Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Engebretsen, Kaldhol, Mathisen og Nybakk, Senterpartiet, Høgre, og Kristeleg Folkeparti, vil minne om at kristendom er blant dei eldste faga i skulen. Då kyrkja starta med konfirmasjonsopplæring for over 250 år sidan, vart det og motiveringa for starten til den moderne skule. Sidan har kristendom hatt ein sentral plass i norsk skule. Komiteen vil og minne om at kristendomsundervisninga ikkje er kyrkja si dåpsopplæring og at faget si konfesjonelle forankring ikkje inneber forkynning.

       Fleirtalet vil syne til at kristendomen er ein sentral del av den norske og europeiske kulturarv. Kjennskap til dette livssynet og det verdsbilete vi finn her, er naudsynt for å skjøne vår eiga tid. Det gjeld ikkje berre dei religiøse tradisjonane i kulturen vår. Det gjeld og livsnormer, førestillingar, språk, kunst m.m.

       Fleirtalet vil og syne til at dei gongane faget har vore drøfta, har breie fleirtal meint faget skulle vere eit sentralt fag i skulen. Dette breie fleirtal kom til uttrykk då grunnskulelova blei vedteken, og Mønsterplanen fekk tilslutnad på dette punkt. Kristendomsfaget sin plass er også ein føresetnad i den generelle del av den nye læreplanen som og er handsama med brei tilslutnad i Stortinget. Det breie fleirtalet la stor vekt på dei kristne og humanistiske verdiane. Vidare er det og mellom anna lagt vekt på at kjennskap til norsk tru, slik ho kjem fram i historia og notid, er ein føresetnad for alle elevar i skulen, på line med kjennskap til norsk språk, historie og kultur.

       Fleirtalet understrekar at faget har endra seg mykje opp gjennom skulehistoria, men at det framleis har eit stort potensiale for vidare pedagogisk utvikling i seg. Fleirtalet meiner det er viktig å oppmuntre til vidare innsats i arbeidet med å utvikle faget.

       Fleirtalet er klår over at eit pluralistisk samfunn krev mykje av skulen og innhaldet i denne. Det er i eit slikt samfunn ein treng å vere medveten om eigne kulturelle røter og å byggje opp eigen identitet. Fleirtalet meiner kristendom er eit slikt viktig identitetsskapande fag i norsk skule og eit viktig grunnlag for dialog og kulturmøte.

       Fleirtalet syner til fagplanane som legg vekt på at faget skal vere kulturope. Faget skal gi opplæring i den kristne tru og etikk, men skal samstundes fortelje om dei andre religionane og livssyna vi finn rundt oss.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til føremålet i grunnskulelova, der det mellom anna heiter:

       Desse medlemene vil og vise til utsagn frå statsråden om at han vil oppretthalde denne paragrafen i lova. Desse medlemene er einig med statsråden i dette. Desse medlemene meiner og at føremålsparagrafen si forplikting er klargjerande både overfor foreldra og samfunnet.

       Desse medlemene vil og syne til at det er ønskjeleg med fagleg opprustning og fornying i kristendomsfaget. Desse medlemene er kjent med at departementet har ei gruppe som arbeider med dette, og desse medlemene vil eventuelt kome attende til saka på bakgrunn av dei konklusjonar departementet gjer av tilrådingane frå arbeidsgruppa i samband med handsaminga av grunnskulemeldinga.

       Desse medlemene syner til behovet for å styrkje verdiformidlinga i skulen. Signala om at mobbing og valdstendensane i skulen aukar i omfang, understrekar behovet for dette.

       Desse medlemene vil streka under den verdien kristendomsundervisninga har, og meiner at dette faget skal ha ei sentral rolle i skulen si verdiformidling.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Engebretsen, Kaldhol, Mathisen, Norvoll, Nybakk og Starrfelt, vil vise til at departementet har satt ned en arbeidsgruppe under ledelse av Erling Pettersen for å se på undervisningen i kristendomskunnskap, livssynskunnskap og religionsundervisningen i grunnskolen, videregående opplæring og i lærerutdanningen. Bakgrunnen er de mange utfordringene skolen står overfor både med et stadig mer flerkulturelt samfunn og med påvirkningene fra de nye mediene. Disse medlemmer har merket seg at arbeidsgruppen blant annet har fått i oppdrag å utvikle kristendomsfaget ved å gi alle barn som vokser opp i Norge innsikt i og forståelse for kristen tro, tradisjon og kulturarv. Dette samtidig som de får kunnskap om andre religioner og livssyn som grunnlag for dialog.

       Disse medlemmer har videre merket seg at en endring av kristendomsfaget skal skje med utgangspunkt i grunnskolens formålsparagraf.

       Disse medlemmer viser til vedlagte brev fra statsråden, datert 8. februar 1995, som svar på spørsmål fra komiteen om framdriften i arbeidsgruppen og departementets arbeid med kristendoms-, livssyns- og religionsfagene. Disse medlemmer har merket seg at arbeidsgruppen har fått frist til 30. mars i år, og at departementet tar sikte på å behandle kristendomsfagets plass i den nye 10-årige grunnskolen i en stortingsmelding som fremmes for Stortinget i mai i år.

       Disse medlemmer tar til etterretning at komiteens flertall på tross av dette har ønsket å ferdigbehandle Dok.nr.8:51 før arbeidsgruppen er ferdig med sitt arbeid og saken er fremmet for Stortinget fra Regjeringens side. Disse medlemmer vil påpeke det uheldige i å forskuttere arbeidsgruppens innstilling og ikke avvente de premisser den kan gi for Stortingets behandling.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Christiansen viser til at det norske skoleverket er bortimot det eneste i Europa som har en formålsparagraf knyttet til en bestemt konfesjon. Disse medlemmer mener at dette ikke er i tråd med de grunnleggende rettigheter om trosfrihet og livssynspluralisme. Disse medlemmer mener at favorisering av en religion innenfor det statlige skoleverket ikke er i tråd med den stilling menneskerettighetene har i vårt samfunn, og mener at ordningen må vurderes på nytt.Disse medlemmer vil understreke at de verdier skolen bygger på og skal formidle til elevene, er de samme grunnleggende demokratiske, menneskerettslige verdier som staten hviler på: rettssikkerhet, åndsfrihet, ytringsfrihet, likeverd, likestilling, sosialt ansvar, respekt, toleranse, solidaritet og medansvar. Disse medlemmer viser til at Norge gjennom ratifisering av menneskerettighetserklæringen av 1948 har sluttet seg til disse prinsipper.

       Den norske grunnloven gir adgang til fri religionsutøvelse for alle trosretninger ved siden av den statskirkelige evangelisk-lutherske lære. Det er derfor hjemlet i grunnskolelovens § 13 nr. 9 at barn av foreldre som ikke hører til Den norske kirke, kan søke seg fritatt fra kristendomskunnskap og kan få alternativ undervisning etter bestemte kriterier.

       Disse medlemmer vil peke på at dette er en ordning som i hovedsak fungerer, men som etter disse medlemmers syn er en etterlevning fra en annen tid. Det at man må søke for å ha frihet fra en trosretning er ikke etter disse medlemmers syn i tråd med moderne pluralistiske idealer. Dette medlem vil og understreke det mangelfulle ved lovverket, ved at det er foreldrene som ikke må være tilknyttet statskirken for å få fritak, og ikke eleven selv om denne på eget initiativ kan melde seg ut av Statskirken ved fylte 15 år. Disse medlemmer ber departementet komme tilbake til Stortinget med en vurdering av dette forholdet.

       Disse medlemmer vil understreke at det historisk er korrekt at de verdier som er nedfelt som skolens verdigrunnlag, er sentrale kristne verdier. Samtidig er det riktig å understreke at disse verdiene ikke er eksklusivt kristne verdier. De samme tanker finner man igjen i de fleste religioner, og ikke minst i det humanistiske livssyn som med like stor klarhet og konsistens har understreket deres betydningen. Disse medlemmer ser derfor store fordeler ved at dagens kristendomsundervisning erstattes av en religionsnøytral opplæring bygd på et felles etisk grunnlag. Dette grunnlaget bør være i tråd med FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. Det vil være naturlig at kristendomsfaget får en sentral plass i denne opplæringen med bakgrunn i den sentrale plass kristendommen historisk har, og fortsatt har, i vårt samfunn.

       Disse medlemmer mener at en felles konfesjonsfri opplæring i etikk, kultur, verdier og livssyn, men med vekt på nasjonens kristne historiske arv, vil være en styrke for skolen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at slik konfesjonsfri opplæring også vil være en styrking av enhetsskolens stilling. Alle elever vil da få et samlet undervisningstilbud i viktige spørsmål knyttet til religion og livssyn med opplæring i etiske normer og verdier. I dag blir elevene delt i tre grupper, de som skal ha kristendomskunnskap, de som skal ha livssynskunnskap og de som ikke får noe undervisningstilbud. Skolen må gjøre alle elever best mulig rustet til å møte livet i et flerkulturelt Norge.

       Dette medlem vil også understreke at en felles undervisning i livssynsfag vil være et viktig møtested for alle elever til å diskutere de alarmerende signal fra skolen, om at omfanget av mobbing og vold i skolemiljøet er økende. Dette medlem vil peke på at det er viktig å etablere felles arenaer for å skape holdninger som kan motvirke mobbing og vold både i og utenfor skolen. Det er etter dette medlems oppfatning uheldig at klassene splittes, og at elevene dermed mottar forskjellig undervisning. Det vil ikke bidra til å skape større forståelse for ulike livssyn og kulturer. Et felles fag fundert på de verdier som er nedfelt i Menneskerettighetserklæringen av 1948, vil etter dette medlems mening være et meget viktig bidrag for å skape felles forståelse og felles holdninger til disse alvorlige problem.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Christiansen viser til at skolen er en arena der alle elever møtes, uavhengig av livssynstilhørighet. Etter disse medlemmers syn vil skolen være den arena der toleranse og respekt for andre livssyn og kulturer best kan komme i dialog. Disse medlemmer har registrert at departementet har avslått søknader fra skoler som ønsker forsøksordninger med livssynsfag, og finner avgjørelsen og begrunnelsen noe merkelig.

       Disse medlemmer ber derfor departementet i første omgang legge til rette for at det skal være mulig som en forsøksordning med obligatorisk livssynsfag i skolen, til erstatning for dagens konfesjonsbundne kristendomskunnskap, og fremmer forslag om dette. Disse medlemmer ber Regjeringa legge til rette for en lovendring for å erstatte dagens kristendomsundervisning med et felles livssynsfag, og vil fremme forslag om dette.

       Disse medlemmer mener det burde være en rettighet for alle barn som er fritatt for kristendomsundervisningen å få en alternativ undervisning dersom dagens kristendomsundervisning opprettholdes. En slik rettighet bør i så fall lovfestes og gis uavhengig av hvor mange andre elever som ønsker slik undervisning og slik at kommunene/skolene ikke har mulighet til å hindre at det gis et slikt tilbud. Disse medlemmer vil fremme forslag om dette.

       Komiteens medlem, representanten Christiansen, mener prinsipielt at staten ikke bør ta stilling for eller mot en bestemt religion, men konsentrere seg om å beskytte de grunnleggende verdiene og normene som er felles i det norske samfunn.

       Dette medlem vil peke på at et forslag om et religionsnøytralt fag ikke innebærer at barn i skolen ikke skal lære om kristendommen, men at konfesjondelen tas ut av undervisningen. Kristendommen har spilt en viktig rolle i utviklingen av bl.a. kultur og verdier, og nettopp derfor er det viktig at alle barn lærer om dette livssynet. Dette medlem mener videre at den offentlige skolen bør gi alle barn samme mulighet til å få kunnskaper om ulike kulturer, verdier og livssyn, og mener et felles religionsnøytralt fag ville dekke nettopp disse behovene.

       Dette medlem viser til at skolen i dag iflg. grunnskoleloven er forpliktet til å gi elevene en kristen og moralsk oppdragelse. Dette medlem mener denne formålsparagrafen bør vurderes på nytt - spesielt med tanke på at stadig flere barn ikke er medlemmer av statskirken. Formålsparagrafen stadfester et inntrykk av at staten mener kristendommen er et « bedre » livssyn enn andre, og passer dårlig sammen med verdier som trosfrihet og toleranse. Dette medlem mener videre at skolen på denne måten tillegges en oppgave som burde være forbeholdt foreldrene og trossamfunnene.

       Dette medlem mener det er viktig å understreke at man ikke på noen måte ønsker et verdinøytralt fag. Det man ønsker er et fag som formidler de grunnleggende verdiene i dagens samfunn, men som unnlater å ta bastant standpunkt for et livssyn fremfor alle andre. Dette medlem vil også understreke at også vestlig filosofi har spilt en vesentlig rolle i utviklingen av våre verdier, og at også dette bør vektlegges.

       Dette medlem mener det er viktig å styrke verdiformidlingen i skolen. Dette medlem tror imidlertid ikke at det kun er de barn som i dag følger kristendomsundervisningen, som har et særskilt behov for dette, men mener tvert imot at en styrking av verdiformidling for bl.a. å motvirke dagens problemer med mobbing og voldstendenser bør gjøres på en måte som når alle barn i skolen. Fordi et fag som ikke er konfesjonsbundet vil kunne omfatte samtlige elever, mener dette medlem at et slikt fag vil kunne bidra langt mer positivt i denne sammenheng enn hva muligheten er med dagens kristendomsundervisning. Et fag som splitter elevene basert på forskjellig tro og kulturell bakgrunn, vil slik dette medlem ser det ikke kunne bidra til at alle elevene får mulighet til å utvikle et felles verdigrunnlag og gjensidig toleranse i fellesskap.

       Dette medlem mener det bør være foreldrenes rett å sende sine barn til en skole som har et bestemt livssyn etter et eget, selvstendig valg. Dette medlem viser i den sammenheng til sin prinsipielle holdning om at alle bør ha rett til å opprette private skoler. Skoler som baserer seg på bestemte livssyn bør imidlertid være et alternativ til det offentlige tilbudet. Dette medlem vil peke på at foreldre i dagens Norge ikke har et slikt valg ettersom det her er de offentlige skolene som forfekter et bestemt livssyn.

       Komiteen ber departementet sikre at elever som er fritatt for kristendomskunnskap får tilbud om livssynsundervisning.