Til Odelstinget
Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i proposisjonen endringer
i alkoholloven for å oppheve forbudet mot privatimport av alkoholholdig
drikk og for å innføre en ny kontrollordning ved privat innførsel
av slike drikker.
Bakgrunnen for at forbudet mot privat innførsel av alkoholholdig
drikk foreslås opphevet, er at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) i 2004
tok opp med norske myndigheter at det norske importforbudet, etter
ESAs syn er i strid med EØS-avtalens bestemmelser om fritt varebytte.
ESA mente også at importkvotene for reisegods er i strid med EØS-avtalen.
Norske myndigheters standpunkt, som ble meldt tilbake til ESA, var
at man ikke støttet ESAs syn, men mente derimot at det norske regelverket
er forenlig med EØS-avtalens bestemmelser.
Det refereres til den såkalte Rosengren-saken der EF-domstolens
konklusjon i juni 2007 var at importforbudet ikke er en del av monopolordningen,
men må vurderes etter bestemmelsene om fritt varebytte. EF-domstolen
konkluderte videre med at forbudet mot privatimport er en handelshindring
som ikke er tillatt.
Etter EF-domstolens avgjørelse tok ESA på nytt saken opp med
Norge og ba Norge endre sitt regelverk på området. ESAs oppfatning
var at Rosengren-dommen er direkte relevant ved vurderingen av den norske
ordningen. Etter en vurdering av EF-domstolens uttalelser og forskjellene
mellom den norske og den svenske forbudsordningen, meldte Helse-
og omsorgsdepartementet i februar 2008 tilbake til ESA at Regjeringen
ville starte en prosess med sikte på å oppheve forbudet mot privatimport
av alkoholholdig drikk.
Nødvendige endringer i regelverket for å oppheve privatimportforbudet
er utredet av Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Finansdepartementet
og Justis- og politidepartementet. Det er også vurdert hvilke virkemidler/kontrollordninger
som bør erstatte dette forbudet for fortsatt å sikre avgiftsbetaling,
overholdelse av utleveringsbetingelser og at varen faktisk er til
privat bruk.
Et høringsnotat med forslag til både lov- og forskriftsendringer
ble sendt på høring i desember 2008 med høringsfrist i mars 2009.
16 instanser har hatt realitetsmerknader til forslaget. Det uttales
at høringsinstansene generelt er positive til høringsforslaget.
Det redegjøres for hvordan privat innførsel av alkoholholdig
drikk er regulert i Sverige og Finland.
Import av alkoholholdig drikk er regulert i alkoholloven § 2-1.
Med alkoholholdig drikk menes drikk som inneholder mer enn 2,5 volumprosent
alkohol.
Lovens utgangspunkt er at import av alkoholholdig drikk er forbudt,
men loven angir en del tilfeller der import likevel er tillatt.
Alkoholholdig drikk kan innføres fra utlandet av den som driver
engrossalg, har tilvirkningsbevilling, utvidet salgsbevilling etter alkoholloven
§ 3-1 tredje ledd eller utvidet skjenkebevilling etter alkoholloven
§ 4-2 tredje ledd. AS Vinmonopolet har i tillegg en begrenset adgang
til å innføre alkoholdrikker uten bevilling for privatpersoner.
Privatpersoner kan i enkelte tilfeller innføre alkoholholdig drikk
til personlig bruk (privatimport) som reisegods, flyttegods eller
motta alkoholholdig drikk fra utlandet som gave eller arv på visse
vilkår.
Departementet foreslår at forbudet mot privat innførsel av alkoholholdig
drikk oppheves for alle typer alkoholholdig drikk, jf. lovforslaget
§ 2-1.
Departementet vil understreke at opphevelse av forbudet mot privatimport
ikke skal medføre noen endringer i detaljomsetningsmonopolet.
At den private selv tar hånd om kjøpet i forhold til selger og
ikke bistås av andre aktører i Norge, er et viktig premiss for å
anse innførselen som privat innførsel.
Departementet foreslår at det innføres en forskriftshjemmel i
§ 2-1 tredje ledd annet punktum som gir hjemmel for å fastsette
nærmere bestemmelser om hvilke krav som skal være oppfylt for at
innførselen skal anses å være privat innførsel.
Det anses ikke nødvendig å foreslå nye regler om privat innførsel
av alkoholholdig drikk som reisegods. Den eneste endringen vil være
at kravet i alkoholforskriften om at man må søke Helsedirektoratet om
tillatelse til å innføre større kvanta oppheves.
Ved innførsel av alkoholholdig drikk som en forsendelse, dvs.
ved bruk av transportør, vil det foreligge en utleveringssituasjon
i Norge. Bruk av transportør er aktuelt både når privatpersonen
kjøper alkoholvarene på reise i utlandet og ønsker å sende varene hjem,
og ved bestilling av alkoholvarer fra Norge, for eksempel ved internettkjøp.
Det foreslås både krav som skal være oppfylt ved utleveringen
og krav til utleverere av alkoholholdig drikk for å sikre at utleveringskravene
overholdes.
Departementet mener at det ved opphevingen av forbudet mot privatimport
av alkoholholdig drikk er viktig å sikre et alternativt system som
ivaretar de alkoholpolitiske hensynene og blant annet sørger for
at aldersbestemmelser overholdes og at avgifter blir betalt.
De tiltakene som foreslås i proposisjonen for å sikre en forsvarlig
utlevering, må etter departementets syn anses som tillatte etter
EØS-avtalens bestemmelser om både fritt vare- og tjenestebytte.
Vinmonopolet importerer i dag varer som ikke er i Vinmonopolets
produktutvalg eller hos grossist, for privatpersoner. Departementet
mener at det systemet Vinmonopolet har for behandling av "privatimporterte"
varer, kan brukes som utgangspunkt for det regelverket og kontrollsystemet
som må på plass for å sikre avgiftsbetaling og riktig utlevering.
Vinmonopolet tilbyr internettsalg av alkoholdrikker og har i
den forbindelse inngått en avtale med Posten om forsendelse/utlevering
av varer. Selv om dette er salg fra Norge og ikke import, kan utleveringsrutinene
etter departementets syn brukes som utgangspunkt for krav til utleveringsordinger.
Departementet påpeker at det er viktig at det gjelder de sammen
alderskravene ved utlevering av alkoholholdig drikk ved privat innførsel
som ved salg og skjenking i Norge.
Departementet foreslår en endring i alkoholloven § 8-11 som presiserer
at det er ulovlig å utlevere alkoholholdig drikk til personer som
er åpenbart påvirket av rusmidler.
Departementet mener det bør være like utleveringskrav til alkoholholdige
drikker utlevert ved salg i Norge og alkoholholdige drikker som
utleveres i forbindelse med privatimport, og foreslår bestemmelser
om utleveringstidspunkter i ny § 2-5. Departementet foreslår at
det fastsettes like utleveringstider for utlevering av alle typer
alkoholholdig drikk. De tillatte utleveringstidene foreslås å være
de samme som gjelder for salg fra Vinmonopolet, og disse tidene
foreslås tatt inn i ny § 2-5.
Opphevelse av forbudet mot privatimport innebærer at de importerte
alkoholdrikkene må utleveres i Norge av en transportør eller av
en annen utleverer når varen innføres som en forsendelse.
Departementet mener at de erfaringene Vinmonopolet har med sin
distribusjonsavtale med Posten tilsier at det med riktig regulering/krav
til utlevererne og tilstrekkelig tilsyn og oppfølging med deres
aktivitet ikke er nødvendig å kreve at all utlevering skal skje
gjennom Vinmonopolet. Departementet foreslår derfor at det skal
være tillatt for andre å utlevere alkoholholdig drikk i forbindelse
med privatimport, men at det stilles særlige krav til virksomheter
som foretar slik utlevering.
Det foreslås en registreringsplikt for virksomheter som utleverer
alkoholholdig drikk i ny § 2-4 i alkoholloven, og at det ikke skal
være tillatt å utlevere alkoholholdig drikk uten å være registrert.
Retten til å være registrert skal kunne falle bort dersom virksomheten
bryter de krav som stilles for å være utleverer.
Det foreslås at det i alkoholloven ny § 2-4 annet ledd tas inn
en bestemmelse som hjemler fastsettelse av krav i forskrift.
Det foreslås en endring i alkoholloven § 1-5 som innebærer at
de alderskravene som gjelder for personer som selger eller skjenker
alkoholholdig drikk, også skal gjelde tilsvarende for de som utleverer
slik drikk.
Det foreslås tatt inn en hjemmel i alkoholloven § 1-14 til å
be den som utleverer alkoholholdig drikk ved privat innførsel, om
opplysninger til statistiske formål.
Departementet foreslår at Helsedirektoratet får ansvar for å
forvalte registreringsordningen og føre tilsyn med utleverere av
alkoholholdig drikk, samt med innførselsordningen generelt.
Departementet understreker at det er viktig med god dialog og
samarbeid mellom Helsedirektoratet og toll- og avgiftsetaten for
å fremme et mest mulig effektivt tilsyn.
For å sikre at tilsynet kan gjennomføres på en hensiktsmessig
måte foreslår departementet å ta inn en ny bestemmelse i alkoholloven
om tilsynsmyndighet og plikt til å gi nødvendige opplysninger til
tilsynsmyndigheten.
Det foreslås i § 2-4 tredje ledd at Helsedirektoratet kan vedta
å nekte eller trekke tilbake en registrering dersom virksomheten
ikke oppfyller sine forpliktelser.
Det opplyses at endringene vil ha enkelte økonomiske konsekvenser
for sentral forvaltning. Kostnadene er knyttet til oppfølging og
tilsyn med utleverere av alkoholholdig drikk og mer generelle informasjonstiltak.
De økonomiske konsekvensene vil være avhengige av i hvilket omfang
ordningen blir benyttet. Det legges til grunn at omfanget av privatimport vil
bli relativt lite.
Det må opprettes et system for registrering og egenerklæring.
Det uttales at det er nødvendig å sette av ressurser til å følge
opp og forhindre etablering av nye ordninger i strid med detaljomsetningsmonopolet.
Det er foreslått at Sirus gis hjemmel til å be utleverere om
opplysninger til statistiske formål. Departementet legger til grunn
at disse opplysningene kan behandles innenfor gjeldende økonomiske
rammer.
Det er stor grad av usikkerhet knyttet til kostnadene ved å føre
kontroll og tilsyn med privatimportordningen generelt og med utleverere
av alkoholholdig drikk samt behov for og kostnader ved informasjonstiltak.
Departementet anslår at ressursbehovet vil være i størrelsesorden
ett årsverk i tillegg til kostnader til informasjonstiltak. Dersom
kostnadene blir større enn antatt, kan det være aktuelt å innføre
et registreringsgebyr.
Det antas at toll- og avgiftsetatens kostnader som følge av opphevelse
av forbudet mot privatimport av alkoholholdig drikk vil være av
beskjeden art, men kostnadene vil bl.a. avhenge av i hvilken grad
ordningen blir brukt.
Endringene vil ikke ha vesentlig betydning for fylkeskommunalt
eller kommunalt nivå og heller ikke for næringslivet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd
Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen og Dag
Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis
Giltun og lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre, Inge Lønning og Sonja
Irene Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, fra
Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Trygve
Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Gunvald Ludvigsen, har
merket seg at det foreslås at loven av 2. juni 1989 som forbyr privatimport
av alkoholholdige drikker, ved dette forslaget blir endret til å
tillate privat import av alkoholholdige drikker, noe som i all hovedsak,
slik komiteen ser det, vil dreie som om import av
vin. Dette innebærer at privatpersoner kan innføre alkoholholdig
drikk på samme måte som andre varer, og at hver enkelt har et ansvar
for å betale nødvendige avgifter.
Bakgrunnen for forslaget er EU-domstolens konklusjon i juni 2007
som var at importforbudet ikke var en del av Vinmonopolets/Systembolagets
monopolordninger, men måtte vurderes etter bestemmelsene om fritt
varebytte. EU-domstolen konkluderte videre med at forbudet mot privatimport
er en handelshindring som ikke er tillatt.
Komiteen støtter dette synet og viser til at Sverige
og Finland har endret sine lover og rutiner på området, og at det
vil være naturlig for Norge å gjøre det samme.
Komiteen støtter departementets syn på at opphevelse
av forbudet mot privatimport ikke vil få noen stor betydning for
Vinmonopolets rolle, verken hva angår legitimitet i befolkningen
eller vareutvalget.
Til tross for at Helse- og omsorgsdepartementet ikke
tror at opphevelse av privatimportforbudet vil ha noen stor betydning
for Vinmonopolets stilling, mener komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti at dette er en uheldig vridning av norsk alkoholpolitikk
som er basert på detaljmonopolstillingen til AS Vinmonopolet. Dette
medlem mener derfor at opphevelsen av privatimportforbudet
ideelt sett ikke burde gjelde vin, da vin ikke er omfattet av EØS-avtalens
bestemmelser om fritt vareutbytte. Ifølge Vin- og brennevinsleverandørenes
forening (VBF) er det primært vin som vil være gjenstand for privatimport.
Komiteen er innforstått med at forslaget
som sådan ikke tar sikte på å endre detaljomsetningsmonopolet eller
utvide åpningstider for utlevering av alkoholholdige drikker, og
at man med dette forslaget ikke har noe ønske om å øke tilgjengeligheten
til alkohol eller svekke kontrollnivået.
Komiteen har merket seg at dagens ordning med
salg/utlevering av alkohol med under 4,7 prosent og over 4,7 prosent
alkohol blir samordnet på en slik måte at det vil bli noe kortere
tillatte utleveringstider for alkoholholdig drikk som inneholder
t.o.m. 4,7 prosent alkohol enn det som gjelder ved butikksalg. Salg
av alkoholholdig drikk over 4,7 prosent vil i all hovedsak følge
Vinmonopolets retningslinjer.
Komiteen registrerer at det legges opp til to måter
å gjennomføre denne importen på. Den ene er at man som privatperson
selv tar med seg varene over grensene. Dette er allerede tillatt
med visse begrensninger. Den andre metoden er at privatpersoner
får transportselskaper til å frakte drikkevarene for seg.
Komiteen merker seg at forslaget innbærer ingen
nye regler om privat innførsel av alkoholholdig drikk som reisegods.
Den eneste endringen vil være at kravet i alkoholforskriften om
at man må søke Helsedirektoratet om tillatelse til å innføre større
kvanta oppheves. Det foreslås ingen endring av den avgiftsfrie importkvoten
som reisende i dag kan ta med seg til Norge.
Slik komiteen ser det, vil dette forslaget verken
få store innvirkninger på hvordan alkoholholdige drikker selges
eller på drikkemønsteret generelt i Norge. Gjennomføringen av forslaget
vil sannsynligvis bety en noe større handel over Internett med bruk av
transportører over egne grenser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
ikke uenig i at man forholder seg til EU-domstolens konklusjon i
juni 2007, hvor domstolen konkluderte med at forbudet mot privatimport
av alkoholholdige drikker er en handelshindring som ikke er tillatt.
Men tolkingen av regelverket burde vært langt mer liberalt enn det
Regjeringen gir uttrykk for gjennom dette lovforslaget. Det er viktig at
Norge forholder seg til de samme praktiske retningslinjene ved import
av alkoholholdige drikker som våre naboland, Sverige, Danmark og
Finland. Disse medlemmer viser til de avgiftsfrie
kvoter disse landene har ved innførsel av alkohol som reisegods,
og mener at dette lovforslaget burde tatt til orde for en liberalisering
og økte avgiftsfrie kvoter.
Disse medlemmer har merket seg at det ikke vil
bli tillatt med salg av alkoholholdig drikk fra private importører,
og at det kun er import til privat bruk som vil bli legalt, og stiller
seg undrende til om dette er i samsvar med fri flyt av varer og
tjenester. Disse medlemmer har merket seg at den
eneste praktiske forskjellen forslaget innebærer, vil være at kravet
i alkoholforskriften om at man må søke Helsedirektoratet om tillatelse
til å innføre større kvanta, oppheves. Men den enkelte som ønsker
å importere alkoholholdige drikker, må selv ved kontroll kunne dokumentere
at importen er til eget bruk.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre de samme avgiftsfrie kvoter
ved import av alkoholdige drikker som man har i Sverige."
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Stortinget ber Regjeringen innføre de samme avgiftsfrie kvoter
ved import av alkoholdige drikker som man har i Sverige.
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.
Komiteen viser til proposisjonen og
merknadene og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig
drikk m.v. (alkoholloven)
I
I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig
drikk m.v. gjøres følgende endringer:
§ 1-5 tredje ledd første punktum skal
lyde:
Den som selger, utleverer eller skjenker
alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer, må ha
fylt 20 år, og den som selger, utleverer eller skjenker
annen alkoholholdig drikk, må ha fylt 18 år.
§ 1-14 første ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om plikt for bevillingshaver, den
som utleverer alkoholholdig drikk ved privat innførsel
og den som driver engrossalg til å avgi opplysninger til statistiske
formål.
§ 2-1 annet ledd og nytt tredje ledd skal lyde:
Etter forskrifter gitt av departementet kan alkoholholdig
drikk likevel innføres av AS Vinmonopolet uten bevilling som nevnt
i første ledd. Uten slik bevilling kan alkoholholdig drikk også innføres
av fremmede makters representasjoner i Norge for tjenestebruk,
når det skjer avgiftsfritt eller etter forskrifter gitt av departementet.
Alkoholholdig drikk kan innføres fra utlandet
av privatpersoner til personlig bruk (privat innførsel) uten bevilling
som nevnt i første ledd. Departementet kan i forskrift fastsette
nærmere krav som må være oppfylt for at innførselen skal anses å
være privat innførsel.
Ny § 2-4 skal lyde:
§ 2-4 Krav til den som utleverer alkoholholdig
drikk ved privat innførsel
Virksomheter kan bare utlevere alkoholholdig drikk
til privatpersoner som innfører alkoholholdig drikk til personlig
bruk dersom virksomheten er registrert som utleverer av alkoholholdig
drikk ved privat innførsel hos Helsedirektoratet.
Departementet kan i forskrift fastsette ytterligere krav
for å sikre en forsvarlig utlevering av alkoholdig drikk ved privat
innførsel og for å sikre at virksomheter som foretar slik utlevering
opptrer i samsvar med bestemmelser fastsatt i eller i medhold av loven
her eller annen lovgivning som har sammenheng med formålene bak
loven her.
Helsedirektoratet kan vedta å nekte eller trekke tilbake
en registrering dersom virksomheten ikke oppfyller sine forpliktelser
etter denne loven eller bestemmelser gitt i medhold av den. Det
samme gjelder ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold
av annen lovgivning når bestemmelsene har sammenheng med denne lovs
formål.
Ved vurderingen av om en registrering bør nektes
eller trekkes tilbake, og for hvor lenge, kan det blant annet legges
vekt på type overtredelse, overtredelsens grovhet, om virksomheten
kan klandres for overtredelsen og hva som er gjort for å rette opp
forholdet. Det kan også legges vekt på hvordan virksomheten tidligere
har praktisert slik utlevering.
Ny § 2-5 skal lyde:
§ 2-5 Tidsinnskrenkninger ved utlevering
av
alkoholholdig drikk
Utlevering av alkoholholdig drikk ved privat innførsel
kan skje fra kl. 08.30 til kl. 18.00. På dagen før søn- og helligdager
skal utleveringen opphøre kl. 15.00. Dette gjelder ikke dagen før
Kristi Himmelfartsdag.
Utlevering av alkoholholdig drikk ved privat innførsel
er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, jul-, nyttårs-,
påske- og pinseaften og på stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingsvalg,
kommunestyrevalg og på folkeavstemning vedtatt ved lov.
Ny § 2-6 skal lyde:
§ 2-6 Tilsyn med privat innførsel av alkoholholdig drikk
Helsedirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene
om privat innførsel av alkoholholdig drikk fastsatt i eller i medhold
av denne lov overholdes.
Enhver plikter å gi de opplysninger som er nødvendige
for gjennomføringen av tilsynet med privat innførsel av alkoholholdig
drikk.
§ 8-11 skal lyde:
§ 8-11 Forbud mot salg, utlevering
og skjenking til rusmiddelpåvirkede personer
Det er forbudt å selge, utlevere eller
skjenke alkoholholdig drikk til personer som er åpenbart påvirket
av rusmidler, eller skjenke alkoholholdig drikk på en slik måte
at vedkommende må antas å bli åpenbart påvirket.
II
Loven trer i kraft 1. juli 2009.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 4. juni 2009
Harald T. Nesvik |
Jan-Henrik Fredriksen |
leder |
ordfører |