Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Freddy
de Ruiter, Anniken Huitfeldt, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren
og Torfinn Opheim, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon
Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt,
fra Høyre, Gunnar Gundersen og lederen Ine Marie Eriksen
Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik
og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, fra Senterpartiet,
Inger S. Enger, og fra Venstre, Odd Einar Dørum,
viser til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre er grunnleggende kritiske til
at loven endres fra å være rettighetsbasert til å være
skjønnsbasert, og at det særskilte grunnlaget
for godkjenning etter disse medlemmers mening er
for begrensende og smalt definert. Videre mener disse medlemmer at
6A-skolene burde fått en tydeligere avklaring på dette
tidspunktet, og at det burde vært slått tydelig
fast at 6A-skolene skal beholde sin plass i nåværende
lov med mindre svært tungtveiende grunner taler imot dette. Disse medlemmer finner
heller ikke at forslaget og flertallets merknader ivaretar grendeskolene. Disse medlemmer vil
understreke at dette i realiteten innebærer at det ikke
vil være noen mulighet for foreldre og lokale ildsjeler å drive
videre nedlagte skoler - ofte lokalisert i Utkant-Norge - etter
offentlig læreplan, og at den eneste åpningen
for videreføringen av slike skoler med rett til tilskudd
vil være å opprette en skole med et religiøst
grunnlag eller med en annen pedagogisk retning enn den offentlige.
Etter disse medlemmers mening er dette for smalt
og begrensende.
Etter komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstres mening vil det være en langt bedre
løsning å oppheve frysloven og beholde friskoleloven
av 2003 med enkelte tydeliggjøringer. Disse medlemmer fremmer
et helhetlig lovforslag i tråd med dette. Disse
medlemmer ønsker å videreføre
de prinsipper som ligger til grunn for friskoleloven av 2003, slik
at man kan sikre forutsigbare og stabile rammevilkår for
seriøse aktører som ønsker å tilby skoletjenester
som et supplement til den offentlige skolen, samtidig som man unngår
at det offentlige skoletilbudet svekkes. Dette innebærer
at etableringsadgangen for nye skoler videreføres som en
rett, slik denne ble etablert under den friskoleloven som ble vedtatt
av regjeringen Bondevik II, samtidig som det innføres bestemmelser
for å ytterligere understreke lovens forbud mot å ta
ut utbytte fra skoler som mottar offentlige driftstilskudd, samt
en bestemmelse om at departementet under visse forutsetninger kan nekte
godkjenning dersom etableringen av en friskole vil innebære
en vesentlig svekking av det offentlige skoletilbudet i vertskommunen
på kort eller lang sikt. Samtidig vil disse medlemmer fremme forslag
som sikrer større forutsigbarhet for søkerne med
hensyn til departementets saksbehandling, både med hensyn
til saksbehandlingstid og utfallet av departementets vurdering.
Ved hjelp av disse grepene vil grunnprinsippet med hensyn til etablerings-
og støtterett i friskoleloven av 2003 ivaretas, samtidig som
man gjerder inn lovens bestemmelser på en hensiktsmessig
og nødvendig måte. Etter disse medlemmers mening
er det en slik fremgangsmåte Regjeringen, med støtte
fra Kristelig Folkeparti, burde valgt, snarere enn å innføre
en skjønnsmessig lov som bidrar til mindre mangfold, fleksibilitet
og nytenkning innenfor skoleområdet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at elever og foreldre
har svært sammensatte begrunnelser for å velge
en friskole. Noen elever finner seg ikke til rette i den offentlige
skolen, andre er nysgjerrige på alternative pedagogiske
metoder. Noen elever ønsker at religiøse aspekter
skal prege utdanningen, andre vil fordype seg i dans eller teknologi.
Og noen elever vil ta byggfag- eller rørleggerutdanning
med en ny innretning. I noen tilfeller kan det som er best for barnet,
ikke oppfylles innenfor rammen av den offentlige skolen eller innenfor
de strenge grensene som settes for muligheten til å velge
alternative skoler. Disse medlemmer er svært
kritiske til at muligheten til å velge annerledes nå skal
begrenses til å gjelde bare for dem som ønsker
religiøse, internasjonale eller alternative pedagogiske
tilbud. Innsnevringen undergraver foreldreretten, og det bidrar til å gjøre
mangfoldet mindre på utdanningsområdet i en tid
der det synes å være tverrpolitisk enighet om at
det finnes flere veier til målet og at nye impulser er med
på å bygge en bred kompetanse.
Disse medlemmer mener dessuten det er et stort
paradoks at valgfriheten er ubegrenset for elever med sterk økonomisk
familiebakgrunn. Det finnes flere tradisjonsrike privatskoler i
Norge, som ikke får statsstøtte til driften og
som dermed tar høye skolepenger. Disse skolene har i mange
tiår eksistert side om side med den offentlige skolen.
Også den nåværende regjeringen anerkjenner
altså disse skolene - som i mange tilfeller driver tilbud
som også gis i den offentlige skolen - men mener at muligheten
til å velge tilbud som også gis i offentlig regi
kun skal være forbeholdt noen få og godt økonomisk
stilte.
Selv om de aller fleste elever og foreldre velger den offentlige
nærskolen, er det etter disse medlemmers oppfatning
svært viktig at det finnes gode alternativer for dem som ønsker
noe annet. Disse medlemmer registrerer at retorikken
Regjeringen har brukt mot de skolene som er startet eller som har søkt
om å få starte under friskoleloven av 2003, har vært
meget aggressiv. Regjeringen har lagt til grunn at mange av søkerne
i utgangspunktet ikke har hatt ærlige hensikter, og har
kommet med svært sterke utfall mot enkelte av dem. Disse
medlemmer vil ta avstand fra denne retorikken. I Norge trenger
vi flere - ikke færre - entusiaster, idealister og folk
som kan tenke nytt om skole. De som ønsker å starte
opp et alternativt tilbud, enten det er fundert på religion, annerledes
pedagogikk, faglig spesialisering, tilbud etter den offentlige læreplanen
eller ønsket om å tilby en sterkere yrkesopplæring,
fortjener å bli behandlet med respekt.
Disse medlemmer viser til at statsråden
i et svarbrev til Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ikke på faglig grunnlag kan belegge
gjentatte påstander fra Regjeringen om at et visst innslag
av friskoler "utarmer" den offentlige skolen. Disse medlemmer understreker
at en elev bare kan gå på én skole av
gangen, og at ikke hele kostnaden for eleven flyttes over fra kommunen/fylkeskommunen
til friskolen dersom eleven skifter skole. 15 pst. av tilskuddet
blir igjen i kommunen/fylkeskommunen. Lærere i
mange friskoler har også gjennomgående lavere
lønn enn lærere i den offentlige skolen, og skolene
får ingen offentlig støtte til å holde lokaler.
Etter statsrådens svarbrev går derfor disse medlemmer ut
fra at Regjeringen ikke lenger vil bruke argumentasjon om at et
visst innslag av friskoler "utarmer" den offentlige skolen.
Disse medlemmer viser til merknaden fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fra Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2006-2007) der det står:
"Disse medlemmer viser til de to forskningsrapportene
som nylig har blitt lagt frem, henholdsvis fra NIFU STEP og Senter
for økonomisk forskning (SØF). Begge rapportene
viser at friskoler ikke har noen entydig segregerende effekt, og
at de er gode til å tilpasse undervisningen til elevene.
I tillegg kan friskolene vise til bedre læringsutbytte,
selv om elevenes bakgrunn der er like forskjellig som i den offentlige
skolen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at partiet mener friskolene er et godt og viktig supplement
til den offentlige skolen. Disse medlemmer vil likebehandle
alle elever uavhengig av om de ønsker å gå i
en offentlig skole eller en friskole, også økonomisk. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet flere ganger har foreslått å øke
tilskuddet til friskoler fra 85 pst. til 100 pst. slik at elever
som velger friskoler skal slippe å betale egenandel.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
er mer opptatt av å sikre kvalitet på den undervisningen
som tilbys, fremfor å fokusere på hvem som eier
og driver den enkelte skole. Disse medlemmer tar
imidlertid til etterretning at Regjeringen er mer opptatt av eierskap
enn av innhold, hvilket totalt sett er uheldig for elevene.
Disse medlemmer vil understreke at etableringen
av friskoler som supplement til den offentlige skolen ikke vil bidra
til å undergrave den offentlige skolen. Snarere vil slike
friskoletilbud bidra til at den offentlige skolen i konkurranse
om elevene blir styrket. Det er elevene som tjener på dette.
For Fremskrittspartiet er det viktigere at eleven får et
best mulig tilbud, enn at politiske prinsipper rides.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen tidligere
har sagt at de vil gå tilbake til den gamle privatskoleloven
og legge til grunn de samme utgangspunkter som denne hadde. Disse
medlemmer viser til at resultatet er en strengere vurdering
på enkelte punkt i forhold til den gamle privatskoleloven som
gjaldt frem til 2003. Disse medlemmer mener det bekrefter
at det er problematisk å forholde seg til denne regjeringen
idet leveransene ofte er i strid med de signaler som er gitt på forhånd.
Disse medlemmer vil for øvrig vise til
sine merknader i Innst. O. nr. 45 (2006-2007) som omhandlet den
midlertidige frysloven for godkjenning av friskoler. Disse
medlemmer synes det er uheldig at friskolene ikke samlet
seg om å gå rettens vei for å prøve
Stortingets vedtak, men erkjenner at belastningen ved en slik rettslig
prøvelse kunne bli tung og vanskelig å bære
for de aktuelle skolene.
Disse medlemmer har ingen prinsipielle motforestillinger
mot at skoleeiere har anledning til å ta utbytte, fordi disse
medlemmer vil stille kvalitetskrav til den enkelte tilbyder
av undervisningstjenester. Disse medlemmer erkjenner
imidlertid at det uansett vil bli opprettholdt et utbytteforbud
i loven og mener det er riktig at lovgiver sørger for at
et slikt forbud overholdes inntil det eventuelt oppheves av Stortinget.
Disse medlemmer vil videre peke på at
det er gjort noen forsøk på å komme til
enighet om praktiske spørsmål mellom partiene
Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre. Bakgrunnen for dette
er å bidra til å se hvordan en eventuell fremtidig
lov kan se ut dersom Stortingets sammensetning etter 2009 endres slik
at det blir mulig. Videre er hensikten å bidra til å peke
på en rekke åpenbare urimeligheter med den loven
som vil bli vedtatt av Stortingets flertall. Disse medlemmer vil
derfor subsidiært støtte forslaget fra Høyre
og Venstre under Odelstingets behandling. Disse medlemmer fremmer
for øvrig følgende primære forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om ny lov om friskoler
som åpner for likebehandling mellom skoler uavhengig av
eierskap, både hva gjelder økonomi og godkjenning
av skoletilbud."
Komiteens medlemmer fra Høyre vil sikre
en god og sterk offentlig skole. Disse medlemmer vil
samtidig verne om foreldres og elevers rett til å velge
et annet skoletilbud enn det offentlige, dersom de ønsker
det. Friskoler bidrar til mangfold i skoletilbudet, samtidig som
offentlige skoler og friskoler kan lære av hverandre og
dermed gjøre skolen bedre for alle elever.
For disse medlemmer er kunnskap viktigere enn
eierskap. Om en god skole drives av det offentlige eller av en stiftelse,
er likegyldig.
En slik mulighet til å velge er etter disse medlemmers oppfatning
avgjørende for å sikre foreldreretten
til å velge utdanning for sine barn. Kjernen i denne retten
er å kunne velge også noe annet enn det som det
politiske flertall til enhver tid velger. Testen på om
vi lever i et liberalt, åpent og mangfoldig samfunn er
om flertallet respekterer mindretallets rett til å velge
også andre tilbud enn det flertallet selv synes er greit. Disse
medlemmer vil understreke at respekt for denne
retten innebærer at det skal gis godkjenning og økonomisk
støtte også til skoletilbud flertallet ikke liker
eller selv ikke ville valgt for sine barn.
Disse medlemmer viser til at friskoleloven av
2003 representerte et viktig skritt i retning av større
respekt for foreldreretten og vern om mindretallets rett. Loven
inneholdt en rett til godkjenning dersom skolen oppfylte bestemte
kvalitetskriterier, og den begrenset ikke adgangen til godkjenning
til skoler med et bestemt formål. På den måten
ble skoler med et religiøst eller pedagogisk alternativt
grunnlag gitt en rett til godkjenning, samtidig som også andre
skoler som drev opplæring etter offentlige læreplaner, ble
godkjent. Disse medlemmer er sterkt uenige i at den
nye loven nå blir en skjønnslov der det er opp til
departementet å avgjøre om skoler som ellers fyller
lovens vilkår, blir godkjent. At grunnlaget for godkjenning
igjen blir formålsbestemt, og ikke kvalitetsbestemt, er
etter disse medlemmers mening et stort tilbakeskritt
for elevene. Men loven av 2003 representerte også en innstramming:
Det ble oppstilt et klart forbud i loven mot å ta utbytte
fra skoledriften. Et slikt forbud eksisterte ikke i den gamle privatskoleloven.
Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst.
O. nr. 45 (2005-2006) som omhandlet den midlertidige "frys"-loven.
De innvendingene disse medlemmer reiste, blant annet
om hvor hardt ulike alternative skoler ble rammet av hastevedtaket,
og innvendingene mot den sterke begrensningen som ble oppstilt for å kunne
starte alternative skoletilbud, er fortsatt meget relevante.
Disse medlemmer merker seg at regjeringspartiene
og Kristelig Folkeparti har kommet til enighet rundt visse sider
ved loven. Noe av enigheten bidrar til å redusere enkelte
av skadevirkningene av proposisjonen, andre sider av enigheten løser
ingen problemer. Samlet sett vil disse medlemmer bemerke
at enigheten ikke representerer noen vesentlige endringer i proposisjonen,
og at alle hovedlinjer i den ligger fast.
Komiteens medlem fra Venstre vil ha en
sterk og god offentlig skole, supplert av private undervisningstilbud.
For Venstre er det et mål at kvaliteten i den offentlige
skolen skal være så god at den blir et naturlig
førstevalg for det store flertallet av befolkningen. Samtidig
vil dette medlem understreke at mange private utdanningstilbud
utfører viktige samfunnsoppdrag, og utfyller det offentlige
skoletilbudet på en god måte. Dette kommer elever,
foreldre og samfunnet som helhet til gode. Ved siden av den offentlige
skolen må det derfor tillates et bredt spekter av private
skoler som supplement til den offentlige skolen. Friskolene har
en viktig funksjon som et alternativ for elever og foreldre som ønsker
et annet tilbud enn den offentlige skolen, men også som arenaer
for faglig og pedagogisk nyskaping. Dette medlem vil
understreke at Venstre ønsker en offentlig støtte
til friskoler tilsvarende 90 pst. offentlig driftstilskudd i tillegg
til dekning av kapitalkostnader av skoleplassene i friskoler.
Dette medlem har merket seg at den nåværende
regjeringen gjennom Soria Moria-erklæringen har varslet
at de vil stramme inn utbredelsen av private skoler som ikke utgjør
et religiøst eller pedagogisk alternativ til den offentlige
skolen. Dette medlem vil i denne sammenheng vise
til sine merknader i Innst. O. nr. 45 (2005-2006) som omhandlet
den midlertidige frysloven. Dette medlem vil understreke
sine betenkeligheter knyttet til prosessen rundt endringer i friskoleloven,
og står fast ved standpunktet om at Regjeringen med denne
loven rammet langt flere enn de skolene som Regjeringen hadde som
uttrykt mål å ramme.
Dette medlem har merket seg at flertallet, bestående
av regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, har forhandlet i
forbindelse med forslaget om endringer i friskoleloven. Dette
medlem merker seg at det har vært en viss positiv
bevegelse i forhold til forslaget som lå til grunn fra
departementet, blant annet med hensyn til fortsatt inntak av voksne
uten rett for skoler som før 1. januar 2007 hadde
godkjenning til å ta inn voksne uten rett etter opplæringslova,
kjøp av opplæringstjenester og åpning
for unntak fra loven i forbindelse med organisatoriske og pedagogiske
forsøk. Videre merker dette medlem seg at
departementet henstilles om å utarbeide et lovverk som
kan gi 6A-skolene "en lovmessig plassering som sikrer deres særpreg
og at de kan drive videre også etter at overgangsperioden
er over", og at Stortinget skal forelegges sak om dette i inneværende
periode. Dette må betegnes som et skritt i riktig retning
i forhold til forslaget slik det foreligger i proposisjonen.
Dette medlem finner likevel at disse forbedringene
samlet sett er langt fra tilstrekkelig for å kunne støtte
forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre har merket seg at det har vært
anført som et argument mot friskoleloven av 2003 at det
har vært mulig å omgå lovforbudet mot
utbytte og annen utdeling av overskudd til eierne av friskolene.
Uten at det vel er dokumentert at dette faktisk har blitt gjort,
har hypotetiske eksempler på slik omgåelse vært
at skoleeier etablerer ulike typer støtteselskaper til
den offentlig støttede skoledriften, med den hensikt å etablere
avtaler om kjøp av tjenester fra den skole som mottar offentlig driftstilskudd,
hvoretter virksomheten i støtteselskapet kan generere et
overskudd som deretter fritt kan tas ut som utbytte eller annen
type overskudd som kommer skoleeieren til gode.
Disse medlemmer vil understreke at det allerede
under den gjeldende loven fra 2003 er et forbud mot utbytte fra
skoler som mottar offentlige driftstilskudd. Dette forbudet er supplert
med et forbud mot at slike skoler skal kunne pådra seg
kostnader i form av leieutgifter for eiendom eller lokale som tilhører
skolens eier eller dennes nærstående, eller på annen
måte pådra seg kostnader som kan innebære
at alle offentlige tilskudd eller egenandeler fra elevene ikke kommer
elevene til gode.
Disse medlemmer viser til at ordlyden i friskoleloven
av 2003 på dette punktet foreslås videreført
ordrett i det foreliggende lovforslaget. Disse medlemmer legger
til grunn at det i den foreliggende loven på akkurat samme
måte som i friskoleloven av 2003 fortsatt gjelder et krav
om at alle offentlige tilskudd eller egenandeler fra elevene skal komme
elevene til gode, og at dette kravet kan nyttes som hjemmel til å gripe
inn overfor ulike typer transaksjoner som ville innebære
en økonomisk overføring fra skolen til skolens
eier. Dette kan med andre ord være en hjemmel for gjennomskjæring,
ut fra samme prinsipp som vi kjenner fra for eksempel skatteretten
og aksjeretten.
Disse medlemmer legger videre til grunn at utstrakt
kjøp av varer eller tjenester fra skolens eier/selskap
som helt eller delvis er eid eller kontrollert av skolens eier,
eller generelt kjøp av varer eller tjenester til en pris
som overstiger antatt markedspris for slike varer og tjenester,
vil kunne rammes under det gjeldende lovforbudet. For det tilfelle
at tilsynsmyndighetene finner at slike kjøp av varer og
tjenester i realiteten innebærer en overføring
til skoleeieren, legger disse medlemmer til grunn
at skolens offentlige driftstilskudd kan holdes tilbake, eventuelt
at tidligere mottatt tilskudd trekkes tilbake, eller at skolens
godkjenning trekkes tilbake.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser
videre til at departementet i proposisjonen har uttalt at et forbud
mot utbytte ikke innebærer at skolen ikke skal kunne foreta
reelle kjøp av varer og tjenester på dokumenterte
markedsmessige vilkår. Disse medlemmer slutter
seg til denne vurderingen. Disse medlemmer ønsker
videre at dette prinsippet - om at kjøp av varer og tjenester fra
skolens eier eller dennes nærstående skal skje
til markedsmessige vilkår - blir lovfestet, selv om det samme
kan hevdes å følge av bestemmelsen i departementets
forslag til § 6-3 første ledd bokstav
b) annet alternativ - om forbud mot at skolen på annen måte
pådrar seg kostnader som kan innebære at alle offentlige
tilskudd eller egenandeler fra elevene ikke kommer elevene til gode.
Dette foreslås for å gi større klarhet
og forutberegnelighet i regelverket, og derved motvirke faren for
omgåelser av lovens forbud mot utbytte. Disse medlemmer foreslår
i henhold til dette et tillegg til § 6-3 første
ledd bokstav b (jf også gjeldende lov § 6-2
første ledd bokstav b) og § 6-4 første
ledd bokstav b), om at alle transaksjoner mellom skolen og skolens
eier og dennes nærstående skal skje til markedsmessige
vilkår, jf. at risikoen for misbruk/omgåelser
jo vil være størst i forhold til transaksjoner
med eier/nærstående.
Det vil være skolens styre som må ha ansvaret
for å påse at dette overholdes, jf. også at
det følger allerede av den gjeldende loven § 5-2
at skolens styre skal påse at offentlige tilskudd og skolepenger
kommer elevene til gode.
Samtidig ønsker disse medlemmer å presisere
at det selvsagt generelt må være grenser for skolens
adgang til å kjøpe tjenester av andre, jf. under, om
skolens formål og kjernevirksomhet.
Disse medlemmer viser til sitt helhetlige forslag
hvor følgende fremgår:
"Transaksjonar mellom skolen og skolen sine
eigarar eller deira nærståande skal byggje på vanlege forretningsmessige
vilkår og prinsipp."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre slutter
seg til at det videreføres et prinsipp om at skoler med
offentlig godkjennelse/støtte, ikke skal utøve
annen virksomhet enn skolevirksomhet, jf. § 1-4
første ledd i den gjeldende loven og § 2-2
første ledd i lovforslaget. Dette også for å unngå kryssubsidiering
til virksomhet som ikke er berettiget til offentlig støtte.
Det må likevel fortsatt være rom for å utøve
virksomhet som må anses som en naturlig forlengelse av
skolevirksomheten, typisk internat, SFO mv. Disse medlemmer anser
det mest hensiktsmessig om dette reguleres ved et tillegg om at
skolen ikke skal kunne utøve annen virksomhet enn skolevirksomhet
etter loven, samt tilknyttede tjenester med formål å styrke
kvaliteten i det samlede opplæringstilbudet, jf. også de
prinsipper som kommer til uttrykk i dispensasjonsadgangen i den
gjeldende § 1-4 annet ledd.
Disse medlemmer understreker samtidig at det generelt
må være en grense for hvor stor del av skolens
kjernevirksomhet som kan settes ut til andre (såkalt utkontraktering),
det være seg til selskaper i samme konsern, til selskaper
som er kontrollert av skolens eier, samt også til andre.
Etter disse medlemmers mening er dette også en
naturlig forlengelse av bestemmelsen i § 1-4 i
gjeldende lov, og som altså videreføres i lovforslaget § 2-2
første ledd; om at skolen ikke skal drive annen virksomhet
enn skole - i dette ligger en forutsetning om at selve skolevirksomheten
skal utføres av den skolen som nyter godt av den offentlige
godkjenning/den offentlige støtten. Disse
medlemmer viser imidlertid til at det fortsatt i en viss
utstrekning må kunne kjøpes også undervisningstjenester,
og at dette er lagt til grunn også av flertallet, dette
vil typisk være spesialister i mindre stillingsbrøker,
fagfolk på spesielle områder mv.
Disse medlemmer vil samtidig understreke at det
må være tillatt for skolen å drive annen
virksomhet som har som formål å styrke kvaliteten
i det samlede opplæringstilbudet, det være seg
pedagogiske tiltak, miljøtiltak eller tiltak av mer merkantil
art, jf. forslaget om ny lovtekst i § 2-2 første
ledd første punktum nedenfor. Eksempler på dette
kan være kurstilbud ved siden av den ordinære
skolevirksomheten, konserter og arrangementer, samt samarbeid med
andre skoler og organisasjoner om lokale kulturtiltak mv.
Disse medlemmer foreslår i henhold til
dette at prinsippet om at skolen i hovedsak selv skal forestå skolevirksomheten,
kommer til uttrykk ved at det i forslaget § 2-2-første
ledd tas inn et tillegg om at det av selskapets vedtekter skal fremgå at
selskapets formål er å tilby skoletjenester. I
og med at dette prinsippet også har en sammenheng med det
generelle forbudet mot utbytteutdeling, foreslås det videre
at bestemmelsen i § 6-3 annet ledd, hvor Regjeringen viderefører
en hjemmel til å fastsette nærmere forskrift om
forbud mot utbytte, suppleres med en hjemmel til å fastsette
forskrift om bruk av oppdragstakere (utkontraktering). Dette for å kunne
fastsette nærmere regler hvis det viser seg at skoler undergitt
offentlig godkjenning, og som mottar offentlige tilskudd, i for
stor grad overlater virksomheten til andre.
Disse medlemmer viser til sitt helhetlige forslag
der følgende lovtekst framgår:
"Skolen kan ikkje drive anna verksemd enn skole i samsvar med
denne lova. Skolen kan likevel utføre tilknytte
tenester med formål å styrke kvaliteten i det samla
opplæringstilbodet. Det skal framgå av skolen sine
vedtekter at skolen sitt formål skal være å tilby opplæringstenester."
Videre heter det:
"Departementet kan gi nærare forskrift om forbod mot
utbytte eller anna overføring som nemnt i første
ledd bokstav a, samt gi nærare forskrift om adgang til
og vilkår for å inngå avtale med oppdragstakarar
(ukontraktering)."
Et annet moment som har vært anført
som argument mot friskoleloven er at den har åpnet for
ukontrollert vekst i antall skoleplasser, særlig i enkelte
byer. Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil
understreke at de ikke deler kunnskapsministerens upresise retorikk
og syn knyttet til dette, men har registrert at dette kan være
en reell problemstilling i enkelte kommuner, og foreslår
derfor en inngjerding av den eksisterende loven med hensyn til denne
problemstillingen. Etter disse medlemmers mening
har det for eksempel aldri vært intensjonen bak friskoleloven
at det skal eksistere en uforbeholden rett til å "oversvømme"
en kommune med skoleplasser, dvs. at antallet friskoleplasser er
likt med eller overstiger skoleplassene i den offentlige skolen
i kommunen. Dette kan være et eksempel på en potensiell
"vesentlig svekking" på kort eller lang sikt av det offentlige
skoletilbudet i vertskommunen, jf. forslaget nedenfor, og det er
blant annet slike tilfeller forslaget til ny bestemmelse i loven fra disse
medlemmer er ment å omfatte. Bestemmelsen skal
ikke tolkes til ulempe for dem som ønsker å skape
"nye" skoletilbud, og en helhetlig vurdering må legges
til grunn. Departementets eventuelle avslag i tilknytning til nedenstående
bestemmelse skal være saklig begrunnet og etterprøvbar.
Samtidig vil disse medlemmer understreke at det er
viktig at det åpnes for at det kan finnes en del "frie"
skoleplasser for å sikre valgfrihet for den enkelte elev
og forelder.
Disse medlemmer foreslår videre at det
innføres en plikt for departementet til å avgi
en bindende forhåndsuttalelse om etableringen av en friskole
- etter departementets samlede vurdering - vil innebære en
vesentlig svekking av det offentlige skoletilbudet i vertskommunen
på kort eller lang sikt. Forhåndsuttalelsen skal
være saklig begrunnet og etterprøvbar, jf. ovenfor.
En slik uttalelse skal gis innen tre måneder fra søknadsdato.
Dersom søker ikke mottar svar innen denne fristen, kan
godkjenning ikke nektes. På denne måten sikrer
man forutsigbarhet for søkerne både med hensyn
til tid og saksbehandling.
Disse medlemmer viser til sitt helhetlige lovforslag
der det fremgår:
"Departementet kan berre nekte godkjenning
etter paragrafen her dersom etablering av skolen vil innebere ei
vesentleg svekking av det offentlege skoletilbodet i vertskommunen
eller vertsfylket på kort eller lang sikt. Departementet
skal på førespurnad avgi ei bindande førehandsuttale
om etableringa vil bli nekta etter første punktum. Dersom
førehandsuttala ikkje er gitt innan tre månader
etter at førespurnaden er motteke, kan godkjenning ikkje
nektast etter denne leden."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til Innst. O. nr. 45 (2005-2006)
om lov om endringer i friskoleloven og fagskoleloven, ofte referert
til som "frysloven". Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre stod sammen om hoveddelen
av merknadene under behandlingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at det må ha skjedd vesentlige endringer i Kristelig Folkepartis
politikk siden behandlingen av den midlertidige frysloven og finner
grunn til å påpeke dette etter at regjeringspartiene
og Kristelig Folkeparti har funnet hverandre i det de selv karakteriserer
som et godt kompromiss om ny privatskolelov.
I Innst. O. nr. 45 (2005-2006) har Kristelig Folkeparti en prinsipiell
tilnærming til spørsmålet om friskoler,
mens de etter avtalen med regjeringspartiene har konsentrert seg
om et fåtall skoler og slutter seg til politiske prinsipper
som syntes fjerne i 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil hitsette et utdrag fra Innst.
O. nr. 45 (2005-2006). Om den prinsipielle tilnæringen
regjeringen hadde valgt, stod følgende i den aktuelle innstilling:
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer at det er full politisk
enighet om ønskeligheten og viktigheten av en sterk offentlig
skole. Den offentlige skolen er - og vil forbli - det dominerende
utdanningstilbud innenfor grunnutdanningen. Samtidig er det viktig å holde
fast på at det ikke er noen motsetning mellom å arbeide
for en sterk offentlig skole og å sikre foreldrene rett
og mulighet til å velge en annen opplæring for
sine barn, i tråd med egne idealer eller ønsker.
Disse medlemmer mener det er liten grunn til å frykte at
ikke den offentlige skolen vil være det naturlige valg
for det store flertall av foreldrene, og disse medlemmer er samtidig
forbauset over at Regjeringen og regjeringspartiene vurderer det
marginale innslaget av friskoler som en så sterk trussel
mot de offentlige skolene at man går til restriktive tiltak
i et slikt omfang som i det foreliggende forslag til midlertidig
lov."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at friskoleloven fra 2003 ble vedtatt etter forslag fra Bondevik
II-regjeringen.
Disse medlemmer peker på at Kristelig
Folkeparti har hatt en gjennomgående og stilren argumentasjon
for en objektiv friskolelov som er rettighetsbasert, i det minste
siden 2003. Disse medlemmer merker seg med undring
at Kristelig Folkeparti nå går inn for en skjønnsbasert
lov med snever mulighet for etablering av friskoler som gir foreldrene
mulighet til å velge en annen opplæring for sine
barn i tråd med egne idealer eller ønsker. Disse medlemmer registrerer
videre at Kristelig Folkeparti med sin avtale med regjeringspartiene
kun makter å endre loven marginalt i forhold til Regjeringens utgangspunkt.
Komiteen har merket seg at departementet mener
folkeretten ikke er relevant for vurdering av om en friskole som ønsker å starte
opp, skal få lov til det.
Videre har komiteen merket seg at departementet
mener EMK-protokoll 1 artikkel 2 begrenser seg til at staten må tillate
etablering av skoler som sikrer utdanning i samsvar med foreldrenes
filosofiske eller religiøse overbevisning, og ikke til
at staten må medvirke økonomisk eller på annen
måte til at det skjer.
Komiteen har merket seg at departementet foreslår å fjerne
henvisningen til menneskerettsloven § 2 nr. 2
i § 1-1 første ledd. Komiteen har
merket seg at departementet mener Norge har oppfylt sine plikter
blant annet gjennom det offentlige skoleverket og muligheten til å etablere
private skoler etter § 2-12.
Komiteen understreker at en offentlig finansiering
av private skoletilbud er nødvendig for å sikre reelle
valgmuligheter for foreldrene, og at det derfor er ønskelig å gå lenger
enn våre folkerettslige forpliktelser tilsier i å tilrettelegge
for private tilbud slik loven åpner for. Komiteen foreslår
derfor at henvisningen til menneskerettsloven § 2
nr. 2 videreføres, og foreslår lovteksten under § 1-1
endret i samsvar med dette.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser i den forbindelse til at departementet
i proposisjonen kapittel 8.2.2.2 skriver følgende:
"I høringsbrevet gav departementet uttrykk for
at det ønskjer at foreldre og elevar framleis skal kunne velje
skolar som er etablerte på religiøst grunnlag. Dette
er i samsvar med den politiske plattforma for fleirtalsregjeringa
(Soria Moria-erklæringa), jf. kapittel 1. Dersom dette
skal vere reelt mogleg for alle som ønskjer det, må staten
yte tilskot til denne typen skolar."
Flertallet viser videre til at departementet i proposisjonens
kapittel 8.2.3.1 skriver følgende:
"Regjeringen ønsker at foreldre og elever fortsatt skal
kunne velge skoler som utgjør et faglig-pedagogisk alternativ
(slik begrepet ble brukt i den tidligere privatskoleloven), jf.
regjeringserklæringen. Dersom denne muligheten skal være
reell, må denne typen skoler kunne godkjennes med rett
til statstilskudd også i fremtiden."
Flertallet er enig med departementet i at dersom
det skal være en reell mulighet for alle som ønsker
det å velge skoler som er etablerte på religiøst
eller filosofisk grunnlag, må staten gi tilskudd til denne typen
skoler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil understreke at de rettighetene
norske elever og foreldre har etter internasjonale konvensjoner
som er gjort til norsk rett gjennom menneskerettsloven § 2,
ikke er reelle uten at staten også bidrar økonomisk
til driften av friskoler. Dersom staten ikke yter tilskudd, blir retten
til å velge utdanning illusorisk for de fleste, med unntak
av familier med sterk økonomi.
Disse medlemmer vil videre understreke at det
er hensiktsmessig å beholde henvisningen til menneskerettslovens § 2
nr. 2 i § 1-1 første ledd, for å understreke
den forpliktelsen som ligger i de internasjonale konvensjonene på dette
området.
Komiteen har merket seg at departementet foreslår å endre
tittelen på loven fra "lov om frittståande skolar
(friskolelova)", til "lov om private skolar med rett til statstilskot
(privatskolelova)". Komiteen har merket seg at departementet
mener begrepet "friskole" er et verdiladet begrep som kan gi assosiasjoner
i retning av at friskolene er frie - i motsetning til de offentlige
skolene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser
til at begrepet friskole ble etablert gjennom Ot.prp. nr. 33 (2002-2003),
og at det nye begrepet var knyttet til innføringen av en
rett til godkjenning av private skoler basert på kvalitetskriterier og
ikke formål. Det foreliggende forslaget innebærer å gjenopprette
hovedlinjene i privatskoleloven fra 1985, og flertallet finner
det riktig å gå tilbake til tidligere begrepsbruk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre merker seg at departementet endrer
lovens navn fra friskoleloven til privatskoleloven. Disse
medlemmer vil peke på at dette vil skape forvirring
rundt benevnelsen av de ulike skoleslagene. Privatskoler er de skolene
som driver uten offentlig støtte, som tar 100 pst. elevbetaling,
og som har full anledning til å ta utbytte. Disse skolene
er få, men har lang tradisjon i Norge og har eksistert
side om side med den offentlige skolen i mange tiår. Friskoler
er ikke-offentlige skoler som mottar statsstøtte, som har
begrensninger på hvor stor elevbetaling de kan kreve, og
som har et klart og tydelig forbud mot å ta utbytte.
Disse medlemmer registrerer at departementet foretar
navnebyttet av ideologiske grunner, og mener det er uheldig fordi
det skaper forvirring og fjerner en innarbeidet tittel på skolene.
Disse medlemmer har ikke merket seg noen vektige
grunner for et eventuelt navnebytte, og vil beholde lov om frittståande
skolar (friskolelova) som lovens tittel.
Komiteen har merket seg at departementet foreslår å fjerne
friskolelovens rett til godkjenning, og erstatte dette med godkjenning
etter en skjønnsmessig vurdering. Den skjønnsmessige
vurderingen skal blant annet bygge på konsekvensene en
godkjenning vil få for den offentlige skolen, skolefaglige hensyn,
behovet for skolen og budsjettmessige hensyn. Vertskommunen eller
vertsfylket skal gi en uttalelse før vedtak om godkjenning,
men uttalelsen skal ikke være avgjørende for om
en søknad skal innvilges eller ikke.
Komiteen har videre merket seg at skolene må drive
virksomheten på et bestemt grunnlag og at dette grunnlaget
må dokumenteres. Kravet om grunnlag gjelder ikke for skoler
som var i drift etter loven 31. desember 2007.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til at det i godkjenningsgrunnlaget er lagt begrensninger
på hvilke kriterier skolene kan starte opp etter. Flertallet forutsetter
at skoler gis godkjenning når det søkes innenfor
det fastlagte godkjenningsgrunnlaget, og øvrige krav i
loven. Departementet skal likevel kunne ta hensyn til den offentlige
skolestrukturen, behovet for skolen og vurdere seriøsiteten
til søkeren. Flertallet har merket seg at
uttalelsen fra vertskommunen eller vertsfylket ikke skal være
avgjørende for om en søknad skal innvilges eller
ikke. Det er lovens mening å legge til rette for alternative
skoler. Flertallet mener at et nei til en søknad
ikke kan begrunnes med budsjettsituasjonen. Flertallet mener
også det skal foretas rask behandling når en godkjent
skole søker om utvidelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre er uenige i at loven nå endres
fra en rettighetslov til en skjønnslov. Det svekker
rettssikkerheten og forutsigbarheten for skolene, elevene og foreldrene
at departementet etter eget skjønn skal kunne avslå en
søknad som ellers fyller vilkårene i loven. Denne
endringen vil også vri fokuset bort fra skolenes kvalitet
og over på politikk.
Disse medlemmer viser til flertallets merknader
om at et av kriteriene for skjønnsutøvelsen skal være
"behovet for skolen". Dette kriteriet gjør det etter disse
medlemmers oppfatning nærmest umulig å foreta
en likebehandling av ellers like søknader, og det legger
til rette for stor grad av vilkårlighet og rettsusikkerhet.
Det er også høyst uklart hvilken parts behov som
skal legges til grunn, og hvem som skal bestemme når et
behov er dekket. Det vil være stor forskjell på foreldre
og elevers behov for skoletilbudet, og Regjeringens behov for å begrense antallet
alternative skoler. Disse medlemmer vil understreke
det svært uheldige i at en regjering med en uttalt målsetting
om å begrense antallet alternative skoler, samtidig skal
få avgjøre søknader etter et så upresist
og vilkårlig kriterium som "behovet for skolen".
Disse medlemmer mener det er avgjørende viktig
at søknader om å starte skoler behandles raskt. Mange
søkere er i en slik situasjon at de ikke har anledning
til å vente lenge på avgjørelsen, fordi
de har bundet seg økonomisk eller avtalemessig.
Disse medlemmer viser til sine respektive generelle
merknader under pkt. 2.1.
Komiteen viser til at departementet
foreslår å åpne for godkjenning av grunnskoler
og videregående skoler som blir etablert og drevet på et
religiøst grunnlag. Komiteen er enig med
departementet i at formålet med å etablere og
drive slike skoler, vil være å gi barn og unge
et skoletilbud der troen er en naturlig del av verdigrunnlaget og
i de læreplanene som skolen følger.
Komiteen viser til at departementet foreslår å åpne
for godkjenning av grunnskoler og videregående skoler som
blir etablert og drevet av en anerkjent pedagogisk retning. Komiteen har
merket seg at departementet presiserer at begrepet "anerkjent" betyr
at skolens pedagogiske virksomhet er utprøvd, relativt
utbredt og utførlig beskrevet i litteraturen. Skolene må ha
læreplaner som synliggjør hvilke konsekvenser
dette idé- og verdigrunnlaget har for opplæringen.
Komiteen vil understreke viktigheten av at skolene
som driver etter en anerkjent pedagogisk retning, får beholde
sin pedagogiske egenart. Selv om skolene gis mulighet til godkjenning
gjennom loven, er det avgjørende viktig at de ikke samtidig
får sin egenart gradvis uthult og utvisket gjennom detaljerte pålegg
om tilpasninger til læreplanene i den offentlige skolen,
slik at skolene til slutt ikke representerer noe kvalitativt annerledes
enn den offentlige skolen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til at det gjennom Kunnskapsløftet er åpnet
for stor grad av lokal handlefrihet i skolen, og at skolene er stilt
langt friere med hensyn til valg av pedagogiske metoder enn tidligere.
Dette innebærer at begrepet "alternativ pedagogikk" ikke
vil gi den samme mening som under den tidligere privatskoleloven. Flertallet ønsker
imidlertid å åpne for offentlig støtte
til skoler som arbeider på et annet pedagogisk grunnlag
enn den offentlige skolen, og at loven derfor gir adgang til å godkjenne
skoler på grunnlag av anerkjent pedagogisk retning. Flertallet vil
understreke at dette ikke skal stoppe nyutvikling av pedagogiske
alternativ, men at det vil måtte stilles visse krav for å avgrense
dette formålet. Flertallet forutsetter at
det ikke kun vil være pedagogiske alternativ som har eksistert
i en årrekke som heretter vil bli godkjent. Flertallet mener
eksisterende pedagogiske alternativ har tilført mye til den
offentlige skolen, og at også den offentlige skolen vil
være tjent med å la nye alternativ få vokse frem. Flertallet har
merket seg problemstillingene omkring definisjonen av anerkjent
pedagogisk retning, som blir reist av bl.a. Utdanningsforbundet
under høringsrunden for lovforslaget. Flertallet har merket
seg at departementet ser forsøk som et viktig virkemiddel
for å få en god utvikling, og vil understreke
behovet for et kontinuerlig utviklingsarbeid i skolen, og at det
bør åpnes for at de skolene som blir godkjent
som private skoler med offentlig støtte, bør ha
anledning til å kunne stå for et reelt alternativ
til det offentlige og at de også bør kunne gis
adgang til pedagogiske forsøk i disse skolene.
Flertallet ønsker at loven skal åpne
for forsøk både ved skoler som allerede er i drift
etter loven og nye skoler i Norge, dvs. at det kan gjøres
unntak fra kravene til grunnlag i § 2-1 i forbindelse
med tidsavgrensede forsøk. Flertallet foreslår
endring § 2-5 i samsvar med dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre merker seg at departementet foreslår å bruke
begrepet "anerkjent pedagogisk retning" som betegnelse i stedet
for "alternativ pedagogikk". Disse medlemmer viser
til at det nye begrepet er upresist. Departementet beskriver selv
tre kriterier: Den pedagogiske virksomheten skal være utprøvd,
relativt utbredt og utførlig beskrevet i litteraturen.
Dette betyr at også andre pedagogiske retninger enn de
som tradisjonelt har blitt oppfattet som pedagogiske alternativer,
må omfattes av den nye lovteksten. Det vil for eksempel gjelde
skoler som baserer undervisningen på problembasert
læring.
Disse medlemmer merker seg at flertallet mener
at begrepet "anerkjent pedagogisk retning" er bedre egnet enn begrepet
"alternativ pedagogikk" som godkjenningsgrunnlag, og at det skisseres
krav for å avgrense hva som skal subsumeres under en slik definisjon. Disse
medlemmer mener at dette er for begrensende, til tross for
at flertallets merknader i større grad enn proposisjonen
tar høyde for at dette ikke skal stoppe pedagogisk nyutvikling.
Komiteen viser til at departementet
foreslår å åpne for godkjenning av norske
grunnskoler i utlandet. Komiteen er enig med departementet
i at dette kan gjøre både utenlandsoppholdet og
hjemkomsten enklere for disse elevene.
Komiteen har merket seg at departementet foreslår å ikke
lenger åpne for godkjenning av nye norske videregående
skoler i utlandet. Komiteen har videre merket seg
at departementet mener det kan forventes at ungdom i alderen 16-19 år
i langt større grad kan nyttiggjøre seg nasjonale
eller internasjonale tilbud i det landet de bor i.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
ser det generelt som positivt at norske elever går i internasjonale
skoler. De lærer språk, får sosialisering
i et større klassemiljø og integreres i et større
internasjonalt miljø. Dette kan også gjelde nasjonale
skoler, men i noen tilfeller viser det seg at læreplaner
og arbeidsmåter avviker så mye fra norsk modell
at det medfører problemer både for den enkelte
elevs skolesituasjon og for målet om at de skal holde tritt
med norsk skolesystem. Flertallet mener en også må ta
hensyn til at elever ofte har kortere opphold i utlandet og at flere
av elevene er i utlandet av helsemessige årsaker. Det er
viktig at elevene som skal tilbake til det norske opplæringssystemet,
er i stand til å fullføre opplæringsløpet
i Norge uten forsinkelser eller frafall.
Flertallet viser til at departementet foreslår
at skoler som er i drift etter loven 31. desember 2007, får
fortsette sin virksomhet med rett til statstilskudd etter loven. Flertallet er
enig med departementet at det vil være urimelig for elevene
ved de etablerte skolene, og for skolene, dersom disse hadde måttet legge
ned.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre har merket seg at norske videregående
skoler i utlandet ikke lenger skal kunne godkjennes etter den nye
loven. Dette er etter disse medlemmers oppfatning svært
uheldig. Mange kronisk syke barn benytter seg av norske skoler i
utlandet i perioder av året eller over år, og
det letter overgangen til videre utdanning og arbeidsliv i Norge.
Lovendringen vil medføre at mange barn som i utgangspunktet
har en tøff hverdag på grunn av sykdom, påføres
en ekstra ulempe ved å ikke kunne fortsette på en
norsk videregående skole i utlandet. For mange av elevene
som har gått på norsk grunnskole i utlandet, vil
det dessuten medføre en stor omstilling å ikke
kunne fortsette med videregående opplæring av
samme type når de kommer tilbake til Norge.
Komiteens medlem fra Venstre vil understreke
at det fortsatt skal være mulig å få godkjent norske
skoler i utlandet, men mener også at det ikke uten videre
skal være noen rett å få støtte
til et omfattende og heldekkende norsk skoletilbud i utlandet. Dette
medlem mener at det for eksempel bør være
en mulighet for de eksisterende norske skolene i utlandet, herunder
Spania, å utvide sitt tilbud slik at alle skolene har et
fullt videregående tilbud, jf. blant annet resonnementet
ovenfor. Dette medlem er for øvrig enig
med departementet i at det i utgangspunktet i større grad
kan forventes at ungdom mellom 16-19 år kan nyttiggjøre
seg nasjonale eller internasjonale tilbud i det landet de bor i.
Dette er ofte svært positivt og bør i høyeste
grad oppmuntres, men dette medlem mener at proposisjonen
og flertallets merknader i for liten grad tar høyde for
den presisering dette medlem mener er nødvendig
i denne saken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at Regjeringen foreslår å fjerne
muligheten kronisk syke, og andre, har til å ta videregående
skole på norske skoler i utlandet. Det skjer til tross
for at Regjeringen oppmuntrer etablering av internasjonale skoler
i Norge, i den hensikt å rekruttere utenlandsk arbeidskraft til
Norge.
På samme måte som internasjonale skoler i Norge
har en viktig funksjon for utenlandske familier som i kortere eller
lengre perioder skal arbeide i Norge, har norske skoler i utlandet
en viktig funksjon for svært mange norske familier som
i kortere eller lengre perioder skal oppholde seg utenfor
Norges nasjonale grenser. Ofte er et slikt skoletilbud en forutsetning
for at foreldrene kan ta seg jobb i for eksempel norske bedrifter
i utlandet. Eksempelvis har StatoilHydro mange norske ansatte i
hele verden bl.a. i Spania, og flere av disse familiene har uttrykt
at de ikke kan fortsette i sitt arbeid for selskapet i utlandet,
dersom skoletilbudet forsvinner.
Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til
høringssvarene fra Utdanningsforbundet, Norsk lærerakademi,
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH), Kristne
Friskolers Forbund (KFF), samt en rekke norske skoler i utlandet.
Disse medlemmer merker seg at Regjeringen legger
til grunn at elever som er 15-16 år gamle, kan flytte fra
foreldrene og hjem til Norge for å ta videregående
skole i hjemlandet. Disse medlemmer mener dette er
uttrykk for et familiepolitisk syn som er meget bekymringsverdig.
Disse medlemmer viser samtidig til St.meld. nr.
16 (2006-2007) hvor det fremgår at Regjeringen er bekymret
for elever som bor på hybel. Disse medlemmer mener
dette viser at det ikke er sammenheng i Regjeringens politikk på dette
området.
Disse medlemmer mener at mange kronisk syke barn
og unge vil lide sterkt under Regjeringens politikk. De vil ikke
lenger ha muligheten til å fullføre grunnopplæringen
i et land med et klima som gjør at de kan fungere normalt
i skolesammenheng. De vil, etter Regjeringens forslag, bli tvunget
hjem til Norge for å fortsette sin utdanning etter grunnskolen, selv
om deres helse vil bli radikalt forverret og nær sagt umuliggjøre
ordinær skolegang. På denne måten mener disse
medlemmer at Regjeringen gjør situasjonen svært
vanskelig for elever som ellers har gode forutsetninger for å lykkes.
Dette står i sterk kontrast til intensjonene i St.meld.
nr. 16 (2006-2007). En slik politikk vil videre medføre
at flere av disse elevene blir henvist til trygdeordninger senere
i livet, fremfor å være yrkesaktive skattebetalere.
Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til
høringssvarene fra Utdanningsforbundet og Norges Astma-
og Allergiforbund.
Komiteen har merket seg at departementet foreslår å ikke
lenger åpne for godkjenning av grendeskoler. Komiteen har
videre merket seg at departementet mener en ordning med godkjenning
av grendeskoler som eget grunnlag vil kunne fungere som oppfordring
til kommunene om å legge ned kommunale grendeskoler. Komiteen har
også merket seg at departementet mener en ikke kan forvente å ha
samme tilbud i grisgrendte strøk som i sentrale
strøk når det gjelder skoletetthet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
mener nærmiljøskolen er avgjørende for å opprettholde
mange lokalsamfunn og er et viktig element for å motvirke
fraflytting. Flertallet er av den oppfatning at også grisgrendte
strøk i størst mulig grad bør sikres
en god skoletetthet, slik at reisetiden for elevene ikke blir for
lang. Flertallet viser til at det er lokale myndigheter
som har ansvar for skolestruktur, men understreker at det er ønskelig
at flest mulig elever skal kunne gå på en skole
i nærmiljøet. Flertallet viser
til at en del skolenedleggelser har vært forhindret gjennom
opprettelse av private skolealternativer, både i perioder
hvor det ikke har vært stilt krav om særlig formål
og at det er opprettet slike skoler basert blant annet på Montessori-pedagogikk. Flertallet understreker
at det med lovforslaget vil være adgang til å opprette
private skoler som såkalte "grendeskoler", gitt at skolene
oppfyller lovens kriterier.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at departementet i loven
stopper adgangen til å opprette grendeskoler. Grendeskolene
representerer viktige hjørnesteiner i mange små lokalsamfunn,
og bidrar til å opprettholde bosettingen i ellers fraflytningstruede
områder. Eksistensen av grendeskolene i nærmiljøet
medfører også at barn slipper å transporteres
langt når den lokale offentlige skolen legges ned.
Disse medlemmer vil understreke det paradoksale
i at flertallet erkjenner at det er behov for grendeskoler, men
at det samme flertallet ikke vil godkjenne at det etableres grendeskoler
annet enn i de tilfellene der de har et særlig formål
(religiøs eller anerkjent pedagogisk retning). Flertallet
går med dette tilbake til tilstanden i den gamle privatskoleloven, og
presser grendeskolene til å drive etter formål
de ikke ønsker. Etter friskoleloven av 2003 har grendeskoler
fått rett til godkjenning etter de samme kvalitetskriterier
som andre skoler, og de har ikke måttet drive etter bestemte
formål. Etter disse medlemmers oppfatning
er det både uheldig og ulogisk at grendeskoler ikke kan
få drive etter de samme læreplaner som i den offentlige
skolen. Flertallet har ikke greid å gi noen overbevisende
forklaring på at grendeskoler, som mange små lokalsamfunn
er avhengige av for å opprettholde bosettingen, skal tvinges
til å drive etter formål de ikke ønsker. Disse
medlemmer ser ikke logikken i at det kan gis godkjenning
til en kristen grendeskole, men ikke til den samme grendeskolen
dersom den driver etter de samme læreplaner som den offentlige
skolen.
Disse medlemmer er svært kritiske til
at flertallet bare vil tillate opprettelsen av grendeskoler gitt
at skolene oppfyller lovens svært begrensede kriterier. Disse
medlemmer viser for øvrig til sine merknader under
pkt. 2.1. Disse medlemmer mener videre at det fra
departementets side vises liten vilje til å adressere spørsmålet
om skolenedleggelser sett i forhold til utgifter til skoleskyss
og barnets beste.
Komiteen viser til at mange av skolene
for funksjonshemmede gir unike tilbud som bygger på spesiell
kompetanse utviklet over år, noen av skolene driver også utdanning
for voksne uten rett. Tilbudet ved disse skolene finnes ofte ikke
ved de offentlige skolene. Komiteen har merket seg
at departementet vil komme tilbake til Stortinget med en egen sak om
de videregående skolene for funksjonshemmede våren
2009. Komiteen har videre merket seg at det etter
lovforslaget ikke vil bli godkjent noen nye skoler eller økning
av elevtallet ved de eksisterende skolene før etter stortingsbehandlingen
i 2009.
Komiteen understreker verdien i å opprettholde
skoler som kan sikre barn og voksne med et særskilt behov
for tilrettelagt opplæring et tilbud, og at det er etablert
en rekke private tilbud som har lyktes godt overfor denne målgruppen. Komiteen har merket
seg at det skal foretas en gjennomgang av disse skoletilbudene som
følge av påpekninger fra Riksrevisjonen, slik
det er opplyst i proposisjonen, og forutsetter at siktemålet
er å komme fram til klare retningslinjer for tilskuddene
for skolene, basert på en klargjøring blant annet
av forholdet mellom opplæring og behandling. Komiteen ber
Regjeringen om å bidra til at det ikke skapes unødig
usikkerhet om fremtiden for disse skolene. Komiteen vil
understreke betydningen av disse viktige skoletilbudene. Komiteen viser
til at det etter loven i særlige tilfeller vil være
adgang til visse driftsendringer før det legges fram ny
sak våren 2009.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
ser det som positivt at disse skolene vil få et tydeligere
godkjenningsgrunnlag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil peke på viktigheten
av å sikre et godt skoletilbud også for funksjonshemmede
elever. Mange elever med spesielle behov er elever ved sin nærskole,
mens andre har spesielle skoletilbud. Også i friskoleregi
gis det særskilte tilbud til elever med ulike funksjonshemninger, blant
annet ved de helsepedagogiske steinerskolene. Dette er tilbud som
må bevares og styrkes, ikke bygges ned. Disse medlemmer er
sterkt kritiske til at departementet ikke vil godkjenne nye skoler
eller utvide elevtallet til eksisterende skoler, annet enn i særlige
tilfeller, før etter den varslede stortingsbehandlingen
av videregående skoler for funksjonshemmede i 2009. Dette
vil få store konsekvenser for allerede eksisterende tilbud.
Mange barn med spesielle behov er svært sårbare,
og det er ikke rimelig å nekte disse barna et godt tilbud.
Svært mange av skolene som i dag opererer innenfor dette
feltet, besitter en unik fagkompetanse som er etterspurt av foreldre til
barn med spesielle behov. Disse medlemmer er uenige
i at tilbudet for disse elevene ikke skal kunne utvides, annet enn
i særlige tilfeller.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at Regjeringen varsler
en fullstendig gjennomgang av skoler spesielt for funksjonshemmede
elever. Disse medlemmer viser til at kirke-, utdannings-
og forskningskomiteen tidligere har vært opptatt av at slike
skoler skal få en gjennomgang i forhold til behovet for
investeringstilskudd. Disse medlemmer merker seg
at gjennomgangen fortsatt ikke er kommet, og at den varsles som
egen sak til Stortinget i 2009. Disse medlemmer merker
seg imidlertid særskilt Regjeringens klare garanti for
at skoler som i dag er godkjent med rett til tilskudd, fortsatt
skal drive med slik rett. Disse medlemmer legger
til grunn at departementets varslede gjennomgang derfor ikke vil
berøre eksisterende skoler med rett til tilskudd, og kun
fokusere på godkjenning av nye slike skoler, samt en gjennomgang
av investeringsbehovet på eksisterende skoler av denne
typen.
Komiteen har merket seg at departementet foreslår å ikke
lenger åpne for godkjenning av skoler som er ment å fylle
et kvantitativt behov. Komiteen har videre merket
seg at departementet mener det som hovedregel ikke er behov for
skoler som har samme planer som de offentlige skolene og dermed ikke
er alternative skoler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre er uenige med departementet i
at det ikke lenger skal åpnes for godkjenning av skoler
som følger samme læreplan som den offentlige skolen.
På prinsipielt grunnlag mener disse medlemmer at
det ikke er riktig å forbeholde muligheten til å velge
andre skoler for dem som har religiøse eller pedagogiske
anfektelser i forhold til den offentlige skolen.
Dessuten representerer friskoler med samme læreplaner
som den offentlige skolen et verdifullt tillegg til offentlig skole.
Disse skolene betyr for mange elever en mulighet til å ta
utdanning selv om man av ulike årsaker ikke finner seg
til rette i den offentlige skolen. Elevenes behov er mangfoldige.
I lys av det store frafallet i videregående opplæring
er det etter disse medlemmers oppfatning uklokt å begrense
mangfoldet i Skole-Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser for øvrig til sine
respektive merknader under pkt. 2.1.
Komiteen har merket seg at departementet foreslår å ikke
lenger åpne for godkjenning av videregående skoler
som gir yrkesrettet opplæring som ikke blir gitt ved videregående
offentlige skoler (såkalte 6A-skoler), etter kapittel 6A.
Dette er skoler som bibelskoler, kunstskoler og skoler innen musikk og
dans. Det er stor variasjon mellom skolene. Noen av skolene befinner
seg på videregående nivå, mens andre
ligger over videregående nivå. Enkelte tidligere
6A-skoler har også fått godkjenning som private høyskoler. Komiteen har
videre merket seg at det foreslås at eksisterende skoler
som i dag er godkjent etter kapittel 6A, får 3 år
på seg til å bli godkjent som annen skoletype
enn det de er i dag. Skolene må da enten bli fagskoler,
høyskoler eller legge om driften til å bli ordinære
videregående skoler. Komiteen har merket
seg at for de skoler som ikke klarer å tilpasse seg noen
av disse kriteriene, vil departementet vurdere andre plasseringer
hvor de beholder støtten, som f.eks. folkehøyskoleloven.
I denne perioden ville det ikke etter departementets lovforslag
kunne bli opprettet nye skoler etter kapittel 6A. Departementets
intensjon er at 6A-skoler fortsatt skal kunne godkjennes og drives
med tilskudd.
Komiteen viser til at både den tidligere
privatskoleloven og friskoleloven åpnet for godkjenning
av 6A-skoler.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
mener det er behov for yrkesrettet opplæring og opplæring
i andre samfunnsbehov som ikke gis av det offentlige. Flertallet viser
til at det for eksempel finnes slike kurs på bibelskoler,
kunstskoler og skoler innen musikk og dans.
Flertallet har merket seg at departementet foreslår å avvikle
kapittel 6A. Departementets intensjon er at 6A-skolene fortsatt
skal kunne godkjennes og drives med tilskudd, men at lovhjemlingen
av godkjenning og tilskudd foreslås overført til
andre skolelover som må tilpasses det nye skoleslaget, f.eks.
endret privatskolelov eller fagskoleloven.
Flertallet har merket seg at departementet er klar
over at enkelte av kapittel 6A-skolene ikke vil være i
stand til å innrette seg etter fagskoleloven eller endret
privatskolelov innen overgangsperiodens utløp, og at departementet
vil utrede nærmere hvilken lovmessig ramme som vil sikre
offentlig finansiering for skolene også etter at overgangsperioden
er over. Flertallet ber om at det utarbeides et nytt
lovverk som kan gi disse skolene en lovmessig plassering som sikrer
deres særpreg, og at de kan drive videre også etter
at overgangsperioden er over. Flertallet forutsetter
at Regjeringen legger fram dette lovarbeidet i inneværende
stortingsperiode.
Flertallet forutsetter at 6A-skolene beholder like
gode rammebetingelser i de lovene de kommer inn under. Dette innebærer
blant annet at skolene beholder mulighet for fremtidig tilskudd
for faktiske elever begrenset til det elevantallet de i dag har
godkjenning for.
Flertallet mener at kapittel 6A videreføres med
like rammevilkår og mulighet for godkjenning av nye skoler
inntil lovverket er på plass.
Flertallet fremmer derfor følgende forslag:
"Inntil nytt lovverk er på plass, skal skoler som faller
inn under kapittel 6A i lov 4. juli 2003 nr. 84 ha uendrede
rammevilkår, og det gis mulighet for godkjenning av nye
skoler."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre merker seg at departementet hevder
at de foreslår en opprydding av forholdet mellom friskoleloven
og fagskoleloven ved å foreslå fjerning av kapittel
6A i friskoleloven. Disse medlemmer mener imidlertid
at denne endringen ikke er tilstrekkelig reflektert og viser til
at det i åpen høring i Stortinget er gitt uttrykk for
at flere av disse skolene ikke vil klare å oppnå godkjenning
som privatskole med rett til driftstilskudd etter den nye privatskolelovens
bestemmelser. Samtidig vil få av disse skolene være å anse
som aktuelle for fagskolegodkjenning, fordi skolene i dag først
og fremst driver utdanning på videregående nivå.
Disse medlemmer viser til at Utdanningsforbundet,
som ellers i stor grad støtter lovforslaget fra Regjeringen,
er svært skeptiske til å fjerne 6A-skolene. De
peker særlig på at den offentlige videregående
skolen i liten grad er rettet mot voksne elever og at det derfor
er sannsynlig at mange voksne som har behov for videregående
opplæring, likevel ikke tar det. Utdanningsforbundet har
sagt i åpen høring at 6A-skolene er viktige i
forhold til perspektivet på livslang læring. Disse
medlemmer støtter dette syn.
Disse medlemmer viser til at departementet mener
folkehøyskoleloven kan være en aktuell lovforankring
for 6A-skoler som ikke får godkjenning som privat videregående
skole med rett til tilskudd, eller godkjenning som fagskole. Disse
medlemmer mener dette illustrerer at departementet ikke
har forstått hva slags utdanning som foregår i
private skoler godkjent etter bestemmelsen i kapittel 6A. Disse
medlemmer vil i denne sammenheng peke på at folkehøyskoler
er eksamensfrie skoler, hvilket ikke er tilfellet for 6A-skolene.
Disse medlemmer påpeker at 6A-skolene burde
fått en tydeligere avklaring på dette tidspunktet,
og at det burde vært slått tydelig fast at 6A-skolene
skal beholde sin plass i nåværende lovverk med mindre
svært tungtveiende grunner taler for en endring.
Komiteen viser til at departementet
foreslår å åpne for godkjenning av internasjonale
grunn- og videregående skoler i Norge. Det innføres
krav om at skolene skal drive etter internasjonale læreplaner, ikke
nasjonale. Komiteen viser videre til at departementet
foreslår at skolene skal sertifiseres av den organisasjonen
som har utarbeidet læreplanen. Eksisterende skoler må søke
om sertifisering innen 3 år.
Komiteen viser til at departementet foreslår å åpne
for godkjenning av skoler som ønsker å tilby utdanningsprogram
som legger spesielt til rette for toppidrett på videregående
skolenivå (Toppidrettsgymnas). Komiteen er
enig med departementet i at det er ønskelig å medvirke
til at flere ungdommer får mulighet til å kombinere
videregående opplæring med toppidrett, og at dette
skal være mulig på flere steder i landet enn i
dag. Komiteen mener toppidrettsgymnasenes
viktigste funksjon er å sikre unge som velger en idrettskarriere,
mulighet til samtidig å få en utdannelse.
Komiteen er tilfreds med at departementet vil fortsette
adgangen til godkjenning for internasjonale grunn- og videregående
skoler. Mange kommuner har allerede slike skoler, og de er et godt
utdanningstilbud med lange tradisjoner. Norske elever får
dermed et internasjonalt tilsnitt til utdanningen helt fra første
trinn. Internasjonale skoler er også viktige for at kommuner
skal kunne tiltrekke seg kompetent utenlandsk arbeidskraft. Mange
slike arbeidstakere bor i forskjellige land i relativt korte perioder,
og da er det viktig å ha barna i en skole som har engelsk som
undervisningsspråk og som har samme læreplan over
hele verden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil også peke på at
enkelte bransjer enten har søkt godkjenning eller signalisert
at de ønsker å starte opplæringstilbud
på videregående nivå. Både rørleggerbransjen, byggebransjen
og hotell- og kokkenæringen har tatt initiativ til å starte
egne skoler innen yrkesfag for å sikre rekruttering
til yrkene, bidra til en kvalitativt god opplæring og samtidig
garantere lærlingplass til elevene. De fleste av disse
skolene ønsker å følge den offentlige
skolens læreplan, men å organisere opplæringen
på en annen måte. Som ett eksempel kan det nevnes
at byggebransjen i Nordland ønsker å starte bygg-
og anleggsteknisk skole for å sikre rekrutteringen til
blant annet murer- og betongfag. Murerfaget har i dag sju elever
i Nordland, og betongfaget har åtte elever. Fagene vil
av denne grunn om kort tid ikke lenger kunne tilbys i den offentlige
videregående skolen, og fagene står i fare for å forsvinne.
Komiteen er tilfreds med at departementet fortsatt
vil gi mulighet til godkjenning av toppidrettsgymnas.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre finner det likevel lite konsistent at
det bare er spesialisert videregående opplæring
innenfor toppidrett som blir akseptert. Eksempelvis burde også spesialiserte
utdanningstilbud innenfor realfag, teknologi, dans og drama kunne
få godkjenning etter loven.
Disse medlemmer viser til at departementet mener
det er viktigere for en nasjon med dyktige idrettsutøvere
på elitenivå, enn å prioritere fremragende
utdanninger innenfor realfag eller andre fagkretser. Disse
medlemmer mener dette viser et grunnleggende negativt syn
fra Regjeringens side på å finne frem til og utvikle
fremragende kunnskap på særdeles viktige felt
for norsk næringsliv og norsk konkurransekraft. Disse
medlemmer er enige i at idrett betyr mye for Norge, men
mener det er mye viktigere at Norge gjennomfører tiltak
for å ligge i verdenstoppen i relevant kunnskap i realfag
og andre fagkretser. Dersom noen vil starte opp med slik spesialistutdanning,
bør det være en åpning for det.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil understreke at det bør
arbeides for å trekke inn NIF som sakkyndig i forbindelse
med godkjenning som toppidrettsgymnas, for å sikre
at skolene tilfredsstiller kravene som bør stilles til
slik status.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er
enig i at det ikke bør åpnes for godkjenning til
toppidrett på grunnskolenivå, men disse medlemmer mener
likevel at det bør åpnes for at godkjente private
skoler med toppidrettstilbud kan søke godkjenning for tilrettelagt
idrettstilbud på ungdomstrinnet i grunnskolen. Dette for å sikre
en helhetlig idrettslig skolering for ungdom i alderstrinnet 14-19 år,
og ikke minst for å begrense frafallet innen idretten.
Komiteen har merket seg at departementet foreslår å lovfeste
et minimumskrav til elevtall. Departementet foreslår at
skoler i Norge som har færre enn 15 elever ved alle elevtellinger
3 år på rad, mister godkjenningen.
Komiteen har videre merket seg at departementet
mener det også bør settes et minimumskrav for
elevtallet ved norske skoler i utlandet. Departementet foreslår å sette
dette tallet til 10 elever. Komiteen har merket seg
at departementet mener det ikke kan være et statlig ansvar å sørge
for at norske private tilbud med statstilskudd skal tilbys foreldre som
har valgt å bosette seg i land der det ikke er elevgrunnlag
for forsvarlig drift av en norsk skole i utlandet.
Komiteen har merket seg at departementet foreslår
en smal unntakshjemmel når kravet virker urimelig, fordi
en skole etter søknad for eksempel kan sannsynliggjøre
at den i løpet av et visst tidsrom igjen vil kunne oppfylle
kravet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
har merket seg at Regjeringen har justert lovforslaget etter høringsrunden
når det gjelder minimumskrav til elevtall for skoler i
Norge og i utlandet. Flertallet har også merket
seg at det åpnes for at departementet kan gjøre
unntak fra kravene til elevtall, bl.a. der kravet om minimum 15
og 10 elever for å få beholde godkjenningen etter
loven fremstår som urimelig. Flertallet forutsetter
at departementet etter søknad innvilger unntak fra kravet
til elevtall for norske skoler i utlandet som er etablert for familier som
er engasjert i bistandsarbeid, samt at det i noen grad åpnes
for desentralisert virksomhet ved disse skolene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at departementet foreslår
et minimum elevtall på 15 over tre år for rett
til tilskudd etter loven. Disse medlemmer mener det
er meningsløst å fastsette et minimumskrav til
elevantall og vil be departementet fjerne denne. Det er sannsynlig
at godkjente skoler kan drive kvalitetsundervisning selv med et
lavere elevtall enn 15. Det er ikke et ukjent fenomen at grendeskoler
tidligere har hatt færre enn 15 elever innenfor offentlig
skole, og likevel utdannet dyktige elever. Det er ikke nødvendigvis
sammenheng mellom kvalitet og elevtall.
Komiteen viser til at de skolene som
ved endringen av friskoleloven i 2004 hadde voksne elever uten rett
til videregående opplæring, fikk videreført muligheten
til å ta inn slike søkere med samme elevtall som
de hadde i skoleåret 2004/2005. Komiteen viser
til at enkelte skoler fremdeles vil få mulighet til å ta
inn voksne uten rett til bestemte tilbud, f.eks. landbruksutdanning,
gartnerutdanning, enkelte omsorgsutdanninger og små håndverksfag. Komiteen har
merket seg at departementet foreslår å fjerne
denne muligheten for enkelte skoler, som for eksempel skoler som
gir studieforberedende kurs. De skolene som mister muligheten, ville
etter lovforslaget få to år på å tilpasse
seg fra loven trer i kraft.
Komiteen understreker betydningen av et godt utdanningstilbud
for voksne, og har merket seg Regjeringens målsetting om å utvide
voksnes rett til videregående opplæring. Komiteen mener
det er viktig at muligheten til å ta opp voksne uten rett
opprettholdes i påvente av utvidet voksenrett. Komiteen har
merket seg at Regjeringen har justert lovforslaget etter høringsrunden
på dette punktet, og har åpnet for at det kan
gjøres en rekke unntak som vil gi skoler adgang til å ta
inn voksne uten rett. Komiteen mener likevel at de
skolene som i dag har adgang til å ta inn voksne uten rett
til videregående opplæring, jf. forskrift til
friskoleloven § 11-1, fortsatt skal ha en slik
mulighet. Komiteen foreslår derfor ingen
endring i gjeldende § 3-1 femte ledd, som lyder slik:
"Departementetet kan gi forskrifter om inntak av vaksne søkjarar
utan rett til vidaregåande opplæring og om inntak
av utanlandske søkjarar".
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre merker seg imidlertid at problemstillingen
rundt voksne uten rett ikke er endelig avklart.
Disse medlemmer vil peke på det behovet som
voksne har for grunnleggende utdanning, selv om de har "brukt opp"
retten til videregående opplæring. Det er mange
og sammensatte årsaker til at noen har behov for å starte
på nytt, og utdanningssystemet bør i størst
mulig utstrekning gi mennesker en ny sjanse. Når vi samtidig
vet at om lag 400 000 voksne i Norge har så dårlige
lese- og skriveferdigheter at de har vanskeligheter med å greie
seg i arbeidslivet, og at 83,7 pst. av innsatte under 25 år
i norske fengsel ikke har fullført videregående
opplæring, synes det for disse medlemmer som
lite fornuftig å begrense muligheten disse voksne har til å skaffe
seg en grunnutdanning.
Disse medlemmer viser til at departementet har
foreslått at aldersgrensen for når man kan ta
ut retten til videregående opplæring i den offentlige skolen,
skal oppheves (jf. St.meld. nr. 16 (2006-2007)). Dette forslaget
har fått støtte fra disse partier. Samtidig vil
det med departementets forslag i den foreliggende loven gjøres
vanskeligere for voksne å starte på nytt dersom
de ønsker å benytte seg av et friskoletilbud.
Etter departementets forslag skal enkelte skoler fortsatt få ta
inn noen voksne uten rett på nærmere bestemte
utdanninger innen blant annet gartner-, omsorgs- og håndverksfag. Disse
medlemmer merker seg at departementet har snudd i denne
saken, etter at det i høringsutkastet til loven ble foreslått
at heller ikke slike utdanningstilbud skulle få anledning til å gi
voksne uten rett et utdanningstilbud. Disse medlemmer er
tilfreds med at departementet endret oppfatning på dette
punktet, men mener at det ikke går langt nok i å sikre
voksne elever uten rett til videregående opplæring
en ny sjanse og et godt og tilpasset tilbud.
Disse medlemmer viser til at det for svært mange
i gruppen av voksne elever, i realiteten bare er aktuelt å vurdere
et tilbud ved en friskole. Tilbudene der kan ofte være
mer direkte rettet inn mot kvalifiseringsbehovene i denne gruppen,
og bedre tilrettelagt ut fra de behov voksne elever ofte har når
det gjelder for eksempel arbeids- og familiesituasjon. I tillegg
opplever mange at det er stigmatiserende å være
en av få voksne elever ved en ordinær videregående
skole, og vil foretrekke et tilbud ved en skole der det også går
flere voksne elever.
Komiteen har merket seg at departementet foreslår å ikke åpne
for fjernundervisning, dvs. undervisning som er desentralisert,
nettbasert eller foregår pr. brev. Departementet begrunner
dette blant annet med at en realisering av skolens mål
forutsetter at elevene får opplæring i et sosialt
fellesskap og et læringsfellesskap. Komiteen viser
til at enkelte norske skoler i utlandet over tid har hatt forsøk
med desentralisert undervisning.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
mener at for norske skoler i utlandet, som er etablert for familier
engasjert i bistandsarbeid, skal det i noen grad fortsatt åpnes
for desentralisert virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener det er kunstig å ikke
akseptere fjernundervisning som et eget tilbud som kan godkjennes
etter friskoleloven/privatskoleloven. Disse medlemmer viser
særlig til at slik undervisning i stor grad kan tilpasses elevenes
individuelle behov og vil videre peke på at enkelte funksjonshemmede
elever eller elever som bor langt unna undervisningsstedet, kan
ha spesiell nytte av denne typen tilbud.
Komiteen har merket seg at departementet ikke åpner
for kjøp av opplæringstjenester. Komiteen har
merket seg at departementet mener en ved å tillate kjøp
av opplæringstjenester, kan risikere at den godkjente skolen
bare blir et tomt skall som har som eneste reelle formål å kjøpe
opplæringstjenester for å få utbetalt
statstilskudd etter loven.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
mener at utenlandsutveksling for elever både fra friskoler
og offentlige skoler er viktig. Flertallet vil understreke
at forbudet mot oppkjøp av utdanningstjenester ikke er
til hinder for at private skoler kan oppfylle krav fra Statens lånekasse
for utdanning. Flertallet ber Regjeringen opprette
en ny tilskuddsordning over statsbudsjettet hvor private skoler
skal kunne søke om støtte til administrasjon, oppfølging
av og tilrettelegging for elevutveksling.
Flertallet understreker at loven gir rom for til en
viss grad å kunne kjøpe opplæringstjenester.
Det kan blant annet dreie seg om å hente inn spesialister i
mindre stillingsbrøker i kortere perioder innen leseopplæring,
språkopplæring og spesialundervisningsområder.
Det kan også være fagfolk på spesielle
områder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i høringen fremkom klare signaler om at et forbud
mot kjøp av tjenester vil ramme vilkårlig og ikke
har den effekt departementet ser for seg. Disse medlemmer mener
et forbud mot kjøp av tjenester er urimelig og dårlig
begrunnet. Disse medlemmer mener det er unaturlig å legge
frem denne typen forbud og mener det ville være vesentlig
mer formålstjenlig å pålegge rapportering
om denne typen tjenestekjøp i forbindelse med årsrapporteringen
og regnskapsfremleggelsen.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser
til sine merknader under pkt. 2.1 hvor disse medlemmer blant
annet påpeker at det i en viss utstrekning må være
tillatt at skolene kan kjøpe undervisningstjenester, typisk
spesialister i mindre stillingsbrøker, fagfolk på spesielle
områder mv. Videre fremmes det under pkt. 2.1 blant annet forslag
om det skal tas inn et tillegg i loven om at det skal fremgå av
skolens vedtekter at skolens formål er å tilby
skoletjenester, samt at det innføres en hjemmel til å fastsette
forskrift om bruk av oppdragstakere (ukontraktering). I pkt. 2.1
understrekes også friskolelovens forbud mot å ta
utbytte. Etter disse medlemmers mening vil dette
samlet sett motvirke departementets uttalte bekymring om at den
godkjente skolen blir et tomt skall hvis eneste reelle formål
er å kjøpe opplæringstjenester for å få utbetalt
statstilskudd etter loven.
Komiteen viser til at etter lovforslaget
skal skoler i dag ikke kunne drive annen virksomhet enn skole i
samsvar med loven. Skolene kan imidlertid drive skolefritidsordning
og internat som er knyttet til skolen, og etter søknad
få dispensasjon for virksomhet som er nært knyttet
til skolevirksomheten og som utgjør en mindre del av den
totale virksomheten knyttet til annen virksomhet. Komiteen har
merket seg at departementet foreslår å videreføre
forbudet mot annen virksomhet, men oppheve dispensasjonsbestemmelsen.
Departementet presiserer at "skole i samsvar med denne lova" bl.a.
er virksomhet som er formålstjenlig eller nødvendig
for å nå målene i den læreplanen
skolen har fått godkjenning etter, og kantinevirksomhet
for egne elever.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
understreker behovet for klare regler som sikrer at midlene til
drift av private skoler kommer elevene til gode, og at det legges
til rette for at det kan føres tilsyn med dette. Flertallet viser
til at skoler etter loven ikke skal drive annen virksomhet enn skole,
men at det åpnes for unntak for dette under nærmere
angitte retningslinjer som departementet vil fastsette. Flertallet ser
at det i særlige tilfelle fortsatt kan være behov
for unntak fra forbudet mot å drive annen virksomhet, men
denne virksomheten må være selvfinansiert og fremgå av
egne avdelingsregnskap som kontrolleres av revisor og at totalregnskapet
med avdelingsregnskap sendes fylkesmannen.
Flertallet foreslår at lovteksten under § 2-2 Krav
til verksemda til skolen, første ledd, blir endret slik:
"Skolen kan ikkje drive anna verksemd enn skole i samsvar med
denne lova. Skolen kan likevel drive slik anna
verksemd knytt til den enkelte skolen: skolefritidsordning,
internat, utleige av tenestebustader ved internatet
og tilrettelegging i samband med godkjende samarbeidsprosjekt med
utanlandske skolar. Departementet kan gjere unntak frå første
punktum for verksemd som er nært knytt til skoleverksemda
og som utgjer ein mindre del av den totale verksemda."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser
til sine merknader vedrørende skolenes mulighet for å drive
annen virksomhet under pkt. 2.1 og vil understreke at det må være
tillatt for skolen å drive annen virksomhet som har som
formål å styrke kvaliteten i det samlede opplæringstilbudet,
det være seg pedagogiske tiltak, miljøtiltak eller
tiltak av mer merkantil art, jf. blant annet forslaget om ny lovtekst
i § 2-2 første ledd første punktum.
Komiteen viser til at da friskoleloven
ble vedtatt, lå det inne et krav om at friskolene skulle
ha "jamgod opplæring" med den offentlige skolen. Dette
innbærer at godkjenningen av læreplanene for de enkelte
skoler har vært avhengige av en tolkning av kravet om jevngod
opplæring, noe som har gitt lite forutsigbarhet og utilsiktede
forskjeller mellom skolene. Komiteen er enig med
departementet i at kravet om jevngod opplæring ikke innebærer
et krav om at skolene skal ha læreplaner som er identiske med
dem som brukes i den offentlige skolen. Skolene kan, uavhengig av
grunnlag, velge mellom å følge de læreplaner
som gjelder for den offentlige skolen eller læreplaner
som på annen måte sikrer elevene "jamgod opplæring". Komiteen er
videre enig i departementets forslag om å endre § 2-3
andre ledd, slik at departementet får hjemmel til å fastsette
nærmere krav til læreplanene i forskrift. Komiteen vil
understreke at det er viktig at skolens egenart gjennom dette ivaretas.
Komiteen har videre merket seg at enkelte skoler
også har behov for å kunne gjøre endringer innenfor
timetallet for å styrke enkelte fag i tråd med sitt
særpreg.
Komiteen har videre merket seg at skoler med annen
pedagogisk retning, for eksempel Steinerskolene, har behov for å kunne
stykke opp kompetansekravene slik at det ikke settes kompetansekrav
etter hvert trinn.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
understreker at det må være reelle muligheter
for de private skolene til å stå for et alternativ
til det offentlige, og at begrepet "jamgod" ikke skal forstås
som lik praksis med det offentlige. Flertallet mener
loven ikke stiller krav som gjør at disse skolene må være
nøyaktig lik de offentlige skolene. Det må være
rom for at skolene kan framheve sitt særpreg. Skoler vil
ha anledning til å flytte timer mellom fag slik at en kan
styrke fag som er særlig viktig i forhold til skolens formål,
men ikke slik at kompetansemål kan fravikes.
Flertallet har merket seg at skoler med annen pedagogisk
retning, for eksempel Steinerskolene, har ønsket en bredere
tolkning av begrepet jevngod opplæring. De har blant annet
behov for å kunne stykke på kompetansekravene
slik at det ikke settes kompetansekrav etter hvert trinn. Flertallet mener
loven åpner for dette og at eventuelle retningslinjer/forskrifter
skal ivareta disse skolenes faglige identitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at Utdanningsdirektoratet
har tolket "jamgod" opplæring til å være
lik opplæring når det gjelder fag og timefordeling. Disse
medlemmer viser til retningslinjer som legges til grunn
ved vurdering av læreplaner for grunnskoler etter friskoleloven § 2-3. Om
timetallet skriver utdanningsdirektoratet følgende:
"5.3
Bestemmelser om fag- og timefordeling
i Kunnskapsløftet gjelder også for friskoler.
Det er anledning til å øke timetallet i tråd
med retningslinjene i pkt 5.2."
Og:
"5.2
Dersom skoler ønsker å øke
timetallet til opplæring i en religion/livssyn
i forhold til den offentlige skole, eksempelvis i et eget kristendomsfag,
kan ikke disse timene hentes fra andre fag, men fag- og timerammen
må utvides."
Disse medlemmer er uenig i denne tolkningen og
mener loven ikke stiller krav som gjør at disse skolene
må være nøyaktig lik de offentlige skolene. En
slik tolkning gjør det vanskelig for skolene å fremheve
sitt særpreg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at flere høringsinstanser har reagert på at
Regjeringen foreslår at læreplaner skal være
"jevngod" med læreplanverket i den offentlige skolen. Disse
medlemmer viser videre til at det kan tyde på at
denne formuleringen har blitt fortolket av Utdanningsdirektoratet
slik at læreplanverket for friskoler skal være
lik med tilsvarende i den offentlige skolen. Disse medlemmer mener dette
ikke kan være en riktig fortolkning og vil be om at formuleringen
endres til "likeverdig". Disse medlemmer mener at
en slik formulering vil være mer i tråd med hele
strukturen i lovforslaget fra Regjeringen. Disse medlemmer tar
til etterretning at Regjeringen vil skjerpe inn kravene for godkjenning
som friskole/privatskole, men vil peke på inkonsekvensen
av å da samtidig legge kravene til læreplan opp
på en slik måte at skolene likevel ikke får
anledning til å være alternative.
Komiteen viser til at departementet
foreslår at godkjenningen med rett til statstilskudd faller
bort dersom skoledriften ikke har startet opp innen godkjennelsen
er gitt eller dersom skoledriften etter loven blir avviklet etter
at skolen har startet opp. Komiteen har videre merket
seg departementet ikke foreslår noe unntak for de norske
skolene i utlandet.
Komiteen har merket seg at departementet foreslår
at det i godkjenningen av en skole skal fastsettes maksimalt elevtall
på hvert tilbud, dvs. utdanningsprogram og hvert årstrinn
i videregående skoler. Komiteen har videre
merket seg at skolene har behov for en viss fleksibilitet og at
dette kan løses gjennom at skolene søker om godkjenning
av et høyere elevtall enn de regner med å ha til
vanlig.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
ber departementet fastsette maksimalt elevtall på hvert
tilbud, det vil si hvert utdanningsprogram og ikke hvert årstrinn
i videregående skoler. Flertallet understreker
at det er viktigst å ivareta en størst mulig sikkerhet
for at skolene kan gi elevene tilbud om å gjennomføre
hele skoleløpet i den private skolen som de har startet
på.
Komiteen viser til at departementet
foreslår at hver enkelt skole skal registreres som et eget
rettssubjekt. Denne registreringen må være i orden
innen søknad om godkjenning sendes. Komiteen viser videre
til at departementet foreslår at det stilles krav om minste
innskuddskapital på 100 000 kroner.
Komiteen viser til at departementet
foreslår en presisering i § 3-4 andre
ledd om at elevgruppene ikke må være større
enn det som er pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig. Det foreslås
også å ta inn et tredje ledd om at hver elev skal
være knyttet til en kontaktlærer. Komiteen er
enig med departementet i at elever på denne måten
vil få samme rettigheter som elever i den offentlige skolen
til å være knyttet til en lærer som har
et særlig ansvar for de praktiske, administrative og sosialpedagogiske
forhold som gjelder eleven, blant annet kontakten mellom hjem og
skole.
Komiteen har merket seg at departementet foreslår å fjerne
statstilskuddet til skoleskyss og innlosjering for grunnskoleelever
ved norske skoler i utlandet. Skyssatsen er kr 42 pr. skoledag,
og innlosjeringssatsen er inntil kr 17,20 pr. elevdøgn.
Statstilskuddet utgjør 85 pst. av disse satsene. Komiteen har
merket seg at departementet mener ordningen innebærer en
omfattende administrasjon og at den er dyr. Komiteen har
videre merket seg at departementet mener det er rimelig at foreldre
som velger en privat norsk skole på stedet for sine barn,
selv dekker kostnader ved innlosjering og skyss.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre er uenige med departementet i
at tilskuddet til skyss og innlosjering for grunnskoleelever i utlandet
fjernes. Disse medlemmer vil understreke at mange
foreldre tar med seg barna utenlands i lengre perioder fordi barna
er kronisk syke. Det burde derfor være grunnleggende at
norske grunnskoleelever i utlandet får de samme rettigheter
til dekning av skyss- og innlosjeringsutgifter som det de har når
de går på en offentlig skole i Norge.
Komiteen har merket seg at departementet foreslår å fjerne
den lovhjemlede kommunekorreksjonsfaktoren i § 6-1.
Videre foreslår departementet å erstatte denne
med en forskriftshjemmel, slik at departementet kan gi en tilsvarende
bestemmelse i forskrift. Komiteen har videre merket
seg at departementet vil sette i gang en gjennomgang av hele modellen
for utregning av tilskudd til grunnskoler som er godkjente etter
loven, både selve modellen for utregning av satser for
små, mellomstore og store skoler fordelt på barnetrinn
og ungdomstrinn, og en gjennomgang av ordningen med kommunekorreksjonsfaktor.
Arbeidet vil bli gjort i samarbeid med friskoleorganisasjonene. Komiteen vil
understreke viktigheten av at gjennomgangen har til hensikt å gjøre
finansieringen mer hensiktsmessig, ikke å stramme den inn.
Komiteen fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med
en egen sak om tilskuddsordningene når gjennomgangen av
utregningsmodellen for skolene er gjennomført."
Komiteen merker seg at departementet nå igangsetter
et arbeid med å gjennomgå modellen for utregning
av tilskudd til godkjente skoler, og at arbeidet skal foregå i
samarbeid med friskoleorganisasjonene. For komiteen er
det viktig å understreke at målet med en slik
gjennomgang må være å sikre forutsigbare
drifts- og rammevilkår for skolene, samtidig som det ikke
gjøres endringer i støttenivået som påvirker
målsettingen om at skolene skal være reelt tilgjengelige
for alle elever uansett familiens økonomi. Komiteen forutsetter
at det igangsatte arbeidet ikke har som mål å redusere
statstilskuddet til skolene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre ber om at gjennomgangen tar for
seg alle forhold som er av betydning for skolenes økonomi,
herunder støtte til dekning av kapitalkostnader for hold
av skolebygninger og andre undervisningslokaler.
Disse medlemmer viser til statsrådens
svarbrev til Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre om forståelsen av forslaget til §§ 6-2 tredje
ledd og 6-4 tredje ledd, datert 24. mai 2007. I brevet står
det:
"Forslaget til dispensasjonsbestemmelse er i hovedsak
en videreføring av gjeldende dispensasjonsbestemmelser
i §§ 6-2 tredje ledd og 6-4 tredje ledd, som
igjen var en videreføring av privatskoleloven § 27
hvor det bl.a. fremgikk at "Dersom styret fastset høgare
skulepengar, trengst godkjenning av departementet". Det vises her
til Ot.prp. nr. 64 (2003-2004) Om lov om endringar
i friskolelova og Innst.O.nr.1 (2004-2005) om det samme. Departementet foreslår at det i motsetning
til tidligere kun kan gis tidsavgrenset dispensasjon til å gi
høyere skolepenger enn det som fremgår av hovedregelen."
(vår utheving)
Disse medlemmer merker seg tolkningen departementet
legger til grunn, og registrerer at det er en tilsiktet innstramming
i adgangen til å ta høyere skolepenger i forhold
til tidligere lover. Disse medlemmer er uenige i
at det foretas en slik innstramming, sett i lys av spesielt to forhold:
Skolene har behov for å planlegge langsiktig for å kunne
drive gode skoler, og behovet for å innrette seg på lang
sikt er derfor stort. Videre er disse medlemmer uenige
i at innstrammingen foretas før den varslede gjennomgangen
av støttesystemet for friskolene er igangsatt.
Disse medlemmer legger til grunn at innstrammingen
ikke får konsekvenser for de skolene som har fått
ikke-tidsavgrensede dispensasjoner og tillatelser etter privatskoleloven
av 1987 og friskoleloven av 2003.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke
på at svært mange friskoler er i en vanskelig
og uforutsigbar økonomisk situasjon fordi skolene ikke
mottar kapitaltilskudd til dekning av leieutgifter for skolebygg.
Samarbeidsregjeringen opprettet en egen post over statsbudsjettet til
kapitaltilskudd, og posten var på 58 mill. kroner. Dette
tilskuddet ble fjernet av regjeringen Stoltenberg II i St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Disse medlemmer viser
til at økonomien ved mange friskoler er anstrengt fordi
det heller ikke gis anledning til å ta noe høyere
skolepenger til dekning av slike utgifter. Fordi pengene til drift
og bygninger på den måten må tas fra
også andre kilder enn statstilskudd og skolepenger, fører
det til at mange lærere i friskoler har vesentlig lavere
lønn enn lærere i den offentlige skolen. Det er
begrenset hvor lenge friskoler kan drives basert på slik
idealisme. Disse medlemmer vil be Regjeringen i forbindelse
med den varslede gjennomgangen sørge for at friskolene
igjen får tilskudd til dekning av kapitalkostnader.
Disse medlemmer viser til merknaden fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fra Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2006-2007) der det står:
"Disse medlemmer mener det er god dokumentasjon på at
frittstående skoler både er viktige som selvstendige
skoler, og som et verdifullt supplement til den offentlige skolen.
Disse medlemmer mener et viktig element er foreldreretten. Disse
medlemmer sikrer foreldrene mulighet til selv å velge opplæring for
sine barn i tråd med egne verdier. Det er viktig at friskolene
kan fortsette å være et tilbud til alle elever, uansett økonomisk
bakgrunn. I den sammenheng er det viktig at friskolene får
tilskudd til sine kapitalkostnader."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at friskoleloven av
2003 representerte en innstramming i forhold til den gamle privatskoleloven
når det gjaldt adgangen til å ta utbytte for skoleeier.
I friskoleloven ble det tatt inn en uttrykkelig forbudsbestemmelse,
slik at ingen skoleeier kunne ta ut utbytte av skoledriften. For
de private skolene, som altså ikke mottar statsstøtte,
er det full adgang til å ta utbytte. Slik har det alltid
vært. Men skolene som er godkjent og som får statsstøtte
etter friskoleloven av 2003, drives altså ikke kommersielt. Disse
medlemmer reagerer på at regjeringspartiene i den
offentlige debatten konsekvent omtaler friskoler som "kommersielle",
og antyder at de også tar eller kommer til ta utbytte.
Så vidt disse medlemmer vet, har Regjeringen
heller ikke på dette området greid å dokumentere
at noen skoler faktisk tar slikt utbytte av driften.
Disse medlemmer vil peke på det store
paradokset i at den foreliggende loven - som utgir seg for å være
en lov som skal stoppe "kommersielle" skoler - gjør at
de eneste skolene det fortsatt blir fritt fram for å starte,
nettopp er de kommersielle skolene. De har en svært lang
historie og god tradisjon i Norge, og de driver kommersielt og helt
lovlig. Disse skolene får ingen statsstøtte, tar
høye skolepenger og tar så mye eller lite utbytte
av driften som de ønsker. De skolene som ble godkjent og
fikk støtte etter friskoleloven, var derimot underlagt
strenge regler som forbød utbytte og kommersiell drift.
Disse medlemmer vil peke på at mange
friskoler opplever store problemer hos kontrollorganene knyttet
til skolenes praksis rundt søskenmoderasjon. Skolene ønsker å gi
søskenmoderasjon for å bidra til at skoletilbudet
også er åpent for familier som ønsker å ha
flere barn ved en friskole. Det innebærer at barn nummer
to får en redusert skolepengesats, og at ytterligere barn
fra samme familie også får en slik reduksjon.
Disse medlemmer viser videre til at friskoler
i tråd med en langvarig sosial praksis, også innvilger
friplasser for enkelte elever. Disse elevene får da for
en kortere eller lengre tidsperiode gratis skoleplass.
Praksisen med søskenmoderasjon og friplasser er en viktig
del av friskolenes måte å ta sosialt samfunnsansvar
på, og det bidrar sterkt til å gjøre
friskolene reelt åpne for alle uansett økonomisk
stilling. Imidlertid tolker kontrollorganene regelverket slik at satsen
på 15 pst. foreldrebetaling gjelder per elev, og ikke gjennomsnittlig
for alle elever. Dermed fratas friskolene muligheten til å fortsette
med å gi søskenmoderasjon og friplasser.
Disse medlemmer ber departementet klargjøre
overfor kontrollorganene at praksisen med søskenmoderasjon
og friplasser er tillatt og må få fortsette.
Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst.
O. nr. 1 (2004-2005), der det står:
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til forslaget om at skolepengene
ikke skal utgjøre mer enn 15 % av tilskuddsgrunnlaget.
Etter flertallets syn bør det være rom for skolene
til å kunne gi søskenmoderasjon. Beregningene
knyttet til skolepengenes størrelse bør derfor
ikke knyttes direkte opp mot den enkelte elev, men åpne
for at det i rimelig utstrekning kan gis søskenmoderasjon.
Flertallet vil imidlertid understreke at en rundere forståelse
av bestemmelsen ikke må innebære at størrelsen
på skolepengene for enkeltelever blir urimelig høye,
og viser spesielt til lovens formålsbestemmelse i § 1-1
første ledd og kravet om at skolene skal være åpne
for alle, jf § 3-1 første ledd. Samme mulighet
gjelder for frittstående skolers bruk av friplass der noen
elever ikke betaler eller delvis betaler skolepenger, og slik at
elever som ikke betaler skolepenger også telles med i elevtallet som
gir grunnlag for offentlig støtte."