Jeg viser til Næringskomiteens brev 10. mai 2007
der komiteen ber om svar på 15 spørsmål
i tilknytning til St.prp. nr. 53 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 33 (2006-2007)
vedrørende norsk medlemskap i Den europeiske patentorganisasjonen
og endringer i patentloven i den forbindelse. Svar på spørsmålene
ligger ved.
Svarene er utarbeidet i samarbeid med Utenriksdepartementet,
Nærings- og handelsdepartementet, Miljøverndepartementet
og Patentstyret.
Regjeringen arbeider for å legge til rette for verdiskaping
og velferd bl.a. ved å utforme rammebetingelser som fremmer
innovasjon. Soria Moria-erklæringens målsetning
om å forbedre norsk patentpolitikk slik at norsk næringsliv
kan sikre patentrettigheter på høyde med sine
konkurrenter, er et sentralt element i dette arbeidet. Som nevnt
i St.prp. nr. 53 (2006-2007) vil en norsk tiltredelse til den europeiske
patentkonvensjonen være det mest egnede tiltaket for å gjøre
det lettere for norske bedrifter å sikre seg patent for
sine oppfinnelser ute i Europa samtidig som i Norge. Norske bedrifter
vil få mulighet til å sikre seg patent ute i Europa
samtidig som hjemme på samme vilkår som europeiske
konkurrenter. I tillegg vil en norsk tiltredelse til den europeiske
patentkonvensjonen medføre at Norge blir et mer attraktivt land å investere
i for utenlandske innovative virksomheter.
Mange av spørsmålene fra Næringskomiteen gjelder
etiske sider ved patentering av bioteknologiske oppfinnelser. Før
de enkelte spørsmålene besvares, vil det derfor
innledningsvis bli redegjort for regjeringens generelle syn på dette.
Selv om de fleste etiske problemstillinger ved bioteknologi
er knyttet til forskning, produksjon og bruk, er adgangen til patentering
av bioteknologiske oppfinnelser også et tema som reiser
etiske spørsmål. Dagens patenteringsadgang i Norge
er utformet slik at patentering ikke skal gå på bekostning
av etiske verdier, og det er regjeringens vurdering at dette ikke vil
endres ved en tiltredelse til den europeiske patentkonvensjonen.
Da man innlemmet patentdirektivet i EØS-avtalen, ble
det foretatt en gjennomgang av de etiske sidene ved patentering
av bioteknologiske oppfinnelser og gjennomført en del tiltak
for å møte de etiske utfordringene som patentering
av slike oppfinnelser fører med seg. Den norske debatten
er en del av en internasjonal debatt om de viktige etiske utfordringene som
den bioteknologiske utviklingen har skapt.
En norsk tiltredelse til den europeiske patentkonvensjonen vil
bety at de fleste patenter som i dag meddeles av Patentstyret, i
fremtiden vil bli meddelt av Det europeiske patentverket. Patenteringsvilkårene
i Norge blir ikke endret, men de av tiltakene i forbindelse med
patentdirektivet som har betydning for søknadsbehandlingen,
vil ikke gjelde for behandlingen ved Det europeiske patentverket.
Dette gjelder adgangen til å innhente uttalelser fra Den
etiske nemnden for patentsaker, føringene om en restriktiv praksis
ved visse bioteknologiske oppfinnelser og krav om opprinnelsesangivelse
for biologisk og humant materiale i patentsøknader for
bioteknologiske oppfinnelser.
Dersom et europeisk patent blir angrepet i Norge med den begrunnelse
at det strider mot offentlig orden og moral, vil det imidlertid
kunne bli innhentet uttalelser fra Den etiske nemnden for patentsaker. Gjennom
forslagene i Ot.prp. nr. 33 (2006-2007) vil nemdsordningen og adgangen
til å overprøve patenter bli styrket. Det foreslås
innført en ordning med "administrativ overprøving"
av patenter hos Patentstyret som også vil gjelde for europeiske
patenter. Patentstyret skal ved administrativ overprøving
forelegge saken for nemnden dersom det er tvil om patentet
er ugyldig fordi kommersiell utnyttelse av oppfinnelsen strider
mot offentlig orden og moral. Adgangen til å kreve administrativ
overprøving kommer i tillegg til gjeldende ordning hvor
gyldigheten av patenter kan angripes ved søksmål
for domstolene. Også mulighetene til å få belyst
de etiske sidene under en domstolsbehandling av gyldigheten foreslås styrket
ved at det innføres en adgang for domstolene til å forelegge
saken for Den etiske nemnden for patentsaker.
Det er viktig at Norge fastholder at utviklingslandenes interesser
skal ivaretas i internasjonale forhandlinger om patentspørsmål.
Det fremgår av Soria Moria-erklæringen at Norge
skal støtte utviklingslandenes krav om reforhandling av
avtalen om patentrettigheter (TRIPS-avtalen). Regjeringens målsetting om
at Norge skal spille en aktiv brobyggerrolle mellom OECD-landene
og utviklingslandene står fast og vil ikke bli berørt
av en norsk tiltredelse til den europeiske patentkonvensjonen. Et
viktig element i brobyggerrollen er at Norge arbeider for å få innført
et krav om opprinnelsesangivelse for biologisk materiale og tradisjonell
kunnskap i alle patentsøknader der dette er relevant.
Da Norge gjennomførte Patentdirektivet
lå det inne avbøtende tiltak i form av en etisk
nemnd, en oppfordring til Patentstyret om å føre
en restriktiv praksis samt et krav om at patentsøker oppgir
kilden for biologisk materiale som er brukt i en oppfinnelse. Disse
virkemidlene finnes ikke i EPO. Fridtjof Nansens Institutt fremholder
i sin høringsuttalelse at dersom Norge blir medlem av EPO
vil det på denne bakgrunn være lettere å søke
EPO-patent enn norsk patent, slik at effekten av disse avbøtende
tiltakene forvitrer. Hva er departementets vurdering av dette?
Ved innlemmelsen av EUs patentdirektiv i EØS-avtalen
og gjennomføringen av direktivet i Norge i 2004 ble det
som et av flere avbøtende tiltak fastsatt at Patentstyret
skal innhente en rådgivende uttalelse fra en etisk nemnd
dersom Patentstyret er i tvil om en patentsøknad skal avslås
etter patentloven § 1 b, jf. § 15
a, det vil si i tilfeller hvor kommersiell utnyttelse av oppfinnelsen
ville stride mot offentlig orden og moral. Også når
det ved behandling av en innsigelse mot et meddelt patent er tvil
om patentet skal oppheves etter § 1 b, skal Patentstyret
innhente en rådgivende uttalelse fra Den etiske nemnden
for patentsaker, jf. § 25. Patentloven § 1
b, som er i samsvar med patentdirektivet og den europeiske patentkonvensjonen,
lyder:
Patent meddeles ikke hvis kommersiell utnyttelse av oppfinnelsen
ville stride mot offentlig orden eller moral.
Utnyttelse av en oppfinnelse skal ikke anses for å stride
mot offentlig orden eller moral bare fordi den er forbudt ved lov
eller forskrift.
På grunnlag av første ledd kan det blant
annet ikke meddeles patent på
1. fremgangsmåter for kloning
av mennesker,
2. fremgangsmåter for å endre den genetiske
identiteten til menneskers kjønnsceller,
3. anvendelse av menneskelige embryoer for industrielle
eller kommersielle formål, og
4. fremgangsmåter for å endre den genetiske
identiteten til dyr som kan påføre dem lidelser
uten at det medfører noen vesentlig medisinsk nytte for mennesker
eller dyr, samt dyr som er fremstilt ved slike fremgangsmåter.
Av det totale antallet patentsøknader er det ytterst få som
reiser spørsmål om forholdet til patentloven § 1
b. At bare én sak er blitt forelagt for nemnden til nå,
må ses på bakgrunn av dette. Det må også tas
i betraktning at dersom Patentstyret kommer til at det er klart
at patent må nektes etter patentloven § 1
b, vil det ikke være nødvendig å innhente
nemndens syn. Den saken som nemnden har behandlet gjaldt en søknad
om patent på en genmodifisering av oppdrettslaks. Nemnden
mente at patent ikke burde meddeles fordi det ikke kunne ses bort
fra at genmodifiseringen førte til lidelse hos laksen.
I den videre saksbehandlingen ble patentsøkeren pålagt å begrense
patentkravene, det vil si omfanget av det som kreves patentbeskyttet,
for å ta høyde for nemndens innvendinger. Etter
at søkeren hadde begrenset kravene, ble patent meddelt
på grunnlag av de begrensede kravene.
Ved behandlingen av patentsøknader ved Det europeiske
patentverket har man ingen ordning som tilsvarer den norske nemndsordningen.
I Ot.prp. nr. 33 (2006-2007) er det imidlertid foreslått
tiltak som vil bringe nemnden inn i vurderingen av europeiske patenter
som gjelder i Norge.
For det første foreslås det å åpne
for "administrativ overprøving" av patenter, det vil si
at enhver i ettertid kan be Patentstyret om å vurdere om
et patent er gyldig, jf. forslaget til nye §§ 52
b til 52 e i patentloven. Den nye overprøvingsadgangen
gjelder både norske patenter og europeiske patenter som
gjelder i Norge. Patentstyret skal forelegge saken for nemnden dersom
det oppstår tvil om patentet skal oppheves fordi det rammes
av patentloven § 1 b.
For det andre foreslås det at norske domstoler skal
kunne innhente uttalelse fra nemnden i rettssaker om gyldigheten
av patenter der det oppstår spørsmål om
patentet rammes av patentloven § 1 b. Det gjelder både
saker om gyldigheten av norske patenter og saker om gyldigheten
av europeiske patenter som gjelder i Norge.
Denne utvidelsen av hvordan nemnden kan bli brakt inn i patentsaker
som reiser spørsmål om forholdet til patentloven § 1
b, bør totalt sett anses som viktigere enn at nemnden ved
europeiske patentsøknader ikke kommer inn i første
runde. Den samlede effekten av forslagene i St.prp. nr. 53 (2006-2007)
og Ot.prp. nr. 33 (2006-2007) er derfor en styrking av nemndsordningen.
Ved gjennomføringen av patentdirektivet ble det lagt
til grunn at Norge "skal legge seg på linje med myndighetene
i de mest restriktive EU-landene når det gjelder søknader
om patent knyttet til naturlig forekommende biologisk materiale",
jf. Ot.prp. nr. 86 (2002-2003) punkt 7.3 (på side 31).
Reglene som Det europeiske patentverket og Patentstyret forholder
seg til, er allerede like. I praksis ved Det europeiske patentverket
har det vært en viss innstramning, jf. under spørsmål
nr. 4 nedenfor. Det har trolig bakgrunn både i den diskusjonen
man har hatt i Europa om de etiske aspektene ved patentering av
bioteknologiske oppfinnelser og i en patentfaglig modning på dette
området i lys av den tekniske utviklingen. Det er vanskelig å påvise
klare forskjeller i praksis mellom de to patentverkene fra de seneste årene.
Den europeiske patentkonvensjonen tillater visse forskjeller
i praksis mellom medlemsstatene, og at medlemsstatene i enkelttilfeller
legger til grunn et mer restriktivt syn enn Det europeiske patentverket. Føringene
om en restriktiv praksis for patenter knyttet til naturlig forekommende
biologisk materiale vil gjelde for Patentstyret ved administrativ
overprøving av europeiske patenter her i riket og ved søksmål
for norske domstoler om gyldigheten, jf. St.prp. nr. 53 (2006-2007)
punkt 12 (side 37).
Ved gjennomføringen av patentdirektivet ble det fastsatt
at opprinnelsen for biologisk materiale skal oppgis i patentsøknaden
dersom oppfinnelsen gjelder eller anvender slikt materiale, jf.
patentloven § 8 b. Det skal også opplyses
om eventuelle krav etter nasjonal rett i leverandørlandet
eller opprinnelseslandet til uttak av materialet er oppfylt. Brudd
på opplysningsplikten har ikke betydning for behandlingen
av søknaden eller patentets gyldighet, men er straffbart så langt
det følger av straffeloven § 166. For
søknader som innleveres til Det europeiske patentverket, gjelder
det ingen slik opplysningsplikt.
Når man vurderer betydningen av denne forskjellen mellom
den norske patentloven og regelverket for europeiske patentsøknader,
må man ta i betraktning at ca. 70 pst. av alle patentsøknader
som Patentstyret mottar, kommer gjennom PCT-systemet, det vil si som
internasjonale patentsøknader i samsvar med patentsamarbeidskonvensjonen
1970 (PCT), som Norge har vært tilsluttet siden 1980. PCT
krever ikke at søkeren oppgir opprinnelse for biologisk
materiale m.m. i patentsøknaden og tillater heller ikke
at medlemsstatene stiller krav om det på et senere stadium
i saksbehandlingen. Ved et norsk EPO-medlemskap vil Det europeiske
patentverket i hovedsak overta den del av søknadsmassen
som i dag kommer gjennom PCT-systemet. Nedgangen i antall nasjonale søknader
som inngis til Patentstyret vil trolig være beskjeden.
Praktisk sett vil et norsk EPO-medlemskap derfor ha liten betydning
for effekten av opplysningsplikten etter patentloven § 8
b.
Norge arbeider aktivt for at PCT og andre internasjonale avtaler
på området skal bli endret slik at det blir obligatorisk å opplyse
om opprinnelsen for biologisk materiale i søknader om patent
på oppfinnelser som gjelder eller anvender slikt materiale,
jf. under spørsmål nr. 3 og 7 nedenfor.
Vil det ved et norsk EPO-medlemskap være
mulig for Norge å avvise EPO-patenter med bakgrunn i uttalelser
fra etisk nemnd og øvrige avbøtende tiltak som
i dag gjelder?
Ved innlemmelsen av EUs patentdirektiv og gjennomføringen
av direktivet i Norge i 2004 ble det gjort en del endringer i patentloven,
dels for å gjennomføre direktivet og dels for å motvirke
at gjennomføringen skulle få uheldige virkninger.
Nedenfor gjennomgås disse endringene.
Det vises til første del av svaret på spørsmål
nr. 1 ovenfor. Som det fremgår der, inneholder Ot.prp.
nr. 33 (2006-2007) forslag som vil kunne bringe Den etiske nemnden
for patentsaker inn i en overprøving her i landet av europeiske
patenter som gjelder i Norge dersom det under overprøvingen
reises spørsmål om patentet rammes av patentloven § 1
b.
Det vises til annen del av svaret på spørsmål
nr. 1 ovenfor. Som det fremgår der, gjelder de restriktive føringene
som er gitt i forarbeidene til endringene i patentloven i forbindelse
med gjennomføringen av patentdirektivet, ved en overprøving
her i landet av europeiske patenter som gjelder i Norge.
Det vises til tredje del av svaret på spørsmål
nr. 1 ovenfor. Som det fremgår der, vil dette tiltaket
ikke få anvendelse for europeiske patentsøknader,
men den praktiske betydningen av dette vil være liten på grunn
av forholdet til PCT-systemet som Norge har deltatt i siden 1980.
Ved gjennomføringen av patentdirektivet ble det fastsatt
at det for oppfinnelser som gjelder eller anvender biologisk materiale
fra mennesker, skal fremgå av patentsøknaden om
den personen som materialet stammer fra, har samtykket til den aktuelle
anvendelsen av materialet, jf. patentloven § 8
c. Som for den tilsvarende bestemmelsen for annet biologisk materiale
i § 8 b vil bestemmelsen ikke få anvendelse for
europeiske patentsøknader. Den praktiske betydningen av
dette vil på samme måte være liten på grunn
av forholdet til PCT-systemet som Norge har deltatt i siden 1980.
Fristen for å fremsette innsigelser mot et norsk patent
er ni måneder. I forbindelse med gjennomføringen
av patentdirektivet ble det innført en forlenget frist
på tre år for å fremsette innsigelser
mot patenter som rammes av patentloven § 1 b,
jf. § 24. For europeiske patenter behandles eventuelle
innsigelser av Det europeiske patentverket. Ved en innføring
av administrativ overprøving, jf. under første
del av svaret på spørsmål nr. 1 ovenfor,
vil det imidlertid i hele patentets levetid være mulig å angripe
et patent administrativt her i landet fordi det rammes av § 1
b. For adgangen til å angripe et patent her i riket har
det derfor liten praktisk betydning at innsigelsesfristen etter den
europeiske patentkonvensjonen er ni måneder for alle innsigelser.
I forbindelse med gjennomføringen av patentdirektivet
ble det åpnet for at Konkurransetilsynet meddeler tvangslisenser.
Dette tiltaket påvirkes ikke av et norsk EPO-medlemskap.
Om det såkalte landbruksunntaket vises til svaret på spørsmål
nr. 5 nedenfor. Som det fremgår der, påvirkes
ikke landbruksunntaket av et norsk EPO-medlemskap.
Biodiversitetskonvensjonen fastslår
at nasjonalstatene har råderett over biologisk og genetisk
mangfold på sitt territorium. Regnskogfondet spesifiserer
i sin høringsuttalelse dette som bl.a. at kunnskapen til urfolk
og andre lokale folkegrupper som har forvaltet dette mangfoldet
skal anerkjennes, og at godene ved økonomisk bruk av det
biologiske og genetiske mangfoldet skal deles rettferdig mellom
de som har forvaltet det og de som gjør økonomisk
bruk av det. Hvordan kan Norge oppfylle biodiversitetskonvensjonens krav
som medlem av EPO?
Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) har som formål å sikre
bevaring av det biologiske mangfoldet og å sikre en bærekraftig
bruk. Videre skal konvensjonen sikre tilgang til genressurser og
en rettferdig fordeling av goder fra kommersiell eller annen utnyttelse
av genressursene. CBD anerkjenner at patentering kan ha betydning
for konvensjonens målsetninger, jf. artikkel 16 nr. 5 som
lyder:
"Idet de erkjenner at patenter og andre immaterielle eiendomsrettigheter
kan påvirke gjennomføringen av denne konvensjon,
skal de kontraherende Parter i denne forbindelse samarbeide, under
iakttakelse av nasjonale lover og folkeretten, for å sikre
at slike rettigheter støtter opp om og ikke motvirker denne konvensjonens
målsetninger."
CBD er ikke til hinder for å opprettholde den patentlovgivningen
og praksis som en i dag har i Norge eller i EPO. Alle landene som
i dag er med i EPO, er også part i CBD. Imidlertid kan
lovgivningen og praksis innrettes på ulike måter
som alle er i samsvar med CBD, men hvor noen er bedre egnet til å støtte opp
under konvensjonens målsetninger enn andre. For eksempel
vil et krav om opprinnelsesangivelse for biologisk materiale i patentsøknader
kunne gjøre det lettere å kontrollere om materialet
er innhentet i samsvar med CBD, men CBD krever ikke at statene oppstiller
et slikt krav.
Det tiltaket innenfor patentsystemet som trolig vil ha størst
effekt for å støtte opp under målsetningene
i CBD, er en internasjonal enighet om et obligatorisk krav om at
det i alle patentsøknader som gjelder eller anvender biologisk
materiale, skal angis hvor materialet stammer fra. Norge arbeider
for å få gjennomslag for dette i WTO (TRIPS),
WIPO (patentsamarbeidskonvensjonen (PCT)) og andre relevante fora.
Et EPO-medlemskap vil ikke legge hindringer i veien for Norges arbeid
på dette punkt, jf. under spørsmål nr.
7 nedenfor.
Forholdet mellom patentdirektivet og CBD er behandlet i St.prp.
nr. 43 (2002-2003) Om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens
beslutning nr. 20/2003 av 31. januar 2003 om endring av
EØS-avtalens vedlegg XVII om opphavsrett (patentdirektivet)
i punkt 12 (side 72-76). De mest omfattende tiltakene for å gjennomføre
målsetningene i CBD må gjennomføres utenfor
patentsystemet.
Er det under EPO gitt patent på konvensjonelt (ikke
gen-endret) arvemateriale? Kan disse ev. bli gjeldende for Norge?
Det europeiske patentverket har, på samme måte som
Patentstyret, meddelt patent på isolert og sekvensert arvemateriale
når de alminnelige patenterbarhetsvilkårene har
vært oppfylt. Dette innebærer at oppfinnelsen
må være industrielt anvendelig ("industrielt"
i meget vid, gammeldags betydning) og ha oppfinnelseshøyde
(det vil si skille seg vesentlig fra hva som er kjent fra før).
Det er ikke tilstrekkelig å isolere og identifisere baserekkefølgen
i et gen. Det må være gjort en oppfinnelse som
virker og lar seg gjenta i en industriell prosess med samme resultat
for det bestemte arvematerialet. Nyhetskravet innebærer at
eksistensen av materialet i den form det utnyttes industrielt ikke
må ha vært kjent tidligere. Det europeiske patentverkets
klageavdelinger har i sine avgjørelser strammet inn kravet
til at det skal vises at det er gjort en oppfinnelse, altså at
det er funnet en løsning på et problem og at løsningen
har teknisk effekt og teknisk karakter og er reproduserbar for det konkrete
materialet som søkes patentert. En slik innstramning med
vekt på sterkere krav til reell oppfinnelseshøyde
er i tråd med prinsippet om en restriktiv praksis, jf.
under annen del av svaret på spørsmål
nr. 1 ovenfor, og således i samsvar med den utviklingen Norge ønsker
på dette området.
Konvensjonelt arvemateriale som ikke er isolert og sekvensert
vil ikke kunne patenteres. Heller ikke isolert materiale som ikke
oppfyller patenterbarhetsvilkårene, vil kunne patenteres.
Reglene om hva slags oppfinnelser det kan meddeles patent på (patenterbarhetsvilkårene)
i den norske patentloven og den europeiske patentkonvensjonen, har
vært sammenfallende siden gjennomføringen av patentdirektivet
i Norge. Beskrivelsen ovenfor har imidlertid gyldighet også for
situasjonen før gjennomføringen av direktivet.
Et norsk EPO-medlemskap vil ikke medføre at allerede
meddelte europeiske patenter kan gjøres gjeldende for Norge,
jf. under spørsmål nr. 15 nedenfor.
Opprettholdes landbruksunntaket (jf. Norges
tilsutning til [UPOV] 1978) ved et eventuelt EPO-medlemskap?
Patentdirektivet artikkel 11 inneholder det såkalte
landbruksunntaket ("farmers" privilege"). I St.prp. nr.
43 (2002-2003) er det i punkt 7.4 (side 45-46) gitt en nærmere
omtale av denne bestemmelsen. Ved gjennomføringen av patentdirektivet
ble landbruksunntaket tatt inn i patentloven § 3
b. Denne bestemmelsen fastslår at patentbeskyttet planteformeringsmateriale
og dyreformeringsmateriale som med patenthaverens samtykke er solgt
eller på annen måte er overdratt til en gårdbruker,
kan brukes til formeringsformål i gårdbrukerens
landbruksvirksomhet. Patentforskriften inneholder nærmere
regler om vilkårene for og omfanget av gårdbrukerens
rettigheter. Landbruksunntaket vil ikke bli påvirket av
et norsk EPO-medlemskap.
Har Norge innført fremgangsmåtepatenter? Hvilke
andre land har innført dette? På hvilken måte påvirker
fremgangsmåtepatenter anledningen til forskning og kopiering?
Hvilke konsekvenser vil følgende policyforslag fra Norsk
Industri ha for kopimedisiner:
"Retningslinjene for opptak av legemidler
på byttelisten endres slik at et kopiprodukt ikke kan føres opp
på denne, så lenge fremgangsmåtepatentet
på originalproduktet løper."
Det skilles gjerne mellom to hovedtyper av patenter: produktpatenter
og fremgangsmåtepatenter. Dersom oppfinnelsen består
i et nytt produkt, kalles patentet et produktpatent. Patenthaveren
har da enerett til å produsere og omsette mv. det patentbeskyttede
produktet. Dersom oppfinnelsen består i en ny fremgangsmåte,
f.eks. en ny produksjonsprosess, kalles patentet et fremgangsmåtepatent.
Patenthaveren får da enerett til å bruke mv. denne
fremgangsmåten og til å omsette mv. produkter
som er tilvirket gjennom denne fremgangsmåten ("indirekte
produktbeskyttelse").
Helt fra Norge fikk sin første patentlov i 1885, har
det blitt meddelt patenter på både produkter og fremgangsmåter.
Også andre land har både produktpatenter og fremgangsmåtepatenter.
I likhet med i mange andre land hadde man i Norge tidligere et særlig
unntak for legemidler og næringsmidler slik at det for
slike produkter ikke kunne meddeles patent på produktet,
bare på fremgangsmåten for å fremstille det.
Det medførte at patenthaveren ikke var beskyttet mot konkurranse
fra produsenter som fremstilte produktet ved en annen fremgangsmåte.
Dette var et bevisst valg av lovgiver for å sikre økt
konkurranse og lavere priser på legemidler og næringsmidler.
For patentsøknader inngitt fra og med 1992 kan det meddeles
produktpatent på legemidler og næringsmidler etter
alminnelige regler. Siden beskyttelsesperioden for legemidler kan
være inntil 25 år (20 års patenttid og
5 års supplerende beskyttelse i mange tilfeller etter særlige
EØS-regler om det), vil det inntil utgangen av 2016 kunne
være legemidler på markedet som det ble søkt
om fremgangsmåtepatent for før det ble åpnet
for produktpatent. Mange europeiske land som hadde det samme unntaket
som Norge, åpnet for produktpatenter på 1970-
og 1980-tallet. De siste EPO-landene med slikt unntak har senere åpnet
for produktpatent på legemidler og næringsmidler.
Det spørsmålet som Norsk Industri tar opp,
gjelder legemidler som det ble søkt om patent for før
det ble åpnet for produktpatent på legemidler
og næringsmidler i 1992. Spørsmålet har
tidligere vært tatt opp av bl.a. Legemiddelindustriforeningen
og amerikanske, britiske og sveitsiske myndigheter. Regjeringen
har i den forbindelse avvist forslagene om å utvide den
beskyttelsen gamle fremgangsmåtepatenter har gitt mot konkurranse
fra generiske legemidler med samme virkestoff uavhengig av om det
er tatt til orde for at det skal skje gjennom patentlovgivningen eller
legemiddelregelverket. Forespørslene har blitt besvart
av Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet
og Utenriksdepartementet i nært samarbeid med Justisdepartementet. Fra
Helse- og omsorgsdepartementets brev til Legemiddelindustriforeningen
30. juni 2006 gjengis:
"Legemidler patentsøkt før 1992
kan beskyttes mot generisk konkurranse på to ulike måter:
1. Patentloven kan endres slik at patentet
på legemidler patentsøkt før 1992 utvides
til et produktpatent
2. Retningslinjene for opptak av legemidler på byttelisten
kan endres slik at et kopiprodukt ikke kan føres opp på denne,
så lenge fremgangsmåtepatentet på originalproduktet
løper.
Begge fremgangsmåtene
vil hindre at legemidlene utsettes for konkurranse fra kopier i
patentperioden. Hvilken fremgangsmåte som velges, vil dermed i
realiteten gå ut på ett.
Det var
tilsiktet fra lovgivers side at reglene som gjaldt før
1992 for patentering av legemidler, skulle gi et begrenset patentvern
for å sikre større konkurranse og dermed tilgang
på legemidler og lavere priser. Reglene kunne dermed ikke
gi produsenter av originallegemidler berettigede forventninger om
at et patent skulle beskytte mot konkurranse fra kopiprodukter i
hele patentperioden. Det er videre ikke treffende å vise
til hensynet bak patentlovgivningen om å fremme innovasjon
som en begrunnelse for å styrke vernet mot konkurranse
for legemidler patentsøkt før 1992. Dette er legemidler
der den innovative virksomheten for lengst har funnet sted. For
legemidler som utvikles nå, kan oppfinneren få meddelt
et produktpatent som gir full beskyttelse mot konkurranse i hele
patenttiden.
Hensynene som ligger bak patentlovgivningen, tilsier
ut fra dette at det ikke bør gjøres endringer
i patentloven eller byttelisten for å beskytte legemidler patentsøkt
før 1992 mot konkurranse fra kopiprodukter. Intensjonene
bak reglene om patentering som gjaldt frem til 1992, og de berettigete
forventninger disse ga produsentene av kopilegemidler, taler imot endringer.
De gjeldende reglene er i samsvar med Norges internasjonale forpliktelser
(bl.a. TRIPS-avtalen og EØS-avtalen).
Generisk
bytte ble først tillatt i 2001. Formålet med denne
ordningen var å utnytte konkurransen mellom legemiddelprodusenter
for å redusere legemiddelprisene. Det er patentlovgivningen
som bestemmer når og i hvilken grad en patentert oppfinnelse
skal kunne utsettes for konkurranse. Det ligger utenfor rammen for
de hensyn legemiddellovgivningen skal ivareta, å gripe
inn i de rettslige rammer for enerett og konkurranse som patentlovgivningen
gir. Legemiddelregelverket må derfor ta patentlovgivningen
for gitt og innenfor denne ramme søke å utnytte den
eksisterende konkurransen som patentlovgivningen legger opp til.
..."
Den norske regjeringen har støttet
U-landene i forhold til den pågående revisjonen
av TRIPS. På hvilken måte påvirkes Norges
rolle som brobygger internasjonalt i forhold til Intellectual Property-forhandlinger
ved et EPO-medlemskap?
Som det fremgår av Soria Moria-erklæringen
kapittel 2 Internasjonal politikk under punktet Handel, har regjeringen
som utgangspunkt at Norge har sterke interesser i handelspolitikken
og et ønske om å fremme en mest mulig rettferdig
internasjonal handelspolitikk. Dette innebærer også at
Norge skal støtte utviklingslandenes krav om reforhandling
av avtalen om patentrettigheter (TRIPS-avtalen).
I forbindelse med den pågående forhandlingsrunden,
gjerne omtalt som Doha-runden eller utviklingsrunden, drøftes
i tilknytning til TRIPS-avtalen enkelte spørsmål
som utviklingslandene er særlig opptatt av. Dette gjelder
for det første tilgang til legemidler. I dette spørsmålet
har man kommet langt ved det såkalte legemiddelvedtaket
fra 2003. Her åpnes det for at det kan gis tvangslisens
på legemiddelpatenter for å dekke helsebehov i
land som selv ikke har produksjonskapasitet. Dette innebærer
at en offentlig myndighet kan treffe et vedtak som gir en produsent
rett til å produsere og eksportere et legemiddel som en annen
har patent på, til et land som mangler produksjonskapasitet.
Norge var en pådriver bak dette vedtaket og også en
pådriver da vedtaket ble gjort permanent i 2005. Ordningen
ble gjennomført i Norge i 2004. Tiltredelse til den europeiske
patentkonvensjonen vil ikke påvirke det som er oppnådd
på dette punkt.
Det andre spørsmålet er overgangsperiodene
for de minst utviklede landene for å oppfylle TRIPS-avtalens
krav til patentbeskyttelse mm. Her er det oppnådd løsninger
ved at overgangsperioden er forlenget når det gjelder forpliktelsen
til å tilby patentbeskyttelse mm. for legemidler i samsvar
med TRIPS-avtalen. Norge har støttet dette. Et norsk EPO-medlemskap
vil ikke påvirke dette.
Det siste hovedspørsmålet er forholdet mellom patentsystemet
og konvensjonen om biologisk mangfold. Her diskuteres det om det
skal innføres et krav om opprinnelsesangivelse for biologisk
materiale og tradisjonell kunnskap i patentsøknader for
oppfinnelser som gjelder eller anvender biologisk materiale eller
tradisjonell kunnskap. Norge har fremlagt et eget forslag i TRIPS-rådet
om det som Norge arbeider aktiv for å få gjennomslag
for. Forslaget er også fremmet i WIPO som patentsamarbeidskonvensjonen
hører under.
I WIPO arbeider en mellomstatlig komité med forholdet
mellom immaterialrett og genressurser, tradisjonell kunnskap og
folklore. Denne komiteen ble i første rekke opprettet for å møte
de utfordringene som særlig utviklingslandene er opptatt
av når det gjelder forholdet mellom patentsystemet på bioteknologiområdet
og interessene til de land som er leverandører av genressurser.
Norge støttet opprettelsen av komiteen og har spilt en
aktiv rolle og fremmet en rekke forslag. For å prøve å bygge
bro mellom OECD-landene og utviklingslandene med sikte på å få til
konkrete resultater avholdt Norge et uformelt seminar i 2006 der
flere representanter fra OECD-land og utviklingsland deltok. Etter
dette utarbeidet Norge et forslag om beskyttelse av tradisjonell
kunnskap som det arbeides for å få internasjonalt
gjennomslag for.
Den brobyggerrollen som Norge har inntatt mellom OECD-landene
og utviklingslandene på immaterialrettsområdet,
kan videreføres etter en norsk tiltredelse til den europeiske
patentkonvensjonen. En tiltredelse legger ingen bindinger på hvilke
posisjoner eller roller Norge kan innta i internasjonale fora. EPO som
organisasjon har ikke noen rolle eller noen egne posisjoner i forhandlinger
i internasjonale organisasjoner som WTO og WIPO og deltar kun som
observatør. Regjeringen legger opp til at brobyggerrollen skal
videreføres med uforminsket styrke. Dette innebærer
at norske forhandlingsposisjoner fortsatt skal ta hensyn til utviklingslandenes
interesser, og at Norge skal arbeide aktivt for å hindre
at utviklingslandene presses til å godta innskrenkninger
i deres valgmuligheter etter TRIPS-avtalen. Videre skal Norge fortsette
sin aktive innsats internasjonalt for å få innført
et obligatorisk krav om opprinnelsesangivelse for biologisk materiale
og tradisjonell kunnskap i alle patentsøknader for oppfinnelser
som gjelder eller anvender biologisk materiale eller tradisjonell
kunnskap, og for å oppnå løsninger i
WIPO-komiteen for genressurser, tradisjonell kunnskap og folklore
som imøtekommer utviklingslandenes behov.
Hvilken adgang vil Norge ha til administrativ overprøving
av EPO-beslutninger ved et norsk medlemskap?
Dersom Det europeiske patentverket meddeler patent, vil det være
lovgivningen i de enkelte land som patentet gjelder for, som avgjør
hvilken adgang det skal være til å sette patentet
til side som ugyldig med virkning for det enkelte land. I Norge
vil det for det første være adgang til å bringe
spørsmålet om patentets gyldighet inn for domstolene
etter samme regler som for norske patenter. For det annet foreslås det
i Ot.prp. nr. 33 (2006-2007) at det åpnes for administrativ
overprøving hos Patentstyret av både europeiske
patenter som gjelder i Norge og norske patenter. Ved overprøvingen
skal Patentstyret foreta en selvstendig prøving av patentets
gyldighet etter norsk rett. Om hvilken rolle Den etiske nemnden
for patentsaker vil ha i disse tilfellene, vises til første
del av svaret på spørsmål nr. 1 ovenfor.
Derimot kan nasjonale myndigheter i de enkelte medlemsland ikke
overprøve et avslag på en patentsøknad
fra Det europeiske patentverkets side. Nasjonale myndigheter kan
heller ikke overprøve beslutninger fra Det europeiske patentverket
om å oppheve eller begrense patenter. En overprøving
fra nasjonale myndigheters side ville i disse tilfellene måtte
gå ut på at patent likevel skulle meddeles med
virkning for det aktuelle landet, eller at et opphevet patent skulle vekkes
til live igjen, eller at et patent som var blitt begrenset, likevel
skulle gjelde i sitt opprinnelige omfanget.
Komiteen ber om å få en
oversikt over norske utgifter og inntekter på patenter
og lisenser de siste tre år, og hvis mulig også en
oversikt over utviklingen i siste ti-årsperiode. Hvordan
kan det påregnes at utenriksregnskapet på dette
feltet endres dersom det blir en nedgang på 80 pst i norske
patentsøknader (som NHD har estimert)?
Antallet patentsøknader som gjelder Norge forventes å øke
ved et norsk EPO-medlemskap. Det er antallet søknader til
det norske Patentstyret om norsk patent, som vil gå ned.
Den økte patenteringsaktiviteten fra norske aktører
kan isolert sett forventes å bidra til en økning
i inntekter til norske bedrifter fra lisensavgifter. På den annen
side kan flere utenlandske patenter bli gjort gjeldende i Norge,
noe som isolert sett kan føre til økte utgifter
for norske bedrifter i form av lisensavgifter til utenlandske patenthavere.
Nettoeffekten vil være usikker. Nærings- og handelsdepartementet
er ikke kjent med undersøkelser som forsøker å anslå denne
utviklingen. Uansett vil denne virkningen ikke være nevneverdig
i forhold til totaltallene i utenriksbalansen.
Nedenfor er nettotall for årene 1997 til 2004 vedrørende
anskaffelse av patenter, lisenser mv. fra driftsregnskapet overfor
utlandet gjengitt.
Driftsregnskapet overfor utlandet.
Løpende priser i mill. kroner |
År | 1997 | 1998 | 1999 | 2000 | 2001 | 2002 | 2003 | 2004 |
Anskaffelse av patenter, lisenser
m.v. netto | 558 | 0 | 450 | -818 | -25 | -27 | 5 | 7 |
Kilde: SSB, Utenriksregnskap,
kapitalregnskapet (URL: http://www.ssb.no/emner/09/03/ur/tab-drift-aar.html) |
Patentstyret vil få reduserte inntekter fra søknadsavgifter
og årsavgifter ved en norsk tiltredelse til den europeiske
patentkonvensjonen fordi mange søkere vil velge å søke
om europeisk patent som omfatter Norge i stedet for om norsk patent.
Det er antatt at nedgangen i inntekter hos Patentstyret på patentområdet
fra 2008 til 2010 vil bli på ca. 35 millioner kroner i året.
En forholdsvis stor andel av dette vil knytte seg til søknadsavgifter
og årsavgifter fra utlandet. Fra og med 2011 vil inntektsbortfallet
for Patentstyret delvis kompenseres gjennom økende inntekter
i form av årsavgifter for europeiske patenter som gjelder
i Norge. Selv om inntektsbortfallet utgjør betydelige beløp
sett i forhold til budsjettet for Patentstyret, vil effekten for
utenriksregnskapet ikke være nevneverdig. Dessuten vil
inntektsbortfallet kunne avdempes dersom forslaget om å etablere
Nordisk Patentinstitutt gjennomføres, jf. under spørsmål
nr. 12 nedenfor.
Hvilke typer patenter vil etter NHDs vurdering antagelig
ikke bli patentert i Norge som følge av EPO-medlemskap?
Hva kan bli de næringspolitiske konsekvenser av at eksempelvis
norsk statlig forskningssatsing på energi og
klima-teknologi blir registrert utenfor Norge?
Det er ingenting som tyder på at enkelte typer oppfinnelser
ikke vil bli patentert i Norge som følge av en norsk tiltredelse
til den europeiske patentkonvensjonen. Tvert imot forventes det å bli
flere patenter i Norge ved en norsk tiltredelse, både patenter med
norske patenthavere og patenter med utenlandske patenthavere. De
som ønsker patent i Norge, vil få valget mellom å innlevere
en søknad om norsk patent eller en søknad om europeisk
patent med virkning for Norge. Begge former for søknader
vil kunne innleveres gjennom PCT-systemet.
Det er antatt at Patentstyret vil miste ca. 80 pst av søknadsmassen
til Det europeiske patentverket etter en tiltredelse. Enkelte bedrifter ønsker
imidlertid en rask og rimelig første vurdering fra Patentstyret
av om oppfinnelsen vil være patenterbar før de
tar stilling til om oppfinnelsen skal søkes patentert i
utlandet. Slike bedrifter vil trolig i stor utstrekning fortsatt først
søke om norsk patent. Det gjelder bl.a. en del bedrifter
innen teknologiområder hvor Norge står sterkt
og er et interessant marked, f.eks. innen olje- og gassteknologi
og geofysikk for oljeprospektering.
Dersom statlig norsk forskningsinnsats på energi og
klimateknologi leder til oppfinnelser som kan patenteres og som
har stor kommersiell verdi også utenfor Norge, vil det
uavhengig av om Norge tiltrer den europeiske patentkonvensjonen,
være ønskelig at oppfinnelsen blir patentert både
i Norge og i utlandet slik at de norske aktørene som har
gjort oppfinnelsen, sikres rettighetene til de verdier som ligger
i oppfinnelsen. Et patent gjelder bare for det land det er meddelt
i. I et land hvor oppfinnelsen ikke er patentert, kan i utgangspunktet
hvem som helst fritt utnytte den.
Spørsmålet om norsk tiltredelse til den europeiske
patentkonvensjonen berører i denne sammenheng bare fremgangsmåten
for å få patent i flere land for norske oppfinnere.
Ved en norsk tiltredelse kan en norsk oppfinner som ønsker
patent både i Norge og mange andre europeiske land nøye
seg med å sende én søknad til Det europeiske
patentverket, og ikke som i dag sende én søknad
for Norge til Patentstyret og én til Det europeiske patentverket
for de andre landene. For norske oppfinnelser innen energi og klimateknologi
basert på statlig forskningsinnsats vil dette på samme
måte som for andre norske oppfinnelser innebære
at det blir enklere og billigere å søke patent
Norge og samtidig i andre europeiske land. I denne forbindelse kan
det være grunn til å peke på målsetningen
i Soria Moria-erklæringen kapittel 4 Næringspolitikk
om at regjeringen vil "forbedre norsk patentpolitikk slik at vi
kan sikre patentrettigheter på høyde med våre
konkurrentland".
Komiteen ber om en vurdering av hvilke økonomiske
og administrative konsekvenser et medlemskap kan ha for små og
mellomstore bedrifter, herunder patent/lisensbrukere, når
det gjelder oversetting, juridisk bistand samt ansvar for å ikke
krenke patenter.
Den europeiske patentkonvensjonen åpner for at det kan
kreves oversettelse til det nasjonale språket for at patenter
meddelt av Det europeiske patentverket skal få virkning
i det enkelte land. Denne muligheten er brukt av alle medlemslandene
i EPO, bortsett fra Island. Det er i Ot.prp. nr. 33 (2006-2007)
lagt opp til at Norge skal bruke denne muligheten til å kreve
at patenter meddelt av Det europeiske patentverket skal oversettes
til norsk for at de skal få virkning her i landet, jf.
lovutkastet §§ 66 c og 66 g. Det vil
ikke forekomme at europeiske patenter som gjelder i Norge, bare
foreligger på utenlandske språk som fransk, tysk
og engelsk. Dersom en søker ønsker å påberope
seg midlertidig beskyttelse på søknadsstadiet,
må vedkommende inngi en oversettelse til norsk av søknaden.
Alle oversettelser skal holdes tilgjengelig for enhver. Tiltredelse
til den europeiske patentkonvensjonen vil derfor ikke medføre
behov for økt språkkompetanse eller økte
oversettelsesomkostninger for å sette seg inn hvilke patenter
som gjelder i Norge.
Tiltredelse til den europeiske patentkonvensjonen vil gjøre
det rimeligere og enklere for alle norske næringsdrivende,
herunder små og mellomstore bedrifter, å søke
om patent i Norge og samtidig i andre europeiske land. Bakgrunnen
for dette er i første rekke at norsk næringsliv
etter en tiltredelse kan nøye seg med å bruke én
patentfullmektig for søknaden om europeisk patent, i motsetning
til i dag hvor en må bruke en patentfullmektig for den
europeiske søknaden og en annen fullmektig for den norske
søknaden. Det samlede summen av søknadsavgifter
mv. blir også lavere. Søknader om europeisk patent
kan innleveres til Patentstyret som i så fall videreformidler søknaden
til Det europeiske patentverket. Søknaden kan være
skrevet på norsk, men må da oversettes til et
av behandlingsspråkene ved Det europeiske patentverket
(engelsk, tysk og fransk) før saksbehandlingen påbegynnes.
Etter en tiltredelse til den europeiske patentkonvensjonen vil
trolig tilsiget av patenter med utenlandsk innehaver øke.
Det kan føre til at norsk næringsliv må forholde
seg til flere patenter på hjemmemarkedet. For den eksportrettede
delen av næringslivet vil dette neppe ha noen betydning
fordi situasjonen de vil møte på hjemmemarkedet
ikke vil skille seg fra den situasjonen de allerede i dag møter
på sine eksportmarkeder.
Den delen av norsk næringsliv som ikke er eksportrettet
og som driver på områder der patenter har betydning,
vil i større grad merke en endring. Selv om det trolig
vil bli en økning i antall patenter ved en norsk tiltredelse
til den europeiske patentkonvensjonen, er imidlertid patenter og
andre immaterielle rettigheter noe norsk næringsliv allerede
i dag i økende grad må forholde seg til også på hjemmemarkedet. Det
er ikke holdepunkter for å anta at det økte tilsiget av
patenter som en tiltredelse isolert vil føre til, vil ha betydelige økonomiske
og administrative kostnader i form av økt behov for juridisk
bistand mv.
Rettighetene til næringsdrivende som i dag har patent
eller lisens til å utnytte et patent i Norge, vil ikke
berøres av en norsk tiltredelse til den europeiske patentkonvensjonen.
Reglene om ansvar for inngrep i patenter vil ikke påvirkes
av en norsk tiltredelse til den europeiske patentkonvensjonen.
Hvordan vil norsk patentkompetanse påvirkes
av endringene som foreslås i St.prp. nr. 53 (2006-2007), St.prp.
nr. 54 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 33 (2006-2007) samlet?
En tiltredelse til den europeiske patentkonvensjonen vil bety
at Norge blir nærmere knyttet til det største
patentfaglige kompetansemiljøet i Europa, med et bredt
og variert kompetansetilbud gjennom European Patent Academy og andre
kanaler. Det europeiske patentverket tilbyr videre i samarbeid med
landenes egne patentverk kurs og bevisstgjøringstiltak
i det enkelte land. Dette vil styrke mulighetene for kompetanseheving
hos norske aktører.
En tiltredelse til den europeiske patentkonvensjonen vil trolig
styrke motivasjonen for norske bedrifter til å øke
kompetansen på området, bl.a. ved at de blir mer
bevisst på de mulighetene immaterielle rettigheter og spesielt
patenter gir. Deler av virkemiddelapparatet som Norges forskningsråd
og Innovasjon Norge har allerede satt i gang tiltak for å øke
bevissthets- og kompetansenivået.
For Patentstyret vil en tiltredelse til den europeiske patentkonvensjonen
mest sannsynlig føre til et bortfall av kompetanse parallelt
med at arbeidsmengden knyttet til behandlingen av patentsøknader
får et mindre omfang. Dersom det ikke iverksettes mottiltak,
vil dette kunne innebære at Patentstyrets fagkompetanse
svekkes over tid. For å sikre at Patentstyret skal kunne
ivareta rollen som nasjonalt kompetansesenter for industrielle rettigheter,
er det derfor nødvendig å sørge for at
Patentstyret får et volum av kompetanse- og inntektsgivende
aktivitet som gjør det forsvarlig å opprettholde
et tilstrekkelig høyt faglig kompetansenivå. Dette
er bakgrunnen for at det i St.prp. nr. 54 (2006-2007) bes om Stortingets
samtykke til at Norge inngår avtale med Danmark og Island
om etablering av Nordisk Patentinstitutt (NPI). Gjennom NPI vil
Patentstyret kunne få tilført nye kompetansegivende
arbeidsoppgaver. NPI har fått status som internasjonal
nyhets- og forberedende patentgranskingsmyndighet under patentsamarbeidskonvensjonen
(PCT). Som PCT-myndighet vil NPI kunne tilføre de nasjonale
patentverkene oppgaver i form av internasjonal nyhets- og forberedende granskning
av patentsøknader under PCT. I tillegg vil NPI kunne påta
seg nyhetsgranskning for andre staters patentverk og utføre
større tekniske forundersøkelser for private selskaper.
Ifølge Norsk Industri vil harmonisering
av norsk patentpolitikk gjøre det mer attraktivt for norske
og utenlandske virksomheter å utvikle og etablere forskningsbasert
virksomhet i Norge. Hva er departementets vurdering av påstanden?
Kan departementet ev. estimere omfanget av økt forskningsbasert
virksomhet i Norge som følge av norsk tilslutning til EPO?
Fra næringslivshold har Nærings- og handelsdepartementet
mottatt flere innspill som oppgir at patentreguleringen i aktuelle
land er et viktig tema ved lokaliseringen av investeringer. Norsk
Industri har derfor sannsynligvis rett i sin vurdering, og det vil trolig
bli ansett som fordelaktig om Norge i likhet med de fleste øvrige
europeiske land blir medlem av EPO. Den samlede økningen
i forskningsbasert virksomhet i Norge som følge av en tiltredelse
til den europeiske patentkonvensjonen er imidlertid usikker.
Vil tilslutning til EPO innebære økt
mulighet til å ta patent på liv i Norge, sammenliknet
med dagens situasjon?
Patenterbarhetsvilkårene (reglene om hva slags oppfinnelser
det kan meddeles patent på) i den norske patentloven og
den europeiske patentkonvensjonen har vært sammenfallende
siden patentdirektivet ble gjennomført av Norge. Norsk
EPO-medlemskap vil derfor ikke representere noen prinsipiell omlegging med
hensyn til hvilke bioteknologiske oppfinnelser som det vil bli meddelt
patent på med virkning for Norge. Om forholdet til de norske
føringene om en restriktiv praksis vises det til annen
del av svaret på spørsmål nr. 1.
Vil tilslutning til EPO medføre
at EPO-patenter på liv gjøres gjeldende i Norge?
I en god del tilfeller vil det være slik at en oppfinnelse
som Det europeiske patentverket har meddelt europeisk patent på før
en norsk tiltredelse, allerede har fått patentbeskyttelse
i Norge fordi Patentstyret har meddelt patent på den samme
oppfinnelsen her i riket. Dersom dette ikke er tilfellet, vil heller
ikke et norsk EPO-medlemskap medføre at oppfinnelsen får noen
patentbeskyttelse her i riket. I slike tilfeller vil nyhetskravet
stenge for en søknad om patentbeskyttelse for oppfinnelsen
i Norge, uavhengig av om søknaden inngis til Det europeiske
patentverket eller til Patentstyret. Dette gjelder for alle oppfinnelser,
også fsor bioteknologiske oppfinnelser.