2.1 Auka nedre grense for trygdeavgift

2.1.1 Samandrag

Departementet foreslår å øke den nedre grensen for å betale trygdeavgift fra 29 600 kroner til 39 600 kroner. Forslaget er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Forslaget tilsvarer en frikortgrense på 40 000 kroner.

Det vises til forslag til endring i folketrygdloven § 23-3 fjerde ledd. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.

2.1.2 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til endring i folketrygdlova § 23-3 fjerde ledd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter at nedre grense for å betale trygdeavgift, den såkalte "frikortgrensen" blir økt fra 30 000 kroner til 40 000 kroner. Disse medlemmer mener likevel at denne økningen ikke er tilstrekkelig og foreslår derfor at denne grensen gradvis økes ytterligere til den definerte fattigdomsgrensen på i underkant av 100 000 kroner er nådd. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er dobbeltmoral når Regjeringen definerer alle med inntekt under 95 000 kroner som fattige samtidig som Regjeringen krever ca. 14 000 kroner i skatt fra en som tjener 95 000 kroner. Disse medlemmer foreslår derfor en økning av frikortgrensen til 70 000 kroner i 2007-budsjettet. En økning av denne grensen vil også gjøre det mer lønnsomt å ta deltidsarbeid og sommerjobber for bl.a. studenter.

Det er derfor grunn til å tro at en slik oppregulering vil øke arbeidstilbudet innenfor de grupper som i dag har svært liten eller ingen inntekt.

Disse medlemmer viser ellers til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) pkt. 1.2 og fremmer følgende forslag:

"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:

I

§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:

Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 69 600 kroner. Avgiften må ikke overstige mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger 69 600 kroner.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007."

2.2 Auke i satsane i minstefrådraget

2.2.1 Samandrag

Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak vedrørende forslag om å øke satsen for minstefradraget i lønnsinntekt fra 34 til 36 pst., og fra 24 til 26 pst. i pensjonsinntekt.

Dette følges her opp med forslag til endring i skatteloven § 6-32 første ledd første og annet punktum. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007. Det vises for øvrig til forslag om økning av de øvre beløpsgrensene for minstefradraget i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

2.2.2 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til endring i skattelova § 6-32 første ledd første og andre punktum.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår at pensjonister får samme minstefradrag som ordinære lønnsmottakere. Disse medlemmer foreslår derfor at prosentsatsen for pensjonister heves til 36 pst. Disse medlemmer viser ellers til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) pkt. 1.2 og fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-32 første ledd første og annet punktum skal lyde:

(1) Minstefradraget fastsettes til et beløp som svarer til 36 pst. av summen av inntekt som omfattes av § 6-31 første ledd a, c eller d eller annet ledd (lønnsinntekt). Minstefradraget fastsettes til et beløp som svarer til 36 pst. av summen av inntekt som omfattes av § 6-31 første ledd b (pensjonsinntekt).

II

Endring under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2007."

2.3 Frådrag for fagforeiningskontingent

2.3.1 Samandrag

Etter skatteloven § 6-20 kan arbeidstakere på nærmere vilkår kreve fradrag for betalt fagforeningskontingent med inntil 2 250 kroner. Aktive yrkesut­øvere og næringsdrivende kan få fradrag for kontingent betalt til visse yrkes- og næringsorganisasjoner med samme beløp, jf. skatteloven § 6-19.

Som et ledd i regjeringspartienes målsetting om å doble fradraget for betalt fagforeningskontingent, foreslår departementet å øke det maksimale fradraget til 2 700 kroner. Forslaget er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Det vises til endring i skatteloven § 6-19 annet ledd fjerde punktum og § 6-20 fjerde ledd annet punktum. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.

2.3.2 Merknader frå komiteen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til endring i skattelova § 6-19 andre ledd fjerde punktum og § 6-20 fjerde ledd andre punktum.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) pkt. 1.2 og foreslår å fjerne fradragsreglene for fagforeningskontingent i skatteloven.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-20 oppheves.

II

Endring under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2007."

Komiteens medlemmer fra Høyre vil gå imot den unormalt sterke økningen av skattefradraget for fagforeningskontingent som Regjeringen har foreslått og hvor foreslåtte økninger i løpet av ett år etter valget i 2005 nå er på 50 pst.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-20 fjerde ledd andre punktum skal lyde:

Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av inntektsåret.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-20 fjerde ledd andre punktum skal lyde:

Fradrag kan gis med inntil 2 350 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av inntektsåret.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007."

2.4 Skatteavgrensingsregelen ved låg alminneleg inntekt

2.4.1 Samandrag

Det vises til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Regjeringen foreslår å redusere satsen i formuestillegget i skattebegrensingsregelen fra to pst. til en og en halv pst. Dette krever endring i skatteloven.

Det vises til forslag til endring i skatteloven § 17-1 tredje ledd. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntekts­året 2007.

2.4.2 Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til endring i skattelova § 17-1 tredje ledd.

2.5 Jordbruksfrådraget

2.5.1 Samandrag

Ved fastsettelse av positiv alminnelig inntekt fra jord- og hagebruk, har produsenten i henhold til skatteloven § 8-1 femte ledd krav på et generelt jordbruksfradrag på inntil 36 000 kroner. I tillegg gis fradrag med 19 pst. av den jordbruksinntekten som overstiger 36 000 kroner, opp til et samlet fradrag på 71 500 kroner.

I forbindelse med jordbruksforhandlingene våren 2006, ble det varslet at jordbruksfradraget skal økes med 283 mill. kroner i 2007. Departementet foreslår at det generelle fradraget øker fra 36 000 kroner med 9 000 kroner til 45 000 kroner og at det prosentvise fradraget økes fra 19 pst. til 32 pst. Det maksimale fradraget økes dermed fra 71 500 kroner til 142 000 kroner.

For hevningen av den øvre grensen for den generelle del av jordbruksfradraget til 45 000 kroner, vises det til forslag om endring av skatteloven § 8-1 femte ledd første punktum.

Det vises til forslag om endring av skatteloven § 8-1 femte ledd tredje punktum når det gjelder forhøyelsen av det prosentvise fradraget fra 19 pst. til 32 pst. og det maksimale jordbruksfradraget fra 71 500 kroner til 142 000 kroner.

Etter skatteloven § 8-1 sjette og sjuende ledd, kan det kreves særskilt inntektsfradrag ved fastsettelsen av inntekt fra reindrift og skiferproduksjon. Disse fradragenes størrelse endres ikke.

Dersom skattyter driver jordbruk, reindrift og skiferdrift i kombinasjon, skal fradraget etter gjeldende rett ikke overskride 71 500 kroner, jf. skatteloven § 8-1 åttende ledd. I samsvar med økt maksimalgrense for jordbruksfradraget, foreslås den kombinerte grensen når skattyteren driver jordbruk i kombinasjon med skiferdrift og/eller reindrift økt til 142 000 kroner. Det vises til forslag om nytt annet punktum i § 8-1 åttende ledd. Dette gjør det også nødvendig med en justering av § 8-1 åttende ledd første punktum.

Økningen av jordbruksfradraget vil gi et provenytap på 283 mill. kroner påløpt og bokført. Forslaget vil ikke ha administrative konsekvenser.

2.5.2 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til endring i skattelova § 8-1 femte ledd første og tredje punktum og åttande ledd første punktum og nytt andre punktum.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at landbruket årlig mottar 12 mrd. kroner i subsidier fra staten og indirekte 9 mrd. kroner i form av tollvern. Disse medlemmer mener derfor at det ikke er hensiktsmessig eller behov for egne særskattelettelser for bøndene. Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått betydelige generelle skatte- og avgiftslettelser som også vil komme bøndene til gode. Disse medlemmer vil derfor gå imot forslaget fra Regjeringen om økt landbruksfradrag.