Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virksomhet rettet mot allmennheten.

Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.

Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde, skal det særlig legges vekt på de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.

Brudd på plikten til å sikre universell utforming etter tredje ledd regnes som diskriminering.

Det regnes ikke som diskriminering etter fjerde ledd dersom virksomheten oppfyller nærmere bestemmelser i lov eller forskrift om innholdet i plikten til universell utforming.

Kongen kan gi forskrift om innholdet i plikten til universell utforming på områder som ikke er omfattet av krav i eller i medhold av annet lovverk, jf. femte ledd.

Komiteens merknader

Komiteen ser det som svært viktig, og ser fram til, at det innføres en plikt til generell tilrettelegging. Komiteen støtter Regjeringens målsetting om at flest mulig mennesker på en likeverdig måte skal kunne delta i de deler av samfunnet som er rettet mot allmennheten. Dette betyr at byggverk, produkter, transport, produksjonsmidler og utearealers hovedløsning i utgangspunktet skal være utformet slik at flest mulig kan benytte seg av dem. Tilrettelegging av allerede eksisterende fysiske forhold skal gjøres med samme målsetting. Komiteen støtter Regjeringens påpekning av at alle brukerforutsetningene skal vurderes, men at universell utforming skal ivareta flest mulig.

Komiteen mener også det er positivt at Regjeringen har valgt å inkludere informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i betegnelsen fysiske forhold, i tråd med en rekke av høringsinstansenes syn.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, støtter videre Regjeringens forbehold mot å, på dette tidspunkt, inkludere informasjon rettet mot allmennheten i betegnelsen fysiske forhold, fordi dette ikke er tilstrekkelig konsekvensutredet. Flertallet imøteser derfor utredningen av varer og tjenester, og forutsetter at denne vil bringe klarhet i mulighetene for en slik implementering i norsk lov.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, fremhever at offentlige og private virksomheter i størst mulig grad bør sikre universell utforming. Det finnes for eksempel en rekke eksempler på at universell utforming har latt seg kombinere med vernehensyn på en utmerket måte, for eksempel når det gjelder stortingsbygningen og en rekke kirker rundt om i landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener i likhet med en rekke høringsinstanser at det er helt naturlig å inkludere informasjons- og kommunikasjonstjenester (IKT) i betegnelsen fysiske forhold. Disse medlemmer understreker at tilpasning av forhold som billett- og bankautomater og informasjonstavler også er helt avgjørende. Informasjon rettet mot allmennheten bør derfor inkluderes i loven, slik Syse-utvalget foreslår. Det samme bør IKT i arbeidsliv og utdanning. Disse medlemmer mener i likhet med en rekke høringsinstanser at Regjeringens henvisning til arbeidsmiljøloven og opplæringsloven ikke er tilstrekkelig.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å sikre at informasjon rettet mot allmennheten blir inkludert i betegnelsen fysiske forhold i § 9 Plikt til generell tilrettelegging."

"Stortinget ber Regjeringen om å sikre at informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i arbeidsliv og utdanning blir omfattet av § 9 Plikt til generell tilrettelegging."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil presisere at inkludering av IKT i betegnelsen fysiske forhold, betyr at personer med nedsatt funksjonsevne skal ha mulighet til å benytte en virksomhets alminnelige funksjon der den er underlagt plikt til universell utforming. Det betyr eksempelvis at bestemmelsene om inkludering av IKT i fysiske forhold gjelder billettautomater samt visuell og hørbar varsling tilknyttet kollektivtransport, med mindre dette kommer inn under bestemmelsene om uforholdsmessig byrde.

Komiteen støtter Regjeringens forslag om at kravet til generell tilrettelegging skal omfatte virksomheter rettet mot allmennheten, at pliktsubjektene for det første vil være offentlige virksomheter og at også private virksomheter rettet mot allmennheten pålegges tilretteleggingsplikter.

Komiteen vil understreke at når det gjelder skolebygg, er hele bygningsmassen å regne som rettet mot allmennheten, jf. bestemmelsene i den nye plan- og bygningsloven. Komiteen viser til at bygg ved hovedombygging etter plan- og bygningsloven er å anse som nybygg og dermed underlagt plikt til universell utforming.

Komiteen viser til sine generelle merknader om lovens bestemmelser om uforholdsmessig byrde. For å unngå uklarhet om hvilken fortolkning som skal legges til grunn ved lovanvendelsen, fremmer på denne bakgrunn komiteen følgende forslag til ny utforming av lovparagrafen:

"§ 9 tredje ledd annet punktum skal lyde:

Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde, skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn."

Komiteen støtter videre at arbeidsplasser som sådan ikke er omfattet, og viser til at hensynet til arbeidstakere ivaretas i § 12 om plikt til individuell tilrettelegging i arbeidslivet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens forslag om en særskilt aktivitetsplikt knyttet til universell utforming i § 9.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til statsrådens svarbrev av 5. mai 2008, der det presiseres at vilkåret i Syse-utvalgets lovforslag som forutsatte at en person med nedsatt funksjonsevne måtte rammes av den mangelfulle tilretteleggingen for at det skal foreligge diskriminering, ikke videreføres i departementets utforming av lovforslaget. Det er derfor ikke krav om at en konkret person blir rammet ved å bli utestengt fra virksomhetens alminnelige funksjon.

Reaksjon på diskriminering ved at plikten til universell utforming brytes, vil kunne tas opp direkte av for eksempel interesseorganisasjoner eller tilsynsmyndighet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener Regjeringens forslag om at det knyttes visse rettsvirkninger til fremtidige forskrifter og standarder for universell utforming, sikrer lovens fleksibilitet og fremtidige anvendelighet på en tilfredsstillende og god måte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til Regjeringens påpeking av at Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda må avpasse sin håndheving av diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9 mot bygningsmyndighetenes ansvar for universell utforming i plan- og bygningsloven. Flertallet støtter Regjeringens forslag om at reglene om universell utforming skal forankres i plan- og bygningsloven, og håndheves av plan og bygningsmyndighetene. Dette medfører at klager over dispensasjon fra kravene i loven følger plan- og bygningslovens saksbehandling for klager, og vil bli behandlet av Fylkesmannen.

Komiteen mener også at forslaget om at det inntas en bestemmelse i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som viser til kravene om universell utforming i plan- og bygningsloven, bidrar til å synliggjøre viktigheten av lovens innhold og at samfunnet utvikler seg mot å være tilgjengelig for alle.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at juridiske bestemmelser for å sikre likestilling og like mulighet til å delta i samfunnet for alle, følges opp av økonomiske incitamenter og virkemidler.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Regjeringens argument om at tidsfrister kan føre til at ingenting blir gjort før i siste liten, enkelt kan motvirkes ved at det innføres avskrivningsregler som gjør det skattemessig gunstig for en tiltakshaver å gjennomføre tiltaket. Ordningene bør utformes slik at det vil lønne seg å være tidlig ute, mens ordningene blir mindre gunstige når tidsfristene nærmer seg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at offentlige myndigheter må ha et bevisst forhold til sin egen markedsmakt, gjennom å stille klare krav om universell utforming ved innkjøp av varer og tjenester.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at krav om universell utforming innarbeides i offentlige anbud."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen allerede i 2007 innførte et generelt krav i prosedyreregelverket om offentlige anskaffelser, som innebærer at offentlige oppdragsgivere skal ta hensyn til universell utforming når de planlegger innkjøp. Nå innføres nye krav og muligheter til å sanksjonere brudd på disse kravene, i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Disse reglene vil selvsagt også gjelde når det offentlige foretar innkjøp. Med dette er pliktene til at det offentlige skal anskaffe universelt utformede løsninger, gjort tydeligere. Det er gjort et grundig arbeid i utformingen av den nye loven når en har valgt hvilke krav og sanksjoner som skal gjelde for offentlig virksomhet og universell utforming. Det anbefales ikke å gjenta diskriminerings- og tilgjengelighetslovgivningens krav i lov om offentlige anskaffelser, da en med dette vil få en kompliserende dobbeltregulering av samme forhold som vil kunne skape unødvendige fortolkningsproblemer.