Brev m/vedlegg fra Finansdepartementet v/finansministeren til Venstres stortingsgruppe v/stortingsrepresentant Lars Sponheim, datert 22. april 1994

       « Eg bed departementet utdjupe kva for juridiske verkemiddel det her vil vere tale om, og korleis desse kan brukast for å oppnå målet om likare prisar på daglegvarer i heile landet.

       Vidare bed eg departementet gjere nærare greie for dei ulike ordningane med særtilskot for enkelte varer i Nord-Norge, m.a. når desse ordningane vart innført og kva som då var det uttalte formålet med desse.

       Kva ligg i formuleringa om at desse ordningane evt. kan få endre profil for å påverke prisforskjellane? »

Svar:

       Finansdepartementet har forelagt spørsmålet for Administrasjonsdepartementet, som gir følgende vurdering:

       « Med juridiske virkemidler i denne sammenheng menes rettsregler rettet mot leverandører eller videreforhandlere av dagligvarer med påbud om eller forbud mot visse handlinger. Det kan være bl.a. ulike typer påbud om hvordan ervervsdrivende skal regne sine priser eller avanser, eller hvilke leveringsvilkår de forøvrig skal bruke. Videre kan det være forbud mot eller inngrep i avtaler mellom næringsdrivende om hvordan de skal regne sine priser eller avanser, eller hvilke leveringsvilkår de skal bruke. Påbud kunne ha form av maksimalpriser eller faste priser med forbud mot rabatter, og ha varierende grad av strenghet. Hjemmel for dette måtte være Pristiltaksloven eller ny særlov. Konkurranselovens forbud om prissamarbeid mellom ervervsdrivende antas ikke å ramme avtaler om typer av leveringsvilkår, men vil forby avtaler om hva dette konkret går ut på, f.eks. felles fraktpåslag. En har imidlertid hjemmel til i forskrift å forby slike avtaler dersom en finner at de er i strid med lovens formål om å sørge for effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å legge til rette for virksom konkurranse.

       Når det gjelder konsekvensene av påbud som nevnt ovenfor, viser vi til uttalelse i brev om samme sak av 11. april 1994, og vil legge til at det ville medføre betydelige inngrep overfor varehandelen f.eks. å innføre og håndheve forbud mot rabattgivning som er begrunnet med kostnadsbesparelser knyttet til f.eks. frakt eller annen ressursbruk ved distribusjon av varer.

       Vedlagt oversendes kopi av St.prp. nr. 1 (1993-1994) Administrasjonsdepartementet, side 107 og 108 som omhandler kap. 1580 Pristilskudd. Når det gjelder opphavet til særtilskuddene nevnes at ved Lønns- og prisdepartementets forskrifter av 16. desember 1969 ble gjeldende tilskuddsordning for nedskrivning av transport og kjørekostnadene for bilbensin og autodiesel utvidet, idet det ved leveranser i Nord-Norge ble gitt tilskudd slik at utsalgsprisene for disse varer i de tre fylker ble det samme som i 0-sonen, dvs. på steder der det ikke regnes tillegg for transport og kjørekostnader. Denne ordningen har variert i omfang, og er opphevet fra 1. januar 1994 slik at i Nord-Norge dekkes nå fraktkostnader ut over 7 øre pr. liter på samme måte som i Sør-Norge. Ved forskrifter av 18. mars 1974 ble det gitt regler om tilskudd til nedskrivning av bilbensin levert på fat i Nord-Norge. Ved Forbruker- og administrasjonsdepartementets forskrifter av 3. juli 1980 ble fyringsolje nr. 1 og 2 samt parafin underlagt samme fraktutjevningssystem som bensin og autodiesel i Nord-Norge. Ved Prisdirektoratets forskrifter av 23. desember 1969 ble det gitt regler for tilskudd til nedskrivning av priser for sitrusfrukt levert til Nord-Norge. Forskriften er senere utvidet til å gjelde flere sorter frukt. Det har tidligere vært ytterligere ordninger, bl.a. for margarin.

       Med profil menes i denne sammenheng fordeling av midlene på kap. 1580 på landsdeler eller distrikter innenfor en gitt økonomisk ramme, f.eks. å øke egenandelene i fraktutjevningsordningen for bensin og autodiesel i Sør-Norge for å finansiere lavere egenandeler i Nord-Norge. »

       Finansdepartementet slutter seg til Administrasjonsdepartementets vurdering.

VEDLEGG: Side 107 og 108 fra St.prp. nr. 1 (1993-1994)

Kap. 1580 Pristilskudd

1. Allmenn omtale

       Det utbetales nå pristilskudd til fraktutjevning for bensin og autodiesel og særtilskudd til Nord-Norge. Forbrukersubsidier til melk og ost bortfalt fra 1. juli 1993. Fra samme tidsrom ble ordningen med merverdiavgiftskompensasjon for melk, ost og kjøtt opprettet, jf. kap. 1581.

2. Rapport 1992

       Det ble utbetalt 600,9 mill. kroner i pristilskudd til melk. Satsene var 21 øre pr. liter for helmelk, 110 øre pr. liter for lettmelk og 142 øre pr. liter for magermelk.

       Det ble utbetalt 133 mill. kroner i pristilskudd til fraktutjevning for bensin og autodiesel som dekker fraktkostnader utover 6 øre pr. liter (inkl. mva.) for bensin og utover 7 øre pr. liter (inkl. mva.) for autodiesel. I tillegg ytes særtilskudd til Nord-Norge slik at fraktkostnadene der dekkes med det som overstiger 3 øre pr. liter (inkl. mva.) både for bensin og autodiesel, dvs. egenandelen er 3 øre pr. liter.

       Det ble utbetalt 33,2 mill. kroner i øvrige særtilskudd til Nord-Norge.

       Prisdirektoratet og Statens pristilsyn brukte om lag ett årsverk til utbetaling og kontroll av pristilskudd over kap. 1580.

3. Budsjett 1994

(i 1.000 kr)

       Med det forventede salg av subsidierte varer er utgiftene i 1994 under kap. 1580, post 70, anslått slik:

Mill. kr

       De beregnede fraktkostnader for bensin og autodiesel økte i begynnelsen av 1993. For å unngå sterk vekst i utbetalingene bør egenandelen samlet sett økes på bakgrunn av kostnadsutviklingen. Det foreslås at egenandelen i Nord-Norge økes fra 3 til 7 øre pr. liter (inkl. mva.). Dette gjelder både for bensin, autodiesel, fyringsolje og parafin. I Sør-Norge økes egenandelen for bensin fra 6 til 7 øre pr. liter (inkl. mva.), mens egenandelen for autodiesel holdes uendret. Forslagene innebærer at utbetalingene til fraktutjevning holdes på omtrent samme nivå som ble lagt til grunn i S. III 1993.

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (1992-1993) ble det signalisert at departementet ville vurdere tilskuddet til kull og koks i forbindelse med budsjettet for 1994. Det utbetales i dag tilskudd for kull levert av Store Norske Spitsbergen Kullkompani AS til handelsimportørene i Nord-Norge. Tilskuddet har siden 1981 vært 20 øre pr. kilo. Utbetalingene har de siste årene reelt sett blitt stadig mindre og var i 1992 om lag 1 mill.kroner. Det bør også tas med i betraktning at det fra 1. juli 1992 ble innført en avgift på kull og koks til energiformål. Avgiften er nå på 40 øre pr. kilo. Ut fra disse forholdene foreslås det at tilskuddet til kull og koks oppheves med virkning fra 1. januar 1994.

       Bevilgningen under kap. 1580 foreslås, som tidligere år, gitt som en samlet sum uten spesifikasjoner på tilskuddsordninger.