7. Sosial- og helsedepartementet

7.1 OMORGANISERING AV DEN STATLIGE HELSEFORVALTNING

7.1.1 Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1993-1994) uttalte Regjeringen:

       « Departementet vil understreke at den samlede fremstilling av oppgavefordelingen og ressurskonsekvenser av omorganiseringen av den statlige helseforvaltning ikke kan foreligge før i revidert budsjett 1994. Departementet legger vekt på Stortingets forutsetning om at omorganiseringen samlet sett skal gi en effektiviseringsgevinst. »
Departementets styringsrolle

       I tråd med Stortingets forutsetning har Sosial- og helsedepartementet foretatt en gjennomgang av departementets organisering bl.a. med sikte på å:

- utnytte de samlede ressurser i departementet best mulig
- få klarere ansvarslinjer internt
- styrke forebyggingsarbeidet

       De overordnede retningslinjene for omorganiseringen av departementet ble trukket opp i en rapport fra en styringsgruppe som ble ledet av departementsråden. Dette har så vært grunnlaget for gjennomgang av de enkelte departementsavdelingene.

       For å sikre klarere ansvarslinjer i departementet er departementsavdelingene nå som hovedregel delt inn i store seksjoner som i de fleste tilfeller ledes av en avdelingsdirektør. I den anledning ble omgjøring av 5 gruppe II stillinger til avdelingsdirektører fremmet for Stortinget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1993-1994) og fikk Stortingets tilslutning. For å styrke forebyggingsarbeidet i departementet ble det i Tillegg nr. 1 redegjort for opprettelsen av en ny avdeling for Forebygging og utvikling. Avdelingen består av den tidligere Plan- og utredningsavdelingen, Forebyggingsenheten i Helseavdelingen og Sekretariatet for modernisering og effektivisering i helsetjenesten (SME). Det fremmes i denne proposisjonen forslag om oppretting av to stillinger for avdelingsdirektør i Forebyggings- og utviklingsavdelingen mot inndragning av to rådgiverstillinger. Denne styrkingen av forebyggingssiden i departementet sluttføres nå ved at man følger opp forslaget fra Hellandsvik-gruppen om at det tilføres fem stillinger til Forebyggings- og utviklingsavdelingen med henholdsvis fire hjemler hvorav tre med lønnsmidler fra Folkehelsa, en hjemmel fra SHUS med lønnsmidler, samt lønnsmidler fra Kreftregisteret til den ene stillingen fra Folkehelsa. Overføringen av midler fra Kreftregisteret forutsettes kompensert ved tilsvarende økte oppdragsinntekter, slik at aktiviteten ikke vil bli påvirket. Med dette vil forebyggingssiden i departementet være betydelig styrket.

       To-nivå modellen innebærer at de statlige helsefaglige institusjonene er blitt lagt direkte under departementet uten Helsetilsynet som et faglig og administrativt mellomledd. Dette har gitt nye oppgaver for departementet når det gjelder etatsstyring. I den sammenheng ble 3 stillingshjemler overført fra Helsetilsynet til departementet. Dette har gitt bedre rom for fagutvikling, kvalitetssikring og styrking av tilsynsfunksjonene. Tilsvarende er tre stillinger i Idebank for helsetjenesten overført fra departementet til Helsedirektoratet. Disse forslagene sluttet Stortinget seg til.

Helsetilsynets rolle

       To-nivå modellen innebærer at Helsetilsynets tidligere etatsstyringsoppgaver er overført til departementet.

       Helsetilsynets funksjoner vil nå være rettet mot:

- å gi råd og veiledning til helsetjenesten om hvordan regelverket er å forstå og hvordan helsetjenesten kan sikre kvaliteten på tjenestene,
- innhenting og bearbeiding av data, statistikk og kunnskap om helsetilstanden og helsetjenesten fremkommet gjennom tilsynsfunksjonen,
- systemrevisjoner og verifikasjoner (undersøkelser for å bekrefte at virksomheten er i samsvar med spesifiserte krav),
- bedre klagesaksbehandling og rettssikkerhet for pasienter,
- evt. bruk av påleggsmyndighet, herunder påleggsmyndighet og sanksjoner mot helsepersonell,
- erfaringsoverføring og faglig rådgivning til departement, fylkesleger og øvrig forvaltning, samt til helsetjenesten og befolkningen med utgangspunkt i tilsynsfunksjonen.

       For øvrig vil Helsetilsynet også ha en rekke forvaltningsoppgaver og funksjoner knyttet til en mer generell kompetansefunksjon.

       Til slutt vil en under dette punktet vise til Tillegg nr. 1 hvor Helserettsavdelingen i Helsetilsynet ble styrket med 1 avdelingsdirektør mot inndragning av en gruppe II stilling, for å styrke tilsynsfunksjonen og arbeidet med klagesaksbehandlingen.

Fylkeslegenes rolle

       Kjernen i fylkeslegenes rolle vil være oppgaven som Helsetilsynets representant i fylket. Fylkeslegene vil også ivareta en rolle som pådriver for forebyggingspolitikken.

       For ytterligere å styrke arbeidet bl.a. med klagesaksbehandlingen, ble det i Tillegg nr. 1 foreslått at fylkeslegeetatens budsjett skulle styrkes med 4 mill. kroner. Stortinget sluttet seg til dette. Dette innebar at fylkeslegekontorene kunne foreta tilsetting i stillinger som tidligere hadde vært ubesatt på grunn av stramme budsjetter.

       Et flertall i Hellandsvik-utvalget har videre gått inn for at fylkeslegene skal tilføres 9 nye hjemler fra Folkehelsa og Statens helseundersøkelser for bedre å kunne ivareta nye oppgaver innenfor helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid.

       Dette spørsmålet vil departementet evt. komme tilbake til i 1995-budsjettforslaget.

       Departementet vil alt i alt understreke at omorganiseringen av Helsetilsynet og fylkeslegene har medført at tilsynsfunksjonen og klagesaksbehandlingen har blitt klart styrket.

De helsefaglige virksomheter - Spisskompetanseorganene

       Hellandsvik-utvalget har gjennomgått funksjonsområdet til de helsefaglige virksomhetene og departementet slutter seg til at følgende funksjoner skal vektlegges:

- overvåking/kunnskapsinnhenting om sykdomsårsaker/-faktorer, sykdomsutvikling, sykdomsspredning, befolkningens helsetilstand og helsefremmende faktorer,
- forskningsmessig bearbeiding av denne kunnskapen,
- annen kunnskapsinnsamling og -bearbeiding,
- rådgivning og premissleveranse til departementet og andre,
- tilrettelegging for og medvirkning ved gjennomføring av tiltak,
- evaluering og læring,
- administrative funksjoner.

       Utvalgets hovedinntrykk er videre at det i liten grad foregår omfattende dobbeltarbeid.

       Arbeidet med å unngå dobbeltarbeid framover vil bli ivaretatt gjennom den samordnings- og styringsfunksjonen departementet har fått i den nye 2-nivåmodellen.

Forskning

       I Innst.O.nr.88 (1991-1992) ber flertallet i Sosialkomiteen departementet å:

       « .. vurdere om det er hensiktsmessig med enkelte enheters egne frittstående forskningsmiljøer, eller om slike avdelinger i stedet bør knyttes til øvrige universitets- og forskningsmiljøer ».

       Hellandsvik-utvalget peker på at forskningen som drives ved institusjonene stort sett er klart relaterte til den øvrige virksomhet. Etter utvalgets vurdering er det derfor ikke tilstrekkelig tungtveiende argumenter for å flytte deler av den forskningen som nå foregår ved institusjonene til eksterne miljøer, f.eks. universitetene. Utvalget legger her særlig vekt på at en slik flytting kan svekke den helt nødvendige koplingen mellom forskningen og de øvrige oppgavene institusjonene har i helsefremmende og forebyggende arbeid. Den nødvendige kvalitetshevingen må institusjonene heller få til gjennom samarbeid seg imellom og med eksterne forskningsmiljøer ved universitetene, miljøer som har undervisningskompetanse.

       Departementet vil i sitt videre arbeid med forskningsspørsmål og kompetanseutvikling stimulere til et nærmere samarbeid internt mellom spisskompetanseinstitusjonene og mellom disse og universitetene og andre forskningsmiljøer. Det er således utarbeidet utkast til en intensjonsavtale mellom Statens institutt for folkehelse og Universitetet i Oslo. Et slikt samarbeid bør også vurderes for andre av forebyggingsinstitusjonene.

Effektivisering

       Resultatet av departementets arbeid har vært at den effektiviseringsgevinst som har vært realisert som følge av omorganiseringen skal benyttes til å styrke innsatsen innenfor områdene tilsyn, kvalitetssikring, klagesaksbehandling og forebygging. Omfanget av dette omprioriteringsarbeidet er beskrevet ovenfor. Dette innebærer at en rekke nye oppgaver nå kan realiseres innenfor uendrede ressursrammer.

7.1.2 Generelle merknader til omorganiseringen

       Komiteen viser til at det i proposisjonen er lagt fram en kortfattet gjennomgang og status for omorganiseringen av den statlige helseforvaltning, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1993-1994), Innst.O.nr.88 (1991-1992), St.meld. nr. 37 (1992-1993), jf. Innst.S.nr.118 (1993-1994) og St.prp. nr. 78 (1992-1993).

       Komiteen har merket seg at omorganiseringen av Helsetilsynet og fylkeslegen etter departementets vurdering har styrket tilsynsfunksjonen og klagebehandlingen. Kjernen i fylkeslegens rolle vil være oppgavene som Helsetilsynets representant i fylket, og som pådriver for forebygging.

       Komiteen har merket seg at departementet vil vektlegge følgende funksjoner til de helsefaglige virksomheter:

- overvåking/kunnskapsinnhenting om
- sykdomsårsaker/-faktorer, sykdomsutvikling, sykdomsspredning, befolkningens helsetilstand og helsefremmende faktorer,
- forskningsmessig bearbeiding av denne kunnskapen,
- annen kunnskapsinnsamling og -bearbeiding,
- rådgivning og premissleveranse til departementet og andre,
- tilrettelegging for og medvirkning ved gjennomføring av tiltak,
- evaluering og læring,
- administrative funksjoner.

       Komiteen har videre merket seg at departementet vil stimulere til et nærmere samarbeid internt mellom spisskompetanseinstitusjonene og mellom disse og universitetene og andre forskningsmiljøer.

       Komiteen tar Regjeringens redegjørelse til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre er tilfreds med at resultatet av departementets arbeid har vært at den effektivitetsgevinst, som har vært realisert som følge av omorganiseringen skal benyttes til å styrke innsatsen innen områdene innenfor tilsyn, kvalitetssikring, klagesaksbehandling og forebygging.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil peke på at Stortingets flertall forutsatte at omorganiseringen av den statlige helseforvaltningen skulle gi en rasjonaliseringsgevinst. Disse medlemmer kan ikke støtte Regjeringens forslag om at denne gevinsten skal benyttes innenfor den samme helseforvaltning til å styrke det administrative apparatet. Disse medlemmer mener at rasjonaliseringsgevinsten må komme pasientene til gode i form av et styrket behandlingstilbud, og ber om at Regjeringen følger dette opp ved den ordinære budsjettbehandlingen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at ved behandlingen av omorganiseringen av den statlige helseforvaltningen gikk Senterpartiet inn for at det forebyggende helsearbeidet skulle drives der brukerne er. Disse medlemmer er imot at virksomheten skal flyttes fra Statens helsetilsyn til forebyggende avdeling i departementet. Disse medlemmer mener det er er en feildisponering å bygge opp administrative ressurser på dette området i departementet. Forebyggende helsearbeid skal drives i regi av primærhelsetjenesten i kommunene og koordineres av Statens helsetilsyn. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag om overføringer og viser til merknader under pkt. 7.1.3, 7.1.10, 7.1.11 og 7.1.13.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets behandling av stortingsmeldingen om forebygging. Disse medlemmer legger på denne bakgrunn til grunn at Regjeringen vil følge de prioriteringer et samlet Storting sto bak og forutsetter at Regjeringen vil følge opp disse prioriteringer.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag om overføring av stillinger til forebyggende avdeling i departementet innebærer oppbygging av flere, overlappende fagmiljøer, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med forebyggingsmeldingen har gått imot nettopp en slik organisering, med overlappende etater. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag om overføringer, og viser til merknader under pkt. 7.1.10, 7.1.11 og 7.1.13.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti har merket seg departementets orientering om omorganiseringen av den statlige helseforvaltning. Disse medlemmer mener en overføring av stillinger fra Folkehelsa, Statens helseundersøkelser og Kreftregisteret til forebyggings- og utviklingsavdelingen i departementet, vil innebære en svekkelse av den samlede forebyggende innsats. Disse medlemmer vil derfor gå imot de foreslåtte overføringer. Det vises til forslag under de enkelte kapitler.

7.2 KAP. 600 SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENTET

7.2.1 Sammendrag

Post 01 Lønn og godtgjørelser

       For å styrke ledelsen av den nye Forebyggings- og utviklingsavdelingens arbeid med forebygging, prosjektbasert utviklingsarbeid og FoU-saker foreslår departementet at det opprettes to nye stillinger som avdelingsdirektør mot inndragning av to rådgiverstillinger, som har vært besatt av lederne for den tidligere Forebyggingsenheten og SME.

       For å kunne ivareta den faglige etatstyringsfunksjonen samt føre en god faglig dialog med de helsefaglige virksomheter foreslås at Forebyggings- og utviklingsavdelingen styrkes med fem nye stillinger i gruppe II. Stillingene med lønnsmidler foreslås overført fra Statens institutt for folkehelse (4) og Statens helseundersøkelser (1). Midler til en av stillingene fra Folkehelsa foreslås overført fra Kreftregisteret.

       Merutgiften for andre halvår beregnes til kr 750.000.

       Videre foreslås det oppretting av to nye stillinger som avdelingsdirektør i Helseavdelingen mot inndragning av to rådgiverstillinger.

       Gjennom « program for styrking av sosialtjenesten » er det lagt opp til permanent innsats på dette området. Innsatsen må ivaretas av departementet ettersom det ikke finnes noen ytre etat som kan påta seg oppgaven. Det foreslås derfor opprettet to nye stillinger i gruppe II til oppgaven. På årsbasis utgjør merutgiftene 0,6 mill. kroner.

       Samlet foreslås bevilgningen under kap. 600, postene 01 forhøyet med kr 1.730.000 som dekkes inn.

7.2.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, slutter seg til forslagene om opprettelse av to stillinger som avdelingsdirektør mot inndragning av to rådgiverstillinger, overføring av 4 stillinger fra Statens institutt for folkehelse og en stilling fra Statens helseundersøkelse til Forebyggings- og utviklingsavdelingen. Flertallet slutter seg til forslaget om opprettelse av to stillinger til « program for styrking av sosialtjenesten ». Når det gjelder stillingsforslagene viser flertallet til forslag til vedtak III.

       Flertallet slutter seg til forslaget om økning av bevilgningen under kap. 600 med til sammen 1,730 mill. kroner, mot inndekning bl.a. fra kap. 720 med kr 95.000 og fra kap. 719 med kr 285.000.

       Flertallet slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i kapitel 7.1.2. i denne innstilling der en går mot den foreslåtte omorganisering.

       Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til sin merknad vedrørende omorganisering av den statlige helseforvaltning, og går imot overføring av stillinger fra Folkehelsa, SHUS, og Kreftregisteret til departementet. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

Kap. 600

Sosial- og helsedepartementet,
01 Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 980.000
fra kr 61.980.000 til kr 62.960.000

7.3 KAP. 651 FORSØKSVIRKSOMHET, OPPLYSNINGSVIRKSOMHET M.V.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

       For å kunne omprioritere på budsjettet foreslås bevilgningen satt ned med kr 600.000.

       Komiteen slutter seg til forslaget.

7.4 KAP. 666 AVTALEFESTET PENSJON (AFP)

7.4.1 Sammendrag

       I tilknytning til inntektsoppgjøret for 1988 ble det innført en avtalefestet pensjon (AFP). Ordningen trådte i kraft 1. januar 1989 med 66 år som pensjonsalder og med 65 år fra 1. januar 1990. Liknende avtaler ble samtidig inngått mellom partene i kommunal og statlig sektor.

       I tilknytning til avtalen i 1988 sa Regjeringen, med tilslutning fra Stortinget, seg villig til å gå inn med et statstilskudd på 40 % av løpende pensjon for 65- og 66-åringer i privat sektor. Det ble samtidig gitt særlige skatteregler for AFP-pensjonistene.

       I 1992 ble partene enige om å utvide AFP-ordningen til å omfatte 64-åringer med virkning fra 1. oktober 1993 og partene skulle i mellomtiden utrede finansieringsspørsmålet nærmere.

       Regjeringen foreslår at staten går inn med et tilskudd på 40 % av løpende pensjon for 64-åringer, tilsvarende som for 65- og 66-åringene. Det er ikke aktuelt for Regjeringen i framtiden å bidra til å finansiere ytterligere nedsettelse av aldersgrensen i AFP, dersom partene avtaler dette, eller å foreslå ytterligere endringer i skattereglene i en slik sammenheng.

       Endringen foreslås gitt virkning fra 1. juli 1994.

       Med et tilskudd på 40 % kan statens merutgifter anslås til om lag 40 mill. kroner på helårsbasis og 20 mill. kroner i 1994.

       Bevilgningen for 1994 under kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor foreslås forhøyet med 20 mill. kroner fra 75 mill. kroner til 95 mill. kroner.

7.4.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive fraksjonsmerknader i B.innst.S.nr.IV (1993-1994).

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen går imot Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse mener det er behov for å senke den alminnelige pensjonsalderen i Norge.

       Dette medlem mener at det bør skje som en utviding av de allmenne trygderettighetene, uavhengig av status i arbeidslivet, og at AFP-ordningen er et blindspor.

       Dette medlem vil likevel stemme for forslaget om økt bevilgning til avtalefestet pensjon i privat sektor fordi dette tross alt er en viktig ordning for dem det gjelder.

7.5 KAP. 673 TILTAK FOR FUNKSJONSHEMMEDE

Post 65 Psykisk utviklingshemmede med sikringsdom

       I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1993, bevilget Stortinget 12,5 mill. kroner for annet halvår 1993 til oppstart av et program for psykisk utviklingshemmede med sikringsdom. Bevilgningen er videreført med 25 mill. kroner i 1994. I tillegg er 5,1 mill. kroner av bevilgningen for 1993 overført til 1994.

       Bevilgningen foreslås satt ned med 6,4 mill. kroner, som foreslås benyttet til inndekning av økte utgifter til andre formål.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget om redusert bevilgning med 6,4 mill. kroner til program for psykisk utviklingshemmede med sikringsdom.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til « Rieber-Mohn- utvalget » om strafferettslig utilregnelighet og særreaksjoner og til Odelstingsproposisjonen om dette som er varslet fremmet fra Regjeringen i løpet av juni. Disse medlemmer mener det ville være galt å foregripe denne proposisjonen ved å redusere bevilgningen under kap. 673. Disse medlemmer viser videre til at en slik reduksjon innebærer å velte et statlig ansvar over på kommunene.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot Regjeringens forslag.

7.6 KAP. 700 STATENS HELSETILSYN M.M. (INKL. FYLKESLEGENE)

Post 11 Varer og tjenester

       Norsk pasientskadeerstatning har beregnet statens andel av skadeutbetalinger ved somatiske sykehus, psykiatri og kommunehelsetjenesten til 10,8 mill. kroner i 1994. Dette er en økning på 13 % sett i forhold til tilskuddsbehovet i 1993. Den beregnede merutgiften i forhold til det bevilgete beløp er 1,5 mill. kroner. Statens andel av utgiftene er avtalefestet.

       Det er behov for en forsering når det gjelder oppdatering av Helsepersonellregisteret for alle grupper personell. Merutgiften beregnes til kr 250.000.

       Av samlede merutgifter på kr 1.750.000 dekkes kr 1.200.000 av overførte midler fra 1993. Bevilgningen foreslås forhøyet med kr 550.000 og foreslås inndekket.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget til bevilgning vedrørende Norsk pasientskadeerstatning og oppdatering av Helsepersonellregisteret.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen mener at ekstra utgifter til pasientskadeerstatning og helsepersonellregister må dekkes innenfor Statens helsetilsyns eget budsjett.

       Disse medlemmer vil derfor stemme imot den foreslåtte forhøyelse av bevilgningen med 550.000 kroner under kap. 700 post 11.

7.7 KAP. 701 FORSØKS- OG EFFEKTIVISERINGSVIRKSOMHET

Post 21 Spesielle driftsutgifter Referanseprissystem for legemidler på blå resept

       Faggrupper bestående av representanter fra Statens legemiddelkontroll, Rikstrygdeverket og ekstern kompetanse skal vurdere/utarbeide konkrete opplegg for utvidelse av dagens referanseprissystem for et helt nytt sett av legemiddelgrupper/sykdommer. Utgiftene i forbindelse med faggruppens arbeid, herunder til kjøp/leie av ekstern fagkompetanse, beregnes til 1 mill. kroner. Merutgiften foreslås dekket inn. Bevilgningen foreslås forhøyet med 1 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget om økning av bevilgningen under post 21 med 1 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse har merket seg den betydelige forsøks- og effektiviseringsvirksomheten som har funnet sted innen det offentlige helsevesen de siste åra. Noe av denne virksomheten har vært positiv, og har ført til en bedre utnyttelse av ressursene uten at dette har forårsaket forringelse av kvaliteten på disse tjenestene.

       Disse medlemmer vil imidlertid minne om at Sosialistisk Venstreparti ved flere anledninger, bl.a. i de siste års budsjettinnstillinger, har uttrykt sterk skepsis og motstand mot en rekke av de tiltakene som er igangsatt og senere forlenget.

       Disse medlemmer mener at disse tiltakene, kombinert med en dårlig kommune- og fylkesøkonomi, har resultert i at kvaliteten på en rekke helsetjenester nå står i fare for å bli kraftig svekket.

       Disse medlemmer har i den sammenheng med bekymring merket seg at både ansatte, brukere og styremedlemmer ved norske sykehus har reagert på de konsekvensene effektiviseringstiltakene nå har fått.

       Disse medlemmer kan ikke se det i denne situasjon er medisinsk og etisk forsvarlig å videreføre den omfattende satsinga på rasjonaliserings- og effektiviseringstiltak ved norske sykehus.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer derfor fremme forslag om at kap. 701, post 21 reduseres med 9 mill. kroner utover Regjeringens forslag, d.v.s. en samlet reduksjon på 10 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 701

Forsøks- og effektiviseringsvirksomhet,
21 nedsettes med kr 10.000.000
fra kr 56.930.000 til kr 46.930.000

7.8 KAP. 705 KURSVIRKSOMHET OG STIPENDIER

Post 11 Varer og tjenester Videreutdanning i operasjonsteknikk for hjelpepleiere

       SHD har gjennom flere år arbeidet med å realisere et prøveprosjekt om operasjonsteknikk for hjelpepleiere. Departementet har nå mottatt søknad fra Telemark fylkeskommune med plan for gjennomføring av prosjektet. Det er i 1994 ikke avsatt midler til dette tiltaket på kap. 705 post 11. Behovet i 1994 vil være 2 mill. kroner som foreslås dekket inn. Bevilgningen foreslås forhøyet med 2 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til forslaget om bevilgning til prøveprosjekt om operasjonsteknikk for hjelpepleiere med 2 mill. kroner.

7.9 KAP. 710 STATENS INSTITUTT FOR FOLKEHELSE

Post 01 Lønn og godtgjørelser

       Med henblikk på styrking av departementets faglige etatstyringsfunksjon foreslås fire stillinger overført fra Folkehelsa. På årsbasis beregnes mindreutgiften til tre av stillingene til kr 900.000, eller på halvårsgrunnlag kr 450.000. Midler til den fjerde stillingen overføres til departementet fra Kreftregisteret.

       Bevilgningen foreslås satt ned med kr 450.000.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til sin merknad vedrørende omorganisering av den statlige helseforvaltning, og går imot overføring av tre stillinger fra Folkehelsa til departementet. På denne bakgrunn vil disse medlemmer stemme imot den foreslåtte reduksjon.

       Komiteen viser for øvrig til merknader under pkt. 7.1.2.2.

7.10 KAP. 712 STATENS HELSEUNDERSØKELSER

Post 01 Lønn og godtgjørelser

       Med henblikk på styrking av departementets faglige etatstyringsfunksjon foreslås en stilling inndratt ved Statens helseundersøkelser. På årsbasis beregnes mindreutgiften til kr 300.000, eller på halvårsgrunnlag kr 150.000. Bevilgningen foreslås satt ned med kr 150.000.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til sin merknad vedrørende omorganisering av den statlige helseforvaltning, og går imot overføring av en stilling fra SHUS til departementet. På denne bakgrunn vil disse medlemmer stemme imot den foreslåtte reduksjon.

       Komiteen viser til merknader under pkt. 7.1.2.2.

7.11 KAP. 715 STATENS STRÅLEVERN

       Statens institutt for strålehygiene og Atomtilsynet ble fra 1993 slått sammen til Statens strålevern.

Post 01 Lønn og godtgjørelse og post 11 Varer og tjenester

       Forvaltningsinnsats på området helseeffekter av elektromagnetiske felt har tidligere vært eksternt finansiert. Dette arbeidet må videreføres og må i inneværende år dekkes over Strålevernets budsjett.

       Strålevernets mandat og oppgaver har de siste par årene blitt betydelig utvidet. Dette gjelder bl.a. beredskapsoppgaver, tilsynsvirksomhet med all bruk av stråling i medisin, industri og forskning samt innsats i spørsmål vedrørende trusselbilde og miljøforurensing som følge av nukleær virksomhet i Russland.

       Det foreslås at kap. 715, post 01 forhøyes med 1 mill. kroner og post 11 med 0,5 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslagene til økninger under postene 01 og 11.

Ny post 46 Ombygginger, utvidelser, ekstraordinært vedlikehold, kan overføres

Ventilasjonsanlegg

       Utgiftene for nytt ventilasjonsanlegg ved Statens institutt for Strålehygiene er kostnadsberegnet til 4,2 mill. kroner. 1,2 mill. kroner er bevilget tidligere, jf. St.prp. nr. 13 (1993-1994). Merutgift i 1994 blir 3 mill. kroner.

Kontorbrakke

       Ved Statens strålevern er det nå flere som deler små kontorer og befinner seg i en meget vanskelig arbeidssituasjon.

       Det søkes derfor om midler til å etablere en kontorbrakke til 1,8 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslagene om bevilgning under kap. 715 ny post 46 med til sammen 4,8 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen mener at utgifter til ombygging og vedlikehold bør sees i sammenheng med den totale bevilgning til institusjonen, og at dette bør henvises til den ordinære budsjettbehandlingen. Disse medlemmer vil derfor stemme imot økningen på post 46 med 4,8 mill. kroner.

7.12 KAP. 716 KREFTREGISTERET

Post 01 Lønn og godtgjørelser

       Det foreslås at deler av midlene for å dekke utgiftene til en av de fire stillingene som foreslås til departementet, overføres fra Kreftregisteret. På årsbasis utgjør beløpet kr 300.000. På halvårsgrunnlag utgjør dette kr 150.000. Bevilgningen foreslås satt ned med kr 150.000.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget, jf. pkt. 7.1.2.2.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til sin merknad vedrørende omorganisering av den statlige helseforvaltning, og går imot overføring av lønnsmidler for en stilling fra Kreftregisteret til departementet. På denne bakgrunn vil disse medlemmer stemme imot den foreslåtte reduksjon.

7.13 KAP. 719 ANDRE FOREBYGGENDE TILTAK

Post 62 Tilskudd til forebyggende tiltak i helse og sosialsektoren, kan overføres

Post 65 Handlingsplan for forebyggende helsevern, kan overføres

Post 70 Handlingsplan mot HIV-epidemien, kan overføres

       Med henvisning til omtale under kap. 715 er det overført henholdsvis 1,5 mill. kroner fra post 62 og 1,5 mill. kroner fra post 70 til kap. 715 ny post 46 for å dekke utgiftene til et ventilasjonsanlegg i radiokjemifløyen ved Statens strålevern.

       For å dekke lønn til ekstrahjelp, jf. kap. 600 Sosial- og helsedepartementet, foreslås bevilgningen under post 65 satt ned med kr 285.000.

       Komiteen viser til merknader under pkt. 7.1.2.2 og 7.10 og slutter seg til forslagene under kap. 719.

7.14 KAP. 720 REHABILITERING

Post 63 Rehabilitering, forsøk

       For å dekke lønn til ekstrahjelp, jf. kap. 600 Sosial- og helsedepartementet, foreslås bevilgningen satt ned med kr 95.000.

       Komiteen viser til merknader under pkt. 7.1.2.2 og slutter seg til forslaget.

7.14.1 Gjestepasientavtaler og 7.14.2 Sammendrag - Ettergivelse av utestående fordringer

       Det har de senere årene vært uenighet mellom bl.a. Oslo kommune og staten ved Sosial- og helsedepartementet mht. betalingsordningen for gjestepasienter ved statlige sykehus. Staten har pr. 31. desember 1993 en utestående fordring for behandling av Oslo-pasienter ved Rikshospitalet, Revmatisme- sykehuset, Statens senter for ortopedi, Radiumhospitalet og Statens senter for epilepsi på i alt 145,5 mill. kroner.

       Det har i 1993 også oppstått restanser fra Telemark fylkeskommune på 13,2 mill. kroner, som fordeler seg med 9,2 mill. kroner på Rikshospitalet, 1,2 mill. kroner på Statens senter for ortopedi og 2,8 mill. kroner på Radiumhospitalet.

       Sosial- og helsedepartementet fremmer nå forslag om at staten ettergir fordringene til Oslo kommune og Telemark fylkeskommune på til sammen inntil 158 mill. kroner.

       Sosial- og helsedepartementet har ikke funnet det hensiktsmessig å gå til rettslig skritt overfor Oslo kommune med sikte på innkreving av de utestående fordringene, jf. omtale i proposisjonen.

       I forhold til pasienter som kommer inn under ventelistegarantien, jf. forskrift av 25. juli 1990 som trådte i kraft 1. oktober 1990, har imidlertid Oslo kommune en plikt til å betale for slike pasienter som er behandlet i statens sykehus, selv om vedtatte rutiner i forhold til innleggelsesordningen ikke er fulgt.

       Med bakgrunn i den mangelfulle registrering av ventelistepasienter, særlig i de første årene, vil staten likevel ikke søke å kartlegge hvor mange slike pasienter det kunne vært krevet betaling for i perioden fra 1991 og frem til i dag.

       Sosial- og helsedepartementet har nå som sykehuseier fastsatt visse krav til fylkeskommunene mht. utforming og praktisering av henvisninger til statens sykehus, som disse er forpliktet til å følge. Kommunenes sentralforbund støtter disse retningslinjene. Tilsvarende frafaller staten fremtidige krav på betaling for gjestepasienter dersom de statlige sykehus ikke har fulgt henvisningsordningen. Dette kan få budsjettmessige konsekvenser dersom det skulle oppstå tvist om betaling. Statlige sykehus vil da kunne få mindre inntekter, som igjen vil påvirke utgiftssiden.

       Sosial- og helsedepartementet vil derfor overvåke situasjonen nøye.

       Ordningen gjelder alle innleggelser unntatt øyeblikkelig hjelp.

       Denne nye ordningen medfører bl.a. at:

- Fylkeskommunene skal etablere ordninger slik at de statlige sykehusene på en enkel måte kan forholde seg til søknader/henvendelser om innleggelse i statlige sykehus.
- Det forutsettes at fylkeskommunene aksepterer at de statlige sykehusene kan foreta re-innleggelse når dette er ledd i en fortsatt behandling eller kontroll som bør gis av vedkommende statssykehus, uten forutgående ny godkjenning/søknad fra bostedsfylke.
- Pasienter kan overføres mellom Rikshospitalet, Radiumhospitalet og Statens senter for ortopedi. Dette gjelder innenfor enkelte diagnosegrupper. I slike tilfeller er det ikke nødvendig med ny henvisning.
- Overføring av pasienter mellom avdelinger betraktes ikke som ny innleggelse. Dvs. at de statlige sykehusene kan foreta slike overføringer uten godkjenning fra fylkeskommunene. Det forutsettes imidlertid at dette er ledd i den utredning eller behandling som det er søkt innleggelse for.
- Etter nåværende ordning har fylkeskommunene betalingsplikt også for pasienter som er innlagt i strid med de ordninger som er vedtatt av fylkeskommunene. Sosial- og helsedepartementet vil ikke kreve fylkeskommunene for betaling av gjestepasienter dersom statens sykehus har mottatt pasienter i strid med de krav som departementet har fastsatt her. Den eventuelle økonomiske belastningen for dette legges til de statlige sykehusene.

7.14.3 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, viser til departementets redegjørelse i proposisjonen og slutter seg til forslaget om at staten ettergir fordringer på Oslo kommune og Telemark fylkeskommune på til sammen inntil 158 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VII.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet peker på at fylkeskommunene bør betale også for pasienter som er innlagt i strid med de ordninger som er vedtatt av fylkeskommunene. Når slike innleggelser skjer, skyldes dette som oftest akutte situasjoner. Dersom pasientens liv eller helse settes i fare, vil det være meningsløst og unødvendig byråkratisk dersom forhåndsgodkjenning må innhentes før behandling som vil omfattes av gjestepasientordningen kan skje. Disse medlemmer mener at dersom denne ordningen skal fungere, kan ikke enkeltfylker unndra seg oppgjør. Disse medlemmer vil også peke på at hjemfylket har hatt en faktisk besparelse dersom alternativet ville være å behandle pasientene i egen regi. Disse medlemmer går derfor imot å ettergi fordringene til Oslo kommune og Telemark fylkeskommune på til sammen inntil 158 mill. kroner.

       Disse medlemmer går derfor imot forslag til vedtak VII.

7.15 KAP. 730 NYTT RIKSHOSPITAL

7.15.1 Sammendrag

Rikshospitalet

       I statsbudsjettet for 1994 er det for Rikshospitalet bl.a. lagt inn følgende resultatkrav:

- 24 mill. kroner spares inn ved samordnings- og effektiviseringstiltak
- aktiviteten fra 1993 opprettholdes
- antall benmargstransplantasjoner økes fra 30 til 40
- avhjelpe innfrielse av ventelistegarantien

       Etter en fornyet vurdering av budsjettsituasjonen, viser det seg at disse forutsetningene ikke kan realiseres for 1994 med mindre Rikshospitalet får økt bevilgningen. Bakgrunnen for merbevilgningsbehovet er:

1. Ikke grunnlag for økt effektivisering.
2. Ikke fullt ut samsvar mellom resultatkrav mht. aktivitet og budsjettrammene.

       Det er videre ønskelig at Rikshospitalet ved omprioritering og innenfor den foreslåtte tilleggsbevilgning kan øke antall benmargstransplantasjoner ut over de 40 som er forutsatt.

       Det er i proposisjonen redegjort for effektiviseringstiltak ved Rikshospitalet:

- Sosial- og helsedepartementet foreslår at kap. 730, post 01 forhøyes med 20 mill. kroner og post 11 med 24 mill. kroner.
- Det foreslås opprettelse av 4 overlegestillinger til transplantasjonskirurgi mot inndragning av 4 stillinger i gruppe II. Stillingene er foreløpig ikke behandlet i Legefordelingsutvalget og det tas forbehold om utvalgets godkjenning. Videre foreslås opprettet 3 overlegestillinger til hjertekirurgi mot inndragning av 3 stillinger i gruppe II.
Statens senter for ortopedi

       Den postoperative funksjonen ved Sophies Minde har vært dårlig utbygget ved at den har vært stengt i helgene og ikke har hatt mulighet for respiratorbehandling.

       For å etablere døgnkontinuerlig drift er det behov for å besette seks sykepleierstillinger (2 mill. kroner) og en overlegestilling (0,5 mill. kroner).

       Videre er det behov for en styrking av legebemanningen ved KMI i forbindelse med mikrokirurgi. For å kunne bedre resultatene mht. å unngå avstøtninger av større replantater (hånd, arm, ben) og for pasienter som har mistet en finger er det behov for at to erfarne mikrokirurger arbeider sammen. Det er i dag fem overlegestillinger ved KMI. Antallet må økes med to for å få til en vaktordning der to mikrokirurger arbeider sammen.

       Det fremmes forslag om opprettelse av to overleger i ortopedisk kirurgi mot inndragning av to stillinger i gruppe II.

       Kap. 730 post 01 foreslås forhøyet med 2,5 mill. kroner mot tilsvarende inndekning.

       Samlet foreslås bevilgningen under kap. 730, postene 01 og 11 forhøyet med hhv. kr 22.500.000 og kr 24.000.000.

Post 30 Nybygg, kan overføres

       Oppstart av byggearbeidene for Nytt Rikshospital er ytterligere forsinket på grunn av reguleringsbehandling og manglende rivetillatelser.

       Sosial- og helsedepartementet foreslår at bevilgningen settes ned med 60 mill. kroner.

7.15.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til økning av kap. 730 postene 01 og 11 med til sammen henholdsvis 22,5 mill. kroner og 24 mill. kroner. Komiteen slutter seg til de foreslåtte opprettelser og inndragninger av stillinger, jf. forslag til vedtak III. Komiteen slutter seg til den foreslåtte nedsettelsen av bevilgninger under post 30 med 60 mill. kroner.

7.16 KAP. 739 ANDRE UTGIFTER

Post 63 Tilskudd til utbygging av økt behandlingstilbud m.v.

       For å kunne omprioritere på budsjettet og for å styrke behandlingstilbudet ved Rikshospitalet foreslås bevilgningen satt ned med 4,2 mill. kroner.

       Komiteen viser til pkt. 7.15 og slutter seg til forslaget.

7.17 KAP. 750 STATENS LEGEMIDDELKONTROLL

Post 01 Lønn og godtgjørelser

       Med bakgrunn i bl.a. endrede oppgaver og utfordringer nasjonalt og internasjonalt, er det foretatt en organisasjonsgjennomgang ved SLK.

       Som ledd i styrking av ledelsesfunksjonen, foreslås avdelingslederstillingene omgjort til avdelingsdirektør med mer helhetlig ansvar både for egen avdeling og for den samlede ledelse av institusjonen. De fire avdelingsdirektørene får en mer administrativ og ledende rolle enn dagens avdelingssjefer.

       Sentrale oppgaver for avdelingsdirektørene blir å:

- ivareta det overordnede faglige og administrative ansvar for avdelingen, dens utvikling og produkter,
- sikre kompetanse i avdelingen, bl.a. gjennom planer for kompetanseutvikling,
- bidra til institusjonens samlede ledelse og utvikling.

       Forslaget innebærer ingen økning i antallet stillinger eller endringer på driftsbudsjettet.

       Komiteen slutter seg til forslaget om omgjøring av avdelingslederstillinger til avdelingsdirektørstillinger, jf. forslag til vedtak III.

7.18 KAP. 760 FYLKESKOMMUNENES HELSE- OG SOSIALTJENESTER M.V.

Post 62 Tilskudd til regionsykehus

       Bevilgningen foreslås økt med 2,5 mill. kroner i budsjettet for 1994. Disse midlene forutsettes lagt inn i funksjonstilskuddet til regionsykehusene for å gi mulighet for å øke behandlingskapasiteten for pasienter som har behov for benmargstransplantasjon eller høydose cytostatikabehandling med stamcellestøtte.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til at selv om behandlingskapasiteten har økt i sykehusene, er det fortsatt mange pasienter som har ventelistegaranti som ikke får behandling i løpet av 6 måneder. Pasienter med andre typer lidelser må ofte vente svært lenge før de får nødvendig behandling.

       Flertallet har merket seg at flere sykehus bl.a. Regionsykehuset i Trondheim og Haukeland sykehus har meldt om store økonomiske problemer. Flertallet legger vekt på at mennesker som trenger sykehusbehandling, kan få det innen rimelig tid. Det fremmes derfor forslag om å øke bevilgningen til sykehussektoren med 100 mill. kroner, som en ekstraordinær bevilgning for 1994. Det forutsettes at de to nevnte sykehus får tilskudd fra denne bevilgningen, og at Regionsykehuset i størst mulig grad settes i stand til å opprettholde tidligere aktiviteter og bedre mulighetene for å kunne innfri ventelistegarantien.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

Kap. 760

Fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste
62 Tilskudd til regionsykehus, forhøyes med kr 57.500.000
fra kr 852.180.000 til kr 909.680.000

       Komiteen viser for øvrig til forslagene nedenfor under post 65.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at denne tilleggsbevilgningen skal inkludere opprettelsen av et kompetansesenter for seksuelt misbrukte barn ved Aker sykehus. Opprettelse av en slik enhet er sentral for å kunne utvikle en landsdekkende spisskompetanse som skal bistå regionsykehusene faglig på dette området. Nødvendig økonomisk ramme for opprettelse av en slik enhet er 2 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil påpeke at det nå strømmer inn med kriserapporter fra helse- og sosialtjenesten i fylkeskommunene. Spesielt synes situasjonen å være kritisk ved flere av regionsykehusene. Problemene henger ikke bare sammen med feilprioriteringer på fylkeskommunenivå. Tvert imot er hovedårsaken at de statlige overføringene ikke har holdt tritt med veksten i fylkeskommunenes oppgaver. Det er i denne forbindelsen viktig å peke på at endringen i befolkningens alderssammensetning gjør at tilbudets omfang må økes for å opprettholde uendret standard. Effektiviseringen og økningen i arbeidsintensiteten i arbeidslivet gir helseskader som også øker presset mot helse og sosialtjenesten.

       I forhold til omfanget og alvoret i den krisa som er innenfor fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste, monner det ikke med beløp i 100-millionersklassen.

       Dette medlem vil derfor fremme følgende forslag under kap. 760 Fylkeskommunenes helse- og sosialtjenester:

       « Det tilleggsbevilges 600 mill. kroner som øremerkes til fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste, som et særskilt tilskudd for å bringe denne sektoren ut av den øyeblikkelige krisesituasjonen. »

       Dette medlem vil peke på at det er nødvendig med en styrking av dette omfang, og dette medlem vil for sin del foreslå at bevilgningen dekkes ved å øke formuesskatten opp igjen til 1991-nivå, noe som vil gi en merinntekt på 2 mrd. kroner. Rent budsjett-teknisk vil dette føre til at underskuddet i 1994-budsjettet øker, men denne periodiseringsforskjellen mellom kontant strøm og påløpte inntekter er økonomisk lite problematisk for staten.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil hevde at det er nok midler i fylkeskommunen til å gi et godt og forsvarlig sykehustilbud dersom lokalpolitikerne prioriterte helse øverst. Situasjonen i dag er dessverre slik at mange lokalpolitikere ønsker å prioritere alt like høyt. Dette medlem vil peke på at en ren tilleggsbevilgning fra Stortingets side er meget uheldig. Dette vil både være et signal til fylkeskommunene om at de kan påvente ekstramidler fra staten dersom de kutter ned på sine egne helsebudsjett, samtidig som det undergraver sykehusenes respekt for de vedtak som fattes i fylkeskommunene. Dette medlem vil hevde at tilleggsbevilgninger fra Stortinget av denne typen midt i et budsjettår kun har som hensikt å fremstille stortingspolitikerne som gavmilde i og med at man ikke tar noe reelt ansvar for driften.

       Dette medlem er imidlertid bekymret over meldinger fra flere sykehus om at de ikke kan drive forsvarlig. Dette medlem vil peke på at regjeringen gjennom Statens helsetilsyn og fylkeslegene ved slike signaler umiddelbart bør sørge for at påstandene blir etterprøvet. Dersom slike påstander medfører riktighet mener dette medlem at staten må reagere. Dette medlem vil imidlertid påpeke at reaksjonen da må komme i form av tiltak hvor staten tar det hele og fulle ansvaret - enten gjennom å sette fylkeskommunen under administrasjon eller ved å overta ansvaret for vedkommende sykehus for en periode.

Post 65

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:

Kap. 760

Fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste
65 Tilskudd til fylkeskommunene, forhøyes med kr 45.000.000
fra kr 590.000.000 til kr 635.000.000

7.19 KAP. 2600 TRYGDEETATEN

7.19.1 Trygdeetatens edb-støttesystem for 1990-årene. TRESS-90-prosjektet. Status og videreføring av prosjektet

       Sosial- og helsedepartementet redegjør for prosjektet i St.prp. nr. 1 (1993-1994) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (1993-1994) og opplyste at departementet ville komme tilbake til saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1994. Det er i proposisjonen redegjort for prosjektets historie, status og videreføring.

       Sosial- og helsedepartementet regner med at utgiftene til prosjektet i 1994 kan dekkes innen vedtatt budsjett for 1994.

       Departementet regner videre med at utgiftene til prosjektet i 1995 kan dekkes innenfor en videreføring av de samlede bevilgningene under kap. 2600. Trygdeetaten på 1994-nivå og midler som kan overføres fra 1994 til 1995.

       Av hensyn til de store endringene som generelt skjer på EDB-teknologifeltet, og de økende utstyrskrav som trygdeetaten får, både i forhold til økt oppgavemengde og i forhold til nye bruksområder for EDB, vurderer Rikstrygdeverket det hensiktsmessig å inngå en 5 års leieavtale for nødvendige utstyrsanskaffelser i forbindelse med oppgradering av arbeidsstasjoner m.m.

       Når det gjelder spørsmålet om kjøp eller leie av oppgradert utstyr, har en ut fra en totalvurdering av lønnsomheten kommet til at denne under visse forutsetninger blir lik enten en kjøper eller leier aktuelt datautstyr. Dette taler også for at det kan bli aktuelt at Rikstrygdeverket inngår leieavtale for en del datautstyr.

       Departementet foreslår derfor at Rikstrygdeverket under kap. 2600 Trygdeetaten, post 11 Varer og tjenester gis fullmakt til å inngå avtaler om leie av datautstyr i år.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Rød Valgallianse, har merket seg at TRESS-90-prosjektets hovedmål er å skape økt produktivitet, service- og omstillingsevne i trygdeetaten og at prosjektet skal finansieres innen rammen av kostnadene ved å videreføre dagens løsninger.

       Flertallet har merket seg at utviklingen av nytt trygdesystem (TRESS-90-systemet) representerer en meget stor utfordring, dels fordi det er tale om et systemomfang av betydelig størrelse, langt større enn alle andre offentlige etaters edb-systemer.

       Flertallet har merket seg at utviklingen av nytt trygdesystem blir ca 1 ½ år forsinket i forhold til de opprinnelige planforutsetninger.

       Flertallet har merket seg at prosjektet på flere områder har blitt dyrere enn tidligere anslått.

       Flertallet har merket seg at tidsplan som legges til grunn innebærer at alle NORDTRYGD-kontorer vil ha tatt i bruk det nye TRESS-90-systemet i tiden fram til august 1995, og alle INFOTRYGD-kontorer i tiden fram til april 1996.

       Flertallet har merket seg at på grunn av at prosjektet har trukket ut i tid, har det også måttet fange opp langt flere regelendringer enn det som var lagt til grunn i opprinnelige anslag.

       Flertallet har merket seg at utgiftene til TRESS-90-prosjektet i 1994 kan dekkes innenfor budsjettet for 1994. Flertallet slutter seg til forslaget om at Rikstrygdeverket gis fullmakt i år til å inngå avtaler om leie av datautstyr i 5 år innenfor gjeldende driftsbudsjett, jf. forslag til vedtak VIII.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse viser til at TRESS-90-prosjektet har vært preget av store forsinkelser og kostnadsoverskridelser. Et prosjekt i denne størrelsesorden er svært krevende både når det gjelder overordnet styring og tilpassing til de aktuelle brukergruppene. Det ser ikke ut til å ha vært nødvendig kompetanse fra departementets side til å utøve god nok prosjektledelse. Det synes heller ikke som om det har vært tilstrekkelig kyndig planlegging i forhold til innkjøp av det utstyr systemet er tenkt å basere seg på. Dette vil både kreve utskifting og oppgradering av et betydelig antall systemenheter. Prosjektet så langt har ikke ikke ført til forventet samordning og effektivitet. Disse medlemmer mener at utviklingen videre må følges nøye og vil peke på at prosjektet vil kreve sterk styring i tiden framover til det er fullt operativt og funksjonsdyktig.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.II (1993-1994) om TRESS-90-prosjektet og til flertallsmerknad om TRESS-90 i B.innst.S.nr.11 (1993-1994).

       Disse medlemmer viser til at disse partiene i disse merknadene forventet at Regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 1994 skulle komme tilbake til TRESS-90-prosjektet.

       Disse medlemmer viser videre til Regjeringens redegjørelse for prosjektet og til merknad fra komiteens flertall foran om prosjektet, og tar redegjørelsen til etterretning. Disse medlemmer mener Regjeringens redegjørelse viser at Regjeringen, etter disse medlemmers mening, har tatt innvendinger og problemer til etterretning og iverksatt nødvendige videre tiltak. Disse medlemmer avventer Regjeringens budsjettframlegg for 1995 for oppfølging og videre håndtering av TRESS-90-prosjektet.

7.19.2 Post 01 Lønn og godtgjørelser og post 11 Varer og tjenester

7.19.2.1 Bidragsarbeidet

       Trygdeetatens innkrevingssentral i Kirkenes har 80 stillinger. Regnskap og betalingsformidling er hittil skjedd ved Økonomikontoret for bidragssaker, som etter planen skal nedlegges fra 1. juli 1994. Disse oppgavene skal overtas av Kirkenessentralen. Det foreslås opprettes 24 tidsbegrensede stillinger for saksbehandlere fra 1. juli 1994. Videre foreslås tilleggsbevilgninger på hhv. 9,2 mill. kroner til dekning av etableringsutgifter, 2 mill. kroner til forbedring av regnskapsrutiner og edb-systemer, 5 mill. kroner til innføring av et system for automatisk justering av bidrag og 5,6 mill. kroner til økte utgifter i forbindelse med edb-drift av bidragssystemene.

       I alt foreslås bevilgningen under post 11 Varer og tjenester økt med 21,8 mill. kroner til bidragsarbeidet. Inntektene under kap. 5701, post 73 Refusjon bidragspliktige foreslås økt med 35 mill. kroner som følge av at det innføres ordning med maskinell justering av bidrag.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslagene under kap. 2600 post 11 og kap. 5701 post 73.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til merknad under pkt. 7.1.21.3 og går imot forslagene under kap. 2600 post 11.

7.19.2.2 Legeregningsprosjektet

       I St.prp. nr. 1 (1993-1994) var det lagt til grunn en innsparingseffekt på 60 mill. kroner ved grundigere oppfølging av legeregninger.

       I B.innst.S.nr.II (1993-1994) ba finanskomiteen om at departementet gir dette arbeidet prioritet slik at en kan realisere en høyere innsparingseffekt gjennom å sikre samsvar mellom konsultasjoner og legeregninger. Videre uttalte finanskomiteen at dette vil kunne kreve en mindre administrativ styrking av trygdeetaten og ba Regjeringen eventuelt om å komme tilbake til dette. Komiteen la til grunn en samlet innsparing på 105 mill. kroner i stedet for 60 mill. kroner og bevilgningene ble endret i samsvar med dette.

       Sosial- og helsedepartementet og Rikstrygdeverket mener at det i tillegg til det arbeid som er satt i gang er nødvendig å gjennomføre et særskilt prosjekt hvor formålet er:

- å sikre at etaten gjennomfører den systematiske edb-kontroll i samsvar med intensjonene,
- få brakt til opphør feilaktig bruk av takster og utøvelse av legevirksomhet i strid med regelverket,
- bygge opp kompetanse i trygdekontorene og fylkeskontorene slik at de kan gjennomføre kontrollen og oppfølgingen fremover,
- kreve tilbake feilutbetalinger.

       Når prosjektet er avsluttet i 1995, skal trygdekontorene, fylkestrygdekontorene og revisjonen ha tilfredsstillende kompetanse på området. Det skal etableres tilfredsstillende rutiner for fremtidig kontroll og oppfølging slik at budsjettforutsetningen for 1994 kan realiseres.

       Bevilgningen under post 01 Lønn og godtgjørelser foreslås økt med 9,5 mill. kroner til dekning av utgifter til ekstrahjelp, overtid m.m. Bevilgningen under post 11 Varer og tjenester foreslås økt med 2,5 mill. kroner til dekning av utgifter til opplæring, reiser, edb-utvikling og informasjon. Til sammen 12 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til forslagene vedrørende legeregningsprosjektet under kap. 2600 post 01 og 11.

7.19.2.3 Kontroll av produktavgift på fisk m.m.

       Riksrevisjonens kontroll av salgsanslagenes innkreving av produktavgift og omsetningsavgift indikerer ulik praksis. Forskriftene vil bli endret. Rikstrygdeverket vil bli pålagt en større kontrollfunksjon.

       Det foreslås at bevilgningen under postene 01 og 11 økes med hhv. 0,3 og 0,2 mill. kroner til dekning av merutgiftene.

       Komiteen slutter seg til forslaget under post 01 og 11.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til Riksrevisjonens brev til Stortingets President og de politiske partiene på Stortinget av 25. mai 1994. Disse medlemmer viser til at det i brevet bl.a. heter:

       « For øvrig kan vi opplyse at Riksrevisjonens rapport om forvaltningen av fiskernes sosiale ordninger vil bli oversendt Stortinget som eget dokument i løpet av inneværende stortingssesjon. »

       Disse medlemmer tar dette til etterretning.

7.19.2.4 Porto på direkte utbetalingskort

       Trygdeetaten betalte 64 mill. kroner i porto på direkte utbetalingskort i 1993. Antall direkte utbetalingskort utgjorde ca 9,1 mill. kroner. Portotaksten i hele 1993 var 7 kroner. Taksten er fra 1. januar 1994 økt fra 7 kroner til 10 kroner, dvs. med 43 %. Med samme volum i antall utsendinger i 1994 som i 1993 blir det merutgifter på 27 mill. kroner i 1994. Dette foreslås tilleggsbevilget.

       Komiteen slutter seg til forslaget.

7.19.2.5 Operasjonalisering av sykdomsbegrepet

       Forebygging av langvarige sykemeldinger er et av de viktigste virkemidler mot passivitet og utestengning fra arbeidslivet. Forbedret diagnostisering samt målretting og utbygging av behandlings- og rehabiliteringstiltak, spesielt mot belastningslidelser uten klare objektive tegn vil være effektive virkemidler i den forbindelse. Dette er bakgrunn for en del utredningsprosjekter og forsøksvirksomhet i Sosial- og helsedepartementet.

       Det er behov for dels videreføring og dels nye prosjekter for å analysere tilgjengelige data videre, forbedre diagnoseapparatet og inkludere nye behandlingstiltak som er iverksatt overfor denne gruppe pasienter i undersøkelsen.

       Departementet foreslår at det avsettes inntil 1,6 mill. kroner hver år til slike prosjekter over en tre-års periode.

       Bevilgningen under post 11 Varer og tjenester foreslås forhøyet med 1,6 mill. kroner til formålet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget om økt bevilgning med 1,6 mill. kroner i 1994 til prosjekter vedrørende operasjonalisering av sykdomsbegrepet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til merknad under pkt. 7.1.21.3 og går imot forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med Stortingets behandling av attføringsmeldinga, gikk imot de innstramminger i sykdomsbegrepet som resten av Stortinget sluttet seg til. Disse medlemmer mener imidlertid at det er viktig at det nå framskaffes mest mulig informasjon om hvilke konsekvenser disse innstrammingene har hatt og det vises forøvrig til merknad nedenfor. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn støtte forslaget.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse går mot forslaget fordi dette medlem er i tvil om prosjektene er til beste for disse pasientgruppene. Dette medlem tror tvert imot at Regjeringa vil bruke disse prosjektene til å begrunne ytterligere innstramming i trygdeordningene.

7.19.2.6 Evaluering av yrkesskadeforsikringsordningen og refusjonsordningen for trygdens utgifter

       Ved innføringen av refusjonsordningen for trygdens utgifter ved yrkesskade, ba et flertall i sosialkomiteen om at ordningen ble evaluert etter 2 år. Jf. Innst.O.nr.1 (1990-1991), side 11.

       Den vesentlige del av evalueringen foretas av SINTEF. Til delvis dekning av utgiftene foreslås bevilgningen for 1994 under post 11 økt med 500.000 kroner.

       Komiteen slutter seg til forslaget.

7.19.3 Forslag til bevilgning under kap. 2600 post 01 og 11

       Samlet foreslår Regjeringen bevilgningen under kap. 2600, post 01 og 11 økt med hhv. 9,8 mill. kroner og 53,6 mill. kroner, til sammen 63,4 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil peke på at det i budsjettet for 1994 var forutsatt at økonomikontoret for bidragssaker skulle avvikles etter 6 måneders drift, og at arbeidet skulle overføres til trygdeetatens innkrevingssentral. Disse medlemmer mener at dette arbeidet må innpasses i de ordinære budsjettrammer. Også utgifter til OASE-prosjektet bør dekkes over ordinært budsjett. Disse medlemmer vil derfor foreslå at postene 01 og 11 reduseres med 23,4 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, dvs. økes med 39,8 mill. kroner i forhold til tidligere bevilget for 1994.

       Disse medlemmer foreslår:

Kap. 2600

Trygdeetaten,
11 Varer og tjenester, økes med kr 30.200.000
fra kr 747.319.000 til kr 777.519.000

7.20 KAP. 2603 TRYGDEETATEN

Post 01 Lønn og godtgjørelser

       Etter forslag i St.prp. nr. 78 (1992-1993) ble det i juni gitt en tilleggsbevilgning på 2,5 mill. kroner for 1993 som et midlertidig tiltak for å øke antall behandlede saker. Bevilgningen er ikke videreført i 1994-budsjettet.

       Som følge av at det tok noe lengre tid enn regnet med å få engasjert jurister m.m. for å ta seg av ankesakene, blir en del av tilleggsbevilgningen overført til 1994 og ekstrainnsatsen kan fortsette til ca 1. juli 1994.

       Trygderetten avgjorde 5.973 saker i 1993 mot 4.837 i 1992. Likevel økte restansene. Som følge av endring i lov om anke til Trygderetten vil sakstilgangen bli redusert i 1994. Dersom engasjert personale kan fortsette ut året antar Trygderetten at restansene kan reduseres med 800 saker i 1994.

       Det foreslås at 8 personer som er engasjert som ekstrahjelp, hvorav 1 rettskyndig medlem, 6 saksbehandlere og 1 kontorstilling opprettet i 1993, omgjøres til tidsbegrensede stillingshjemler for to år fra 1. juli 1994. Bevilgningen under post 01 foreslås økt med 1,2 mill. kroner til 20,2 mill. kroner for 1994.

       Komiteen slutter seg til forslaget om opprettelse av 8 tidsbegrensede stillingshjemler, jf. forslag til vedtak III og til den foreslåtte økning av bevilgningen under post 01 med 1,2 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil peke på at en av de sentrale forutsetningene for å opprette fylkeskontorene i trygdeetaten var at relativt enkle saker skulle kunne løses på dette nivået slik at Trygderetten ble avlastet med saker som kompetente saksbehandlere kunne løse administrativt. Disse medlemmer registrerer at dette ikke har skjedd og at antallet saker til trygderetten har fortsatt å øke i strid med forutsetningene.

7.21 KAP. 2663 ATTFØRING

7.21.1 Post 70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning

       På bakgrunn av regnskapsutviklingen og statistikkmateriale foreslås at anslaget på post 70 Rehabiliteringspenger reduseres med 200 mill. kroner.

       Sosial- og helsedepartementet foreslår at bevilgningen nedsettes med 200 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til at antall innvilgede uførepensjoner i løpet av de siste 3 år er redusert med 40 %. Forskning ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Trondheim, har vist at konsekvensene av endringene av trygdereglene er at kvinner i langt større grad enn menn får avslag på sine søknader om uføretrygd. De fleste avslagene er gitt når det gjelder smerter i muskler og skjelett samt nervøse lidelser.

       Disse medlemmer viser til at det så langt ikke er dokumentert hva som er alternativet til uføretrygd, attføring eller sykelønn for dem som er rammet av disse lidelsene.

       Disse medlemmer viser til at den foreslåtte nedjustering av bevilgningene til attføring må skyldes at innstrammingene rammer flere enn departementet hadde forutsatt.

       Disse medlemmer viser til at en enstemmig sosialkomité i B.innst.S.nr.11 (1993-1994) uttalte følgende:

       « Komiteen har bl.a. merket seg at antallet uførepensjonister har gått ned. Komiteen er imidlertid klar over at enhver endring i regelverket kan gi utilsiktede virkninger. Komiteen vil derfor understreke en evaluering av de ulike regelendringene for å hindre uønskede virkninger, og ber om at en slik evaluering blir lagt fram for Stortinget i forbindelse med Regjeringens bebudede melding. »

       Disse medlemmer vil avvente meldinga fra Regjeringa før det fremmes forslag om endringer i trygdeordningene på dette punkt.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener det er uholdbart at stortingsflertallet vedtar innstramminger i trygdeordninger uten at man har oversikt over hvilke virkninger disse innstrammingene vil ha for den enkelte.

       Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti gikk imot de innstrammingene i sykdomsbegrepet som har ligget til grunn for en rekke innstramminger resten av stortingsflertallet har vedtatt når det gjelder retten til sykelønn, uføretrygd og attføring. En viktig grunn til at Sosialistisk Venstreparti har gått imot disse innstrammingene er at man ikke har hatt oversikt over hvor mange som ville bli utelukket fra rettighetene - og hva som skulle være alternativet for disse i en situasjon hvor arbeisdløsheten generelt er høy.

7.21.2 Postene 77 og 78, Bilstønad

       I St.prp. nr. 1 (1993-1994) er det opplyst at Sosial- og helsedepartementet har bilstønadsordningen under revisjon med sikte på å komme fram til et enklere og mer hensiktsmessig regelverk.

       Rikstrygdeverket har innskjerpet praksis ved innbytte av bil slik at innbytteverdien blir mer reell enn den er i dag. Melding fra Rikstrygdeverket til trygdekontorene om dette ble sendt ut ved årsskiftet 1993-94.

       Blant øvrige tiltak som nå vurderes er:

- Utvidet tidsramme for gjenanskaffelse av bil. Standardutstyr. Utstyr som kan leveres som standard bør inkluderes i bilens listepris og ikke gis som særskilt tilskudd.
- Økonomisk tak for folketrygdens finansiering av hver enkelt bil.
- En desentralisert modell for resirkulering av biler der målet er mer effektiv bruk av bilene.
- Rådgivningstjenesten i forbindelse med stønad til bil. Bakgrunnen er at ansvaret for hjelpemiddelsentralene er overført fra fylkeskommunene til trygdeetaten fra 1. januar 1994. På sikt bør rådgivning i bilsaker knyttes til hjelpemiddelsentralene.

       Stønad til gjenanskaffelse av bil kan gis når bilen er kjørt minst 120.000 km etter at bilen ble anskaffet. Det samme gjelder dersom bilen er brukt i minst seks år og er kjørt 60.000 km.

       I praksis kan en bil til over 1 mill. kroner bli byttet ut allerede etter tre år under forutsetning av at bilen er kjørt minst 120.000 km.

       Departementet vil foreslå at gjenanskaffelsesperioden forlenges, men at det gjøres unntak bl.a. ved endringer i den funksjonshemmedes helsetilstand.

       Bakgrunnen for en forlengelse av gjenanskaffelsesperioden for bil er en stadig heving av kvaliteten på de biler som produseres. Dette gjelder såvel på utstyrssiden som på bilens karosseri. Materiale fra bilbransjen viser da også at flere bileiere beholder bilen lengre eller kjøper bruktbil. Tiltaket foreslås satt i verk fra 1. januar 1995.

       Departementet foreslår videre at det settes i verk tiltak for økt resirkulering av biler fra 1. januar 1995. Forslag til forskriftsendring vil bli sendt de funksjonshemmedes organisasjoner.

       Departementet vil arbeide videre med rådgivningstjenesten for stønad til bil. Det tas sikte på at rådgivning i bilsaker skal knyttes til hjelpemiddelsentralene fra 1995.

       Funksjonshemmede som på grunn av sykdom, skade eller lyte ikke kan kjøre bil uten installasjon av spesialutstyr eller ombygging, kan få tilskudd til full dekning av nødvendige utgifter til dette uten økonomisk behovsprøving. Dette gjelder også ekstrautstyr som leveres som standardutstyr fra fabrikk som servostyring, automatgir o.l. Dette innebærer at funksjonshemmede som har for høy inntekt til å få rente- og avdragsfritt lån fra folketrygden til kjøp av bil, likevel får dekket ekstrautstyret gjennom tilskudd.

       Stadig mer av utstyret leveres i dag som standardutstyr.

       Det foreslås at regelverket endres slik at utstyr som kan leveres som standard inkluderes i bilens listepris fra 1. januar 1995, og ikke gis som særskilt tilskudd.

       Spørsmål om et økonomisk tak for folketrygdens finansiering av den enkelte bil, skal vurderes nærmere i samarbeid med de funksjonshemmedes organisasjoner.

       Sosial- og helsedepartementet vil komme nærmere tilbake til disse tiltakene i forbindelse med budsjettet for 1995.

       Komiteen tar ovenstående til etterretning.

7.22 KAP. 2683 UGIFTE, SKILTE OG SEPARERTE FORSØRGERE

Post 73 Utdanningsstønad

       På bakgrunn av regnskapsutviklingen foreslås at anslaget på post 73 Utdanningsstønad reduseres med 50 mill. kroner.

       Nedjusteringen av anslaget på posten for budsjettåret 1994 skyldes i hovedsak at effekten av regelendringer er blitt større enn forventet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti gikk imot den innstrammingen i utdanningsstønaden for enslige forsørgere, der regjeringa nå konstaterer at effekten er blitt større enn ventet. Disse medlemmer viser til at innsparingene har blitt omlag dobbelt så stor som forventet av regjeringa da forslaget ble fremmet for Stortinget, og vedtatt av Stortingsflertallet - alle unntatt Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer mener dette viser med hvilken tilfeldighet forslagene til innstramminger på dette området er forberedt. Disse medlemmer vil komme tilbake til forslag om forbedringer i stønader til enslige forsørgere i forbindelse med den varslede gjennomgangen av velferdsordningene.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti vil peke på at Kristelig Folkeparti gikk imot innstrammingen i utdanningsstønaden til enslige forsørgere ved behandlingen av salderingsproposisjonen høsten 1992. Stortingsflertallet vedtok imidlertid innstrammingen. Disse medlemmer finner derfor ikke nå å ville stemme imot den foreslåtte reduksjon i bevilgningene som skyldes den vedtatte omlegging.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse slutter seg til innholdet i Sosialistisk Venstrepartis merknad og vil dessuten reise spørsmålet om Regjeringa bevisst la fram urealistisk lave innsparingsanslag da dette angrepet på aleineforsørgere blei behandla i forrige Storting.

7.23 KAP. 2711 DIVERSE TILTAK I FYLKESHELSETJENESTEN OG KAP. 2755 HELSETJENESTE I KOMMUNENE

       Det foreslås at egenbetaling i forbindelse med legebehandling m.m., økes med 6 % ut over pris- og lønnsstigningen i 1994 med virkning fra 1. juli 1994. Dette vil føre til innsparing på til sammen 50 mill. kroner som fordeler seg med 10 mill. kroner på kap. 2711, post 70 Refusjon spesialisthjelp, med 10 mill. kroner på kap. 2755, post 61 Tilskudd til fastlegeordning og med 30 mill. kroner på kap. 2755, post 70 Refusjon allmennlegehjelp.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til forslagene under kap. 2711 og 2755.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Vensterparti og Rød Valgallianse har merket seg at Regjeringen har fremmet forslag om at egenandelen for legehjelp og psykologhjelp skal økes med 6 prosent.

       Disse medlemmer har merket seg den kraftige økningen i egenbetaling de siste åra og viser i den sammenheng til merknader og forslag i de siste års budsjettinnstillinger.

       Disse medlemmer vil minne om at Sosialistisk Venstreparti gjennom mange år i Stortinget har påpekt behov for, og fremmet forslag om, å endre den usolidariske beskatningen på sykdom som skiftende regjeringer har fremmet forslag om.

       Foruten den usolidariske profilen egenandeler har, vil disse medlemmer i likhet med en rekke brukerorganisasjoner uttrykke bekymring for at det nivået egenbetaling nå er på, lett vil kunne føre til et underforbruk av nødvendige medisiner og helsetjenester. En slik utvikling vil føre til at det som i første omgang vil kunne være en samfunnsøkonomisk gevinst, over tid vil vise seg å kunne gi store merkostnader.

       Disse medlemmer vil stemme imot forslagene under kap. 2711 og 2755.

7.24 KAP. 5527 DRIFTSOVERSKUDD I A/S VINMONOPOLET M.M.

7.24.1 Post 71 Driftsoverskudd i A/S Vinmonopolet

       Det er forutsatt i budsjettet en inntekt på 72,2 mill. kroner for 1994. På bakgrunn av et bedre regnskapsresultat for 1993 enn tidligere antatt, regner en nå med at statens overskuddsandel, som skal innbetales i 1994, blir på ca 99 mill. kroner. Videre ble det innbetalt ca 5,6 mill. kroner for lite i 1993 som er innbetalt i 1994. De samlede inntektene under posten anslås nå til 104,6 mill. kroner og bevilgningen under posten foreslås økt med 32,4 mill. kroner som foreslås benyttet til å dekke økte utgifter. Resultatet for 1993 ble bedre enn regnet med som følge av reduserte driftskostnader og etterspørselsendringer innenfor produktspekteret.

       Komiteen slutter seg til forslaget om økte inntekter.

7.24.2 Post 72 Avgift på salgs- og skjenkerettigheter

       Kontrollen med utøvelsen av salgs- og skjenkebevillinger er pålagt kommunene i henhold til alkohollovens § 9-1. Etter en lovendring i 1993 tilfaller også avgiften for de statlige bevillinger kommunene med unntak av de statlige bevillinger hvor det ikke er noen kommune som naturlig kan ha ansvaret for kontrollen. Det gjelder skipstrafikk, jernbane og flytrafikk. Regnskapet for 1993 viste inntekter på ca 0,5 mill. kroner. Det er ikke ført opp bevilgning for 1994. Inntekten for 1994 ventes å ligge på samme nivå som i 1993.

       Det foreslås bevilget 0,5 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til forslaget.

7.24.3 Post 73 Vinmonopolavgiften

       Det er forutsatt 73 mill. kroner under posten for 1994. Inntektene tilsvarer det beløp A/S Vinmonopolet skulle ha betalt i kommuneskatt. Avgiften som skal innbetales i 1994 ble fastsatt av Oslo ligningskontor til 58,3 mill. kroner i brev av 30. november 1993 på bakgrunn av ligningen for 1992.

       Inntektsanslaget foreslås redusert med 14,7 mill. kroner for 1994.

       Komiteen slutter seg til forslaget.

7.24.4 Post 74 (Ny) Ekstraordinær overskuddsandel

       Som en engangsoperasjon for å styrke budsjettbalansen på statsbudsjettet for 1994, jf. omtale i Revidert nasjonalbudsjett, foreslår Sosial- og helsedepartementet at statens overskuddsandel økes ekstraordinært med 40 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, foreslår å øke den ekstraordinære overskuddsandelen med 10 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

Kap. 5527

Vinmonopolet
74 Ekstraordinær overskuddsandel,
bevilges med kr 50.000.000

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen vil fremme forslag om å fastsette den ekstraordinære overskuddsandelen til 60 mill. kroner for 1994. Disse medlemmer foreslår:

Kap. 5527

Vinmonopolet,
74 Ekstraordinær overskuddsandel, bevilges med kr 60.000.000

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse tar opp Regjeringens forslag i B.innst.S.nr.IV (1993-1994).

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 5527

Vinmonopolet
74 Ekstraordinær overskuddsandel, bevilges kr 40.000.000

       Komiteen viser for øvrig til B.innst.S.nr.IV (1993-1994).

7.25 KAP. 5701 DIVERSE INNTEKTER

Post 73 Refusjon fra bidragspliktige

       Bevilgningen foreslås økt med 35 mill. kroner som følge av at det innføres ordning med maskinell justering av bidrag, jf. også omtale under kap. 2600 Trygdeetaten.

       Komiteen viser til merknader under pkt. 7.19.

Forrige kapittel
Neste kapittel