Komiteen har merket seg at departementet foreslår å endre § 2-4 gjennom å erstatte strekpunktene 1–5, som regulerte innholdet i faget, med et nytt andre ledd. Komiteen viser til at departementet i høringsforslaget foreslo å fjerne innholdsbestemmelsen i paragrafen. Komiteen er enig i at § 2-4 fremdeles bør ha med en omtale av innhold og mål for faget, for å sikre at det er Stortinget som gir de overordnede retningslinjene for hvordan det skal utformes. Komiteen mener videre at det av loven bør framgå at alle elever bør ha kjennskap både til kristen tro og tradisjon og til andre religioner og livssyn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at høringsbrevet inneholdt forslag om å ta ut strekpunktene i gjeldende lovparagraf som beskriver selve innholdet i faget og flytte disse over til selve læreplanen. Flertallet er kjent med at ordlyden i disse strekpunktene i § 2-4 første ledd er sentrale i kritikken av faget i EMDs vurderinger som ligger til grunn for dommen.

Flertallet viser til proposisjonen og har merket seg at Regjeringen med dette foreslår en vesentlig endring fra høringsbrevet ved å foreslå å beholde et eget ledd i § 2-4 som beskriver innholdet i faget. Flertallet mener dette reflekterer kristendommens særskilte posisjon i Norge, samtidig som formuleringen sikrer at faget er i samsvar med menneskerettighetene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at dagens strekpunkter i gjeldende § 2-4 sammen med fagplaner og navn er ment å skulle angi en kvantitativ fordeling av fagets hovedområder. Disse medlemmer viser til at dommen legger til grunn at religionene og livssynene må presenteres som kvalitativt likeverdige. Det er adgang til å gi opplæring i tråd med læreplanens ulike omfang av mål innenfor de forskjellige religioner og livssyn. Disse medlemmer vil understreke at skillet i dagens lovbestemmelse mellom kjennskap og grundig kjennskap må forstås som forskjell i kvantitet, ikke kvalitet. Det vil si at opplæringen skal skje på samme nøytrale og objektive måte, og at det skal fremme samme respekt og forståelse for alle religioner og livssyn. Disse medlemmer viser til at det til tross for dette er påpekt at ordet "grundig" kan forstås som en kvalitativ betegnelse. Disse medlemmer mener derfor det kan være belegg for å ta ut ordet "grundig" i strekpunkt 1 og 2, også ut fra at ordet eksplisitt er nevnt i dommen.

Disse medlemmer mener det også ut fra historie og kultur bør framgå av loven at kjennskap til kristendommen bør utgjøre om lag halvparten av undervisningstiden i faget. Det vil også være naturlig å utvide kompetansemålene i henhold til dette. Det femte og sjette punktet handler mer om formålet enn om innholdet og kan derfor slås sammen og skilles ut som eget ledd.

Disse medlemmer viser til at forslaget til fjerde ledd i § 2-4 tar inn begrepene "objektiv, kritisk og pluralistisk". Disse begrepene er brukt i EMD-dommen. Disse medlemmer mener likevel det er grunn til å lytte til de høringsinstansene som problematiserer disse begrepene som uklare. Disse medlemmer viser til at en "objektiv, kritisk og pluralistisk" undervisning kan stå i motsetning til det å presentere ulike religioner og livssyn ut fra sin egenart. Det kan også diskuteres hva som ligger i disse begrepene når det gjelder faglige spørsmål innenfor religion, livssyn og etikk. For eksempel kan en stille spørsmål ved om "kritisk" skal bety religionskritisk. Disse medlemmer antar at dette ikke er meningen, men at spørsmålet blir stilt, viser at ordbruken kan føre til mistolkninger. Disse medlemmer foreslår å endre ordene i paragrafen til "på ein fagleg og sakleg måte ut frå deira eigenart".

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"§ 2-4 skal lyde:

§ 2-4 Undervisninga i faget kristendoms-, religions- og livsynskunnskap

Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap er eit ordinært skolefag som normalt skal samle alle elevar.

Undervisninga i faget kristendoms-, religions- og livssynskunnskap skal

• gi kjennskap til Bibelen og kristendommen som kulturarv

• gi kjennskap til evangelisk-luthersk kristendomsforståing og ulike kristne kyrkjesamfunn

• gi kjennskap til andre verdsreligionar og sekulære livssyn

• gi kjennskap til etiske og filosofiske emne.

Undervisninga i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap skal fremje forståing og respekt for kristne og humanistiske verdiar og fremje forståing, respekt og evne til dialog mellom menneske med ulik oppfatning av trudoms- og livssynsspørsmål.

Undervisninga i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap skal presentere ulike religionar og livssyn på ein fagleg og sakleg måte ut frå deira eigenart. Dei same pedagogiske prinsippa skal leggjast til grunn for undervisninga i dei ulike emna.

Undervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande."

Komiteens medlem fra Venstre mener at det burde vært tydeliggjort i § 2-4 at undervisningen i faget skal presentere ulike verdensreligioner og livssyn slik at hver religion og hvert livssyn blir fremstilt ut fra deres egenart.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

"§ 2-4 skal lyde:

§ 2-4 Undervisninga i faget religion, livssyn og etikk

Religion, livssyn og etikk er eit ordinært skolefag som normalt skal samle alle elevar. Undervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande.

Undervisninga i religion, livssyn og etikk skal gi kjennskap til kristendommen, andre verdsreligionar og livssyn, kjennskap til kva kristendommen har å seie som kulturarv og til etiske og filosofiske emne.

Undervisninga i religion, livssyn og etikk skal bidra til forståing, respekt og evne til dialog mellom menneske med ulik oppfatning av trudoms- og livssynsspørsmål.

Undervisninga i religion, livssyn og etikk skal presentere ulike verdsreligionar og livssyn på ein objektiv, kritisk og pluralistisk måte, og slik at kvar religion og kvart livssyn vert framstilt på ein fagleg og sakleg måte ut frå deira eigenart. Dei same pedagogiske prinsippa skal leggjast til grunn for undervisninga i dei ulike emna."