Komiteen vil understreke at KSSE har hatt en stor og økende politisk betydning som ramme for drøftinger og for tiltak med sikte på opphevelse av Europas deling.

       En bærende tanke i dette arbeidet var at sikkerhet og fred i Europa er avhengig av at statene overholder forpliktelsene seg imellom og respekterer menneskerettighetene.

       Komiteen mener at KSSE i så måte har hatt stor betydning bl.a. gjennom Helsingfors-erklæringen og de oppfølgings- og overvåkingsmekanismer som er utviklet. KSSE ble bl.a. en inspirasjonskilde for opposisjonen og systemkritikerne i de totalitære stater i Europa.

       Videre vil komiteen understreke verdien i at KSSE var et forum for de fleste land i Europa og Nord-Amerika da revolusjonen i Øst- og Sentral-Europa la grunnlaget for at jernteppet og Berlin-muren falt. Dermed hadde de nye og skjøre demokratier fra første stund av KSSE som en kontaktflate og et møtested med de etablerte demokratiene i vest.

       Komiteen vil også peke på den store betydning KSSE har hatt som forum for arbeid med rustningskontroll og nedrustning.

       Under Stockholm-konferansen (1984-86) om tillit- og sikkerhetsskapende tiltak aksepterte man på østlig side for første gang prinsippet om kontroll med etterlevelse av en avtale gjennom stedlig inspeksjon i eget land. Mistilliten ble gradvis bygd ned bl.a. gjennom kontakt mellom militære representanter fra « begge sider ».

       Komiteen viser til at KSSE startet som en forhandlingsprosess, men har etter hvert fått en stadig fastere form som organisasjon med sekretariater, institusjoner og regelmessige møter. Utfordringene for KSSE har endret seg de siste årene fra å fjerne grunnlaget for den kalde krigen, til nå å møte de nye risikofaktorene, ikke minst etniske motsetninger, en rekke steder innenfor KSSE-området.

       Men KSSE har etter komiteens vurdering i denne situasjon også vist sine begrensninger: Dette har bl.a. kommet fram i KSSEs håndtering av konflikten i det tidligere Jugoslavia. KSSEs institusjoner og struktur var ikke i samsvar med behovene for praktisk handling, særlig når det gjelder krisehåndtering og samarbeid med andre internasjonale organisasjoner.

       Komiteen mener derfor det er av stor viktighet at KSSE har vedtatt å styrke kontakten og samarbeidet med en rekke andre internasjonale organisasjoner som De forente nasjoner, Europarådet, NATO, OECD, EU og VEU.

       Komiteen mener at Norge må arbeide for ytterligere å forsterke disse samarbeidsordningene. KSSE har jevnlig forbindelse til FN gjennom formannskapets FN-delegasjon i New York. Det bør vurderes om ikke FN kunne få en permanent representasjon til KSSE i Wien.

       Komiteen vil generelt understreke betydningen av å se KSSE og De forente nasjoner i sammenheng. På samme måten som FN er et forum for så å si alle verdens nasjoner, er KSSE tilsvarende for Europa og Nord-Amerika. På samme måte som FN skal være et redskap for en fredelig løsning av konflikter, skal KSSE være det samme for sitt område. I så måte kan KSSE også være « avlastende » for FN, fordi konflikter innenfor KSSE-området primært bør søkes løst gjennom denne regionale samarbeidsorganisasjonen. Dersom dette ikke lykkes, kan konflikten « løftes opp » til FNs sikkerhetsråd, som er en mer etablert institusjon og med mulighet for flere virkemidler. Holdningen bør således være: « KSSE først - deretter FN ».

       Konsensusprinsippet som ligger til grunn for KSSEs virksomhet, legger begrensninger på organisasjonens handlekraft og effektivitet. På den annen side har dette prinsippet vært viktig for at alle medlemsland skulle få den nødvendige tillit til organisasjonen i en oppbyggingsfase.

       Komiteen vil peke på at konsensusprinsippet er myket opp, bl.a. ved at det nå er mulig å fatte vedtak rettet mot en stat som begår klare, grove og gjentatte overgrep mot KSSEs normer, selv om denne staten går mot en slik beslutning. Komiteen mener det bør vurderes å myke opp konsensusprinsippet også på flere områder, f.eks. i situasjoner der medlemsland truer fred og stabilitet i forholdet til andre KSSE-land.

       Komiteen vil be Regjeringen også arbeide for andre former for en styrking av KSSEs posisjon og handlekraft. Bl.a. bør det vurderes å gi formannskapet i KSSE større mulighet til å ta initiativ og initiere aksjoner. I dag er det mangel på redskaper og ressurser for formannskapet til effektivt å utøve en slik funksjon.

       Spørsmålet er også reist om å etablere et « sikkerhetsråd » for KSSE med f.eks. 10 medlemmer. Blant KSSEs medlemsland er det en utbredt skepsis til en slik ordning, fordi det lett svekker tanken om en likeverdig deltakelse av alle medlemsland og gir stormaktene i Europa/Nord-Amerika uforholdsmessig stor innflytelse, fordi disse antas å bli faste medlemmer av et eventuelt « sikkerhetsråd ». Komiteen konstaterer at tanken om et « sikkerhetsråd » i KSSE for tiden er lite aktuell.

KSSE i en framtidig « europeisk arkitektur »

       Komiteen vil understreke den nøkkelrolle KSSE spiller når det gjelder å integrere de tidligere kommunistland i et demokratisk Europa. Av spesielt stor betydning er det at KSSE er et forum hvor Russland føler seg som en likeverdig partner og har et møtested og en plattform for samarbeid med USA.

       Komiteen viser til at i punkt 10 fra NATO-toppmøtet i januar 1994 heter det:

       Komiteen minner om at Norge var blant de første som tok til orde for å utarbeide prosedyrer og virkemidler for at KSSE skulle bli i stand til å engasjere seg i arbeidet med å forebygge, dempe og løse konflikter.

       Komiteen er enig med Regjeringen i at det konfliktforebyggende arbeidet er spesielt viktig. Komiteen er også enig i at dette arbeidet lett blir undervurdert etter som det er vanskelig å måle.

       Komiteen er derfor enig med Regjeringen i at Norge fortsatt bør stille personer til rådighet for KSSE-sendelag.

       Det er viktig at slike tiltak i størst mulig grad fellesfinansieres slik at de som ønsker å delta, men som ikke har råd også kan delta, men også slik at de som unndrar seg pliktene må bidra etter økonomisk evne.

       Komiteen er videre enig med Regjeringen i at arbeidet for å forebygge konflikter med utgangspunkt i etniske motsetninger er svært viktig. I denne sammenhengen er det viktig at Høykommissæren for nasjonale minoriteter blir tilført økte ressurser.

       Komiteen vil understreke den viktige og vanskelige oppgaven det er å bidra til konfliktløsning og stabilisering i områder under det tidligere Sovjetunionen. På grunn av sin karakter vil KSSE her ha muligheter, men er samtidig avhengig av støtte fra medlemslandene og samarbeid med andre organisasjoner. I tilfeller hvor det er aktuelt med fredsbevarende styrker, er både etablering av flernasjonale styrker og « påkalling » av styrker fra NATO eller Vestunionen aktuelt.

       Komiteen har merket seg at det for tiden pågår diskusjoner om fredsbevarende styrker i KSSE-regi, særlig med tanke på behovet for innsats innen det såkalte SUS-området. Komiteen mener det er viktig at retningslinjene for bruk av fredsbevarende KSSE-enheter bygger på klare prinsipper om upartiskhet, multilateral sammensetning og oppdragets varighet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Berget Jørgensen, Kolle Grøndahl, Hoel og Jagland, fra Høyre, Kullmann Five, Petersen og Talleraas, og fra Fremskrittspartiet, Gundersen, viser til at deltakerstatene i KSSE på mange måter er svært ulike. KSSE omfatter alle land fra USA og Canada i vest, hele Europa (unntatt Serbia/Montenegro som er suspendert, og Makedonia), inkludert Russland og republikkene i det tidligere Sovjetunionen - såvel i Kaukasus som i Sentral-Asia.

       Forskjellene er således svært store f.eks. når det gjelder utviklingen av demokratiske institusjoner og strukturer. Også den økonomiske og politiske situasjonen er svært ulik. Ulikheten gjelder i høyeste grad også landenes sikkerhetspolitiske situasjon. Dette store mangfoldet av deltakerstater viser noe av styrken til KSSE.

       Flertallet mener imidlertid at disse ulikhetene i seg selv også setter grenser for hvor langt samarbeidet i KSSE kan gå.

       Flertallet vil likevel understreke at KSSE bør være en viktig del av den « sikkerhetspolitiske arkitekturen » i Europa også i framtiden.

       KSSE vil imidlertid ikke kunne erstatte noen av de andre organisasjonene i området i overskuelig framtid.

       Det kan heller ikke forventes at andre kan erstatte KSSE.

       Flertallet mener det er avgjørende å utvikle samspillet mellom KSSE og andre organisasjoner.

       Flertallet har merket seg at Europarådet har tatt opp mange land i Sentral- og Øst-Europa etter som disse oppfyller medlemskriteriene. NATO bygger ut samarbeidsordninger med landene i Øst- og Sentral-Europa gjennom NACC og Partnerskap for fred. EU har innført Europa-avtalene med sikte på medlemskap med en rekke land. EU har inngått andre samarbeidsavtaler med en rekke land i det tidligere Sovjetunionen. Også Vest-Unionen har inngått samarbeidsavtaler med en rekke land i Sentral- og Øst-Europa.

       Flertallet har merket seg at landene i EU samordner politikken sin i KSSE i stadig større grad og at EU vil være en av de dominerende gruppene i KSSE uavhengig av norsk medlemskap.

       Andre sentrale aktører er USA og Russland. Det vil derfor være av stor betydning for Norge å kunne ha direkte innflytelse på EU-landenes KSSE-standpunkter slik medlemskap kan gi oss. Et medlemskap i EU kan dermed øke vår innflytelse på KSSEs utvikling.

       Flertallet konstaterer at KSSE ikke er en alternativ organisasjon til f.eks. EU, VEU eller NATO.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, Arnstad, Dale, Enger Lahnstein, Solheim og Bondevik, mener at KSSE må tjene som et rammeverk for det alleuropeiske samarbeid, samtidig som andre organisasjoner også vil spille en sentral rolle i den fremtidige « europeiske arkitektur ». Europarådet tar opp stadig nye medlemmer fra Øst- og Sentral-Europa, etterhvert som disse oppfyller medlemskriteriene. NATO bygger ut samarbeidsordninger med landene i Øst- og Sentral-Europa gjennom NACC og Partnerskap for fred. Den europeiske union, som i overskuelig framtid bare vil dekke en del av Europa, vil ikke kunne ivareta de alleuropeiske samarbeids- og sikkerhetsbehov.

       Disse medlemmer vil understreke at KSSE har fått en økende rolle og bør utvikles til å være det sentrale alleuropeiske forum i årene framover, samtidig som organisasjonens arbeid må koordineres med andre organisasjoners virksomhet.

       KSSE må også knyttes tett til De forente nasjoner som den sentrale organisasjon med tanke på globale sikkerhetsproblemer, bl.a. knyttet til fattigdoms- og miljøspørsmålene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil peke på den helt sentrale rolle Den Europeiske Union vil spille i forhold til de nye demokratier i øst. Disse medlemmer viser til den vekt så vel de østeuropeiske land som Den Europeiske Union legger på dette perspektiv. Dette har fått uttrykk i de såkalte Europa-avtaler, som har medlemskap som et perspektiv, og i det stadig mer omfattende samarbeid mellom EU og disse land. Disse medlemmer viser videre til at EU etter all sannsynlighet står foran utvidelsesforhandlinger med østeuropeiske land. Dette samarbeidet vil selvsagt ha en helt annen bredde enn det KSSE tar sikte på. Disse medlemmer viser til at KSSE neppe blir styrket ved at den tillegges roller som den har små forutsetninger for å løse.

       Disse medlemmer finner grunn til å understreke at KSSE's medlemmer ikke ser på EU og KSSE som konkurrerende organisasjoner, men ser dem som komplementære.

       Komiteens medlem Hallvard Bakke vil understreke at den viktigste sikkerhetspolitiske oppgaven i Europa er å få til et alleuropeisk sikkerhetssamarbeid som også omfatter USA, slik det har vært drømt om i hele den kalde krigens periode. De senere årenes politiske utvikling i Europa har gjort at dette er en realistisk mulighet. Hvilken institusjonell ramme dette samarbeidet kommer til å få kan ingen si noe sikkert om i dag. Det er lite sannsynlig at EU kan danne en slik ramme bl.a. fordi det i overskuelig framtid ikke er trolig at EU vil omfatte store europeiske land som Russland, Ukraina og Hviterussland. De eksisterende organisasjoner som synes best egnet til å drive dette arbeidet fremover er NATO med sitt « Partnerskap for fred » og KSSE som har alle de aktuelle landene som medlemmer allerede. Det er viktig at alle europeiske stater, både de som er innenfor og de som er utenfor EU, bidrar aktivt til å få til en slik alleuropeisk sikkerhetsordning.

       Jeg støtter fullt ut den ovenfor siterte NATO-erklæringens understrekning av den betydning KSSE har som et forum som omfatter alle europeiske land pluss USA og Canada, og NATOs uttrykte vilje til å styrke KSSE. Dette står i sterk kontrast til den beskjedne betydning KSSE blir tillagt i vår hjemlige sikkerhetsdebatt. I den sikkerhetspolitiske debatt ellers i Europa legger man langt større vekt på KSSE. F.eks. vedtok det tyske sosialdemokratiske parti på sin kongress i 1993 at:

       Også EUs ministre i Vestunionens råd har uttalt: