I samsvar med Grunnloven § 75 bokstav k har Riksrevisjonen 30. mai 1994 lagt fram antegnelse med svar og forslag til desisjon vedrørende forvaltningen m.v. av fiskernes sosiale ordninger.
Riksrevisjonen har gjennomgått og vurdert forvaltningen av fiskernes sosiale ordninger. Gjennomgåelsen er dokumentert i to rapporter:
| - |
Rapport om bokettersyn i fiskesalgslagene vedrørende beregning, innkreving og innbetaling av produktavgift i fiskerinæringen. |
| - |
Rapport om forvaltningen m.v. av fiskernes sosiale ordninger. |
Rapporten om ettersyn i fiskesalgslagene ble oversendt Finansdepartementet, Fiskeridepartementet og Sosial- og helsedepartementet i juni 1993, og faktadelen i rapport om fiskernes sosiale ordninger ble oversendt de samme departementer i mars 1994. Departementene har ikke hatt særskilte merknader til rapportene.
De to rapportene er samlet i et felles dokument som følger som trykt vedlegg til Dok.nr.1:03, sammen med departementenes uttalelser og Riksrevisjonens vurderinger og konklusjoner.
Av Riksrevisjonens rapport går det fram at det har vært vesentlige mangler ved de tre berørte departementers forvaltning og kontroll av fiskernes sosiale ordninger. Koordineringen og samarbeidet mellom departementene har ikke fungert tilfredsstillende. Departementene har hver for seg gitt uklare og til dels motstridende regler og uttalelser til like eller sammenlignbare avgiftsspørsmål. Det er ført lite eller ingen kontroll med de avgifter som finansierer ordningene. Fiskesalgslagene, som har en sentral rolle i avgiftsinnkrevingen, har praktisert deler av regelverket på forskjellige måter. I enkelte tilfelle har dette medført svikt i avgiftsinntektene. Uklart regelverk og manglende kontrollbestemmelser har gjort at det i ettertid har vært tidkrevende og vanskelig å kontrollere avgiftene.
Til enkelte forhold i rapporten bemerker Riksrevisjonen:
1. Departementenes oppfølging og kontroll med produktavgiften
Det kan påvises at staten har lidd tap i form av manglende avgiftsinntekter ved at:
| a) |
Fiskesalgslagene har redusert avgiftsgrunnlaget med 0,25 % mer enn forutsatt, fordi det er trukket omsetningsavgift til pensjonstrygden før produktavgiften er beregnet. |
| b) |
Fiskesalgslagene har i noen tilfelle trukket utgifter i forbindelse med omsetning av fisken før produktavgiften er beregnet. |
| c) |
Minst ett fiskesalgslag har redusert avgiftsgrunnlaget med rotpris/meglerprovisjon før produktavgiften er beregnet. |
| d) |
Fiskesalgslagene har i flere år fram til 15. mai 1993 betalt skyldig produktavgift til dels lenge etter forfall. |
Ved kgl.res. 14. mai 1993 er det gitt regler om beregning og innbetaling av produktavgiften, og ansvaret for disse bestemmelsene er nå lagt til Finansdepartementet. Det gjenstår imidlertid å gi regler for hvordan departementene skal føre kontroll med at gitte bestemmelser følges og at avgiften blir innkrevd som forutsatt. Etter Riksrevisjonens mening er det påkrevet at det snarest gis slike regler, slik at fremtidige tap for staten kan unngås.
2. Ordningen med lavere produktavgift på omsetning av bearbeidet/selvtilvirket fisk (gradert produktavgift)
Av rapporten framgår at det i tiden 1. februar 1970 - 31. desember 1989 ble beregnet og innkrevd en lavere produktavgift for omsetning av bearbeidet/selvtilvirket fisk enn den avgift som var vedtatt for omsetning av råfisk. Det er flere ganger og fra flere hold reist spørsmål om Fiskeridepartementet har hatt hjemmel til å fastsette denne lavere avgiften.
I St.prp. nr. 68 (1967-1968) om innføringen av produktavgiften er det forutsatt at inntekter fra tilvirkning av tørrfisk, klippfisk eller annen foredlingsvirksomhet ikke skal anses som inntekt av fiske. Stortingsvedtaket 2. april 1968 bygger på denne forutsetning. Spørsmålet om hvordan denne inntekten rent teknisk skulle « trekkes ut » av den totale omsetningsverdien før beregning av produktavgift, har vært gjenstand for inngående behandling. Den løsning som ble valgt har vært kjent for alle parter og ble iverksatt etter ønske fra fiskernes organisasjoner.
Det kan reises spørsmål om Stortinget i dokumenter burde vært orientert.
3. Manglende innbetaling av premie til pensjonstrygden for fiskere
Ifølge Rikstrygdeverkets regnskaper er det mange fiskere som ikke har innbetalt den pliktige trygden. For 1992 er det anslått at av ca 15.000 pliktige er det bare vel 7.000 som har betalt premie. Dette har gjennom flere år påført Pensjonstrygden et ikke ubetydelig inntektstap. I 1992 utgjør tapet anslagsvis ca 6 mill. kroner.
4. Manglende innbetaling, oppfølging og kontroll med omsetningsavgiften på fisk
Manglende oppfølging og kontroll med omsetningsavgiften kan ha ført til at det ikke er innkrevd omsetningsavgift på fisk som er omsatt utenom salgslagene, og til at det ikke er innbetalt omsetningsavgift av pristilskuddet.
Fiskeridepartementet har svart på antegnelsen bl.a.:
Det er i 1994 tatt initiativ for å sikre den nødvendige koordinering mellom departementene i saker som gjelder produktavgiften.
Departementet sier seg enig med Riksrevisjonen i at Stortinget burde vært skriftlig orientert da den differensierte produktavgiften ble innført.
Fiskesalgslagene er fra og med 1. januar 1994 pålagt å skille ut omsetningsavgiften som en særskilt avgift. Dette sikrer at beregningsgrunnlaget for omsetningsavgiften nå er førstehåndsverdien av fangsten, før fradrag.
Fiskere som omsetter fisk utenom salgslagene betaler i dag ikke omsetningsavgift, det mangler hjemmel for å kreve inn avgift i slike tilfelle. Departementet vil ta initiativ til å se nærmere på gjeldende rutiner og regelverk slik at all fangst levert av norske fiskere blir belastet med omsetningsavgift, forutsatt at det er mulig å komme fram til en ordning hvor de administrative ekstrakostnader står i forhold til de innbetalte beløp.
Sosial- og helsedepartementet har svart på antegnelsen bl.a.:
Departementet har ansett kontrollen med produktavgiften som tilstrekkelig ivaretatt ved revisorbekreftede terminoppgaver fra salgslagene. Departementet tar til etterretning at Riksrevisjonen ikke mener dette er tilstrekkelig, og vil ta spørsmålet om nærmere regler for kontroll m.v. opp med Finansdepartementet.
Inntil 1971 hadde trygdekontoret hjemmel til å tvangsinndrive skyldig medlemspremie til pensjonstrygden for fiskere, men denne adgangen ble opphevet fra 1. januar 1971. I praksis utviklet pensjonstrygden seg etter dette til å bli en frivillig ordning. Etter departementets oppfatning kan lovendringen i 1971 ikke sies å ha medført noe « tap » for pensjonstrygden. Selv om de årlige premieinntekter ble redusert, ble samtidig pensjonstrygdens fremtidige forpliktelser redusert i tilsvarende grad, siden det ikke ble godskrevet premieuker. Fra 1994 vil fiskere som ikke har betalt skyldig premie for foregående og inneværende år innen 1. april, bli strøket av fiskermanntallets blad B. Slik den nye reaksjonsbestemmelsen er utformet, vil en fisker i praksis likevel kunne betale premie bare annet hvert år uten å bli strøket i manntallet. På bakgrunn av Riksrevisjonens bemerkning vil departementet vurdere den nye bestemmelsen nærmere.
Etter departementets oppfatning er det ikke uten videre klart at det tidligere pristilskuddet skulle medregnes i beregningsgrunnlaget for omsetningsavgiften. Også når det gjelder kontroll med omsetningsavgiften, har departementet ansett det tilstrekkelig med revisorbekreftede oppgaver.
Riksrevisjonen uttaler til svarene at det står fast at departementenes oppfølging og kontroll med produktavgiften har vært utilfredsstillende, med den følge at salgslagene har innkrevd mindre produktavgift fra fiskerne enn det som har vært forutsatt i stortingsvedtakene.
Ifølge de svar som er avgitt, skal Finansdepartementet heretter ha ansvaret for bestemmelser om beregning og innkreving av produktavgiften og fortolkningen av disse. Riksrevisjonen forutsetter at Finansdepartementet også gir regler om hvordan det skal føres kontroll med at avgiften blir innkrevd som forutsatt.
Det står videre fast at manglende innbetaling av pliktig premie til pensjonstrygden for fiskere har påført trygden et ikke ubetydelig tap.
Riksrevisjonen forutsetter at Sosial- og helsedepartementet sørger for at lovbestemt medlemsavgift heretter blir riktig beregnet og innfordret.
For øvrig bemerker Riksrevisjonen:
Det er ikke funnet grunnlag for å hevde at det er differanser mellom sluttsedler for fangst og innbetalt produktavgift.
Det er ikke avdekket forhold som tilsier at fiskerne feilaktig har betalt for mye syketrygd.
Det er ikke avdekket feil i pensjonstrygdens regnskaper.
Det har ikke fremkommet forhold som tilsier at pensjonstrygdens midler (Likviditetsfondet) har vært plassert i strid med lovbestemmelser. Det har vært forutsatt at Sosial-og helsedepartementet skulle gi regler om forvaltningen av fondet, men dette er ikke blitt gjort.
Det kan ikke reises prinsipielle innvendinger med hensyn til Fiskeridepartementets adgang til å fastsette lavere produksjonsavgift på selvproduksjon, men Stortinget burde vært meddelt dette da det ble gjennomført.
Riksrevisjonen vil påse at det blir gitt regler og bestemmelser slik at fremtidig tap for staten kan unngås, og vil følge opp departementenes fremtidige praktisering av regelverket.
Riksrevisjonen foreslår antegnelsen desidert « Til observasjon ».
Riksrevisor Bjarne Mørk Eidem fratrådte under behandling av saken.
Riksrevisjonen har ved brev datert 18. august 1994 oversendt til komiteen kopi av følgende brev datert 25. juli 1994 fra finansministeren til Riksrevisjonen:
|
« Forskrift om beregning og innbetaling av produktavgift i fiskerinæringen |
|
Jeg viser til Riksrevisjonens brev av 27. juni d.å. vedrørende regler om kontroll med produktavgift i fiskerinæringen. |
|
Under den gjeldende ordningen må kontrollen med produktavgiften knyttes sammen med andre kontrollfunksjoner i fiskerinæringen. |
|
I Fiskeridirektoratet er det etablert et eget apparat, « subsidiekontrollen », for kontroll med bruk av midler avsatt over fiskeriavtalen. Denne kontrollen har etterhvert i større grad blitt benyttet til bl.a. ressurs- og omsetningskontroll. Gjennom denne aktiviteten blir det også indirekte ført kontroll med at produktavgiften er betalt, uten at dette formelt inngår i apparatets ansvarsområde. Jeg har tatt initiativ til en nærmere gjennomgang av disse kontrollrutinene, dels for å få den formalisert med sikte på avgiftskontrollen, dels for å vurdere om rutinene i næringen kan anses generelt tilstrekkelige for denne kontroll. Jeg regner således fortsatt med at det vil bli gitt visse bestemmelser eller retningslinjer fra Finansdepartementet angående avgiftskontrollen. » |
Riksrevisjonen skriver i brevet til komiteen:
|
« Riksrevisjonen forutsetter at Finansdepartementet nå gir nødvendige bestemmelser om kontroll med produktavgiften. » |
5. Henvendelser til komiteen
Komiteen har mottatt en del skriftlige henvendelser fra bl.a. Noregs Kystfiskarlag, som i hovedsak er sendt videre til Riksrevisjonen for kommentarer. Riksrevisjonen uttaler at det mottatte materiale ikke gir grunnlag for endring av Riksrevisjonens konklusjoner i saken, jf. brev 7. september 1994 fra komiteen (vedlegg 4), og Riksrevisjonens svarbrev 19. september 1994 (vedlegg 6). Komiteen sendte 12. oktober 1994 følgende brev til Norges Kystfiskarlag (vedlegg 7):
|
« Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité arbeider no med si innstilling om offentleg forvalting m.v. av fiskarane sine sosiale ordningar. Riksrevisjonens Dok.nr.1:03 (1993-1994) blir lagt til grunn og komiteen si innstilling skal etter planen leggjast fram den 26. oktober d.å. |
|
Kontroll- og konstitusjonskomiteen oppmodar med dette Kystfiskarlaget til å leggja fram dokumentasjon som ligg til grunn for Dykkar engasjement i saka. Vedlagt brevet følgjer ein oversikt over den dokumentasjon komiteen tidlegare har motteke. » |
Kystfiskarlaget v/Sunnmøre Kystfiskarlag svarte ved brev 24. oktober 1994 (vedlegg 9), der det ble anført at det skulle være mange feil i Riksrevisjonens Dok.nr.1:03, feil som bl.a. medfører at beregningsgrunnlaget for omsetningsavgiften har blitt redusert med ca 5 mrd. kroner i perioden 1982-90, hvilket skulle føre til ca 12 mill. kroner i manglende innbetaling til fiskernes trygdeordninger.
Kystfiskarlaget hevder at grunnet den korte uttalelsesfrist hadde det ikke blitt tid til nærmere å gå inn i de mange feilopplysninger som etter deres oppfatning skulle finnes i Dok.nr.1:03.
På bakgrunn av denne henvendelsen ble Kystfiskarlaget tilskrevet ved komiteens brev 25. oktober 1994 (vedlegg 10), hvor komiteen ber om at Kystfiskarlaget nærmere begrunner hvorfor de i brevet 24. oktober 1994 angitte opplysninger i Riksrevisjonens rapport er feilaktige. Komiteen ba samtidig om at Kystfiskarlaget fremla de bevis for uregelmessigheter som laget hevdet å sitte inne med og for øvrig fremla alle opplysninger som måtte være av betydning for komiteens arbeid med saken.
Ved brev av samme dag oversendte komiteen Kystfiskarlagets brev til Riksrevisjonen, med anmodning om Riksrevisjonens kommentarer til de fremsatte påstander (vedlegg 11).
Ved Kystfiskarlagets brev 3. og 7. november m/vedlegg (vedlegg 14), samt brev 29. oktober (vedlegg 12) fra en tidligere saksbehandler i Kystfiskarlaget, gjentas påstander om feil i Dok.nr.1:03, samt påstander om uregelmessigheter når det gjelder forvaltningen av fiskernes sosiale ordninger.
Det blir her anført at opplysninger fra politikere og offentlige tjenestemenn viser seg å være feilaktige, holdt opp mot annen tilgjengelig dokumentasjon, herunder oppstillinger over regnskaper osv.
Også disse brev m/vedlegg ble av komiteen oversendt Riksrevisjonen for kommentarer (vedlegg 15 og 17).
Ved Riksrevisjonens brev 31. oktober (vedlegg 13) og 23. november (vedlegg 18) er det gitt kommentarer til de påstander som er fremsatt av personer i og rundt Norges Kystfiskarlag.
Det blir bl.a. tilbakevist påstander om at Riksrevisjonens tall for fiskebåtenes verdi av fangst (og følgelig beregningsgrunnlaget for avgiftene) ikke skulle være i samsvar med de tall som er angitt fra Sunnmøre Kystfiskarlag.
Til påstanden om at en reduksjon i beregningsgrunnlaget for omsetningsavgiften har redusert innbetaling til pensjonstrygden med 10 mill. kroner, uttaler Riksrevisjonen at denne reduksjonen i avgiftsgrunnlaget har medført en viss svikt i inntektene, men at denne svikten ikke overstiger ca 0,25 mill. kroner. Til Kystfiskarlagets anførsel om at det kun er salgslagene som har lov og plikt til å trekke inn produktavgift, og lagets spørsmål om hvem som har trukket inn og betalt videre til Rikstrygdeverket produktavgift fra omsetningen utenom salgslagene, har Riksrevisjonen svart at omsetningen av fisk utenom salgslagene i hovedsak skriver seg fra fisk fanget i fjerne farvann, og at avgift for denne innkreves og innbetales av Fiskeridirektoratet.
Det blir fra Riksrevisjonens side konkludert med at Kystfiskarlaget ikke har hold for påstander om feil i Dok.nr.1:03. Riksrevisjonen viser for øvrig til at Kystfiskarlaget har trukket inn andre forhold enn det som er omhandlet i Dok.nr.1:03, anførsler dels rettet mot andre offentlige organer. Dette er forhold som Riksrevisjonen ikke finner å ville kommentere, da disse uttalelsene heller ikke har relevans for Riksrevisjonens vurderinger og konklusjoner.
Når det gjelder Kystfiskarlagets uttalelse om at fiskernes pensjonstrygd kan ha vært forvaltet i strid med loven (jf. vedlegg 14), vises til sosialministerens brev 7. desember til komiteen (vedlegg 19), hvor det heter at loven krever at trygdens midler skal holdes regnskapsmessig atskilt fra øvrige midler forvaltet av Rikstrygdeverket, og hvor det også vises til at Riksrevisjonen har kontrollert at pensjonstrygdens midler hele tiden har vært holdt regnskapsmessig atskilt, slik loven krever. Sosialministeren viser for øvrig til at disse midlene siden 1986 har vært plassert som et kontolån til statskassen (Norges Bank).
Riksrevisjonen opplyser til komiteen, at de fremsatte påstander heller ikke gir grunnlag for ytterligere undersøkelser.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny Gärtner Hovig, Tom Thoresen, Rita Tveiten, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre, lederen og Jan P Syse, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll, og fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen, tar i sin behandling utgangspunkt i Riksrevisjones gjennomgang med svar og forslag til desisjon vedrørende forvaltningen m.v. av fiskernes sosiale ordninger. Komiteen er kjent med den mediaoppmerksomhet saken er blitt gjenstand for og er også kjent med at det har foregått korrespondanse mellom Norges Kystfiskarlag og Riksrevisjonen.
Komiteen viser dessuten til sin korrespondanse med bl.a. Norges Kystfiskarlag v/Sunnmøre Kystfiskarlag. En del av denne korrespondansen følger som vedlegg til innstillingen.
Årsaken til at komiteen har funnet det riktig å trykke noe av korrespondansen som vedlegg til innstillingen, har sammenheng med at Riksrevisjonens kommentarer til de fremsatte påstander refererer seg til denne korrespondansen.
Det forhold at komiteen av praktiske grunner har latt trykke en del av denne korrespondansen, innebærer ikke at komiteen går god for de påstander som er fremsatt.
Komiteen viser til de konklusjoner som Riksrevisjonen har trukket med bakgrunn i det tilsendte materiale, og komiteen finner for sin del ikke grunnlag for å trekke andre konklusjoner enn det Riksrevisjonen har gjort.
Komiteen konstaterer imidlertid at Riksrevisjonen, slik det fremgår av Dok.nr.1:03, har funnet vesentlige mangler ved de tre departementers forvaltning og kontroll med fiskernes sosiale ordninger.
Komiteen finner det godtgjort at departementenes oppfølging og kontroll på flere områder har vært lite tilfredsstillende. Koordineringen og samarbeidet mellom departementene har heller ikke fungert tilfredsstillende. Riksrevisjonen reiser også tvil om de statlige bestemmelser om produktavgifter er forvaltet rett. Det er dokumentert at staten har lidd tap fordi lovpålagte avgifter ikke er innbetalt etter Stortingets forutsetninger.
Komiteen er for øvrig kjent med at Riksrevisjonen i forlengelsen av de ettersyn som er gjennomført, er i gang med en gransking rundt praksis og rutiner også når det gjelder beregning og innkreving av produktavgift av fiske i fjerne farvann. Riksrevisjonen vil komme tilbake til Stortinget såfremt denne granskingen skulle avdekke forhold som krever oppfølging.
Komiteen er tilfreds med at ansvaret for regelverket om beregning og innbetaling av produktavgiften er lagt til Finansdepartementet. Komiteen vil likevel bemerke at det snarest må bli gitt regler for hvordan departementene skal føre kontroll med innbetalingene slik at framtidige tap for staten kan unngås.
Komiteen registrerer videre at det er reist spørsmål om Fiskeridepartementet har hatt hjemmel til å fastsette lavere produktavgift på omsetning av bearbeidet/selvtilvirket fisk, såkalt gradert produktavgift. Det vises til St.prp. nr. 68 (1967-1968).
Komiteen slår fast at Fiskeridepartementet selv erkjenner at Stortinget burde vært orientert da den differensierte produktavgiften ble innført. Komiteen er enig i dette, og mener at dette burde ha skjedd ved et konkret forslag til vedtak.
Komiteen er videre tilfreds med at det utarbeides hensiktsmessige regler og rutiner for å kunne belaste fangst levert av norske fiskere, også utenom salgslagene, med produktavgift.
Komiteen er kjent med at Finansdepartementet tar sikte på å fremlegge en stortingsmelding med oversikt over aktuelle problemstillinger knyttet til endringer i beskatningen av fiskere.
Komiteen har imidlertid merket seg at Riksrevisjonen forutsetter at Finansdepartementet nå gir de nødvendige bestemmelser om kontroll med produktavgiften. Etter å ha vært i kontakt med Finansdepartementet, konstaterer komiteen at slike bestemmelser ennå ikke er utferdiget. Komiteen finner dette kritikkverdig og ber om at denne saken gis prioritet.
Komiteen finner at departementenes oppfølging og kontroll av produktavgiften har vært utilfredsstillende, med den følge at salgslagene har innkrevd mindre produktavgift fra fiskerne enn det som har vært forutsatt i stortingsvedtakene. Staten er dermed påført inntektstap.
Komiteen slår fast at manglende innbetaling av pliktig premie til pensjonstrygden for fiskere har påført trygden et ikke ubetydelig tap.
Komiteen vil understreke at Riksrevisjonen foreslår antegnelsen « til observasjon », hvilket innebærer at Riksrevisjonen vil følge opp de forhold som er særskilt påpekt i rapporten. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon.
Komiteen viser til det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Antegnelsen vedrørende Dok.nr.1:03 (1993-1994) - Om forvaltningen m.v. av fiskernes sosiale ordninger - blir desidert i samsvar med Riksrevisjonens forslag.
|
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 8. desember 1994.
|
| Petter Thomassen, |
Marit Tingelstad, |
Kjellbjørg Lunde, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |
Vedr. fiskernes sosiale ordninger
Vi er blitt kjent med at Norges Kystfiskarlag i brev av 29. april 1994 til Stortingspresidenten og til de politiske partiene på Stortinget har kritisert Riksrevisjonen for behandlingen av saken om fiskernes sosiale ordninger.
I brevet fra Kystfiskarlaget er det hevdet at det var forutsatt at Riksrevisjonen skulle legge fram sin rapport i løpet av høsten 1993. Dette må bero på en misforståelse. Undersøkelsen vedrørende fiskernes sosiale ordninger ble opprinnelig igangsatt som en kontroll med beregning og innbetaling av produktavgift. Bakgrunnen for dette var bl a at det ble fremsatt påstander om at fiskesalgslagene ikke innbetalte produktavgiften med riktige beløp. Senere foretok Riksrevisjonen en utvidelse av undersøkelsen til å gjelde fiskernes sosiale ordninger generelt. Undersøkelsen har vært svært omfattende, og det var ikke mulig å fastsette noe endelig tidspunkt for rapporten.
Norges Kystfiskarlag har i tiden vi arbeidet med saken flere ganger gjort henvendelser med påstander om at laget kunne dokumentere feil og misligheter i produktavgiften og i pensjonstrygden. Som svar på disse henvendelsene har vi hver gang bedt om å få oversendt den dokumentasjon Kystfiskarlaget mener å sitte inne med. Senest 13. oktober 1993 skrev vi til Kystfiskarlaget og gjorde oppmerksom på at dersom Riksrevisjonen skulle kunne legge en eventuell dokumentasjon til grunn for noe av sin saksbehandling, så måtte denne dokumentasjonen bli oversendt. Riksrevisjonen har ikke mottatt slik dokumentasjon.
For øvrig kan vi opplyse at Riksrevisjonens rapport om forvaltningen av fiskernes sosiale ordninger vil bli oversendt Stortinget som eget dokument i løpet av inneværende stortingssesjon.
Vedr. fiskernes sosiale ordninger
Av vedlagte kopi av melding fra Norsk Argus A/S går det fram at Kystfiskarlaget gjennom Radio Finnmark NRK hevder at Riksrevisjonen har feilinformert Stortinget i saken om fiskernes sosiale ordninger.
Riksrevisjonen har mottatt en rekke henvendelser fra Kystfiskarlaget og fra Kåre Torvholm (telefax, brev, kopier av presseklipp m.v.), men vi har ikke mottatt dokumentasjon som underbygger påstanden om feil og misligheter. Dette har vi også redegjort for i vårt brev av 25. mai 1994 til Stortingspresidenten og til de politiske partiene på Stortinget, jf. vedlagte kopi av brev.
Vi vedlegger også kopi av vår korrespondanse med Kystfiskarlaget.
Beregning og innkreving av produktavgift i fiskerinæringen - jf Dok.nr.1:03 (1993-1994)
Vedlagt følger kopi av Finansdepartementets brev av 1. juni 1994 til Riksrevisjonen og av Riksrevisjonens brev av i dag til Finansdepartementet.
Som det går frem av saken, har Riksrevisjonen lagt til grunn at Finansdepartementet nå skal gi regler om hvordan det skal føres kontroll med at gitte bestemmelser om produktavgift blir fulgt og at avgiften blir innkrevd som forutsatt.
Dersom Finansdepartementet ikke vil gi slike regler, blir forutsetningene for Riksrevisjonens forslag til desisjon vesentlig endret. Vi vil komme tilbake til saken når Finansdepartementets svar foreligger.
Vedr.: Dok.nr.1:03 (1993-1994) - Om forvaltningen m.v. av fiskernes sosiale ordninger. Tilsendt tilleggsmateriale
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har mottatt en del henvendelser om ovennevnte sak etter at Dok.nr.1:03 ble overlevert til Stortinget.
Vi ber om Riksrevisjonens vurdering av vedlagte telefax-henvendelser:
| 16.06.94 |
fra Gudmunn Vevang, Kjøllefjord |
| 06.07.94 |
fra Aksjonskomiteen i Indre Herøy Fiskarlag v/Oddmar Remøy |
| 13.07.94 |
fra Kåre Torvholm |
| 19.07.94 |
fra Skøelv Fiskerlag |
| 01.08.94 |
fra Norges Kystfiskarlag v/Kåre Torvholm. |
Vedr.: Dok.nr.1:03 (1993-1994) - Om forvaltningen av fiskernes sosiale ordninger
I tilslutning til brev herfra 7. september 1994 oversendes ytterligere en telefax mottatt 9. september 1994 fra Norges Kystfiskarlag v/Kåre Torvholm.
Vedr. Dok.nr.1:03 (1993-1994) - om forvaltningen av fiskernes sosiale ordninger
Vi viser til komiteens brev av 7. september 1994 og senere udatert brev vedrørende ovennevnte sak.
Det oversendte materiale foranlediger ingen endringer i det som Riksrevisjonen har uttalt i Dok.nr.1:03 (1993-1994) Om forvaltningen mv av fiskernes sosiale ordninger og de konklusjoner som ble trukket.
Vi gjør oppmerksom på at noen av henvendelsene til komiteen vedrører andre forhold enn det undersøkelsen gikk ut på.
Om sosiale ordningar for fiskarar
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité arbeider no med si innstilling om offentleg forvalting m.v. av fiskarane sine sosiale ordningar. Riksrevisjonens Dok.nr.1:03 (1993-1994) blir lagt til grunn og komiteen si innstilling skal etter planen leggjast fram den 26. oktober d.å.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen oppmodar med dette Kystfiskarlaget til å leggja fram dokumentasjon som ligger til grunn for Dykkar engasjement i saka.
Vedlagt brevet følger ein oversikt over den dokumentasjon komiteen tidlegare har motteke.
Ad Dok.nr.1:03 (1993-1994) - om forvaltningen m.v. av fiskernes sosiale ordninger. Bestemmelser om kontroll med produktavgiften
Jeg viser til brev av henholdsvis 19. og 20. oktober 1994 vedrørende utferdigelse av bestemmelser/retningslinjer angående kontroll av produktavgift i fiskerinæringen.
I mitt brev av 25. juli i år til Riksrevisjonen ble det lagt til grunn at det ville bli etablert kontrollrutiner for beregning av produktavgift, med tilknytning til allerede etablerte kontrollrutiner i fiskerinæringen. I et møte med Fiskeridepartementet 13. juni 1994 ble arbeidet med kontrollrutiner for produktavgiften i fiskerinæringen tatt opp.
Fiskeridepartementet har gitt uttrykk for at Fiskeridepartementet vurderer Subsidiekontrollen ved Fiskeridirektoratet som godt egnet til å ha ansvaret for kontroll av produktavgiften.
Subsidiekontrollen foretar i dag gjennom sitt virke, i sammenheng med subsidie- og ressurskontrollen en indirekte kontroll men ikke pr. dags dato en direkte kontroll av produktavgiften.
Utforming av kontrollordninger vedrørende produktavgift kan naturlig i noen grad ses i sammenheng med beregningsgrunnlaget for avgiften. I St.prp. nr. 1 (1994-1995) Folketrygdens utgifter og inntekter er spørsmålet om adgang til å gjøre visse fradrag i beregningsgrunnlaget for produktavgift forelagt for Stortinget. Det gjelder spørsmålet om fradrag for utgifter til kjøp av utenlandske kvoterettigheter og et standardisert fradrag for foredlingsutgifter ved egen bearbeidelse av fangsten. Det vises til proposisjonen s. 182. Utformingen av rutinene for kontroll av produktavgift vil i noen grad avhenge av hvilke muligheter regelverket gir for fradrag i beregningsgrunnlaget.
Finansdepartementet vil snarlig iverksette regelendringer som regulerer kontrollvirksomheten. Forskriftsendringer vedrørende beregningsgrunnlaget vil for øvrig bli vurdert så snart St.prp. nr. 1, folketrygdens utgifter og inntekter, er ferdigbehandlet.
Eksplisitte kontrollhjemler vil styrke kontrolladgangen. Fiskeridepartementet har for øvrig opplyst at Subsidiekontrollen må styrkes, dersom enheten gis en mer sentral rolle i kontrollarbeidet, idet dette etter deres syn ikke vil være mulig å oppnå innen Fiskeridirektoratets nåværende ramme. Dette spørsmål vil bli tatt opp i budsjettsammenheng.
Subsidiekontrollen har ellers etter det Fiskeridepartementet opplyser en betydelig erfaring og ekspertise når det gjelder kontrolloppgaver i tilknytning til fisk. Etter det Fiskeridepartementet opplyser bør det derfor være mulig straks å iverksette direkte kontroll av beregning og innbetaling av produktavgift, uten behov for f.eks. kompetanseoppbygging på området.
Angående fiskernes sosiale ordninger
Sunnmøre Kystfiskarlag viser til Deres brev av 12.10.94 til Kystfiskerlaget. Sunnmøre Kystfiskarlag har fått oppgaven som videre saksbehandler i denne saken.
Sunnmøre Kystfiskarlag vil gjøre Kontroll- og Konstitusjonskomiteen oppmerksom på at den dokumentasjon som ligger til grunn for Kystfiskarlagets engasjement i saken er samlet gjennom mer enn 10 års intensivt engasjement fra forskjellig hold. På grunn av den utrolig korte fristen, sakens omfang og det faktum at Sunnmøre Kystfiskarlag ikke har den utredningskapasitet som kreves for å gjennomføre denne enorme oppgaven på noen få dager, kan vi ikke gjøre annet enn å presentere saken for komiteen slik den etterhvert har avtegnet seg gjennom det langvarige og møysommelige arbeide det har vært å arbeide det har vært å avdekke sakens fakta. Når det gjelder forhistorien til dette sakskomplekset vises det til boken « Fragler - finst dei? » av Marie Lovise Widnes. Som kjent har Stortinget også tidligere satt ned granskingsutvalg etter avsløringer i bokform.
Fiskerne er i skatte- og avgiftsmessig sammenheng regnet som selvstendige næringsdrivende. Deres rettigheter i våre felles sosiale ordninger har sin basis i dette. Men for at fiskerne skal bli likestilt med andre i Norge har man tegnet kollektive tilleggsforsikringer som sikrer blant annet sykepenger (100 % de første 14 dager, deretter 35 %), yrkesskade og så videre. For oversikt, se Vedlegg I: « Fiskernes sosiale ordninger ». Disse forskjellige tilleggstrygdene blir i dag finansiert ved trekk av produktavgift og omsetningsavgift. Det gjøres oppmerksom på at utførselsavgiften er avsluttet.
All omsetning av fisk fra norske fartøyer skal gå gjennom - eller med godkjenning fra et norsk salgslag. Dette for å sikre innbetaling av de forskjellige sosiale avgiftene. Når det gjelder hvordan produkt- og omsetningsavgift skal trekkes vises til den nye avregningen som Råfisklaget presenterte i Fiskeribladet 4.10.94 (Vedlegg II). Her går det klart frem at det er en entydig sammenheng mellom førstehåndsverdien (GRUNNLAG), omsetningsavgiften (PENSJONSTREKK) og produktavgift. Med utgangspunkt i førstehåndsverdien skulle det da være enkelt å kontrollere om innbetalinger av disse avgiftene er korrekte.
Hvis vi eksempelvis ser til Riksrevisjonens Dok.nr.1:03 (1993-1994) side 30 (Vedlegg III) finner vi en oversikt som angår omsetningsavgiften som er med på å finansiere fiskernes pensjonsordning. Her er det helt utrolig mye feil å finne. Disse kan kort oppsummeres:
| - |
Oppgitt førstehåndsverdi stemmer ikke med Fiskeridirektoratets tall (Se Vedlegg IV). |
| - |
Der skal ikke foregå noen omsetning utenom salgslagene |
| - |
Tang og tare blir ikke omsatt gjennom salgslag (Se Vedlegg IV). |
| - |
Det er ikke tillatt for merkeregistrerte fartøyer å fiske laks eller ørret |
| - |
Det skal svares avgifter for statstilskudd på lik linje med andre inntekter. |
Vi ser dermed at beregningsgrunnlaget for omsetningsavgiften feilaktig er redusert med over 5 milliarder i perioden 82-90, noe som tilsvarer 12,6 mill. i manglende innbetaling. Tilsvarende feil finnes i regnskapene for produktavgiften (Dok.nr.1:03 side 28).
Nå har det seg slik at ingen reder får godkjent sine regnskaper uten at disse avgiftene er trukket inn. Derfor kan man med rimelig sikkerhet anta at den omsetning som finnes i de regnskaper som er godkjente har vært gjenstand for avgiftstrekk etter loven. Videre kan man også gå ut ifra at den manglende innbetaling av avgifter skyldes « omsetning utenom salgslagene » - det vil si svart omsetning. Og er det ikke trukket produkt- og omsetningsavgift er det heller ikke trukket skatt. Men siden skatten blir beregnet og kontrollert med utgangspunkt i regnskaper sier det seg selv at det som er holdt utenom regnskapene ikke direkte kan kontrolleres med tanke på innbetaling av skatt. Et misforhold mellom førstehåndsomsetningen og innbetaling av avgifter vil dermed være den eneste indikasjon man vil få på betydelige skatteunndragelser.
Ved leveranser i utlandet blir informasjons- og kapitalstrømmen som skissert i figuren på neste side. Det blir sendt melding til Fiskeridirektoratet som går på fartøy, kvanta og pris. Vi ser her at når salgslagene ikke sender ut krav om innbetaling til fiskerne så vil kapitalstrømmen stoppe hos fiskerne. Man må være klar over at det er fiskerne som eier salgslagene og vi har flere personer som er både redere, fiskere og sitter i toppledelsen i salgslagene. De er dermed medansvarlig for å kreve seg selv for skatter og avgifter. Videre er der etter det vi kjenner til ingen annen kontroll på at dette skjer enn en statsautorisert revisor.
(Figur utelatt.)
(Figuren viser flyt av informasjon og kapital mellom FiDir Bergen, Norske Fiskere, Salgslag, Norske kommuner og den Norske stat ved Levering utland, Database kvotekontroll og innkreving av skatter og avgifter.)
Denne informasjon om leverte fangster ble iverksatt for å forhindre at der skulle forekomme fangster som var « omsatt utenom salgslag ». FiDir sine tall skulle kunne avstemmes med avgifter registrert i RTV.
Når det gjelder skatter har man som tidligere nevnt ikke annen kontroll enn den som blir foretatt på den enkelte reders regnskaper. Blir bilagene holdt tilbake i salgslagene kan ikke disse finnes andre steder enn i salgslagene og Fiskeridirektoratet. Det blir dermed meget vanskelig å kartlegge om skatteunndragelser virkelig har funnet sted når man ikke kjenner disse sammenhengene. Heller ikke alle leveranser i utlandet kommer inn under dette kontrollsystemet. Etter det vi kjenner til gjelder dette stort sett bare leveranser i Danmark, Nederland og Skottland. Tolletaten kunne i den såkalte « Danmarksaken » slå fast at 75 % av de kontrollerte leveringer i Danmark ikke var registrert i salgslagene. Da var denne etaten ikke kjent med ovennevnte systematiske registreringer i FiDir.
Nå er det ikke Sunnmøre Kystfiskarlag sin oppgave å drive etterforskning når det er skjellig grunn til mistanke om at det har foregått straffbare forhold i stort omfang. Det vi kan gjøre er å påpeke forhold som må undersøkes nærmere. Og på grunn av den korte uttalefristen vi fikk kan vi heller ikke gå i detaljer angående de mange feilopplysninger som finnes i Riksrevisjonens Dok.nr.1:03. Med noe bedre tid kunne Sunnmøre Kystfiskarlag levert ugjendrivelig bevis for de opplysninger som Arne Kremmervik, Marie Lovise Widnes og Reidar Johansen har gitt og som Riksrevisjonen « tilbakeviser » (Jf. Dok.nr.1:03 side 33 og 34). Sunnmøre Kystfiskarlag vil i denne sammenheng også vise til den omfattende dokumentasjon som komiteen fikk overlevert fra Kystfiskarlaget i møte den 13.05.93, en dokumentasjon man har grunn til å tro ikke ble grundig nok gjennomgått før komiteens sluttbehandling dagen etter.
Men på grunn av den korte fristen står nå kontroll- og konstitusjonskomiteen i fare for å gjøre den feil så mange andre har gjort i denne saken: nemlig å ta sin avgjørelse på unøyaktig og feilaktig grunnlag. Her skulle det være tilstrekkelig å vise til det hastverksarbeid i 1984 som resulterte i at Stortinget måtte trekke tilbake omfattende forandringer i fiskernes sosiale ordninger i 1987. Også den gang fikk Stortinget tilstrekkelig dokumentasjon før komiteens sluttbehandling av Ot.prp. nr. 7 (1983-1984). For detaljer: Se « Fragler - finst dei? » av Marie Lovise Widnes.
Vedrørende fiskernes sosiale ordninger
Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til Deres telefax 24. oktober 1994.
Det blir på s. 2 i foran nevnte brev vist til angivelige feil i Riksrevisjonens Dok.nr.1:03 (1993-1994). På side 4 i samme brev heter det at grunnet den korte tidsfrist som ble gitt fra komiteens side er det ikke blitt tid til å gå i detalj mht de angivelige feil som foreligger i Riksrevisjonens Dok.nr.1:03. Med noe bedre tid hevder Sunnmøre Kystfiskarlag at det kunne blitt ført bevis for de påståtte uregelmessigheter.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har utsatt sin avgivelsesfrist i denne saken med to uker, og komiteen ber med dette om at Sunnmøre Kystfiskarlag nærmere begrunner hvorfor de i brevet angitte opplysninger i Riksrevisjonens rapport er feilaktige. En ber samtidig om at Kystfiskarlaget fremlegger de bevis for uregelmessigheter som laget hevder å sitte inne med, og forøvrig fremlegger alle opplysninger som måtte være av betydning for komiteens sluttbehandling av saken om forvaltningen mv av fiskernes sosiale ordninger.
Av hensyn til det videre arbeid ber komiteen om at den etterspurte dokumentasjon oversendes komiteen så raskt som mulig.
Vedrørende forvaltning m.v. av fiskernes sosiale ordninger - Dok.nr.1:03 (1993-1994)
Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til tidligere korrespondanse i saken. Komiteen viser videre til brev 24. oktober 1994 fra Sunnmøre Kystfiskarlag til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, samt til komiteens svarbrev 25. oktober 1994, som begge følger vedlagt.
I brevet fra Sunnmøre Kystfiskarlag blir det vist til angivelige feil i Riksrevisjonens Dok.nr.1:03 (1993-1994). Ved komiteens brev av i dag ber kontroll- og konstitusjonskomiteen om at Kystfiskarlaget nærmere begrunner de påstander som fremsettes.
Komiteen ber med dette om Riksrevisjonens eventuelle kommentarer i sakens anledning.
« Om sosiale ordningar for fiskarar. »
Eg viser til min telefax dagsett 23. oktober 1994 og telefonsamtale den 25. oktober der eg kanselerte oversending av omtalte årsrekneskap frå salgslag grunna den frist som blei sett. (25. oktober).
Komiteen har no utsett slutthandsaminga i 2 veker, og det resulterte i større oppslag i media den 28. oktober:
I « Sunnmørsposten », i NRK Møre og Romsdal der også komiteens formann kom med kommentarar til NRK sin reportar som påstod at Kystfiskarlaget hadde lagt fram berre påstandar for komiteen. NRK sin seriøsitet om påstandar og manglande dokumentasjon frå Kystfiskarlaget skal eg avstå frå å kommentere då komiteen vil finne at Kystfiskarlaget har ovesendt « Verditallene i Fiskeridirektoratets sluttseddelsystem som blir kvalitetssikret ved at en foretar en avstemning mot salgslagets regnskap. » (Sitat frå Telefax frå Fiskeridirektoratet).
Om landingar i utlandet « utenom salgslagene » slår Fiskeridirektoratet også fast i nemde Telefax sitat: « Landinger i utland, som Fiskeridirektoratet - via opplysninger fra utenlandske myndigheter, har oppdaget ikke er registrert via salgslagene på det tidspunkt Fiskeridirektoratet foretar avstemming av statistikken på årsbasis ». Sitat slutt.
I vedlagte utskrift av Fiskeridirektør Viggo Jan Olsen i « Radio Nordkyn » konstaterer Fiskeridirektøren at dei omsetningstala Kystfiskarlaget har lagt fram for komiteen er dokumentasjon på at den omtalte kolonnen i Riksrevisjonens Dok.nr.1:03 på 1.126,7 mill. som det ikkje er trekt avgift av er; « Svartfisk » - i statistikken » fordi salgslag ikkje har utført sin plikt og trekt lovbestemte avgifter av landingar i utlandet. Landingar som Fiskeridirektoratet sjølv har oppdaga at dei ikkje er registrert i salgslagsrekneskapet, kalenderåret etter at salgslagsrekneskapet er avslutta, revidert og kontrollert. (Sjå vedlagte eksemplar av salslags rekneskap.)
Radio Nordkyn viser til at: « det har her blitt lagt lokk over fra Finansdep. og fiskeriorganisasjonane sin side » og spør om Viggo Jan Olsen har « fått oppgitt noen begrunnelse til hvorfor denne her saken skulle dysses ned ». Dette medførte et kontant - NEI - og « at det ikke er noe lokk på vår database ». Komiteen er orientert om at det blir lagt lokk på den såkalla « Danmarksaka » i September 1990, med påtaleunnlatelse som var grunna i at det var salgslaget som hadde ansvaret for at « svartfisken » ikkje vart trekt avgifter av, for det at salgslaga ikkje utførte sin plikt etter lova.
Veit komiteen no om at i dei 340,8 mill. kroner som Riksrevisjonen har trekt ifrå for 1986 og 87, ligg også verdien av svartfisken i « DANMARKSAKA »? Dok.nr.1 (1990-1991) viser at berre 3 fartøyer hadde levert for 30 millionar utenom salslaga og at salslaga viste det, før Tolletaten - etter melding i frå Fiskeridirektoratet. Det slår Finans og Fiskeridep. fast i « STATUSRAPPORTEN » den 4. september 1990. Vil komiteen slutthandsame saka og ettertida kan vise at « DANMARKSAKA » er med?
Det er soleis ikkje Kystfiskarlaget som påstår, men Riksrevisjonen som dokumenterer at det er titalls millionar kvart einaste år, og frå 1982-1990 er det minst 1000 millionar som er unndratt omsetningsavgifta, sjølv om lova krev utpanting for manglande avgift. Vidare slår Riksrevisjonen fast i Dok.nr.1:03 side 29 siste avsnitt: « - omsetning utenom salgslagene bygger delvis på oppgaver fra utenlandske myndigheter og kan inneholde omsetning det ikke er betalt produktavgift for. » Kvar er produktavgifta frå 1990 som ikkje Riksrevisjonen fann i bøkene pr. 31.12.1992?
Overnemnde henvisningar om svartfisk og at « omsetning utenom salgslaga » er utelatt av salgslags reviderte rekneskap, er det ført bevis for i vedlegg, og det er ikkje påstandar, i så fall må Fiskeridirektøren trekke sin uttale og Fiskeridirektoratet sin dokumentasjon. Her bør no Fiskeridep. og Sosialdep. erkjenne at Fiskeridirektoratets dokumentasjon er rett. SAKA » er no farleg enkel og ute i mellom folk på grasrota, folk kan tenkje sjølve seiast det.
Kystfiskarlagets troverdighet - er tragisk hevder bladet Fiskaren på lederplass. Eg vil vise til eit avsnitt ad. Riksrevisjonens Dok.nr.1:03: « Her står det klart at departementene har gått god for salgslagens praksis om å trekke omsetning utenom lagene, tang og tare, laks og ørret og pristilskuddet fra beregningsgrunnlaget for omsetningsavgiften, noe Stortinget også har godtatt i og med behandlingen av Riksrevisjonens rapport ». Fiskaren hevdar så at det er tragisk at Kystfiskarlaget likevel påpeikar feil eller lovbrot.
Kven som er truverdig får andre ta stilling til, men har Stortinget no godtatt brot på lover Stortinget sjølv har vedtatt og sementerer som rett at svartfiskleveransen fekk fortsette etter 1990, og skal fortsette ved å forandre reglar og ikkje lov, så det er tragisk. Dette vil i så fall være alvorlig om Stortingets truverdigheit er borte, og at store delar av media no lukkast med det som synes å være fiskerimafiaens mål: Lokk på korrupsjon og økonomisk kriminalitet i fiskerinæringa med Stortinget som endeleg « lokk leggar ».
Eg ber komiteen merke seg vedlegga og så medvirke til at all dokumentert omsetning utanom salgslaga blir avgiftlagt og skattelagt etter lova, som Stortinget sjølv har vedteke. Et anna utfall, det vil vere tragisk.
Vedrørende forvaltning m.v. av fiskernes sosiale ordninger. Dok.nr.1:03 (1993-1994)
Riksrevisjonen viser til komiteens brev av 25. oktober 1994.
Vi har følgende kommentarer til de angivelige feil som Sunnmøre Kystfiskarlag har vist til:
| 1. |
At oppgitt førstehåndsverdi ikke stemmer med Fiskeridirektoratets tall. |
|
Som vist til side 30 i Dok.nr.1:03 (1993-1994) er tallene hentet fra Statistisk Sentralbyrås statistikker for årene 1982-1990. Disse statistikkene er offentliggjort i de årlige rapportene om totalregnskapet for fiske- og fangstnæringen. Vi er ikke kjent med at det er reist tvil om riktigheten av tallene i disse statistikkene. |
|
For øvrig er oppgitt førstehåndsverdi i dokumentene som er oversendt fra Sunnmøre Kystfiskarlag den samme som i Statistisk Sentralbyrås statistikker, bortsett fra at verdien av tang og tare ikke fremgår i dokumentene fra Sunnmøre Kystfiskarlag. Legges disse tall til vil sluttsummen bli de samme. |
| 2. |
At det ikke skal foregå omsetning utenom salgslagene. |
|
I Dok.nr.1:03 (1993-1994) pkt 2.2 side 7 er det vist til at fisk fra fangst på fjerne farvann og sel blir omsatt utenom salgslagene. Dette er en ordning som er iverksatt av og godkjent av Fiskeridepartementet. Vi er ikke kjent med at det er reist tvil om lovligheten av denne praksis. |
| 3. |
At tang og tare ikke blir omsatt gjennom salgslagene. |
|
Det skal ikke svares produktavgift eller omsetningsavgift av tang og tare. Følgelig har vi også trukket fra dette salget før vi har beregnet grunnlaget for produktavgift og omsetningsavgift jf Dok.nr.1:03 (1993-1994) side 28 og 30. |
| 4. |
At det ikke er tillatt for merkeregistrerte fartøyer å fiske laks eller ørret. |
|
Det skal ikke svares produktavgift eller omsetningsavgift av laks eller ørret. Spørsmålet om hvem som har fanget denne fisken er derfor irrelevant for vår undersøkelse, men vi er kjent med at det ble drevet regulert drivgarnfiske etter laks med merkeregistrerte fartøyer fram til midten av 1980-tallet. På samme måte som for tang og tare, er omsetning av laks og ørret trukket fra før vi har beregnet grunnlaget for produktavgift og omsetningsavgift, se pkt 3 ovenfor. |
| 5. |
At det skal svares avgifter av statstilskudd. |
| a) |
Statstilskuddet inngår i beregningsgrunnlaget for produktavgiften og det er således betalt produktavgift for statstilskuddet, jf Dok.nr.1:03 (1993-1994) side 28 og 30. |
| b) |
Spørsmålet om det skal svares omsetningsavgift av statstilskuddet er tatt opp i antegnelsen til forvaltningen mv av fiskernes sosiale ordninger, jf Dok.nr.1:03 (1993-1994) post 4 side 2, jf også side 23 og 24. Sosial- og helsedepartementet har på antegnelsen bl a svart at etter departementets oppfatning er det ikke uten videre klart at pristilskuddet skulle medregnes i beregningsgrunnlaget for omsetningsavgiften. Forskriften har heller ikke inneholdt bestemmelser om dette, og pristilskuddet er avviklet fra 1994.
|
|
Vi kan ikke se at Sunnmøre Kystfiskarlag har hold for sin påstand at det er feil i Dok.nr.1:03 (1993-1994). |
Sunnmøre Kystfiskarlag hevder for øvrig at de med noe bedre tid vil kunne føre ugjendrivelige bevis for de påstander som er gjengitt i Dok.nr.1:03 (1993-1994) side 33 og 34. Til dette vil vi bemerke at Norges Kystfiskarlag, i den tiden Riksrevisjonen arbeidet med saken, flere ganger gjorde henvendelse med påstander om at laget kunne dokumentere feil og misligheter i produktavgiften og i pensjonstrygden. Som svar på disse henvendelsene ba vi hver gang om å få fremlagt denne dokumentasjonen. Slik dokumentasjon er ikke blitt fremlagt. Til komiteens orientering vedlegger vi også kopi av vårt brev av 25. mai 1994 til Stortingets president og til de politiske partiene på Stortinget angående samme sak.
Saksutredning for komiteen: Fiskerenes sosiale ordninger. Stortingets behandling av Dok.nr.1:03 (1993-1994).
Grunnlagt for at Kystfiskarlaget mener å kunne dokumentere feil er følgende:
|
Vanlige prosedyrer og praksis i forvaltningen og politisk myndigheter er at når en person eller organisasjon er i stand til å bevise med offentlige dokumenter at de i forvaltningen eller fra politisk hold er anført eller gitt opplysninger som er i strid med de fremlagde bevis, så vil den part eller instans dette angår rette opp feilen. Selv uriktige opplysninger over telefon er etter loven sidestilt med uriktige opplysninger i dokumenter. |
Dette er et grunnleggende prinsipp, lovregulert og fundamentalt i et fungerende demokrati. Alvoret i dette kommer klart frem når vi ser på § 120 i Straffeloven:
|
« Har en offentlig Tjenestemand i nogen Tjenesten vedkommende Protokol anført Usandhet eller lagt Skjul paa Sandheden, eller har han ved Udfærdigelse af Protokoludskrift, Telegram eller Telefonmeddelelse eller ved Stempling, Merking eller anden tjenestlig Erklæring, der er afgiven for at tjene som Bevis, anført eller bevidnet Usandhed eller lagt Skjul paa Sandheden, straffes han med Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 3 aar, men indtil 6 aar, saafremt han har handlet i Hensigt at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding eller at skade nogen. » |
Kystfiskerlaget kan ikke bestemme at våre folkevalgte skal innrømme at Kystfiskerlaget legger frem en rekke punkt der vedtak, bestemmelser eller skriftelige opplysninger er i strid med de faktiske realiteter i offentlige dokument. Dette må Stortinget selv bestemme ved å undersøke de påstander som blir lagt frem.
Kystfiskerlaget vil her liste opp punkter der opplysninger fra departementenes politikere blir satt opp imot offentlig dokumentasjon og regnskapstall, og der det blir dokumentert at de første opplysningene er feil.
Dersom Kystfiskarlaget skal legge frem alle den dokumentasjon som komiteen ber om så vil sakene bli uhåndterlige og uoversiktelige. Derfor vil Kystfiskerlaget i hovedsak legge frem eksempler der man har sprikende utsagn i forholdet mellom utsagn fra departementene og lover og/eller andre offentlige dokumenter.
Det Stortinget så må ta stilling til er om denne systematiske feilinformasjon, og det den impliserer, skal aksepteres. Man kan i disse sakene nå få svar på om Stortinget vil akseptere at visse organer har anledning til å fastsette egen rettspraksis på et annet grunnlag enn det Stortinget fikk seg forelagt. Vi har organisasjoner i Norsk Fiskerinæring som har etablert en praksis som er i strid med norsk lov. Dette gir seg utslag i uregelmessigheter som enten i seg selv er - eller indikerer at det forefinnes - kriminelle og dermed straffbare forhold.
Særlig blir dette påfallende når man ser reaksjonene fra offentligheten overfor andre personer som gjør ubetydelige feil og forsømmelser.
Slik dokumentasjon fremlegges:
| I |
I tabell 3.5 REGNSKAP 1958-1992 FOR PENSJONSTRYGDEN. (alle tall i mill kroner) heter det i komentar under tabellen: «Tilskudd fra sosialfondet og tilhørende utbetalinger av pensjoner i årene 1966 - 1969 (beløpene er satt i parantes) er ikke bokført i pensjonstrygdens regnskaper.» Vedlagde regnskaper for Pensjonstrygden for fiskere viser at «Tilskudd fra Sosialfondet for fiskere og fangstfolk» er registrert med det beløp som Riksrevisjonen har tatt ut av regnskapet. |
|
Kystfiskarlaget stiller her spørsmål ved hvorfor ikke Riksrevisjonens opplysninger stemmer med regnskapene som Sosialdepartementet har lagt frem for Kystfiskerlaget. |
|
Kystfiskerlaget vil heller ikke unnlate å nevne at Sosialdepartementet oversender telefaxer fra Rikstrygdeverket med korrekturlakk i regnskapstallene fra pensjonstrygden for fiskere. Dokementet blir ikke oversendt, men kan forelegges komiteen ved eventuelt fremmøte. |
| II |
I brev til Norges Kystfiskarlag fra Sosialdepartementet 07.06.93 (Sak 93/00873/AaR/BW) med kopi til blant andre departement og Storting blir det påstått at regnskapene fra årene 1968 til 1970 er blitt gjennomgått av revisor og vurdert i forbindelse med fiskeriforhandlingene de aktuelle år. |
|
09.08.85 satte Sosialdepartementet ned en Arbeidsgruppe for å se nærmere på tallmateriale for folketrygdens ordning med sykepenger til fiskere. I rapporten avgitt av Arbeidsgruppa den 2. mai 1986, side 56, slår Arbeidsgruppen fast at det fra 1968 til 1973 ikke ble foretatt noen etterkontroll av om utgifter og inntekter balanserte. Det var forøvrig dokumentasjon i denne rapporten som førte til at Stortinget innrømmet å ha blitt feilinformert. Se forøvrig Vedlegg VII:Protestskriv fra kystfolk til diverse Departementer og samtlige politiske parti på Stortinget oversendt i februar 1987 - og særlig da de vedlegg som følger dette protestskrivet. Det vises også til Vedlegg VIII, brev til Troms Fiskarfylking fra Arne Kremmervik datert 27.11.87. |
|
Selv om her ikke er foretatt noen slags form for kontroll kan Sosialdepartementet konkludere med at her er ingenting galt. |
|
I brev til Norges Kystfiskarlag fra Sosialdepartementet 07.06.93 (Sak 93/00873/AaR/BW) med kopi til blant andre departement og Storting blir det påstått at man ikke har hatt tid til å vurdere disse tingene. |
|
Dette er galt, en omfattende dokumentasjon ble gjennomgått og nettopp disse rutinene ble vurdert av Arbeidsgruppen som ble satt ned av Sosialdepartementet 09.08.85 i deres rapport av 2. mai 1986. |
|
Hvorfor da denne misvisende og feilaktige informasjonen fra Sosialdepartementet i 1993 med denne rapporten tilgjengelig? |
| III |
I «Vestlandsnytt» den 9. mars 1993 sier Ekspedisjonssjef Alfred Kvalheim i Sosialdepartementet at fiskere «.. er som gruppe kollektivt yrkesskadedekket i folketrygda med en premie på 0,2 % av samla pensjonsgivande inntekt frå fiske. Premiane skal dekkjast av produktavgifta.» |
|
I den påbudte pakkeforsikring, under trussel om straff, blir fiskere også krevet direkte for full dekning av yrkesskade. |
|
Selv etter at disse forholdene har vært påpekt har vi ikke oppdaget noe initiativ fra ansvarlige for å få slutt på denne dobbeltinnkrevingen for en og samme ytelse. |
| IV |
For å illustrere motstridende og feilaktige opplysninger gitt til fiskere generelt vedlegges «Fiskaren» 23. Juni 1993 der Kontorsjef Jan T. Kristiansen i RTV uttaler seg for å verifisere viktige feilopplysninger fra Sosialdepartementet. |
|
Når Kristiansen så ble konfrontert med sine egne uttalelser ble tonen en helt annen, og det er tydelig at hans uttalelser til avisen var uriktige. Se telefax fra RTV datert 24.06.93. |
|
Dette kommer ennå klarere til uttrykk i brev datert 09.09.93 fra RTV til Norges Kystfiskarlag: - Jeg trodde, antok mente, vet ikke hvordan.... osv. |
|
Likevel blir det ikke gjort noe fra ansvarlig hold for å korrigere de bastante uttalelser som Kristiansen kom med til Norges fiskere gjennom « Fiskaren ». På det tidspunkt var det overhode ikke vilje til å innrømme at det fantes noe som kunne kalles « differensiert produktavgift » - det kom senere ved at Sosialministeren sa at dette var ukjent for tjenestemenn i Departementet. |
|
Det er symptomatisk at hvis de opplysninger som her kommer frem om rutiner i forbindelse med kontroll av fiskerenes sosiale ordning er riktige, så er jo dette direkte hårreisende. Uttrykk som « noteringer », « på kladd » og « men jeg antok... » hører ikke hjemme hos en som blir presentert som daglig ansvarlig for fiskerenes pensjonsordning i regnskapsavdelingen i RTV. Det er tross alt forvaltningen av millioner av kroner av fiskerene sine egne innbetalte midler. |
| V |
Fra nye dokumenterte eksempler på motstridende opplysninger har vi hentet en «bukett» med uttalelser angående plasseringen av pensjonstrygdens midler, og etter at Kystfiskarlaget pekte på at det var tvil om fiskerenes sosiale ordninger var forvaltet etter loven. |
|
I brev datert 07.05.93 fra Sosialministeren til stortingsrepresentanter skriver hun under punkt 4: « Etter fiskerpensjonslovens § 20 skal pensjonstrygdens midler holdes adskilt fra andre midler som Rikstrygdeverket forvalter. Dette har da også vært tilfellet siden pensjonstrygden ble etablert. » I brev datert 17.06.94 til de samme stortingsrepresentanter, og etter å ha kritisert Kystfiskarlaget for å misforstå, skriver hun: « Før 1987 var pensjonstrygdens fond plassert på egen konto i Norges Bank. » Det er fastlagt praksis at statsråden er ansvarlig for at departementet ikke feilinformerer, i alle fall ikke etter at departementet har fått beskjed. |
|
I brev datert 11.06.93 til Reidar Johansen fra Norges Bank heter det blant annet. « ..og midlene ble ansett som en del av likvider som RTV opererer med. » |
|
Fredag den 25.06.93 slår Tone Rolandsen i Norges Bank fast: « Har fått bekreftelse fra ktr.sjef Jan T Kristiansen (Se punkt IV) i RTV at det ikke var egen konto for Pensjonstrygden for fiskere. » |
|
Den samme Jan T Kristiansen ble bedt den 13. mai 1986 om å oversende Norges Bank kassarapporter fra Pensjonstrygden for fiskere. Kystfiskarlaget har grunn for å anta at nevnte kassarapporter fremdeles er i RTV, muligens i form av « noteringer » eller « på kladd » - jf. punkt IV. Se kopi av vedlegg til Hovedbok fra Statsregnskapsseksjonen i Finansdepartementet. |
|
Sosialministeren feilinformerer Kystfiskarlaget og Stortinget, selv etter at Norges Bank har gitt Sosialdepartementet beskjed om at Sosialministerens opplysninger ikke er riktige. Vil komiteen, nå støtte Sosialministeren, i at Kystfiskarlaget misforstår når det gjelder foranstående? |
| VI |
Angående punkt 9.2 side 31. |
|
Kystfiskerlaget vil dokumentere at Lov av 2.3.56 Om Syketrygd bare gjaldt for fiskere på fartøy under 100 brt. og ikke for fiskere på blad B slik Sosialdepartementet ved underdirektør Aase Rokvam slår fast i brev 07.06.93 (Sak 93/00873/AaR/BW) angående årene 1968 til 70. Blad A og B som registrerte alle fiskere, ble ikke opprettet før Lov av 2. mars 1956 Om Syketrygd ble opphevet. Dette skjedde fra 1.1.1971. |
|
Kystfiskerlaget dokumenterer også at Kronprinsregentens resolusjon av 26. juni 1970 nr. 78 der avgifter er fastlagt « ...i medhold av kapittel XXIII i lov om syketrygd og til tilskott til pensjonstrygden for fiskere. » Komiteen har ovenfor fått dokumentert at Lov av 2. mars 1956 Om Syketrygd ble opphevet 1.1.1971. Denne resulusjon er hjemlet i en lov som var opphevet av Stortinget 9 dager tidligere. |
|
Komiteens bes merke seg « BEREGNING AV FISKERNES FORPLIKTELSER TIL FOLKETRYGDEN », oversendt fra trygdeavdelingen i Sosialdepartementet den 14. Juni 1993, punkt « 2-Premie yrkesskadetr.O.2 % x PI » (Her er PI (Pensjonsgivende Inntekt) hentet fra Budsjettnemnda). |
|
Kystfiskerlaget har nå dokumentert at premien til yrkesskadetrygden blir dekket gjennom produktavgiften. Vi ber så komiteen vurdere dokumentasjonen i brev til Fiskeridepartementet datert 04.05.1972 fra Rikstrygdeverket. Der den « a) Delvis dekning av medlemspremie for fisker » på 6,3 mill. kr er « hjemlet » i den tidligere nevnte opphevede lov. |
|
Videre viser Kystfiskerlaget til « b) Yrkesskadedekning » på 0,6 mill. kr. Denne premie er allerede dokumentert innbetalt for 1971 gjennom produktavgiften. Forøvrig gjelder det samme for 1972. |
|
Videre ber Rikstrygdeverket Fiskeridepartementet ved å vise « . .til Fiskeridepartementets bestemmelser av 24. desember 1970 og 26. april 1972 » om et forskudd på 20 mill. kr for 1972. Denne praksis fortsatte helt frem til 1976 - jf. underdirektør Aase Rokvam i « Adresseavisen » 03.07.92. |
|
Om ikke Stortinget visste dette før, så viser Norges Kystfiskerlag til møte Kystfiskerlaget hadde med Forbruker- og Administrasjonskomiteen 13. mai 1993 se artikkel i « Vestlandsnytt » 14. mai 1993. Har komiteen innhentet den dokumentasjon som Kystfiskerlaget overleverte, jf. dokumentliste, så forefinnes all nødvendig dokumentasjon i Forbruker- og Administrasjonskomiteen.
|
Angående Dok.nr.1:03
| 1. |
I Norge har vi det slik at all omsetning av fisk fra norske fartøyer, også ved leveranse til utlandet, skal enten skje gjennom eller med godkjenning av norske salgslag. Riksrevisjonen opererer på side 30 med en kolonne som kalles «2. Omsatt utenom salgslagene»? |
|
Ser vi på side 28 ser vi at det er betalt produktavgift for hele omsetningen minus tang og tare samt laks og ørret. Det betyr at det faktisk er trukket inn produktavgift for beløp som er omsatt utenom salgslagene da det går klart frem av tabellen på side 30 at denne omsetningen er innkludert i kolonnen « Førstehåndslevert (totalt) ». Nå har det seg slik at det er kun salgslagene som har lov og plikt til å trekke inn slik produktavgift. Hvem har da trukket inn og betalt videre til RTV produktavgift fra omsetningen utenom salgslagene? |
|
Som det går frem av forslaget til sluttseddel fra Norges Råfisklag skal omsetningsavgift (pensjonstrekk) og produktavgift trekkes fra det samme grunnlag - trekkgrunnlag 1. De andre skatter og avgifter skal da i hovedsak trekkes fra et stadig redusert grunnlag. Denne seddelen er satt opp slik de hele tiden skulle ha vært - og enkelte salgslag (Eksempelvis Feitsildlaget) har praktisert den nøyaktig slik hele tiden. |
|
Med dette som utgangspunkt systematiserer vi dette og dermed får vi følgende sammenheng mellom de forskjellige begrepene som er brukt:
|
Tabell 1-1. Oversikt over grunnlag for og skatte- og avgiftstrekk i salgslagene.
|
lagsavgift (1,75 %) |
Totalomsetningen |
| - |
Omsetningsavgift (0,25 %) |
Trekkgrunnlag 1 |
| - |
Produktavgift (3,60 %) |
Trekkgrunnlag 1 |
| - |
Faglagsavgift (0,0 %) |
Trekkgrunnlag 2 |
| - |
Sikringstrekk (12,0 %) |
Trekkgrunnlag 2 |
| - |
Inngående MVA (11,11 %) |
Lagsavgift |
| + |
Utgående MVA (11,11 %) |
Trekkgrunnlag 2 + lagsavgift |
Tidligere ble grunnlaget for produktavgift også redusert med trukket omsetningsavgift fordi denne var en del av lagsavgiften. Dette har salgslagene gjort uten lovhjemmel, se Dok.nr.1:03, side 1, punkt a):
|
«Det kan påvises at Staten har lidd tap i form av manglende avgiftsinntekter ved at: |
| a) |
Fiskesalgslagene har redusert avgiftsgrunnlaget med 0,25 % mer enn forutsatt, fordi det er trukket omsetningsavgift til pensjonstrygden før produktavgiften er beregnet (pkt 2.2 og 3.6 i rapporten). » |
Bare dette punktet har ført til milliontap for fiskernes sosiale ordninger i den aktuelle perioden.
På et tvilsomt lovgrunnlag reduserer man grunnlaget for omsetningsavgiften (som tidligere ble trukket før produktavgift) med to poster som kalles « omsatt utenom salgslagene » og « statstilskott » når det tydeligvis er betalt produktavgift for disse poster.
Denne differansen utgjør 4.012,5 mill. kr i redusert grunnlag for omsetningsavgift for perioden 1982 til 1989 og medfører dermed en svikt i inntektene til pensjonstrygden for fiskere på 0,25 % x 4.012,5 mill. kr = 10,0 mill. kr.
Vi ser at beregningsgrunnlaget er redusert med 197,9 mill. kr fordi tang og tare er trukket ut fra førstehåndsleveringene. Men vi ser i verditallene fra Fiskeridirektoratet (Vedlegg 2.1 til 2.8) at omsetningen av tang og tare har vært 0 fordi denne omsetningen ikke går om salgslagene. Likevel trekker man fra noe som aldri har vært der.
Vedlegg nr 2.1 til 2.8
Oversikt over verditall innført i Fiskeridirektoratets sluttseddelsystem for årene fra og med 1989 til og med 1992.
I vedlegg 3.2
Her heter det: « Hos Sunnmøre og Romsdal fiskesalgslag skulle verdibegrepet tilsvare trekkgrunnlag 1 i en avregning til fisker pluss støtte. »
Ifølge den praksis som var etablert skulle verdigrunnlaget i Fiskeridirektoratets verditalloversikt være grunnlaget for beregning av produktavgift.
Vedlegg nr 3.1 og 3.2
Telefax fra Statistikkontoret i Fiskeridirektoratet datert 28.10.94.
På side 1 blir her skrevet at disse statistikkene også omfatter kvoter ved New Zealand og Vest-Afrika. Men hvorfor er da ikke de artene som blir fisket her med i statistikkene på lik linje men andre arter som sverdfisk, sardinella, brunhai og makrellhai?
Denne fisken kan ikke forefinnes under « Annen fisk » fordi denne er levert i hektoliter og ingen fisk fra New Zealand var levert på denne måten. I denne sammenheng vil Kystfiskarlaget vise til brev datert 29.10.94: « Om sosiale ordninger for fiskarar. » med alle vedlegg.
Hovedavtalen
Et klart moment som er i strid med godkjenningen av den differensierte produktavgiften er at det er fremkommet at dette ble gjort i samarbeid med interesser internt i Norges Fiskarlag. Dette samarbeidet var mulig kun på grunn av Hovedavtalen.
Kystfiskarlaget vil minne om § 14 i Hovedavtalen:
« Forholdet til Stortinget »: « Denne avtale og avtale som er inngått i henhold til den, står tilbake for vedtak fra Stortinget . . Heller ikke kan noen avtale kreves gjennomført i strid med traktat som er godkjent av Stortinget. »
Kystfiskarlaget
Det som er Kystfiskarlagets erfaring i dette sakskomplekset er følgende: Når Kystfiskarlaget går ut til norske fiskere med riktig og nødvendig informasjon med grunnlag i offentlige dokumenter, så blir dokumentasjonen avvist med påstander av sentrale byråkrater/politikere uten å bli avkrevd dokumentasjon. Samtidig blir man enten direkte, eller bare ved at man imøtegår realitetene som blir presentert, stemplet som useriøs. Kystfiskarlaget går så til den samme institusjon som den sentrale byråkrat/politiker tilhører og fremskaffe faktisk dokumentasjon på at det er Kystfiskarlaget som hadde rett. Men denne korrigeringen av feilinformasjon fra det offentliges side når sjelden eller aldri frem til dem dette angår.
Dermed blir de inntrykk som blir sittende igjen hos fiskerne og det øvrige samfunn som leser aviser (herunder Stortinget) at det er Kystfiskarlaget som hver gang tar feil, selv om det motsatte er dokumentert.
Riksrevisjonen, Departementene og komiteene sin klare melding i media, i brev og i vedtak er at det som ikke kan dokumenteres ikke kan legges til grunn i saksbehandlingen. Her er Kystfiskarlaget helt på linje, og går ut ifra at komiteene forholder seg til dokumentasjon og realiteter i tjenestemennenes sin dokumentasjon i Dok.nr.1:03 og ikke til kollegiet sin konklusjon som nå er redusert til påstander.
Og verdien av disse påstandene kan illustreres ved uttalelsene til amanuensis Arne Kolstad i « Fiskeribladet » allerede i januar 1988: « Om jeg skal si noe « politisk » så må det være at fiskernes sosiale ordninger etter hvert er blitt så kompliserte at det bare er to-tre mennesker - noen - her i landet som har oversikt. » (Se Vedlegg 3).
Angående dokumentasjon
For å spare Kystfiskarlaget og komiteen for arbeid legger vi til grunn de opplysninger og den dokumentasjon som tidligere saksbehandler i Norges Kystfiskarlag, Kåre Torvholm, har oversendt komiteen med kopi til Kystfiskarlaget. Herunder hører blant annet:
| - |
Brev datert 29.10.94: «Om sosiale ordninger for fiskarar. » med alle vedlegg. |
| - |
Telefax datert 05.11.94: «FISKARANES SOSIALE ORDNINGAR. INNST.O.NR.99: «FEIL AV BETYDNING»! - NYE OPPLYSNINGAR!» |
Kystfiskarlaget tar det nå som en selvfølge at alle opplysninger som komiteen skal vurdere, vurderes på samme premisser. Kystfiskarlaget forutsetter dermed at komiteen har tatt eget initiativ for å innhente den dokumentasjon som ligger til grunn for uttalelsene fra Marie Lovise Widnes og Arne Kremmervik som Riksrevisjonen har «tilbakevist». Kystfiskarlaget har grunn for å anta at Stortinget kan stå i fare for å verifisere feilaktige påstander fra Riksrevisjonens side, da det etter det Kystfiskarlaget kjenner til ikke ble innhentet grunnlagsdokumentasjon fra noen.
Kystfiskarlaget vil her også vis til Telefax datert 03.11.94: « NOTAT: STATSTILSKUDD 84-86 » angående uregelmessigheter i forbindelse med statstilskudd til fiskerinæringen.
Avslutningsvis vil Kystfiskarlaget vise til hva Peter Angelsen uttalte til « Lofotposten » den 25.04.88: « - De opplysninger som kom frem i Lofotposten fredag om sykelønnsordningen for fiskere, bør føre til at alt som skjedde da Odelstingsroposisjonen kom til Stortinget, må på bordet. Personlig forundrer det meg sterkt at det overhode ikke fantes dokumentasjon på at sykelønnsordningene måtte endres. Likevel ble forslaget tvunget gjennom. » Vedlegg 5.
Kystfiskarlaget kunne lagt frem mange flere punkter der det er betydelig sprik mellom påstander fra ansvarlig hold og dokumentasjon som Kystfiskarlaget selv måtte innhente. Men vårt syn er at hvis ikke det som nå er dokumentert er nok, vil selv ikke 1.000 sider med tilleggsdokumentasjon forandre på dette.
Hvis det nå ikke blir reagert kan Kystfiskarlaget bare slå fast at denne saken er for stor, og ikke liten nok til å oppfølges fra Stortinget slik Kystfiskarlaget ser det når det gjelder andre saker, som kan sammenlignes med « lommerusk ». Eksemplene her er mange, men kort kan nevnes noen drosjeregninger, 70.000 i kommandittskatt og ett eller annet i Engerdal.
Vedrørende forvaltning m.v. av fiskernes sosiale ordninger - Dok.nr.1:03 (1993-1994)
Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til Riksrevisjonens brev 31. oktober 1994 og til tidligere korrespondanse.
Vedlagt oversendes brev 7. november 1994 mottatt komiteen fra Sunnmøre Kystfiskarlag, og brev 8. november 1994 fra Kåre Torvholm. All den tid de foran nevnte brev knytter an til Riksrevisjonens Dok.nr.1:03 (1993-1994), ber en om at Riksrevisjonens eventuelle kommentar i sakens anledning så raskt som mulig oversendes komiteen.
Angående Dok.nr.1:03 (1993-1994).
Fiskeridepartementet v/Statsråden har fått seg forelagt følgende spørsmål: Kan departementet bekrefte at 1 milliard (av de 2 milliarder som Riksrevisjonen i Dok.nr.1:03 trekker ifra « Førstehåndslevert (totalt) ») - « ikkje er dokumentert utbetalt i salgslagas reknskap » for årene fom 1983 tom 1986? Med andre ord: Kan Fiskeridepartementet bekrefte, at 1 milliard av tilskuddsmidler på totalt 2 milliarder øremerket til fiskere, er overført til salgslagene, men ikke videre til fiskerene?
Fiskeridepartementet har i brev datert 09. november 1994 (ref: 94/2365.533.0): « BEKREFTELSE AV MANGLENDE DOKUMENTASJON » gitt følgende svar:
|
« Saken vil bli behandlet av departementet. Det vil imidlertid ikke være mulig å ferdigbehandle og avgjøre saken innen den frist som er satt. » |
Fiskeridepartementet kan dermed hverken bekrefte eller avkrefte denne betydelige uregelmessigheten, bare: « BEKREFTELSE AV MANGLENDE DOKUMENTASJON ».
Sunnmøre Kystfiskerlag krever nå at komiteen utsetter behandlingen av denne, for fiskerene og skattebetalerene, viktige saken til disse alvorlige uregelmessighetene er avklart. Den eneste måten å gjøre dette på er å nedsette et uhildet granskingsutvalg med den nødvendige tillit og kompetanse til å etterforske og avklare de uregelmessigheter som allerede er dokumentert, samt å kontrollere om fiskerenes sosiale ordninger blir, og har vært, praktisert og håndhevet i henhold til norsk lov.
Vedrørende forvaltning m.v. av fiskernes sosiale ordninger - Dok.nr.1:03 (1993-1994)
Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til komiteens brev 8. november 1994 og til tidligere korrespondanse.
Vedlagt oversender komiteen vedlegg til brev som tidligere er mottatt fra henholdsvis Sunnmøre Kystfiskarlag og Kåre Torvholm, og som komiteen ved sitt brev 8. november har oversendt Riksrevisjonen for eventuelle kommentarer. Komiteen ber om at det tilsendte materiale blir returnert til Stortinget.
Komiteen ha satt 8. desember 1994 som avgivelsesdato for innstilling i saken om forvaltning m.v. av fiskernes sosiale ordninger.
Vedrørende forvaltningen av fiskernes sosiale ordninger
Det vises til brev av 6. november 1994.
I brevet vises det til diverse uttalelser vedrørende plassering av midlene for pensjonstrygden for fiskere.
Fiskerpensjonsloven § 20 lyder:
|
« Rikstrygdeverket skal holde trygdens midler regnskapsmessig adskilt fra andre midler som det har til forvaltning. Departementet kan fastsette regler for forvaltningen av trygdens midler. » |
Loven krever således en regnskapsmessig adskillelse fra trygdens midler, ikke at midlene skal være plassert på egen konto.
Som det går fram av Dok.nr.1:03 (1993-1994), side 33, har Riksrevisjonen kontrollert at pensjonstrygdens midler hele tiden har vært holdt regnskapsmessig adskilt, slik loven krever.
Fram til våren 1986 var pensjonstrygdens midler kun regnskapsmessig adskilt fra trygdeetatens øvrige midler.
For å få bedre forrentning ble fondet imidlertid plassert som et kontolån til Statskassen (i Norges Bank) våre 1986 og er det fortsatt.
Vedrørende påstander fremsatt i forbindelse med forvaltningen av fiskernes sosiale ordninger
Jeg viser til tidligere kontakt vedrørende de påstander som er fremsatt i forbindelse med forvaltningen av fiskernes sosiale ordninger.
Det er fremsatt påstander om avvik mellom utbetalte tilskudd fra staten og tilskudd som er utbetalt fiskerne gjennom salgslagene.
For ordens skyld har Fiskeridepartementet bedt Fiskeridirektoratet ved Subsidiekontrollen om å undersøke utbetalingene i den grad det lar seg rekonstruere.
Som det fremgår av vedlagte brev fra Subsidiekontrollen, er det ikke funnet noen som kan tyde på at det ikke er samsvar mellom utbetalingene.
De tall som Riksrevisjonen oppgir er tall hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), som igjen har sine tall fra Subsidiekontrollen. Tallene fra Subsidiekontrollen bygger på utbetalinger fra Subsidiekontrollen til salgslagene, på grunnlag av krav fra salgslagene som viser faktisk forbruk av tilskudd.
Forøvrig vises til vedlagte brev fra Subsidiekontrollen.