1. Innledning

1.1 Sammendrag

Arbeids- og inkluderingsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag til endringer i lov av 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) og enkelte andre lover. Det foreslås i hovedsak lovtekniske justeringer og opprettinger, men også enkelte materielle endringer og presiseringer.

Den 19. januar 2009 sendte departementet på høring et forslag til endring i disse lovene. I proposisjonen er det redegjort for innholdet i merknadene til høringsinstansene i forbindelse med omtalen av det enkelte lovforslaget.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebakken, Saera Khan, Inger Løite, Tom Strømstad Olsen og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Anna Ceselie Brustad Moe, og fra Venstre, Vera Lysklætt, viser til Regjeringens forslag til endringer i lov av 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her, og enkelte andre lover. Komiteen ser at forslagene i hovedsak er lovtekniske justeringer, men også noen materielle endringer og presiseringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en annen politikk på utlendingsområdet enn det regjeringspartiene og de andre opposisjonspartiene går inn for, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets komplette forslag til ny norsk utlendingslov i Innst. O. nr. 42 (2007–2008), samt tilhørende merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine respektive forslag og merknader i Innst. O. nr. 42 (2007–2008). I den grad forslag i denne proposisjonen ikke er i samsvar med disse medlemmers forslag og merknader i nevnte innstilling, vil disse medlemmer subsidiært støtte proposisjonen.

2. Endringer i utlendingsloven

2.1 Unntak fra kravet om oppholdstillatelse

2.1.1 Sammendrag

Utlendingslovens § 5 annet ledd regulerer hvem som er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse for å ta opphold eller arbeid i Norge. For å synliggjøre sammenhengen i regelverket er det tatt inn en henvisning til § 55 som regulerer kravet om oppholdstillatelse. Videre er det presisert i annet punktum at adgangen til å gjøre unntak fra kravet til oppholdstillatelse, gjelder for andre utlendinger enn nordiske borgere, som er nevnt i første punktum.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader.

2.2 Sjøfolk på utenlandske skip

For å kunne få oppholdstillatelse for å utføre arbeid, er det et vilkår at søkeren enten omfattes av en kvote fastsatt av departementet eller at stillingen ikke kan besettes av innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området. Oppholdstillatelsen til sjøfolk er ment å gjelde sjøfolk som de facto er ansatt på skipet, og som arbeider om bord på skipet og i tilknytning til skipet. Disse vil som regel oppholde seg på skipet, og skipet vil kunne reise ut og inn av norske farvann. Det antas derfor at det ikke er noen grunner for at disse tillatelsene skal prøves opp mot det norske arbeidsmarkedet, verken individuelt eller ved fastsettelse av kvote.

Departementet foreslår at utlendingsloven § 23 første ledd bokstav c blir endret slik at det gjøres unntak fra kravet om arbeidsmarkedsfaglig vurdering eller kvote for utenlandske sjøfolk som arbeider om bord på utenlandsk registrert skip i innenriks fart.

2.2.1 Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader.

2.3 Økt ansvar for arbeidsgiverne – mulighet til å sette arbeidstaker i arbeid før oppholdstillatelse er gitt

2.3.1 Sammendrag

Ordningen med tidlig arbeidsstart skal sikre at arbeidsgivere som har behov for det, skal kunne rekruttere arbeidskraft på en enklere og mer effektiv måte enn i dag. Det har vært ønskelig å utvikle ordninger som gir arbeidsgivere større ansvar for å vurdere arbeidstakernes kompetanse og bedre muligheter til å ansette utenlandsk arbeidskraft uten at myndighetene vurderer kompetansen på forhånd. Folketrygdloven § 2-2 om medlemskap i folketrygden på grunnlag av arbeidsforhold i Norge vil komme til anvendelse for arbeidstakere som benytter seg av ordningen med tidlig arbeidsstart.

Departementet foreslår på bakgrunn av dette at det i utlendingslovens § 23 blir gitt hjemmel til å fastsette forskrifter om at en arbeidsgiver kan få adgang til å la en arbeidstaker arbeide mens søknaden om oppholdstillatelse er under behandling (ordning med tidlig arbeidsstart). Det skal også kunne fastsettes forskrifter om hvilke arbeidsgivere som skal kunne omfattes av ordningen og om gjennomføring av ordningen.

Departementet foreslår en ny lovbestemmelse om at det i forskrift skal kunne gis nærmere bestemmelser om sanksjoner overfor arbeidsgivere som misbruker ordningen med tidlig arbeidsstart. Den nye lovbestemmelsen er foreslått lagt inn i utlendingsloven som ny § 27 a. Lovforslaget er en oppfølging av forslaget i arbeidsinnvandringsmeldingen St.meld. nr. 18 (2007–2008).

2.3.2 Komiteens merknader

Komiteen er tilfreds med at ordningen med arbeidsstart før oppholdstillatelse er gitt for utenlandske arbeidere nå kommer på plass. En slik ordning vil gjøre at arbeidsgivere kan rekruttere utenlands arbeidskraft enklere og mer effektivt enn det gjøres i dag. Komiteen viser ellers til de respektive partienes merknader i Innst. S nr. 292 (2007–2008) Om arbeidsinnvandring.

2.4 Departementets adgang til å instruere i sak om overføringsflyktninger

2.4.1 Sammendrag

Utlendingslovens § 76 annet ledd fastsetter at departementets generelle instruksjonsmyndighet ikke gir adgang til å instruere om avgjørelsen av enkeltsaker. I § 35 om overføringsflyktninger annet ledd fastsettes det at departementet, uavhengig av begrensningene i instruksjonsadgangen i § 76 annet ledd, kan instruere om at innreisetillatelse skal gis i enkeltsaker.

Departementet foreslår en endring i § 35 annet ledd som tydeliggjør at departementet også kan instruere om at overføring skal nektes.

2.4.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at så lenge spørsmålet bare gjelder hvem som skal tilbys overføring til Norge, og dette spørsmålet uansett er unntatt fra reglene om klageadgang, er det heller ingen rettssikkerhetsmessige betenkeligheter ved at departementet har instruksjonsmyndighet. Slik bestemmelsen i utlendingsloven 2008 § 35 annet ledd har blitt utformet, gis det imidlertid inntrykk av at departementet bare kan instruere om at tillatelse skal gis, og ikke at tillatelse skal nektes. Komiteen er enig i at det presiseres at departementet også har adgang til å nekte overføring i enkeltsaker.

Komiteen mener at ved å tydeliggjøre et unntak fra de alminnelige begrensningene i instruksjonsadgangen også i saker hvor departementet ønsker å nekte overføring, oppnår man blant annet at departementet ikke trenger å foreta noen inngående vurdering av om en bestemt overføringssak berører utenrikspolitiske hensyn eller grunnleggende nasjonale hensyn, dersom man uansett anser at sikkerhetshensyn kan tale mot overføring. Tilsvarende kan det i andre typer tilfeller gjøre seg gjeldende forhold som tilsier at departementet bør ha anledning til å avgjøre om en utlending skal tilbys overføring eller ikke til Norge innenfor den kvoten som departementet fastsetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hovedregelen i utlendingssaker er at departementet kan instruere UDI om lovtolkning og skjønnsutøving, men ikke om avgjørelser i enkeltsaker. Disse medlemmer mener politikken i dag til en viss grad påvirkes av hvem som til enhver tid leder direktorater som UDI, og mener derfor at økt politisk styring på dette feltet ville vært i tråd med grunnleggende demokratiske prinsipper. For å ivareta grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn har disse medlemmer i sitt forslag til ny norsk utlendingslov fremmet forslag til paragrafer der departementet gis instruksjonsmyndighet uavhengig av begrensningene i annet ledd. Departementet kan i slike tilfeller instruere om alle avgjørelsene som inngår i saken. Videre skal vedtak truffet av Utlendingsdirektoratet til gunst for utlendingen kunne overprøves av departementet.

2.5 Presisering av hjemmel for å fastsette begrensninger i oppholdstillatelsen når det er tvil om utlendingens identitet

2.5.1 Sammendrag

Departementet foreslår at utlendingslovens § 38 femte ledd endres slik at det klart fremgår at det i visse situasjoner kan fastsettes at tillatelser etter bestemmelsen om sterke menneskelige hensyn ikke skal kunne danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse, at tillatelsen ikke skal kunne fornyes, og at det ikke skal gis oppholdstillatelse til utlendingens familiemedlemmer.

Den foreslåtte bestemmelsen presiserer kun det som allerede i dag fremgår uttrykkelig av gjeldende utlendingsforskrift, og som det ble forutsatt at fortsatt skulle gjelde gjennom Ot.prp. nr. 75 (2006–2007).

2.5.2 Komiteens merknader

Komiteen viser her til de respektive partienes merknader i Innst. O nr. 42 (2007–2008) om utlendingsloven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil fremheve at dagens praktisering av oppholdstillatelse på bakgrunn av såkalt sterke menneskelige hensyn eller tilknytning til riket er svært uheldig, fordi asylsøkere som har trenert sakene sine i årevis ved å ikke oppklare egen identitet, belønnes med opphold når de har opparbeidet seg en viss botid. Disse medlemmer mener at ID-løse asylsøkere, asylsøkere som vurderes å utgjøre en sikkerhetsrisiko, samt asylsøkere som har fått avslag på sine asylsøknader, skal holdes i lukkede mottak. Disse medlemmer ønsker dessuten utstrakt bruk av DNA- og alderstesting, og også mulighet for retur til opprinnelsesland, eller et annet land i den regionen utlendingen antas å ha kulturell tilknytning til, i saker der utlendinger nekter å samarbeide med norske myndigheter om å avklare identitet.

2.6 Retten til familiegjenforening med norske barn

2.6.1 Sammendrag

Utlendingsloven § 44 regulerer retten til familiegjenforening mellom norsk barn og barnets mor eller far. Søkeren har her rett til oppholdstillatelse for å bo sammen med sitt norske barn. Tillatelser etter denne bestemmelsen skal bare gis når barnets foreldre ikke skal bo sammen. Dersom søkeren skal bo sammen med både barnet og den andre forelderen, skal søknad fremmes etter bestemmelsene om oppholdstillatelse for ektefeller eller samboere. I slike saker vil det være den andre forelderen som er referanseperson i saken, og ikke barnet. Dette fremgår imidlertid ikke eksplisitt av lovteksten til § 44, men følger bare forutsetningsvis av lovens systematikk. Departementet foreslår derfor at det tas inne en presisering om dette i § 44 første ledd.

Valget av bestemmelser kan ha betydning for om det vil gjelde et underholdskrav. Ved gjenforening med barn etter § 44 gjelder det unntak fra underholdskravet.

2.6.2 Komiteens merknader

Komiteen er enig i departementets forslag til presisering av § 44 om retten til familiegjenforening mellom norske barn og barnets mor eller far. Presiseringen vil etter komiteens syn tydeliggjøre at tillatelser etter denne bestemmelsen kun skal gis når barnets foreldre ikke skal bo sammen. Komiteen er enig i at dersom søkeren skal bo sammen med både barnet og den andre forelderen, skal det søkes familiegjenforening med ektefeller eller samboere, ikke med barnet.

2.7 Begrensninger i tillatelsen til familiemedlemmer

2.7.1 Sammendrag

I § 60 fjerde ledd er det fastsatt at tillatelse til et familiemedlem etter bestemmelsene i kapittel 6 om familieinnvandring skal gjelde med de samme begrensningene som er fastsatt for tillatelsen til referansepersonen, jf. § 39. Det har ikke vært meningen at begrensninger som er knyttet til tillatelsen til en faglært, om at vedkommende må ha en bestemt type arbeid, også skal gjelde for eventuelle familiemedlemmer som får oppholdstillatelse. Slik bestemmelsen er utformet, kan den imidlertid tolkes videre enn det som har vært tilsiktet.

For å unngå eventuell tvil om tolkningen av utlendingslovens § 60 fjerde ledd, foreslår departementet at det presiseres i loven at begrensninger i referansepersonens tillatelse gitt etter § 23 som går ut på at retten til å ta arbeid er knyttet til en bestemt arbeidsgiver, en bestemt type arbeid eller et bestemt arbeid, ikke gjelder for familiemedlem som får oppholdstillatelse etter kapittel 6 om familieinnvandring.

2.7.2 Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader.

2.8 Permanent oppholdstillatelse

2.8.1 Sammendrag

I utlendingsloven § 62 femte ledd fastslås det at en permanent oppholdstillatelse bortfaller når innehaveren har oppholdt seg utenfor Norge sammenhengende i mer enn to år.

For å unngå eventuell tvil om tolkningen av begrepet sammenhengende presiseres det i bestemmelsen at ett eller flere opphold av en viss varighet i Norge ikke er tilstrekkelig for å forhindre bortfall av tillatelsen. Forskriftshjemmelen i sjette ledd, er endret slik at det kan gis nærmere regler i forskrift bl.a. om bortfall av permanent oppholdstillatelse og hvor langvarig et mellomliggende opphold i Norge må være for at opphold i utlandet ikke skal regnes som sammenhengende.

2.8.2 Komiteens merknader

Komiteen mener det fremstår som fornuftig at det også presiseres i den nye utlendingsforskriften at en utlending som hovedsakelig er bosatt i utlandet, kan miste den permanente oppholdstillatelsen selv om vedkommende har mellomliggende opphold i Norge av noe varighet. Både av informasjonshensyn og av hensyn til at det ikke skal være tvil om adgangen til forskriftsregulering, må det derfor komme tydelig til uttrykk i loven at formuleringen "sammenhengende" ikke skal forstås helt bokstavelig, men at det kan gis nærmere regler i forskrift som fastsetter at opphold i utlandet kan anses sammenhengende selv om utlendingen har hatt mellomliggende perioder med opphold i Norge.

2.9 Utvidelse av politiets vedtakskompetanse

2.9.1 Sammendrag

For å unngå eventuell tvil om at politiet, i tillegg til å avgjøre søknader om midlertidig og permanent oppholdstillatelse, også kan gis kompetanse til å behandle søknader om fornyelse av tillatelser, foreslår departementet å presisere dette i utlendingsloven § 65. Det foreslås videre å gi hjemmel for å kunne gi forskriftsbestemmelse om at Utlendingsdirektoratet, på samme måte som i dag, skal kunne delegere kompetansen til å innvilge søknader om reisebevis og utlendingspass, og at det også åpnes for at politiet i visse tilfeller skal kunne avslå søknader om utlendingspass og søknader om fornyelse av utlendingspass.

2.9.2 Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader.

2.10 Presisering av adgangen til å utvise på grunn av uriktige og villedende opplysninger

2.10.1 Sammendrag

For å unngå eventuell tvil om at et brudd på straffebestemmelsen i utlendingsloven § 108 første ledd bokstav c må regnes som et brudd på lovens bestemmelser som kan gi grunnlag for utvisning, jf. utlendingsloven § 66 første ledd, foreslår departementet å presisere at en utlending uten oppholdstillatelse også kan utvises når vedkommende forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i en sak etter loven. Presiseringen er i samsvar med gjeldende rett.

2.10.2 Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader.

2.11 Verneting

2.11.1 Sammendrag

Nytt § 79 tredje ledd fastslår at søksmål om gyldigheten av Utlendingsdirektoratets og Utlendingsnemndas vedtak, skal anlegges ved Oslo tingrett. Dette er i tråd med endring som ble foretatt 9. mai 2008 i utlendingsloven 1988 § 47a.

2.11.2 Komiteens merknader

Komiteen viser her til sine merknader i Innst. O. nr. 42 (2007–2008) om utlendingsloven.

3. Endringer i andre lover

3.1 Sammendrag

3.1.1 Endring i lov 27. november 1992 nr. 112 om gjennomføring i norsk rett av vedlegg V punkt 2 rådsforordning (EØF) nr. 1612/68 i EØS-avtalen om fri bevegelse for arbeidstakere mv. innenfor EØS (EØS-arbeidstakerloven)

Inkorporeringsbestemmelsen er endret som følge av at artikkel 10 og 11 i forordning (EØF) nr. 1612/68 om fri bevegelse for arbeidstakere mv. innenfor EØS er opphevet.

3.1.2 Endring i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven)

Bestemmelsen i § 3 annet ledd presiseres for å unngå tvil om at også andre EØS-borgere enn de som har arbeidstilknytning kan ha rettigheter i medhold av loven og tilhørende forskrift. Endringen innebærer også en presisering av at EFTA-borgere med arbeidstilknytning til Norge er omfattet av bestemmelsen.

3.1.3 Lovtekniske endringer som følge av ny utlendingslov

Folketrygdloven knytter visse rettsvirkninger til begrepet flyktning. I folketrygdloven § 1-7 er flyktning i dag definert som en person som er innvilget asyl i Norge, eller som har fått reisebevis for utlendinger etter utlendingsloven § 19. I den nye utlendingsloven finnes bestemmelsene om asyl i lovens § 28. Dette innebærer at henvisningen i folketrygdloven § 1-7 må endres. Den nye lovbestemmelsen om asyl, innebærer en utvidelse av flyktningbegrepet til grupper som ikke omfattes av FNs flyktningkonvensjon, jf. Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) kapittel 5. Ettersom folketrygdlovens regler knytter rettsvirkningene til at en person har fått asyl, får denne utvidelsen av flyktningbegrepet i utlendingsloven direkte virkning for folketrygden.

Som følge av lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven), må henvisningene til utlendingsloven endres i lov om adgangen til visse områder, rettshjelpsloven, straffeprosessloven, folketrygdloven, kystvaktloven, passloven, SIS-loven, introduksjonsloven, statsborgerloven og skattebetalingsloven. Det er videre behov for enkelte mindre justeringer i introduksjonsloven og statsborgerloven som følge av en viss endring i terminologien i den nye utlendingsloven.

3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å legge Flyktningkonvensjonen til grunn for hvem som skal defineres som flyktning i Norge, kun personer som er reelt forfulgt skal falle inn under denne kategorien. Disse medlemmer har derfor i sitt forslag til ny norsk utlendingslov i Innst. O. nr. 42 (2007–2008) gått inn for at en restriktiv fortolkning av internasjonale konvensjoner skal benyttes til å definere hvem som får status som flyktning.

Disse medlemmer er imot å omdefinere stadig flere grupper av asylsøkere til flyktninger, og ønsker å beholde dagens kategorier der det kommer klart frem på hvilket grunnlag det gis oppholdstillatelse.

Disse medlemmer viser til at det å utvide flyktningbegrepet innebærer at flere får utvidede økonomiske rettigheter, som vil ha økonomiske konsekvenser. Samtidig vil det også gi unntak for krav om underhold ved familieinnvandring. En overveldende del av personene som kommer til Norge og søker opphold som flyktninger, har kommet hit som et resultat av menneskesmugling. Disse medlemmer mener at mindre justeringer av norsk flyktningpolitikk vil kunne ha en betydelig pulleffekt og føre til økt tilstrømning av personer som ikke har et beskyttelsesbehov. Dermed svekkes Norges muligheter for å hjelpe dem som har et reelt behov for landets beskyttelse.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige lovendringer for at utlendingslovens definisjon av flyktning blir i samsvar med flyktningbegrepet i Flyktningkonvensjonen."

4. Økonomiske og administrative konsekvenser

4.1 Sammendrag

Ordningen med tidlig arbeidsstart skal utformes med sikte på å forenkle søknadsbehandlingen. Det er ikke mulig å fastslå omfanget av ev. administrative kostnader med denne ordningen.

Forslaget om unntak fra kravet om arbeidsmarkedsfaglig vurdering eller kvote for utenlandske sjøfolk som arbeider om bord på utenlandsk registrert skip, vil isolert sett være en forenkling og dermed administrative besparelser. Det er ikke mulig å fastslå hvilke eventuelle administrative besparelser forslaget isolert sett vil kunne gi.

De øvrige endringene i utlendingsloven er hovedsakelig av teknisk art og har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

Endringen i lov om utdanningsstøtte medfører i utgangspunktet ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Det er den nærmere reguleringen i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte som gir konkrete rettigheter til den enkelte søker som vil kunne gi økte kostnader. Endringen i lov om utdanningsstøtte vil også kunne føre til visse administrative konsekvenser for Statens lånekasse for utdanning.

Endringene i de øvrige er hovedsakelig av teknisk art og har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader.

5. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige lovendringer for at utlendingslovens definisjon av flyktning blir i samsvar med flyktningbegrepet i Flyktningkonvensjonen.

6. Komiteens tilråding

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

vedtak til lov

om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover

I

1. I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjøres følgende endringer:

§ 5 annet ledd skal lyde:

Nordiske borgere er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse for å ta opphold eller arbeid i riket, jf. § 55 første ledd. Kongen kan også fastsette unntak i forskrift for andre utlendinger.

§ 23 første ledd bokstav c nytt tredje punktum skal lyde:

Unntak gjelder også for utenlandske sjøfolk som arbeider om bord på utenlandsk registrert skip.

§ 23 fjerde og femte ledd skal lyde:

Kongen kan fastsette i forskrift at en arbeidsgiver kan få adgang til å la en arbeidstaker arbeide mens søknaden om oppholdstillatelse er under behandling (ordning med tidlig arbeidsstart), herunder sette vilkår for at en arbeidsgiver kan omfattes av ordningen, pålegge arbeidsgiver plikter for å benytte ordningen og gi nærmere bestemmelser om gjennomføring av ordningen med tidlig arbeidsstart.

Kongen kan gi utfyllende bestemmelser i forskrift, herunder om innholdet av oppholdstillatelsen, retten til permanent oppholdstillatelse, situasjonen ved arbeidsledighet og tilbakekall av oppholdstillatelsen.

§ 24 tredje ledd skal lyde:

Kongen kan gi utfyllende bestemmelser i forskrift, herunder om innholdet av oppholdstillatelsen og tilbakekall av oppholdstillatelsen.

Ny § 27 a skal lyde:

§ 27 a Misbruk av ordningen med tidlig arbeidsstart

Kongen kan fastsette forskrift om sanksjoner mot arbeidsgiver som misbruker ordningen med tidlig arbeidsstart.

§ 35 annet ledd skal lyde:

Departementet kan, uavhengig av begrensningen i § 76 annet ledd, instruere i sak om innreisetillatelse etter bestemmelsen her.

§ 38 femte ledd skal lyde:

Når det er tvil om utlendingens identitet, når behovet er midlertidig, eller når andre særlige grunner tilsier det, kan det fastsettes at

a)tillatelsen ikke skal kunne danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse,

b)tillatelsen ikke skal kunne danne grunnlag for oppholdstillatelse etter lovens kapittel 6 for utlendingens familiemedlemmer,

c)tillatelsen ikke skal kunne fornyes, eller

d)at tillatelsens varighet skal være kortere enn ett år.

§ 44 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

Det er et vilkår at søkeren ikke er gift med eller skal bo sammen med barnets andre forelder.

§ 60 fjerde ledd skal lyde:

Tillatelse gitt til et familiemedlem i medhold av bestemmelsene i kapittel 6 gjelder med de samme begrensningene som er fastsatt for tillatelsen til referansepersonen, jf. § 39. Begrensninger i referansepersonens tillatelse gitt etter § 23, som går ut på at retten til å ta arbeid er knyttet til en bestemt arbeidsgiver, en bestemt type arbeid eller et bestemt arbeid, gjelder likevel ikke. Kongen kan fastsette unntak fra første punktum i forskrift.

§ 62 femte ledd og sjette ledd skal lyde:

Tillatelsen faller bort når innehaveren har oppholdt seg utenfor riket sammenhengende i mer enn to år. Oppholdet utenfor riket anses å være sammenhengende selv om utlendingen har hatt ett eller flere opphold av en viss varighet i riket, jf. sjette ledd. Vedtak om bortfall treffes av Utlendingsdirektoratet. En utlending kan etter søknad gis adgang til å oppholde seg utenfor riket i mer enn to år uten at tillatelsen faller bort.

Kongen kan gi nærmere regler i forskrift, herunder om bortfall av permanent oppholdstillatelse etter femte ledd. Kongen kan også fastsette nærmere regler om hvor langvarig et mellomliggende opphold i Norge må være for at opphold i utlandet ikke skal regnes som sammenhengende etter femte ledd. Kongen kan fastsette i forskrift at permanent oppholdstillatelse kan gis i andre tilfeller enn nevnt i første ledd.

§ 65 annet ledd skal lyde:

Kongen kan i forskrift fastsette at politiet kan avgjøre søknader om midlertidig og permanent oppholdstillatelse og om fornyelse av midlertidig oppholdstillatelse. Kongen kan også fastsette at politiet skal kunne avgjøre førstegangssøknader og søknader om fornyelse av utlendingspass, samt innvilge førstegangssøknader og søknader om fornyelse av reisebevis. Kongen kan også fastsette i forskrift at søknader om midlertidig oppholdstillatelse skal kunne avgjøres ved norsk utenriksstasjon.

§ 66 første ledd innledningen og bokstav a skal lyde:

En utlending uten oppholdstillatelse kan utvises

a) når utlendingen grovt eller gjentatte ganger har overtrådt en eller flere bestemmelser i loven her, forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i en sak etter loven, eller unndrar seg gjennomføringen av et vedtak som innebærer at vedkommende skal forlate riket,

§ 79 nytt tredje ledd skal lyde:

Søksmål mot staten om gyldigheten av vedtak truffet av Utlendingsnemnda etter loven her, eller om erstatning som følge av slike vedtak, anlegges ved Oslo tingrett. Tilsvarende gjelder for søksmål om vedtak truffet av Utlendingsdirektoratet og Kongen i statsråd. Tvisteloven § 32-4 annet ledd får ikke anvendelse.

2. I lov 27. november 1992 nr. 112 om gjennomføring i norsk rett av vedlegg V punkt 2 rådsforordning (EØF) nr. 1612/68 i EØS-avtalen om fri bevegelse for arbeidstakere mv. innenfor EØS skal § 1 første punktum lyde:

EØS-avtalens vedlegg V punkt 2 (rådsforordning (EØF) nr. 1612/68 som endret ved rådsforordningene (EØF) nr. 312/76 og nr. 2434/92 og direktiv 2004/38/EF ) om fri bevegelighet for arbeidstakere m v innenfor EØS gjelder som lov med de endringer og tillegg som følger av vedlegg V, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

3. I lov om utdanningsstøtte 3. juni 2005 nr. 37 skal § 3 annet ledd første punktum lyde:

Loven gjelder for norske statsborgere og for EØS-borgere eller EFTA- borgere som har arbeidstilknytning , eller EØS-borger som har annen særlig tilknytning til Norge.

4. I lov 7. mars 1940 nr. 1 om adgangen til visse områder skal § 2 tredje ledd lyde:

Utlending som handler mot disse bestemmelser, kan utvises av riket i overensstemmelse med utlendingsloven kapittel 8.

5. I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp gjøres følgende endringer:

§ 11 første ledd nr. 1 skal lyde:

1. for utlending som har rett til fri rettshjelp etter utlendingsloven § 92 første ledd, annet ledd og tredje ledd første punktum, eller for den som har rett til fri rettshjelp etter statsborgerloven § 27 sjuende ledd første punktum.

§ 16 første ledd nr. 4 skal lyde:

4. for utlending i tilfeller som nevnt i utlendingsloven § 92 tredje ledd annet punktum og fjerde ledd eller for den som har rett til fri sakførsel etter statsborgerloven § 27 sjuende ledd annet punktum.

6. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker skal § 67 annet ledd bokstav d lyde:

d) forbrytelse mot militær straffelov § 34 annet ledd annet straffalternativ, jf. tredje ledd, tolloven § 66, merverdiavgiftsloven § 72, ligningsloven § 12-1, utlendingsloven § 108 annet ledd, jf. femte ledd, regnskapsloven § 8-5 første ledd første og tredje punktum, jf. tredje ledd første punktum og bokføringsloven § 15 første ledd første og tredje punktum, jf. tredje ledd første punktum.

7. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal § 1-7 lyde:

§ 1-7. Flyktning

Med flyktning menes i denne loven en person som er innvilget oppholdstillatelse i medhold av utlendingsloven § 28.

8. I lov 13. juni 1997 nr. 42 om kystvakten skal § 12 første ledd bokstav g lyde:

g) lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven),

9. I lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass skal § 1 tredje ledd lyde:

Kongen kan bestemme at § 6 annet ledd (innhenting og lagring av biometrisk personinformasjon i passet) og § 6 a (innsyn i og sletting av biometrisk personinformasjon innhentet for personalisering av passet og etterfølgende identitetskontroll) også skal omfatte diplomatpass, spesialpass og tjenestepass utstedt etter regler gitt i medhold av lov 3. mai 2002 nr. 13 om utenrikstjenesten, samt utlendingspass i medhold av utlendingsloven § 64.

10. I lov 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen informasjonssystem skal § 7 nr. 2 lyde:

2. opplysninger om personer som ikke skal gis tillatelse til innreise fordi det i forbindelse med utvisning etter utlendingsloven § 66 bokstav a, b, c, e eller f, §§ 67 eller 68 er truffet vedtak om innreiseforbud, og vedtaket fortsatt er gjeldende

11. I lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere gjøres følgende endringer:

§ 2 første ledd skal lyde:

Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram gjelder for nyankommet utlending mellom 18 og 55 år som har behov for grunnleggende kvalifisering og som har fått

a) asyl, jf. utlendingsloven § 28,

b) oppholdstillatelse etter innreisetillatelse som overføringsflyktning, jf. utlendingsloven § 35 tredje ledd

c) fornybar oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 første ledd på grunnlag av søknad om asyl, eller kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon, jf. utlendingsloven § 34, eller

d) oppholdstillatelse som familiemedlemmer til personer som nevnt i bokstav a, b og c, jf. utlendingsloven kapittel 6. For å være omfattet av denne bestemmelsen er det et vilkår at personer som nevnt i bokstav a, b og c ikke har vært bosatt i en kommune i mer enn fem år før det søkes om familiegjenforening.

§ 3 tredje ledd skal lyde:

Kommunen kan tilby introduksjonsprogram til nyankommet utlending med oppholdstillatelse i henhold til utlendingsloven kapittel 6 som er familiemedlemmer til andre enn personer nevnt i § 2, til nyankommet utlending over 55 år med oppholdsgrunnlag som nevnt i § 2 første ledd, og til nyankommet utlending som nevnt i § 2 som er bosatt i kommunen uten særskilt avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen.

§ 17 skal lyde:

§ 17. Rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Rett og plikt til deltakelse i gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 300 timer gjelder for utlending mellom 16 og 55 år som har fått

a) oppholdstillatelse etter utlendingsloven som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, eller

b) kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon etter utlendingsloven § 34.

Utlending mellom 55 og 67 år med oppholdsgrunnlag som nevnt i bokstav a eller b har rett, men ikke plikt, til å delta i opplæring som nevnt i første ledd.

Rett til deltakelse etter første og annet ledd gjelder ikke for utlending med oppholdstillatelse etter utlendingsloven §§ 23 og 25 og deres familiemedlemmer med tillatelse etter utlendingsloven kapittel 6. Utlending mellom 16 og 55 år med tillatelse som nevnt i første punktum som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, har plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 300 timer, jf. § 18 første ledd annet punktum.

Rett eller plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap foreligger ikke dersom det dokumenteres at vedkommende har tilstrekkelige kunnskaper i norsk. Plikt til deltakelse foreligger ikke dersom det dokumenteres at vedkommende har tilstrekkelige kunnskaper i samisk. Dersom særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker tilsier det, kan kommunen frita den enkelte fra plikt til deltakelse.

Rett eller plikt til deltakelse etter første til tredje ledd inntrer ved innvilgelse av førstegangs oppholdstillatelse etter utlendingsloven, eller fra ankomst til riket for utlending som har fått slik tillatelse før innreise. For personer som omfattes av første ledd bokstav b, inntrer rett og plikt til deltakelse fra det tidspunkt vedkommende blir bosatt i kommunen i henhold til særskilt avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen. Rett til deltakelse etter første og annet ledd gjelder i tre år. I særlige tilfeller kan rett og plikt til deltakelse inntre fra det tidspunktet krav om opplæring settes fram. Departementet kan i forskrift gi utfyllende regler om hva som her skal være å anse som særlige tilfeller.

12. I lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap gjøres følgende endringer:

§ 7 første ledd bokstavene d og e skal lyde:

d) fyller vilkårene for permanent oppholdstillatelse i utlendingsloven § 62,

e) har til sammen syv års opphold i riket i løpet av de siste ti årene, med oppholdstillatelser av minst ett års varighet, opphold i en eller flere søknadsperioder medregnet i syvårsperioden, jf. femte ledd,

§ 11 annet punktum skal lyde:

Søkeren må likevel til sammen ha fem års opphold i riket i løpet av de siste syv årene, med oppholdstillatelser av minst ett års varighet.

§ 12 første ledd annet punktum skal lyde:

Søkeren må likevel til sammen ha minst tre års opphold i riket i løpet av de siste ti årene med oppholdstillatelser av minst ett års varighet.

§ 14 første ledd skal lyde:

For søker som har tillatelse etter utlendingsloven kapittel 13 om særlige regler for utlendinger som omfattes av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) og Konvensjon om opprettelse av Det europeiske Frihandelsforbund (EFTA-konvensjonen), gjelder ikke vilkåret i § 7 første ledd bokstav d. Søkeren må likevel ha oppholdt seg i riket de siste tre årene med oppholdsrett i medhold av utlendingsloven §§ 112 til 116.

§15 annet punktum skal lyde:

Søkeren må likevel ha oppholdt seg i riket med oppholdstillatelser av minst ett års varighet de siste to årene.

§ 16 tredje punktum skal lyde:

Statsløs søker som har fylt 18 år, må likevel ha oppholdt seg i riket med oppholdstillatelser av minst ett års varighet de siste tre årene.

§ 17 annet ledd skal lyde:

Barnet må likevel ha oppholdt seg i riket de siste to årene med oppholdstillatelser av minst ett års varighet. Opphold i en eller flere søknadsperioder medregnes i toårsperioden. Kravet om oppholdstillatelse gjelder likevel ikke barn som er statsborger av et annet nordisk land.

§ 27 tredje ledd tredje punktum skal lyde:

Utlendingsloven §§ 77 og 78 gjelder tilsvarende ved behandling av saker etter loven her.

13. I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav skal § 4-1 annet ledd annet punktum lyde:

Pliktene og ansvaret påhviler også den som oppgir å være arbeidsgiver i saker etter utlendingsloven §§ 23 tredje ledd og 24 annet ledd.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.