Etterforskning har ikke i seg selv en slik karakter. Men hvis arbeidsgiver finner ut hvem som har varslet og så reagerer mot varsleren med gjengjeldelse, vil etterforskningen indirekte være forbudt.

4. Departementet bes om å gjøre rede for Arbeidstilsynets veiledningsrolle i varslingssaker

Arbeidstilsynets rolle i forhold til varsling vil være todelt.

For det første vil Arbeidstilsynet som nå være mottaker av meldinger fra arbeidstakere om kritikkverdige arbeidsmiljøforhold på egen arbeidsplass. I slike tilfeller skal hver melding vurderes, og eventuelt følges opp med inspeksjon, pålegg og anmeldelse når forholdene tilsier dette.

For det andre skal Arbeidstilsynet gi veiledning til arbeidstakere og arbeidsgivere om varslingsreglene. Nye varslingsregler forutsetter at Arbeidstilsynet sørger for å dyktiggjøre sine ansatte i forhold til varslingsproblematikken og -reglene, og at det lages skriftlige veiledninger om varsling.

Det er ikke behov for en særlig presisering i lovteksten av veiledningsrollen i forhold til varslings­reg­lene. Tvert imot kan en slik regel gi feilaktig inntrykk av at Arbeidstilsynet ikke har samme rolle i forhold til øvrige regler i loven. Det hører til Arbeidstilsynets alminnelige oppgaver å gi veiledning om hvordan arbeidsmiljølovens bestemmelser skal forstås, jf. den generelle veiledningsplikten i forvaltningsloven § 11. Arbeidstilsynet gir derfor konkret og generell veiledning om reglene i loven. Dette vil også gjelde nye regler om varsling, noe som er presisert i kommentarene til § 18-6 (proposisjonen side 55). Det er imidlertid Arbeidstilsynets vanlige praksis å utarbeide skriftlige veiledninger på områder der det erfaringsmessig er behov for det. Varslingsreglene vil være et slikt område.

Arbeidstilsynet gir veiledning og fører tilsyn i forhold til alle virksomheter. Dette gjelder også de virksomheter som vil være unntatt fra plikten til å legge forholdene til rette for varsling. Enhver arbeidsgiver vil uansett ha plikt til å vurdere om det er behov for tiltak, Arbeidstilsynet vil kunne overprøve arbeidsgivers vurdering i dette spørsmålet.