Departementet viser til at kommunen har ansvar for å medvirke
til å fremskaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet, og
sørge for sosiale tjenester til kommunens befolkning. Statens ansvar
er å legge til rette for at kommunene kan ivareta dette ansvaret.
Departementet legger til grunn at den kommunale boligmassen ofte
er begrenset, og at det derfor er viktig at kommunene har mulighet
til å sikre at de kommunale boligene brukes av de som har særskilt behov
for en kommunal leiebolig.
Departementet foreslår derfor en videreføring av spesialreguleringen
i dagens husleielov §§ 11-1 og 11-2, men vil likevel foreslå en
del justeringer. Som utgangspunkt mener departementet at de vanskeligstilte
på boligmarkedet skal ha de samme rettigheter som andre leiere;
unntak fra de ordinære reglene bør bare godtas der dette har en
særskilt begrunnelse.
Departementet viser til at det i dag er én særbestemmelse om
leie av bolig for personer med spesielle boligbehov av varig karakter
(§ 11-1) og en annen bestemmelse om leie av bolig for personer med
spesielle boligbehov av midlertidig karakter (§ 11-2). Departementet
foreslår i proposisjonen én bestemmelse om utleie av boliger til
vanskeligstilte på boligmarkedet.
Med vanskeligstilte på boligmarkedet siktes det til personer
med dårlig økonomi, nedsatt funksjonsevne, helsemessige og sosiale
problemer, mangelfull kunnskap om det norske boligmarkedet eller
liknende utfordringer.
I forhold til dagens lov foreslås det at bestemmelsen skal omfatte
boliger som leies ut til vanskeligstilte på boligmarkedet uten krav
til tilpasning eller tilrettelegging av boligene. En slik endring
vil gjøre det lettere å bruke hele kommunens boligmasse til vanskeligstilte
på boligmarkedet. I forhold til enkelte av unntakene kan det imidlertid
være av betydning om det er gjort former for tilpasning eller tilrettelegging. Som
eksempel kan nevnes at dersom det er knyttet tjenester til boligen,
kan tjenesteytingen tilsi begrensninger i leierens rettigheter.
Når det gjelder offentlig disponerte boliger, foreslår departementet
å ikke videreføre kravet i dagens lov om at et offentlig organ må
klausulere boligen til et bestemt formål for at unntaksbestemmelsene
ved utleie til vanskeligstilte på boligmarkedet skal komme til anvendelse.
Gitt at kravene for å benytte unntakene er tilstede, er det etter
departementets vurdering tilstrekkelig at boligen leies ut til vanskeligstilte på
boligmarkedet.
For andre boliger, for eksempel boliger som er eid av et aksjeselskap
eller en ideell organisasjon, foreslår departementet at det fortsatt
skal være krav om at det foreligger vedtak fra offentlig organ som forbeholder
boligen for den aktuelle målgruppen for å kunne anvende bestemmelsen.
Formålet med et offentlig vedtak i disse tilfellene er å sikre at
bestemmelsen ikke misbrukes, og kontrollere omfanget av bruken.
Departementet foreslår at dersom det er nødvendig ut fra boligens
utforming og formål, kan det avtales at opptak av husstandsmedlemmer
som er leierens nærmeste slektninger, kan nektes.
Tilsvarende vil departementet foreslå at det kan avtales at leieren
ikke skal ha rett til å ta opp andre husstandsmedlemmer eller framleie
en del av boligen dersom det er nødvendig ut fra boligens utforming og/eller
formål. I slike tilfelle bør utleieren også kunne nekte opptak i
husstanden eller framleie dersom forhold ved vedkommende person
tilsier det, eller dette fører til klar overbefolkning. I de sist
nevnte tilfellene kan utleieren også i ordinære leieforhold avslå
søknad om opptak i husstanden og framleie.
Departementet foreslår videre å videreføre dagens regel i §§ 11-1
og 11-2 om at det kan avtales at utleieren skal ha anledning til
å nekte framleie av boligen dersom utleieren tilbyr seg å disponere
boligen under leierens fravær, og leieren gis rett til å ta boligen
i bruk igjen etter fraværet.
Departementet ser at det kan være behov for en mulighet til "å
prøve ut" om botilbudet fungerer, både i forhold til den aktuelle
personen, og/eller i forhold til de øvrige personer som er tilknyttet
boligtilbudet. Det kan derfor være behov for å ha mulighet til å
inngå leieavtaler av kortere varighet også for personer som etter
dagens husleielov anses å ha et boligbehov av varig karakter.
Departementet foreslår adgang til å inngå tidsbestemt leieavtale
for kortere tid enn tre år uten hinder av § 9-3 ved utleie til vanskeligstilte
på boligmarkedet, men at dette bare kan gjøres dersom det foreligger
en særlig begrunnelse for dette.
Departementet foreslår at det ved utleie til vanskeligstilte
som klar hovedregel ikke skal være adgang til å inngå mer enn én
tidsbestemt avtale av kortere varighet enn det som følger av § 9-3
for samme bolig. Når det foreligger tungtveiende grunner bør det
likevel være mulig å inngå flere slike tidsbestemte leieavtaler.
Men dette skal være en snever unntaksregel. Departementet viser
også til at det er viktig å vurdere om en avtale av kortere varighet
kan komme i strid med begrensningene som følger av menneskerettighetene.
For å forebygge misbruk av bestemmelsen foreslår departementet
at det framgår klart av bestemmelsen at en tidsbestemt avtale inngått
i strid med denne bestemmelsen, skal anses som tidsubestemt.
Departementet foreslår som i dag at dersom utleieren skal kunne
påberope seg unntaksbestemmelsene i § 11-1, må leieren før avtale
inngås få skriftlig informasjon om at avtalen gjelder en bolig til
vanskeligstilte på boligmarkedet. Departementet foreslår at utleieren
også må presisere hvilke av bestemmelsene som innskrenker leierens
rettigheter etter denne spesialbestemmelsen. Det vil i den forbindelse
eksempelvis være tilstrekkelig å nevne unntaket. Et slikt krav vil
trolig øke både utleieren og leierens bevissthet til hvilke unntak
som skal gjelde i det aktuelle leieforholdet.
Komiteen støtter lovforslaget
i proposisjonen.