Lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av
skatte- og avgiftskrav er ikke satt i kraft. Loven gjelder fra den
tid Kongen bestemmer og vil erstatte lov 21. november 1952
nr. 2 om betaling og innkreving av skatt og en rekke regler om betaling
og innkreving av skatte- og avgiftskrav i annet regelverk.
Gjeldende skattebetalingslov § 47 nr. 4 lyder:
"Beløp som arbeidsgiver pålegges å betale
ved vedtak om summarisk fellesoppgjør etter ligningsloven § 9-5
nr. 8 innkreves etter reglene i denne lov. Departementet gir forskrift
om gjennomføringen av innkreving, fordeling i skatteregnskapet
m.v."
Forskriftshjemmelen er ikke videreført i ny skattebetalingslov,
da det ikke er behov for forskriftshjemmel der i tillegg til hjemlene
i ligningsloven § 9-5 nr. 8 og folketrygdloven § 23-2
siste ledd.
For å unngå tvil om at det er skatteoppkreveren som
innkrever krav fastsatt ved summarisk fellesoppgjør, og
at innkrevingen skal skje etter reglene i skattebetalingsloven,
foreslår departementet at slike krav tas inn i lovens innledende
bestemmelser om lovens virkeområde.
Det vises til forslag til endring av § 1-1
annet ledd bokstav a og d.
Ved en inkurie er ikke tvangsmulkt etter merverdiavgiftsloven
flyttet fra merverdiavgiftsloven til skattebetalingsloven. Det foreslås
at dette rettes opp ved at tvangsmulkt etter merverdiavgiftsloven
tas inn i lovens anvendelsesområde i § 1-1
tredje ledd bokstav c, og at forfall for disse kravene
reguleres i § 10-51 bokstav g. Videre
må merverdiavgiftsloven § 52 tredje ledd
oppheves.
Det vises til forslag til endringer i § 1-1
tredje ledd bokstav c, § 10-51 bokstav g
og § 19-3 nr. 8.
I § 2-2 første ledd er det bestemt
hvem som er betalingsmottaker og innkrevingsmyndighet for merverdiavgift.
Arveavgift reguleres i annet ledd. I første punktum reguleres
det hvor arveavgift skal betales, men ved en inkurie er det ikke
sagt hvem som er innkrevingsmyndighet for kravet i de tilfellene
som ikke omfattes av bestemmelsens annet punktum. Dette foreslås
rettet opp ved at det tas inn i lovteksten at det er skattefogdkontoret
(skattekontoret, jf. forslag i kapittel 3 ovenfor) som er innkrevingsmyndighet
for krav på arveavgift.
Det vises til forslag til endring av § 2-2
annet ledd første punktum.
Skattebetalingsloven § 4-1 første
ledd bokstav c definerer arbeidsgiver som den som selv
eller ved fullmektig utbetaler lønn eller annen godtgjørelse
eller ytelse som det skal foretas forskuddstrekk i. Bestemmelsen
er ment å tilsvare gjeldende skattebetalingslov § 3
første ledd bokstav b.
I gjeldende lov omfattes også den som utbetaler lønn
eller annen godtgjørelse eller ytelse som "kan gjøres
til gjenstand for trekk etter pålegg" av begrepet arbeidsgiver.
Utleggstrekk er ved en inkurie ikke videreført i den nye
lovteksten. Det foreslås derfor at utleggstrekk tas inn
i § 4-1 første ledd bokstav c.
Som følge av den foreslåtte endringen av definisjonen
av "arbeidsgiver" i § 4-1 første ledd
bokstav c, er det ikke nødvendig å bruke
begrepet "trekkpliktig" eller "trekkansvarlig" om den som utbetaler
lønn eller annen godtgjørelse som kan gjøres
til gjenstand for utleggstrekk. For å unngå unødvendige
forskjeller i språkbruken, foreslås det derfor
at "trekkpliktige" erstattes med "arbeidsgivere" i § 14-5,
og at "den trekkansvarlige" erstattes med "arbeidsgiveren" i § 16-20
tredje ledd.
Det vises til forslag til endringer i § 4-1
første ledd bokstav c, § 14-5
annet og tredje ledd og § 16-20 tredje ledd.
Gjeldende skattebetalingslov § 21 regulerer skattyters
rett til å betale tilleggsforskudd innen 30. april
i det året ligningen foretas. Denne regelen er forutsatt
i den nye loven § 7-1 ved at slike innbetalinger
skal medtas ved avregningen. Departementet er kommet til at regelen
bør fremgå eksplisitt i en egen bestemmelse tilsvarende
dagens § 21. Regelen foreslås inntatt
i § 4-7. Det vises for øvrig til avsnitt
20.5 i proposisjonen, tilsvarende kapittel 20 i denne innstillingen
der det foreslås endringer i reglene om tilleggsforskudd.
Nåværende § 4-7 blir ny § 4-8.
Det vises til forslag til endringer i § 4-7.
§ 5-1 regulerer skattekort. § 5-1
tredje ledd bestemmer at trekktabeller og skjemaer fastsettes av Skattedirektoratet.
Det er behov for ytterligere forskriftsbestemmelser med utfyllende
regler om skattekort. Det foreslås derfor en forskriftshjemmel
i § 5-1 tredje ledd som gir departementet myndighet
til å gi regler til utfylling av paragrafen.
§§ 5-2 til 5-4 har ikke forskriftshjemler.
Det er behov for utfyllende bestemmelser også til disse
paragrafene. Det foreslås en forskriftshjemmel i hver av paragrafene
som gir departementet myndighet til å gi regler til utfylling
av paragrafene.
Det vises til forslag til endringer i § 5-1
tredje ledd, § 5-2 nytt fjerde ledd, § 5-3
nytt tredje ledd og § 5-4 nytt fjerde ledd.
Skattebetalingsloven § 5-7 omhandler ytelser som
det ikke skal foretas forskuddstrekk i. § 5-7
første ledd bokstav b bestemmer at det ikke skal
foretas forskuddstrekk i "livrente, pensjon og vartpenger for desember
måned". Bestemmelsen viderefører forskrift 14. september
1956 nr. 9866 om gjennomføring av forskuddstrekk § 17
nr. 9.
Introduksjonsstønad i henhold til lov 4. juli
2003 nr. 80 er nå tatt inn den ovennevnte forskriften § 17 nr.
9 og skal behandles på linje med livrente, pensjon og vartpenger.
Det foreslås derfor at introduksjonsstønad tas
inn i skattebetalingsloven § 5-7 første
ledd bokstav b.
Lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til
personer med kort butid i Noreg trådte i kraft 1. januar
2006. Supplerende stønad skal skattlegges som pensjonsinntekt.
Regelen om forskuddstrekk for stønaden følger
av § 5-6 første ledd bokstav b.
Det er naturlig at også unntaket for trekkplikt i desember,
jf. § 5-7 første ledd bokstav b,
skal gjelde på samme måte som for pensjon. Det
foreslås derfor at supplerende stønad tas inn
skattebetalingsloven § 5-7 første ledd
bokstav b.
Det vises til forslag til endring av § 5-7
første ledd bokstav b.
§ 10-41 regulerer forfallstidspunktet for toll, merverdiavgift
og særavgifter som oppstår ved innførsel.
Av bestemmelsens første ledd fremgår det at krav
som oppstår på innførselstidspunktet
skal betales ved fortolling. Det følger av omtalen av bestemmelsen
i Ot.prp. nr. 83 (2004-2005) at "kravet forfaller til betaling samtidig
med at avgiftsplikten oppstår, dvs. ved fortolling." Toll-
og avgiftsplikten oppstår på innførselstidspunktet,
og som hovedregel skal også fortollingen skje på dette
tidspunktet. Det finnes imidlertid eksempler på at tollplikten
oppstår uten fortolling. I smuglingstilfeller skjer det
for eksempel ikke noen fortolling knyttet til innførselen.
Videre kan en tollekspedisjon som ikke er fortolling, utløse tollplikten.
Departementet foreslår derfor at ordlyden presiseres slik
at forfall er "samtidig med at tollplikten oppstår".
Det vises til forslag til endring av § 10-41
første ledd.
Forfallsbestemmelsene for dagsoppgjørsordningen fremgår
ikke direkte av skattebetalingsloven, men departementet er i § 10-41
tredje ledd gitt hjemmel til i forskrift å gi slike bestemmelser.
Departementet finner det imidlertid ønskelig at reglene
om forfall fremgår direkte av loven. Nærmere bestemmelser
om betalingsmåte er tatt inn i § 9-1
annet ledd.
Det vises til forslag til § 10-41 nytt tredje
ledd og § 9-1 nytt annet ledd. Nåværende § 9-1
annet ledd blir nytt tredje ledd.
Bestemmelsen regulerer forfall for andre skatte- og avgiftskrav
og har i bokstav f en oppramsing av særskilte
tilleggskrav. De ordinære hjemlene for ileggelse av administrative
tillegg til særavgiftene og merverdiavgift er ved en inkurie
ikke innarbeidet i bestemmelsen. Det foreslås at dette
rettes opp ved at henvisninger til særavgiftsloven § 3,
motorvognavgiftsloven § 3 og merverdiavgiftsloven § 64
tas inn i oppramsingen i § 10-51 bokstav f.
Det vises til forslag til endringer i § 10-51 bokstav f.
§ 10-52 regulerer betalingsfristen for ansvarskrav.
Ansvarskrav etter kapittel 16 skal betales to uker etter at melding
om kravet er sendt.
Det følger av § 4-1 annet ledd at
"Når arbeidstakere stilles til rådighet for andre,
svarer både oppdragsgiver og oppdragstaker for at pliktene
og ansvaret etter denne lov oppfylles." Solidaransvaret etter § 4-1
omfatter både ansvar for forskuddstrekk og utleggstrekk
og ansvar for arbeidsgiveravgift. At bestemmelsen også gjelder
for arbeidsgiveravgift følger av henvisningen i folketrygdloven § 24-3
tredje ledd. Ansvar for arbeidsgiveravgift er imidlertid ikke regulert
i kapittel 16. Det fremgår derfor ikke av loven slik den
lyder i dag, hva som er betalingsfristen for den solidaransvarlige
når man gjør ham ansvarlig for arbeidsgiveravgift.
Det foreslås at det tas inn en henvisning til § 4-1
annet ledd i § 10-52 slik at betalingsfristen
for ansvar for arbeidsgiveravgift blir den samme som for trekkansvar.
Det vises til forslag til endring av § 10-52.
§ 10-60 regulerer betalingsfristen for tilbakebetaling
av tilgodebeløp. Det følger av § 10-60
første ledd annet og tredje punktum at tilbakebetalingen også skal
omfatte forsinkelsesrenter som er betalt av refusjonsbeløpet.
Forsinkelsesrenter som er påløpt, men ikke betalt,
bortfaller. Det kan også være innbetalt renter
etter § 11-2 og § 11-5 som skal
tilbakebetales. Ordlyden slik den er utformet er derfor for snever.
Departementet foreslår å endre ordlyden fra "forsinkelsesrenter"
til "renter", slik at også renter etter § 11-2
og § 11-5 omfattes.
Det vises til forslag til endring av § 10-60
første ledd, annet og tredje punktum.
Den nye skattebetalingsloven inneholder felles renteregler for
alle de skatte- og avgiftskravene loven gjelder for. § 11-2
regulerer rente ved vedtak om endring mv.
Den objektive renteregelen i § 11-2 er ment å gjelde
også for arveavgift, og skal blant annet erstatte dagens
regel om renteplikt i arveavgiftsloven § 22 første
ledd annet punktum.
Skattefogdkontoret mottar ikke alltid melding om en avgiftspliktig
overføring innen den fristen som følger av arveavgiftsloven § 25.
Dersom skattefogdkontoret ikke har kjennskap til overføringen,
blir det ikke fattet noe foreløpig vedtak eller vedtak
etter skjønn, jf. aal. § 30 A. Når
skattefogdkontoret på et senere tidspunkt får
informasjon om overføringen, er det således ikke
et endringsvedtak som fattes, men et førstegangsvedtak.
§ 11-2 gjelder renter ved "vedtak om endring mv."
For å klargjøre at bestemmelsen også gjelder
i de tilfellene der arveavgiftsvedtak fattes etter lovens ordinære
forfallsregler, foreslås at disse tilfellene reguleres
uttrykkelig i sjette ledd. Nåværende sjette ledd
blir nytt syvende ledd, og henvisningen i annet ledd til unntak
som følger av tredje til sjette ledd endres til unntak
som følger av tredje til syvende ledd.
Det vises til forslag til endringer i § 11-2
annet og nytt sjette ledd.
I forslaget til ny skattebetalingslov som ble sendt på høring
var det foreslått å gi tvangsfullbyrdelsesloven
kapittel 3 tilsvarende anvendelse så langt det passer ved
innkrevingsmyndighetenes gjennomføring av utleggsforretninger.
I høringsrunden ble det fremsatt motforestillinger mot å gi
kapittel 3 anvendelse, fordi kapittelet vil gi innkrevingsmyndighetene
hjemmel til å få dekket omkostninger som man ved
innkreving av skatt og avgift hittil ikke har tatt seg betalt for.
Dette gjelder omkostninger tilsvarende et beløp lik rettsgebyret
for kostnader ved skriving av begjæringen, hjemlet i tvangsfullbyrdelsesloven § 3-1,
jf. § 2 første ledd nr. 2 i forskrift
4. desember 1992 nr. 898 om saksøktes sakskostnadsansvar
ved tvangsfullbyrdelse.
Med denne begrunnelsen ble tvangsfullbyrdelsesloven kapittel
3 ikke gitt tilsvarende anvendelse, jf. § 14-2,
se Ot.prp. nr. 83 (2004-2005) avsnitt 18.2. Departementet la til
grunn at kapittel 3 ikke ville ha betydning for særnamsmyndighetenes
gjennomføring av utleggsforretninger. Det ble imidlertid
presisert at bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 3
likevel vil ha betydning "når det gjelder kreditors rett
til å få dekket sakskostnader".
Departementet er komme til at unntaket i praksis innebærer
at innkrevingsmyndighetene ved bruk av særnamskompetansen
ikke vil kunne kreve dekket rettsgebyr og andre faktiske kostnader
på den måten som følger av tvangsfullbyrdelsesloven § 3-1.
Dette er ikke tilsiktet. Departementet mener at det er behov for
at tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 3 gis anvendelse også når
innkrevingsmyndighetene benytter sin særnamskompetanse
etter skattebetalingsloven kapittel 14. Departementet foreslår
derfor at § 14-2 endres slik at kapittel 3 ikke
lenger unntas fra de regler som gis tilsvarende anvendelse. Departementet
legger opp til å videreføre praksis med at innkrevingsmyndighetene
ikke krever dekning av saksomkostninger med hjemmel i § 2
første ledd nr. 2 i forskrift 4. desember 1992
nr. 898. Endringen er således ikke ment som en utvidelse
av hvilke omkostninger som skal kreves dekket av skyldner.
Det vises til forslag til endring av § 14-2.
I skattebetalingsloven § 14-11 fjerde ledd
er det henvist til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter § 4 annet
ledd og lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende
motorkjøretøyer og båter § 6
annet ledd. Disse bestemmelsene er opphevet ved ny skattebetalingslov
og videreført i henholdsvis § 16-41 og § 16-40.
Det foreslås at henvisningene rettes i tråd med dette.
Det vises til forslag til endring av § 14-11
fjerde ledd.
Folketrygdloven § 24-1 femte ledd bestemmer
at Skattedirektoratet beregner tilskudd fra kommunen og fylkeskommunen
når ligningen er avsluttet og henviser til skattebetalingsloven § 43
nr. 3. Lovhenvisningen må endres slik at den viser til
den nye skattebetalingsloven § 8-2 første
og femte ledd.
Folketrygdloven § 24-3 tredje ledd viser til
skattebetalingsloven § 3 annet ledd. Henvisningen
må endres til § 4-1 annet ledd.
Det vises til forslag til endringer i § 19-3
nr. 15.
Endringsloven til den nye, ikke ikraftsatte, skattebetalingsloven
foreslås satt i kraft straks. Virkningen av det er at de
enkelte endringer blir en del av ny skattebetalingslov med en gang.
Disse enkelte endringene får imidlertid først
virkning gjennom senere vedtak i statsråd om ikraftsetting
av den nye skattebetalingsloven.
Komiteen sluttar seg til
framlegget frå Regjeringa om endringar i den nye skattebetalingslova
I §§ 1-1 andre ledd bokstav a
og d og tredje ledd bokstav c, 2-2 andre ledd
første punktum, 4-1 første ledd bokstav c,
5-1 tredje ledd, 5-2 nytt fjerde ledd, 5-3 nytt tredje ledd, 5-4
nytt fjerde ledd, 5-7 første ledd bokstav b, 9-1
nytt andre ledd, 10-41 første ledd og nytt tredje ledd,
10-51 bokstav f og ny bokstav g, 10-52, 10-60
første ledd, 11-2 overskrifta og andre ledd og nytt sjette
ledd, 14-2, 14-5 andre ledd første punktum og tredje ledd,
14-11 fjerde ledd andre punktum, 16-20 tredje ledd, 19-3 nr. 8 og
15 nytt første og tredje avsnitt, og har slutta seg til
framlegg om den nye skattebetalingslova § 4-7
ovanfor under kapittel 20.