Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd
Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen og Dag
Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis
Giltun og lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre, Inge Lønning og Sonja
Irene Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, fra
Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold
Vedum, og fra Venstre, Gunvald Ludvigsen, har merket seg
den sterke involveringen de berørte instanser har hatt i forbindelse
med gjennomgangen av den nye apoteklovgivningen, og som har dannet grunnlaget
for de forslag til endringer som er sendt på høring 29. oktober
2008.
Komiteen har merket seg at apoteklovens særlige
bestemmelser om erstatningsansvar og forsikringsplikt foreslås
opphevet, bl.a. som følge av at lov 15. juni nr. 53 om erstatning
ved pasientskader fra 1. januar 2009 er gjort gjeldende også for
privat helsetjeneste, herunder apotek.
Komiteen støtter forslaget om at offentlige og private
eiere av sykehusapotek likestilles i apotekloven ved at de samme
faglige krav og bestemmelser skal gjelde for drift og krav om utdannelse
m.m. for offentlige og private sykehusapotek.
Komiteen har merket seg at lovendringene ikke
medfører særlige økonomiske og administrative konsekvenser, og at
de ikke bidrar til vesentlige endringer i rammevilkårene for apotekene.
Komiteen registrerer at foreliggende lovproposisjon
i hovedsak innebærer tekniske endringer av apotekloven. Sentrale
politiske spørsmål om apoteklovgivningen har fungert etter hensikten,
er derfor ikke berørt.
Komiteen viser til at målet med apotekloven som
ble innført i 2001, var å sikre økt tilgjengelighet og bedre service
i apotek, samt å stimulere til kostnadseffektivisering. Bedret tilgjengelighet
og generisk bytte skulle stimulere til økt konkurranse mellom apotek
og mellom legemidler, og dermed bidra til lavere priser både på
legemidler og på apotekenes tjenester.
Komiteen konstaterer at loven har bidratt til økt
tilgjengelighet og service ifølge en evaluering av loven foretatt
av Econ på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Loven har
imidlertid ikke hatt ønsket effekt med hensyn til reduksjon av utsalgsprisene.
Til tross for at det er iverksatt flere tiltak for å sikre lavere
priser på legemidler, viser Riksrevisjonens undersøkelse i Dokument
nr. 3:7 (2008–2009) at det fortsatt er behov for tiltak som stimulerer
til lavere priser. Komiteen viser til at fremforhandlede rabatter
på innkjøpssiden ikke i tilstrekkelig grad kommer pasientene til
gode, og at generisk konkurranse ikke har gitt tilstrekkelig uttelling
i form av reduserte priser.
Slik komiteen ser det, fører dagens struktur med
vertikal integrasjon mellom grossist- og detaljistledd til svak
konkurranse i markedet, og det bør derfor innføres tiltak som stimulerer
til økt konkurranse og dermed lavere priser på legemidler. Dagens krav
til fullsortiment i grossistleddet bør etter komiteens vurdering
avskaffes for å bidra til mer effektive distribusjonsløsninger og
etablering av nisjegrossister. Kravet om fullsortiment i apotek
må imidlertid opprettholdes for å sikre at pasienten fortsatt har
god tilgang til nødvendige legemidler. Videre bør ordningen med
salg av reseptfrie legemidler utenfor apotek utvides. Det vises
til at disse tiltakene er i samsvar med anbefalinger fra Konkurransetilsynet, slik
det fremgår av rapporten "Konkurranse i Norge", publisert 19. februar
2009.
Komiteen viser til forslag av 25. mars 2009 fra
Statens legemiddelverk til Helse- og omsorgsdepartementet, der det
foreslås å oppheve dagens forbud mot at tilvirkere kan eie apotek. Komiteen mener
en total integrasjon mellom apotek og legemiddelprodusent vil være
svært uheldig, da dette vil innebære at én aktør vil kunne kontrollere
hele kjeden fra produksjon til pasient. Dette vil svekke tilliten
til at apotekene formidler uavhengig legemiddelinformasjon. En slik
total integrasjon kan også forsterke de konkurransemessige utfordringene
i apotekmarkedet og dermed svekke muligheten for å redusere legemiddelprisene.
Komiteen mener at apotekene utgjør en svært viktig
del av det tilbudet som gis i helsetjenesten. Det er viktig at vi
har et apotekvesen som ikke bare omtales som en viktig del av helsetjenesten,
men at dette også fremkommer av både den praktiske innretningen
og av lovverket. Komiteen viser i den forbindelse
til brev av 26. mai 2009 fra Apotekforeningen til helse- og omsorgskomiteen
der det henvises til at Stortinget gjentatte ganger har påpekt at
apotekene må være en del av helsetjenesten, jf. bl.a. komiteens merknader
i Innst. S. nr. 197 (2004–2005) der det heter:
"Komiteen mener at det er meget viktig å holde fast ved
at apotekene er en del av helsetjenesten."
I Budsjett-innst. S. nr. 11(2007–2008) uttalte komiteen enstemmig
følgende:
"Komiteen finner imidlertid å ville påpeke at apotekene
er en meget viktig del av det samlede helsetilbudet."
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at disse
merknadene kommer i tillegg til alle de ganger dette har vært gjengitt
i diverse debatter om samme tema. Flertallet mener
at alle disse gode merknader og intensjoner bør føre til at dette
også følges opp i lovverket på en tilfredsstillende måte for å signalisere
at Stortinget mener alvor med sine merknader. Flertallet vil
på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
"I lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek (apotekloven) skal § 1-3
første ledd bokstav a lyde:
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet støtter Regjeringens forslag
til lov om endringer i lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek (apotekloven)
og fremmer følgende forslag:
"I lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek (apotekloven) skal § 1-3
første ledd bokstav a lyde:
Komiteen mener at det nå er på tide
at det utarbeides et regelverk knyttet til å tillate opprettelse
av Internett-baserte apotek (e-apotek) slik at norske apotek og
norske myndigheter vil kunne være i forkant av at en i fremtiden
etter all sannsynlighet kommer til å måtte tillate dette uansett.
Dersom en velger å være i forkant med å utvikle det rammeverket
som skal til, samtidig som at norske apoteker kan komme i forkant
av utviklingen, så vil dette være en fordel for bransjen og ikke
minst for myndighetene og pasientene som har behov for slike tjenester.
Det er også all mulig grunn til å tro at dette også vil kunne føre
til en etterlengtet konkurranse som vil kunne medføre en nedgang
i prisene og en bedring i tilgjengelighet. Dette må selvfølgelig
gjøres på en slik måte at pasientsikkerheten ivaretas på en god
måte, og slik at det ikke medfører en uønsket økning i legemiddelforbruket.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å tillate etablering
av Internett-apotek (e-apotek) i løpet av høsten 2009."
Flertallet vil henvise til tidligere omtalte brev til
komiteen fra Apotekforeningen der det fremkommer at den opplever
dagens fragmenterte statlige legemiddelforvaltning som utfordrende
i mange henseender. Flertallet er av den oppfatning
at det nå er på tide å evaluere hva som har skjedd i legemiddelforvaltningen
etter omleggingen som fant sted i 2001, og om endringen som da ble
gjort, har medført de ønskede positive effekter.
På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen igangsette en evaluering av legemiddelforvaltningen
for å se om denne fungerer på en tilfredsstillende og ønsket måte."
Flertallet har merket seg innspill fra Apotekforeningen
i brev til komiteen datert 26. mai 2009. I brevet vises det til
at Helse- og omsorgsdepartementet nylig har mottatt en utredning
fra Helsedirektoratet om hvilke muligheter som foreligger ved at
apotekene tar på seg flere oppgaver i form av helsetjenester. Apotekforeningen
viser til at det er stilt spørsmål ved om apotekene juridisk er
å anse som en del av helsetjenesten, siden dette ikke er spesifisert
i lovverket. Den viser til at en arbeidsdeling i helsetjenesten der
også apotekene inngår, kan bidra til en best mulig ressursutnyttelse,
i samsvar med LEON-prinsippet. Flertallet ser dette
som et viktig innspill, siden dette kan gi mottakere av helsetjenester
et bedre tilbud på en ressursbesparende måte.
Apotekforeningen er i sitt høringssvar opptatt av forvaltningsstrukturen
på legemiddel- og apotekområdet og viser til at denne oppleves som
fragmentert. Flertallet viser til at det er en regjerings
anliggende å organisere forvaltningen slik den anser det mest hensiktsmessig
for å utøve sin politikk. Flertallet ber Regjeringen
merke seg innspillene fra Apotekforeningen der den ber om en mer
helhetlig organisering.