Det vises til Administrasjonsdepartementets brev av 24. mars d.å., hvor Samferdselsdepartementets høringsbrev av 18. mars d.å. vedrørende lov om telekommunikasjon ble oversendt til behandling.

       Konkurransetilsynet har nedenfor knyttet kommentarer til enkelte av paragrafene i lovforslaget.

       I høringsbrevets kap. 2, 2. avsnitt sies det at konkurransepolitiske hensyn har vært en sentral del av telepolitikken fra midten av 1980-årene.

       Konkurransetilsynet finner det på denne bakgrunn noe overraskende av lovformålet i § 1-3 ikke inneholder et mål om effektiv ressursbruk i telekommunikasjonsmarkedene. Konkurransetilsynet foreslår at et slikt effektivitetsmål tas inn som en del av lovens formål.

       I lovforslagets § 1-6 defineres telemyndigheten som Kongen, departementet, Statens teleforvaltningsråd og Statens teleforvaltning. Det heter videre at Kongen bestemmer funksjonsfordelingen mellom telemyndighetene.

       Konkurransetilsynet er av den oppfatning at funksjonsfordelingen burde vært nærmere avklart i loven. Dette gjelder særlig funksjonsfordelingen mellom departementet og Statens teleforvaltning (STF). Ut fra et konkurransepolitisk synspunkt er det viktig at STF, som tilsynsorgan på telekommunikasjonsområdet, gis tilstrekkelige fullmakter og virkemidler til å fatte og håndheve vedtak. Konkurransetilsynet vil understreke betydningen av at tilsynsorganet har en uavhengig stilling i forhold til andre myndigheter og aktører i næringen.

       I lovforslagets § 8-1 heter det at spørsmål om brudd på bestemmelsene om åpne teletjenester kan bringes inn for telemyndigheten, og at telemyndigheten kan pålegge teleoperatør eller tjenesteleverandør å gi bruker tilgang til nett eller tjeneste i samsvar med disse bestemmelsene. Etter Konkurransetilsynets oppfatning bør STF, som uavhengig tilsynsorgan, og ikke telemyndigheten som sådan ha fullmakt til å gi et slikt pålegg. Som konsekvens av dette bør STF også gis fullmakt til å ilegge de som ikke overholder enkeltvedtak, som er truffet med hjemmel i nevnte bestemmelser, en tvangsmulkt, jf. lovforslaget § 10-3.

       Av konsesjonshjemlene i lovforslagets §§ 2-1 og 2-2 fremgår det at Televerkets enerett til å etablere og drive offentlig telenett foreslås opprettholdt. Det samme gjelder Televerkets monopol på taletelefoni.

       Konkurransetilsynet vil bemerke at EU har satt 1. januar 1998 som frist for liberalisering av taletelefonitjenester. Videre eksisterer det alternative nett både lokalt, nasjonalt og internasjonalt som kan fremstå som konkurrenter til Televerkets jordbaserte nett dersom det åpnes for konkurranse på dette området (f.eks. satellittbaserte nett, svitsjede bedriftsinterne nett, kabel-TV nett samt nettene til NSB, Forsvaret og energiverkene).

       Konkurransetilsynet etterlyser på denne bakgrunn en begrunnelse for hvorfor det i forbindelse med arbeidet med ny lov om telekommunikasjon ikke er foretatt en nærmere vurdering av om, og i så fall hvor lenge, de gjenværende delene av telemonopolet bør opprettholdes.

       Lovforslagets § 2-3 åpner for at det kan knyttes vilkår til konsesjon etter §§ 2-1 og 2-2. Av § 2-3 f) fremgår det at slike vilkår kan gjelde beregning av priser og prisfastsetting på teletjenester og krav til teleoperatørens regnskapssystem.

       I høringsbrevets kap. 2, 2. avsnitt heter det at kryssubsidiering og annen konkurransevridning er forhindret ved selskapsutskillelse og krav om regnskapsmessig utskillelse av konkurransevirksomhet fra Televerkets basisvirksomhet.

       Konkurransetilsynet er av den oppfatning at selskapsmessig utskillelse og krav om regnskapsmessig utskillelse av konkurransevirksomhet ikke alltid vil være tilstrekkelig for å forhindre kryssubsidiering og annen konkurransevridning når monopol- og konkurransevirksomhet drives innenfor samme konsern. Eiermessig utskillelse kan i enkelte tilfeller være nødvendig for å hindre skadelige konkurransevridninger.

       Konkurransetilsynet foreslår på denne bakgrunn at det i § 2-3 eksplisitt åpnes for å knytte vilkår om eiermessig utskillelse til konsesjon etter §§ 2-1 og 2-2.

       Av lovforslagets § 3-6 fremgår det at telemyndigheten kan bestemme at kravene om tilgang til åpne telenett og teletjenester i henhold til § 2-4 ikke bare skal gjelde for teleoperatører, men også for andre leverandører av offentlige teletjenester.

       Ut fra et konkurransepolitisk synspunkt hadde det vært ønskelig at det i loven ble slått fast at § 2-4 skal gjelde for tjenesteleverandør som har fått eksklusiv adgang til en teleoperatørs konkurranseutsatte tjenester, når teleoperatøren har en privilegert stilling i markedet til å utvikle og tilby disse tjenestene og når tjenestene kan være innsatsfaktorer for konkurrerende tjenesteleverandører. En slik bestemmelse vil kunne sikre at teleoperatør ikke omgår intensjonen bak kravene om tilgang til åpne telenett og teletjenester ved å videreforedle basistjenester og begrense adgangen til å kjøpe disse tjenestene.