Regjeringen redegjør i proposisjonen for omstruktureringen ved A/S Sydvaranger og omstillingen i Sør-Varanger, dvs. omstillingsarbeidet som foregår utenom A/S Sydvaranger. I proposisjonen blir det foreslått en bevilgning til en frivillig førtidspensjonsordning for ansatte ved A/S Sydvaranger som er i aldersgruppen 60-70 år i perioden 1994-1996. I tillegg inneholder proposisjonen en redegjørelse for disponeringen av omstillingsmidlene til Rana.
Omstrukturering ved A/S Sydvaranger
A/S Sydvarangers hovedvirksomhet er utvinning og foredling av jernmalm i Sør-Varanger kommune. Bedriftens hovedprodukt er pellets, som benyttes ved fremstilling av stål. I tillegg produseres råstoff for jernpulver (såkalt superslig) samt enkelte spesialprodukter. Malmutvinningen foregår i dagbrudd. Med nåværende utvinningstempo vil dagbruddsgruven bli uttømt i 1996. Omstruktureringen ved A/S Sydvaranger innebærer en gradvis overgang til produksjon av spesialprodukter basert på malm fra en underjordsgruve og en betydelig reduksjon i tallet på ansatte. Årlige malmuttak fra underjordsgruven vil bli betydelig mindre enn i nåværende dagbrudd - ca en tredjedel.
Det nåværende driftsopplegget ved A/S Sydvaranger ga Stortinget sin tilslutning til ved behandling av St.prp. nr. 80 (1990-1991), jf. Innst.S.nr.235 (1990-1991).
A/S Sydvaranger har drevet med betydelige årlige underskudd siden 1976. Hovedårsaken til bedriftens svake økonomiske resultater har vært de vanskelige forholdene på det internasjonale jernmalm- og stålmarkedet, med stagnasjon i stålproduksjonen og overproduksjon av tradisjonell jernmalm. Dessuten har selskapets driftskostnader vært relativt høye på grunn av lavt jerninnhold i malmen og periodevis omfattende gråbergbryting i dagbruddene.
I St.prp. nr. 80 (1990-1991) ble A/S Sydvarangers bevilgningsbehov for perioden 1992-95 anslått til 412 mill. 1991-kroner basert på dollarkurs kr 5,90. Alternativt 249 mill. 1991-kroner ved en dollarkurs på kr 6,70. Det var i proposisjonen forutsatt at selskapet etter omstillingen skulle drive videre uten statlig støtte fra og med 1996.
Vedtatte tilskuddsbevilgninger til A/S Sydvaranger utgjorde 122,5 mill. kroner for 1992 og 170 mill. kroner for 1993. For 1994 er det hittil bevilget 60 mill. kroner. Selskapet har fremlagt beregninger som viser at det i tillegg til vedtatte bevilgninger vil ha behov for tilførsel av 130 mill. kroner i 1996. Dette inkluderer blant annet investeringer i et anlegg for mykferritt-råstoff med 40 mill. kroner i 1996 og 10 mill. kroner i 1997, samt fullføring av underjordsgruven. Ifølge de fremlagte beregninger vil bedriften deretter være selvfinansierende. Selskapet har i sine beregninger forutsatt at ubenyttet bevilgning for 1993 på 100 mill. kroner, samt vedtatt bevilgning for 1994 på 60 mill. kroner kan benyttes i sin helhet til å dekke kapitalbehovet i 1994 og 1995. Selskapet har videre forutsatt at den foreslåtte førtidspensjonsordning dekkes gjennom en særskilt bevilgning.
For perioden 1992-96 kan bevilgningsbehovet nå anslås til 482,5 mill. kroner (nominelt). Det påpekes i proposisjonen at dersom driften videreføres i samsvar med selskapets planer vil bevilgningsbehovet kunne overskride anslaget i St.prp. nr. 80 med om lag 225 mill. kroner.
Styret i A/S Sydvaranger fremla i februar 1994 et forslag til revidert/ajourført driftsopplegg for selskapet. Forslaget går ut på at omstillingen av jernmalmvirksomheten videreføres i tråd med hovedlinjene i St.prp. nr. 80. Arbeidet med spesialproduktene foreslås forsert, samtidig med at etablering av den fremtidige underjordsgruven fortsetter som planlagt.
Et sentralt element i styrets forslag er at det i 1995-1996 bygges et produksjonsanlegg for et nytt råstoff for ferrosilisium-produksjon - en såkalt kull/slig-brikett. De totale investeringene i et produksjonsanlegg for briketter er anslått til 50 mill. kroner. Selskapet har videre vedtatt å gjennomføre en detaljprosjektering av et produksjonsanlegg for mykferitt-råstoff, parallelt med en evaluering av utviklingen i dette markedet.
I proposisjonen påpeker departementet, i likhet med den interdepartementale arbeidsgruppen som arbeider med omstruktureringen i A/S Sydvaranger og omstillingsarbeidet i Sør-Varanger, at det bør legges opp til en særskilt oppfølging av brikettprosjektet ved en noe tettere forbindelse med selskapet. En slik oppfølging vil blant annet innebære at det må etableres en fremdriftsplan med klare kontrollpunkter frem til beslutning om investering i brikettanlegg skal tas. Det påpekes i proposisjonen at en vellykket realisering av dette prosjektet vil være et meget viktig skritt på veien mot omstilling til et selskap som kan drives uten statlig støtte.
A/S Sydvarangers planer for en gradvis nedbemanning innebærer at antall ansatte vil bli redusert fra 601 til 211 pr. 31. desember 1996, dvs. en nedgang på 390 ansatte. Etter drøftelser mellom Norsk Arbeidsmandsforbund og Bergindustriens Landsforening vedrørende bemanningsreduksjonen ved A/S Sydvaranger, er partene enige om at denne planen skal legges til grunn. En protokoll av 18. mars 1994 inneholder retningslinjer for personellhåndteringen, forholdet ansiennitet/saklig grunn, overføringer, opplæring, med videre. Protokollen er tiltrådt av A/S Sydvaranger og Grubeforeningen Nordens Klippe.
I forbindelse med nedbemanningen har Grubeforeningen Nordens Klippe tatt et initiativ for å få utredet mulighetene for videreføring av rehabiliteringsenheten ved A/S Sydvaranger. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra fellesbedriftshelsetjenesten, A/S Sydvaranger, Grubeforeningen Nordens Klippe og lokale myndigheter har anbefalt at rehabiliteringsenheten bør videreføres. Arbeidsgruppen peker imidlertid på at det er et behov for å trekke inn også andre aktører med sikte på å få avklart en best mulig drifts- og eierform, og at det i det videre arbeidet også må avklares hvilke finansieringsmuligheter som foreligger.
Førtidspensjonering
A/S Sydvaranger har foreslått for departementet at det etableres en frivillig førtidspensjonsordning for de av bedriftens ansatte som vil være i aldersgruppen 60-70 år i perioden 1. januar 1994 - 31. desember 1996. Totalt gjelder dette omlag 60 personer. Selskapet går inn for en ordning tilsvarende de som ble innført ved Sulitjelma Bergverk A/S i 1987 og ved Norsk Jernverk A/S i 1988. Dvs. at ansatte i den aktuelle aldersgruppen mottar tilbud om en ytelse på 80 % av lønnsgrunnlaget. Bedriften har to generelle pensjonsordninger med 67 og 70 års pensjonsalder. Disse kollektive pensjonsordninger forutsettes opprettholdt også for dem som førtidspensjoneres.
Selskapet har via forsikringsmegler innhentet tilbud fra henholdsvis Gjensidige, UNI Storebrand, Vesta og Vital. Selskapet anbefaler at førtidspensjonsordningen plasseres hos UNI Storebrand. Totalkostnaden er beregnet til ca 58,4 mill. kroner. Det forutsettes at førtidspensjonsordningen trer i kraft fra 1. juli 1994 og at UNI Storebrand står for administrasjon og pensjonsutbetalinger fra dette tidspunkt.
Ordningen skal gjelde inntil fylte 67 år. Førtidspensjonen bortfaller ved alderspensjon eller uførepensjon. Likeledes bortfaller eller reduseres førtidspensjonen ved inntredelse i lønnet arbeid. Pensjonsgrunnlaget forutsettes regulert årlig i takt med endringer i folketrygdens grunnbeløp (G) og grunnlaget skal være begrenset til 12 G.
Etter departementets vurdering vil en førtidspensjonsordning for ansatte over 60 år være et hensiktsmessig og nødvendig virkemiddel i den foreliggende situasjon. Departementet understreker at dette gjelder en gruppe arbeidstakere som det vil være problematisk å finne nye arbeidsmuligheter for i Sør-Varanger. Departementet går således inn for at det over statsbudsjettet for 1994 bevilges et tilskudd til A/S Sydvaranger på 58,4 mill. kroner til dekning av kostnadene ved den omtalte førtidspensjonering. Det fremgår av proposisjonen at departementet har samtykket i at A/S Sydvaranger inngår avtale med UNI Storebrand med forbehold om Stortingets samtykke.
Utskilling av servicevirksomhet
Det vises i proposisjonen til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1993-1994) hvor det ble pekt på at avvikling av pelletsproduksjonen vil føre til at behovet for serviceytelser til A/S Sydvarangers virksomhet blir sterkt redusert. I denne forbindelse ble det pekt på at en utskilling av virksomhet fra A/S Sydvaranger kan gi grunnlag for etablering av nye bedrifter.
Nærings- og energidepartementet har engasjert A/S ISCO Group til å lede arbeidet med sikte på å få avklart hvilke deler innen servicevirksomheten til A/S Sydvaranger som kan skilles ut og som har muligheter for å overleve på lønnsom basis i regi av nye eiere.
Departementet har fått en foreløpig oppsummering fra konsulenten om mulighetene for utskilling av servicevirksomhet fra A/S Sydvaranger. Den tyder på at det er muligheter for å skille ut deler av servicevirksomheten til selvstendige selskaper med andre eierinteresser. Det vil på kort sikt ikke gi flere arbeidsplasser, men gi muligheter for et større mangfold i næringslivet i Sør-Varanger. De mest aktuelle serviceenheter synes å være den mekaniske virksomheten, elektrovirksomheten, lim- og vulkaniseringsvirksomheten, bygningsaktiviteter, laboratorietjenester og storbilverkstedet. Etter konsulentens vurdering vil de aktuelle prosjektene kunne presenteres for A/S Sydvarangers styre frem mot sommeren d.å.
Utskilling av virksomhet fra A/S Sydvaranger vil innebære at private interessenter overtar hovedansvaret for disse. Fra myndighetenes side vil bidraget være å tilrettelegge for arbeidsmarkedstiltak slik at ansatte fra A/S Sydvaranger får muligheter for arbeid i de utskilte servicebedriftene.
Utskilling av servicevirksomhet nå forutsetter at de utskilte bedrifter får muligheter for oppdrag ved A/S Sydvaranger frem til avviklingen av pelletsproduksjonen, samtidig som disse får tid til å orientere seg mot andre markedsmuligheter.
Når det gjelder overdragelse av aktiva m.v. fra A/S Sydvaranger til private interessenter, vises det for øvrig til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1993-1994), hvor departementet påpeker at medvirkningen fra A/S Sydvaranger må medføre at aktiva kan avhendes slik at det stimulerer private interessenter til å engasjere seg i utskilte virksomheter.
Omstilling i Sør-Varanger
I proposisjonen redegjøres det også for den omstilling som foregår i Sør-Varanger utenom A/S Sydvaranger. Det vises i denne sammenheng til St.prp. nr. 80 (1990-1991) hvor det ble stilt til rådighet en samlet ekstraordinær ramme for statlig støtte til omstillingen i Sør-Varanger på 400 mill. kroner. Hittil er til sammen 365 mill. kroner stilt til disposisjon ved bevilgninger over statsbudsjettet for 1991-94. Det gjenstår dermed 35 mill. kroner av tilsagnsrammen som ikke er bevilget.
En meget stor andel, dvs. 214,5 mill. kroner av gitte tilsagn, er bevilget til bedriftsrettede prosjekter. Det dreier seg om investerings- og bedriftsutviklingstilskudd til prosjekter som realiseres i Sør-Varanger. Av disse er 153,75 mill. kroner investeringstilskudd i forbindelse med utbyggingen ved Kværner Kimek A/S.
Det påpekes i proposisjonen at omstillingen i Sør-Varanger er basert på tre hovedelementer: Det er omstillingen til nye spesialprodukter ved A/S Sydvaranger, herunder utskilling av servicevirksomhet med sikte på varig drift, etablering av nye private arbeidsplasser og nye statlige arbeidsplasser.
Regjeringen har arbeidet aktivt med sikte på å bidra til nye statlige arbeidsplasser i Sør-Varanger. Innen statlig sektor er det siden 1990 hittil etablert ca 95 nye arbeidsplasser, hvorav Trygdeetatens innkrevingssentral alene utgjør 80 arbeidsplasser. De øvrige nye arbeidsplassene er knyttet til Østhandelssenteret og Barentregionsekretariatet og opprettelsen av Miljøsenteret på Svanhovd. Det er vedtatt en snarlig utvidelse ved Trygdeetatens innkrevingssentral som vil gi ca 25 nye arbeidsplasser.
Når det gjelder etablering av private arbeidsplasser, har disse hittil i stor grad kommet innen reiselivssektoren og ved nyetableringer av en- og tomannsbedrifter. Siden 1991 er det totalt etablert 125 arbeidsplasser i statlig og privat regi, og det forventes etablert 125 nye arbeidsplasser i perioden frem til 1995.
I proposisjonen blir Sør-Varangers nærhet til en stor bosetting og betydelig næringsvirksomhet i Kola- og Arkhangelsk-regionen trukket frem som en stor mulighet. Det vises til en jevn økning i antall virksomheter i Sør-Varanger med forretningsmessig aktivitet rettet mot Russland. Ifølge Sør-Varanger Invest A/S var det ved årsskiftet 1993/94 registrert 65 foretak i Sør-Varanger som hadde forretningsmessig aktivitet rettet mot Russland.
Omstilling i Rana
I proposisjonen er det redegjort for disponeringen av Ranamidlene. Det vises til Stortingets behandling av St.prp. nr. 114 (1987-1988) hvor det ble stilt til rådighet en samlet ramme på vel 1 mrd. kroner. Proposisjonen inneholder en oppsummering og vurdering av omstillingen i Rana.
Det fremgår av proposisjonen at Nærings- og energidepartementet fortsatt disponerer ca 7,7 mill. kroner som ennå ikke er fordelt på prosjekter og tiltak. Videre disponerer Statens nærings- og distriktsutviklingsfond pr. medio april 1994 omlag 21 mill. kroner innenfor sin tilsagnsramme på 191,1 mill. kroner til finansiering av Ranaprosjekter. Videre er 4,7 mill. kroner av tilsagnene på 46,4 mill. kroner til Rana kommune til kommunale grunnlagsinvesteringer ennå ikke disponert.
St.prp. nr. 41 (1993-1994) er ein del av omstillingsprogrammet for A/S Sydvaranger. Omstillinga vil føre til ei nedtrapping av arbeidsplassar ved A/S Sydvaranger frå om lag 600 til 200 fram mot 1996.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, frå Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, frå Høgre, leiaren, Kristin Krohn Devold og Dag C. Weberg, frå Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, og frå Kristeleg Folkeparti, Lars Gunnar Lie, har merka seg at det vert lagt vekt på at reduksjonen av arbeidsplassar ved A/S Sydvaranger skjer gradvis, slik at dei tilsette får moglegheit for omskolering og opplæring for å bli betre kvalifiserte til nye arbeidsoppgåver. Fleirtalet er kjend med at omstillinga også vil gjelde dei arbeidsplassane som vert att ved bedrifta, da ein etter planen skal leggje om drifta til nye lønsame produkt.
For å få eit best mogleg grunnlag å vurdere omstillingsprosessen i Sør-Varanger på, har komiteen i samband med befaringa i Sør-Varanger også vore på befaring i Mo i Rana.
Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, meiner det er rett å fylgje opp tidlegare omstillingsvedtak for A/S Sydvaranger. Dette fleirtalet viser til St.prp. nr. 80 (1990-1991) og Innst.S.nr.235 (1990-1991). Driftsopplegget inneber ein gradvis overgang til produksjon av ulike spesialprodukt basert på malm frå underjordsdrifta.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, ser viktigheita av at A/S Sydvaranger satsar på produktutvikling for med det å nytte ut dei spesielle kvalitetane som malmen frå Sør-Varanger har. Ein viser i denne samanhengen også til omtalen av spesialprodukt i St.prp. nr. 80 (1990-1991).
Fleirtalet har med interesse merka seg det nye produktet « kull/stål-briketten » som skal nyttast som råstoff for ferrosilisiumproduksjon. Fleirtalet har merka seg spørsmål som knytter seg til om leveransar av « gråberg-pukk » kan bli eit aktuelt satsingsområde.
Fleirtalet viser til at A/S Sydvaranger sidan i 70-åra jamt har fått statlege tilskot til drifta. Dei siste åra har produktivitetsutviklinga vore god. Arbeidsstokken er redusert. Utviklinga på pris- og valutamarknaden har gått i rett lei. Tegn tyder på at drifta i 1994 kan gje eit positivt driftsresultat. Opplysningar fleirtalet har fått frå administrasjonen viser at kostnadsnivået etter 1996 vil liggje på om lag 25 mill. kroner under dei tala ein kom fram til i 1991. Fleirtalet har merka seg at ut i frå dei moglegheitene som no ligg i marknaden, skulle målet om at bedrifta skal stå på eigne føter økonomisk etter 1996, vera gode.
Fleirtalet har merka seg at løyvingane til A/S Sydvaranger i tidsbolken 1992-96, i samband med omstillinga, vert 482,5 mill. kroner. I tillegg kjem kostnadane til førtidspensjoneringa.
Fleirtalet meiner at kostnadene når det gjeld førtidspensjoneringa ved A/S Sydvaranger er ein så viktig og sjølvsagt del ved ei bedriftsomstilling med så stort omfang, at kostnadene burde vore teke med da St.prp. nr. 80 (1990-1991) vart behandla i Stortinget.
Fleirtalet støttar opp om Regjeringa sitt opplegg med frivillig førtidspensjonering ved fylte 60 år pr. 1. januar 1994, som er føreslege i St.prp. nr. 41 (1993-1994). Kostnadsramma er på 58,4 mill. kroner. Fleirtalet er kjent med at nemnde avtale om førtidspensjonering for A/S Sydvaranger er oppbygd etter same mønster som er nytta der statsbedrifter andre stader har lagt ned drifta, eller endra driftsomfang, t.d. ved Jernverket og Spikerverket. Ordninga er velprøvd, og skulle derfor sikre arbeidarar med ein lang arbeidsdag ved A/S Sydvaranger, ei verdig avslutning av sine tenestetilhøve. Fleirtalet ser det som ein styrke at gruveforeninga Nordens Klippe, gjennom Norsk Arbeidsmandsforbund, og A/S Sydvaranger, gjennom Bergindustriens Landsforening, har kome fram til ein felles protokoll, datert 18. mars 1994, i høve personellhandteringa ved omstillinga/bemanningsreduksjonen ved A/S Sydvaranger for perioden 1994-96.
Fleirtalet vil understreke den verdien som ligg i å samarbeide om løysingar, og den positive haldning fagbevegelsen har til omstillingsarbeidet.
Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, meiner at når det gjeld utskiljing av servicebedrifter som ein del av omstillinga ved A/S Sydvaranger, må ein få ein heilheitleg plan over korleis ein tenkjer seg den framtidige drifta ved A/S Sydvaranger skal vera organisert. Dette må la seg gjera utan at det vil føre til utsetjing av omstillingsarbeidet. Dette fleirtalet meiner det er viktig at før ein startar ei utskiljing frå A/S Sydvaranger til private interesser, sikrar at dei service-tenestene som A/S Sydvaranger vil ha bruk for til si framtidige drift, vert dekte.
Av omsyn til Sør-Varanger-distriktet meiner dette fleirtalet at utskiljingar og etableringar av private verksemder må passast inn i det behovet som vil tene det lokale næringslivet, og dermed gje moglegheiter for å utvide og utvikle desse tenestene både lokalt, og for ein større marknad.
Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstreparti sine merknader i B.innst.S.nr.8 Tillegg nr. 4 (1992-1993). Denne medlemen vil gå imot ei utskiljing av delar av A/S Sydvaranger som ein del av omstillinga før ein har fått ein heilheitleg plan over korleis dette eventuelt skal vere organisert. Dette gjeld både eigarar, eigarform, styring og lokal deltaking. Denne medlemen føreset at slik organisering eventuelt vert gjort i nært samråd med dei lokale styresmaktene og dei faglege organisasjonane. Denne medlemen føreset at Stortinget kan kome attende til utskiljinga som eigen sak.
Denne medlemen vil såleis leggja fram fylgjande framlegg:
« Stortinget ber Regjeringa utsetja ei utskiljing av delar av A/S Sydvaranger før ein har fått utarbeidd ein heilheitleg plan med omsyn til eigarar, eigarform, styring og lokal deltaking. »
Denne medlemen føreset at ein gjennom ordninga med førtidspensjonering ikkje tapar rettar i Folketrygda m.o.t. pensjonspoeng.
Med omsyn til omstillinga i Sør-Varanger og verksemda ved A/S Sydvaranger vil denne medlemen vise til merknadene frå Sosialistisk Venstreparti i St.prp. nr. 80 (1990-1991), B.innst.S.nr.8 (1992-1993), St.prp. nr. 1 (1993-1994) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1993-1994).
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, meiner det i omstillingsarbeidet i Sør-Varanger må leggjast vekt på å nytte dei naturgjevne tilhøva. Derfor er det også viktig å betre infrastrukturen i området. Arbeidet med å utbetre hamna til ei djupvasshamn vil vera med å gjeva A/S Sydvaranger og lokalsamfunnet elles nye moglegheiter. Likeså er det viktig å betre vegsambandet over til Russland og få avslutta forstudiene omkring jernbane Kirkenes-Nikkel. Fleirtalet viser til omtale i St.meld. nr. 28 (1993-1994) om same forhold. Fleirtalet peikar på den sterkt aukande forretningsaktiviteten som Sør-Varanger-distriktet har retta mot Russland og mogleg eksport av russiske råvarer og produkt via Kirkenes hamn.
Fleirtalet ser at det store omstillingsarbeidet i Sør-Varanger kommune, med utgangspunkt i nedbemanninga i A/S Sydvaranger, vil bli ei stor utfordring. For at dette arbeidet skal lykkast må ei systematisk og planmessig omstilling av arbeidskraft samordnast med noverande og framtidig næringsverksemd sine behov for arbeidskraft. Dette kan løysast gjennom t.d. etablering av ei omstillingseining som har målsetjing om å få ledig arbeidskraft over i nye stillingar, attføring, målretta kompetanseutvikling eller hjelpe ledige til å starte eigne foretak grunna i eigne idear.
Fleirtalet støttar at det vert oppretta eit kompetansesenter for omstilling i samarbeid med ulike aktører. Fleirtalet meiner at fagrørsla bør vere med i prosjektgruppe. Fleirtalet vil peike på at det er viktig at rehabiliteringseininga ved A/S Sydvaranger vert ført vidare og at denne bør virke i tett samarbeid med komptansesenteret.
Fleirtalet meiner at det er rett at A/S Sydvaranger og Kommunal- og arbeidsdepartementet medverkar til å sikre drifta av rehabiliteringseininga.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til B.innst.S.nr.8 Tillegg nr. 2 (1993-1994) hvor Høyre gikk inn for å redusere bevilgningen over kap. 950 post 70 med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag på 60 mill. kroner i påvente av at Stortinget fikk seg forelagt en full gjennomgang av situasjonen og fremtidsutsiktene for A/S Sydvaranger. Disse medlemmer vil peke på at fremdriften i omstillingsarbeidet ved A/S Sydvaranger bl.a. når det gjelder utskilling av servicevirksomhet og utvikling av nye spesialprodukter, har gått saktere enn forutsatt. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til St.prp. nr. 80 (1990-1991), jf. Innst.S.nr.25 (1990-1991) og Stortingets behandling av omstillingen for A/S Sydvaranger, og vil understreke Regjeringens ansvar for at fremdriften i omstillingsarbeidet holder det tempo og den fremdriftsplan som omstillingsvedtaket i 1991 forutsatte.
Disse medlemmer viser videre til at Stortinget i forbindelse med behandling av St.prp. nr. 80 (1990-1991) forutsatte at alle kostnader i forbindelse med omstillingen skulle dekkes innenfor den økonomiske rammen på 412 mill. kroner som ble vedtatt for perioden 1992-96. Regjeringen fremholder at bevilgningsnivået for perioden 1992-96 nå er beregnet til 482,5 mill. kroner i tillegg til den foreslåtte førtidspensjoneringsordning til 58,4 mill. kroner. Disse medlemmer viser til Regjeringens ansvar for å styre omstillingen for A/S Sydvaranger på en slik måte at de økonomiske rammer Stortinget har lagt til grunn, blir holdt.
Disse medlemmer anser den foreslåtte førtidspensjoneringsordningen som et hensiktsmessig virkemiddel i arbeidet med nedbemanning ved bedriften og støtter denne ordningen som del av omstillingsvedtaket fra 1991. Disse medlemmer forutsetter imidlertid at kostnadene til førtidspensjoneringsordningen dekkes innenfor den opprinnelige økonomiske ramme på 412 mill. kroner. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
« Bevilgningen på statsbudsjettet for 1994 under kap. 950, A/S Sydvaranger, post 70, Tilskudd, forhøyes med kr 58.400.000, fra kr 60.000.000 til kr 118.400.000 mot at restbevilgningene av rammen reduseres tilsvarende. »
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, Hedstrøm, konstaterer at virksomheten ved gruveselskapet har vært tapsbringende i en årrekke og finner det derfor meningsløst å videreføre de statlige støttetiltakene.
Dette medlem vil minne om at staten v/Nærings- og energidepartementet i årene 1977-93 har overført anslagsvis 3,6 mrd. kroner til selskapet.
Dette medlem mener staten skal trekke seg ut av eierskap i industriell virksomhet. Resultatene fra gruvevirksomheten har vært totalt mislykket og en fortsatt statlig deltakelse vil bidra til å hindre eller utsette en nødvendig omstilling.
Dette medlem vil på denne bakgrunn motsette seg nye bevilgninger til A/S Sydvaranger; dette gjelder både midler til pelletsproduksjon og investeringer i underjordsdrift og spesialprodukter.
Dette medlem vil anbefale et salg av hele selskapet. På grunn av god lagerhåndtering, gode prisavtaler og gunstige valutakurser, er selskapet inne i en god situasjon med pluss i regnskapet.
Dette medlem mener derfor tidspunktet er det rette til å få inn nye eiere som kan videreføre virksomheten uten statlig støtte. Dette kan f.eks. gjennomføres ved direkte salg til private konserner eller finansinstitusjoner etter auksjonsprinsippet eller ved å knytte selve salget til aksjespredning blant ledelsen og de ansatte i bedriften.
Dette medlem ser ikke bort fra at hele eller deler av virksomheten kan være svært vanskelig å avhende selv om det nå er pluss i regnskapet.
Dette medlem vil anbefale at man i en slik situasjon overveier å gi bort virksomheten vederlagsfritt til interessenter som har tro på virksomheten og er villige til å satse egne penger i den videre utvikling av selskapet.
Dette medlem har registrert at A/S Sydvaranger har foreslått for departementet at det opprettes en frivillig førtidspensjoneringsordning for de av bedriftens ansatte som vil være i aldersgruppen 60-67 år i perioden 1. januar 1994 - 31. desember 1996.
Dette medlem ser på en slik førtidspensjonering som en særordning som kan gi presedensvirkninger ved fremtidige bedriftsinnskrenkninger eller nedleggelser.
Dette medlem vil derfor heller foretrekke at arbeidsmarkedsetaten legger opp til en aktiv oppfølging innenfor det ordinære virkemiddelapparat. Sør-Varanger-samfunnet har vært enormt begunstiget fra før og er blitt overrislet med økonomiske midler som har resultert i en arbeidsledighet på et lavere nivå en landsgjennomsnittet.
Dette medlem finner det derfor uriktig med en ytterligere særbehandling og vil minne om at ledigmeldte vil ha krav på normale rettighetsorienterte trygdeutbetalinger på lik linje med andre i samme situasjon.
Dette medlem vil minne om at det er bevilget store beløp til omstilling og utvikling i Sør-Varanger kommune i 80- og 90-årene. Det er bygget opp et omfattende offentlig styrings- og støtteapparat, som skulle gitt en fremtidsrettet næringsutvikling, men resultatene har uteblitt.
Dette medlem mener dagens selektive, distriktspolitiske støtteordninger er lite hensiktsmessige og at det foreliggende utviklingsbyråkratiet må bygges ned.
Dette medlem viser til forskningsrapporter som konkluderer med at høye tilskudd har gitt liten effekt i form av vekst og lønnsomhet. Omfanget er blitt for dominerende og virker styrende for næringslivet.
Dette medlem vil peke på at Fremskrittspartiet ønsker en næringsnøytral støtte i distriktene i stedet for å satse enormt med midler på enkelte næringer og enkelte bedrifter.
Dette medlem mener generelle virkemidler hvor alle bedrifter, bransjer og næringer stilles likt, vil gi en positiv og god distriktspolitikk på en rimeligere måte. På denne måten opprettholdes bosettingen med lavest mulig ressursbruk.
Omstillinga i Rana
Omstillingsperioden for Rana skulle etter B.innst.S.nr.8 (1992-1993) vare ut 1994. Målet var å skape like mange nye arbeidsplassar som vart borte ved nedlegginga av Norsk Koksverk og omstillinga av Norsk Jernverk.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, er kjent med at det står att midlar av ei ramme på 500 mill. kroner, som vart løyvd til omstillingsarbeidet.
Arbeidsløysa i distriktet er framleis høg. Fleirtalet meiner derfor det er ynskjeleg at omstillingsarbeidet held fram og at nye varige og lønsame arbeidsplassar vert skapt.
Fleirtalet meiner at løyvd ramme til omstillingsmidlar må kunne nyttast i Rana, sjølv om det går noko ut over den tidsramma som er sett.
Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til at NJH har betalt ut stort utbyte til sine eigarar, m.a. til Elkem. Elkem fekk i si tid Stortinget sitt samtykke i å utsette innbetalinga av sin aksjepost i NJH. Elkem har såleis nytt godt av eit utbytte av ein eigardel dei elles ikkje har betalt inn. Denne medlemen er kjent med at staten sin representant i styret blir nedstemt mot kor stort utbytet til eigarane skulle vera.
Staten sit i mindretal i styret. Denne medlemen vil difor i denne samanheng peike på kor viktig det er at staten reelt sett har styring i selskap av typen NJH. Dette gjeld særskilt i den omstillingsprosessen Rana-samfunnet har vore - og er inne i. Denne medlemen vil vise til det omstillingsarbeidet ein no er inne i i Sør-Varanger kommune. Denne medlemen viser i denne samanheng til Sosialistisk Venstreparti sine øvrige merknader i denne innstillinga og til Sosialistisk Venstreparti sine merknader til St.meld. nr. 38 (1993-1994) om staten sine eigarinteressar, jf. Innst.S.nr.154 (1993-1994).
Med omsyn til omstillinga i Rana vil denne medlemen særleg vise til merknadene frå Sosialistisk Venstreparti til St.prp. nr. 113 (1987-1988) om Rana og Norsk Jernverk A/S, jf. Innst.S.nr.304 (1987-1988).
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til omstillingen i Rana som hittil har resultert i et differensiert næringsliv med et økende antall arbeidsplasser for kvinner. Videre er det etablert et betydelig antall nye private og nye statlige arbeidsplasser.
Dette medlem vil minne om omstillingsbevilgningen på 500 mill. kroner. I realiteten er det bevilget langt større beløp i støtte til Rana-samfunnet etter 1988 dersom avgiftslettelser, kraftsubsidier, flytting av statlige arbeidsplasser og andre tiltak inkluderes.
Dette medlem viser til et anslag fra Industriøkonomisk Institutt i 1991 som gikk ut på at i alt 2,6 mrd. kroner var ydet eller lovet fra 1988.
Dette medlem mener det er svært vanskelig å få frem de reelle kostnadene i et helhetsbilde. Det mangler bl.a. beregninger av hvor mye andre byer eller regioner har tapt på grunn av flyttingen og etableringen i Rana.
Dette medlem viser til den forskjellsbehandlingen som har funnet sted og ønsker derfor ikke at de gjenstående omstillingsmidler skal benyttes ved Rana-omstillingen.
Dette medlem vil hevde at det er altfor tidlig å trekke konklusjoner om resultatene av omstillingsprosessen. Det er først når den statlige medvirkningen i omstillingen er avsluttet og det er gått noen tid at man kan vurdere om Rana er utviklet til et bærekraftig industrisamfunn.
Forslag fra Høyre:
Forslag 1
På statsbudsjettet for 1994 gjøres følgende endringer:
| Kap. 950 |
A/S Sydvaranger |
| |
70 Tilskudd, forhøyes med |
kr |
58.400.000 |
| |
fra kr 60.000.000 til kr 118.400.000 |
| |
mot at restbevilgningene av rammen |
| |
reduseres tilsvarende. |
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringa utsetja ei utskiljing av delar av A/S Sydvaranger før ein har fått utarbeidd ein heilheitleg plan med omsyn til eigarar, eigarform, styring og lokal deltaking.
Komiteen har elles ikkje nokon merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjere slikt
vedtak:
På statsbudsjettet for 1994 blir det gjort følgjande endringar:
| Kap. 950 |
A/S Sydvaranger |
| |
70 Tilskot, |
| |
kan overførast, vert auka med |
kr |
kr 58.400.000 |
| |
frå kr 60.000.000 til kr 118.400.000 |
|
Oslo, i næringskomiteen, den 7. juni 1994.
|
| Svein Ludvigsen, |
Syver Berge, |
William Engseth, |
| leiar. |
ordførar. |
sekretær. |