Vedlegg 1: Brev fra Utenriksdepartementet, Handelsministeren, datert 28. oktober 1994, til utenrikskomiteen.

Svar på spørsmål vedrørende GATT fra Senterpartiets stortingsgruppe

Spørsmål:

       Hvilke endringer i rettigheter og forpliktelser i henhold til Uruguay-rundens Sluttakt må foretas dersom Norge blir medlem i EU?

Svar:

       Både Norge, EU og de enkelte EU-land undertegnet i Marrakech 15. april i år Avtalen om opprettelse av Verdens handelsorganisasjon (WTO-avtalen) med forbehold om godkjenning/ratifikasjon.

       Norge vil ved medlemskap i EU overta de rettigheter og forpliktelser EU har som følge av Uruguay-runden. Norge vil følgelig fra 1.1.95 - såfremt EU har ratifisert WTO-avtalen før denne dato - bli bundet av WTO-avtalen i den form EU har ratifisert denne.

       Generelt vil det bare bli begrensede endringer av norske rettigheter og forpliktelser i forhold til resultatet av Uruguay-runden som følge av et norsk EU-medlemskap. På varesiden vil Norge omfattes av EUs felles handelspolitikk. Dette innebærer at de forpliktelser EU har påtatt seg med hensyn til tollnivå og som er reflektert i EUs bindingslister for industrivarer og jordbruksvarer, vil bli bindende for Norge. Norges bindingslister for varer vil følgelig bli erstattet med EUs tilsvarende bindingslister for varer. Det fremgår eksempelvis av St.meld. nr. 40 (1993-1994) - kap. 5.9.2.3 at gjennomsnittlig tollnivå for industrivarer i EU fra WTOs ikrafttreden blir 3,6 % mens tilsvarende tall for Norge utenfor EU blir 2 %. Uruguay-runden har bidratt til å minske forskjellen i veiet gjennomsnittlig tollnivå for industrivarer mellom Norge og EU. Som følge av WTO-avtalen vil både EU og Norge foreta en omlegging til et tollbasert importvern for jordbruksvarer. EUs bundne tollsatser for jordbruksvarer er gjennomgående lavere enn de norske.

       Når det gjelder Norges bindingsliste for tjenester vil denne ikke bli endret, men bli innarbeidet i den listen som EU har lagt frem i forhandlingene. Både Norges og EUs bindingslister for tjenester går ut på at man binder seg til ikke å innføre mer restriktive tiltak enn det som er nedfelt i listene.

       EUs bindingslister for varer og tjenester finnes som utrykt vedlegg til St.prp. nr. 65 (1993-1994) og er blitt overlevert til Stortinget.