Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at spørsmålet om allmennlærernes kompetanse har vært behandlet i Stortinget flere ganger gjennom de siste åra, sist gjennom Innst.S.nr.230 til St.meld. nr. 40 «Fra visjon til virke» i 1991. Flertallet bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet besluttet i denne at allmennlærerutdanningen skulle utvides fra 3 til 4 år, blant annet for å styrke kompetansen i lærerutdanningen.
Komiteens flertall uttaler:
|
« Allmennlærerutdanningen bør derfor legges opp slik at den gir gjennomgående kompetanse for alle trinn i grunnskolen samtidig som det enkelte skolestyre bør gis mulighet til å kreve faglig fordyping i nærmere angitte fag der det anses nødvendig. » |
Flertallet viser til at de nye læreplanene gir i alt 1,5 år mer tid til faglig fordyping, noe som vil kunne gi positive utslag i forhold til lærernes utdanningsnivå. De første studentene som vil være utlært etter de nye lærerplanene, vil være ferdige sommeren 1996. Flertallet vil understreke at debatten om kvalitet i skolen er viktig både for elever, lærere og samfunnet som helhet, men mener at det ikke er behov for større omlegging av allmennlærerutdanning på det nåværende tidspunkt.
Flertallet mener det er ønskelig å beholde en allmennlærerutdanning som dekker alle trinn i grunnskolen, både ut fra pedagogiske og personalmessige hensyn. Læring er avhengig av motivasjon og opplevelse av mening med det som gjøres. En sterkt fagoppdelt skoledag med lærere som stadig bytter, vil øke vekten på faget og læreboka, framfor f.eks. sosial læring og holdningsdannelse. Videre vil det være store praktiske problemer knyttet til gjennomføring av krav om mer faglig fordypning for lærere i alle sentrale skolefag pga. en skolestruktur med mange små skoler.
Flertallet vil vise til at det innenfor allmennlærerutdanningen er betydelig rom for faglig fordypning, gjennom de valg av fagstruktur som tilbys ved lærestedene.
Flertallet mener at det ikke er grunnlag for å endre kompetansekravet for undervisning på ungdomstrinnet til minimum ett års faglig fordypning i teorifag. De problemer som er knyttet til ungdomstrinnet, er i større grad manglende pedagogisk tilrettelegging i de ulike fag og for lite fagintegrering. Det vises også til at mulighetene til faglig fordypning vil bedres med en fireårig lærerutdanning.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen viser til merknader i Innst.S.nr.230 (1990-1991) hvor Høyre og Fremskrittspartiet bl.a. understreket viktigheten av fastere strukturerte fagsammensetninger i allmennlærerutdanningen. Disse medlemmer konstaterer at utvidelsen av allmennlærerutdanningen fra 3 til 4 år vil kunne gi mer tid til faglig fordypning og mener dette bør gi mulighet for differensierte opplegg rettet inn mot småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet i grunnskolen. Disse medlemmer viser til at høyskolesentrene kan gi tilbud som gjør det mulig for studentene å velge en bred pedagogisk utdanning innrettet mot barnetrinnet eller en smalere utdanning med større faglig fordypning som retter seg mot ungdomstrinnet.
Disse medlemmer vil peke på at utvidelsen av småskoletrinnet fra 1997/98 med 6-åringene som tas inn i grunnskolen ytterligere understreker behovet for en sterkere differensiering i lærerutdanningen innrettet mot de ulike aldersgruppene. Samtidig viser resultatet av en landsomfattende undersøkelse utført av Statens lærerkurs at mange lærere i dagens grunnskole har mindre enn et halvt års studium i sentrale skolefag. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det bør stilles nasjonale krav til undervisningskompetanse for småskole-, mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen, og slik at lærere som underviser i teorifag på ungdomstrinnet skal ha minst ett års faglig fordypning i sine undervisningsfag. Disse medlemmer er klar over at det i enkelte svært små skoler kan være vanskelig å sette sammen et pedagogisk personale som til sammen kan oppfylle et slikt krav til faglig fordypning i samtlige teorifag. Det bør derfor i slike tilfeller være anledning til å dispensere fra dette krav. Disse medlemmer vil fremme forslag i samsvar med dette.
Etter- og videreutdanning
Komiteen er enig i at det er behov for en helhetlig plan for å oppdatere kompetansenivået for lærere i grunnskolen, ikke minst i forbindelse med innføring av nye læreplaner for en 10-årig grunnskole. Spesielt vil dette gjelde for lærere med to- og treårig utdanning. Omlegging av allmennlærerutdanningen til 4 år har ført til mindre ressurser til etter- og videreutdanningen for denne gruppen.
Komiteen vil be departementet sørge for at høyskolene legger vekt på å bruke lærerressursene slik at det blir rom for den nødvendige etter- og videreutdanning. Det er kommunene som er arbeidsgivere, men komiteen forutsetter at det i likhet med Reform 94 blir satt inn ekstra, statlige ressurser ved iverksettelsen av grunnskolereformen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil understreke at en slik plan for etter- og videreutdanning må omfatte både pedagogikk, formidling og faglig fordypning.
Flertallet viser til Innst.O.nr.36 (1993-1994), om endringer i grunnskoleloven hvor flertallet (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti) sterkt understreket behovet for kompetanseheving av både allmennlærere og førskolelærere ved innføring av et obligatorisk tilbud til 6-åringene. Flertallet uttalte:
|
« Fordi det vil skje en endring av skolens innhold og organisering, er det behov for en målrettet etterutdanning og videreutdanning for begge yrkesgrupper innenfor dette feltet. Det må utvikles en forpliktende plan for kompetanseheving av personalet, og det må settes av midler til dette. » |
Flertallet forutsetter at dette blir fulgt opp i forbindelse med iverksettingen av reformen.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen vil understreke behovet for en sterk og samordnet nasjonal satsing på etter- og videreutdanning av dagens lærere i sentrale undervisningsfag. Dette vil gi en umiddelbar kompetansehevning for den lærerstaben, med toårig eller treårig grunnutdanning bak seg, som i dag er i skolen og som fortsatt kommer til å arbeide i grunnskolen i de neste tiårene.
Disse medlemmer viser til at behovet for en sterkere nasjonal innsats på etter- og videreutdanning forsterkes av ressurssituasjonen i høyskolesentrene hvor innsatsen nå må konsentreres om det 4. året i allmennlærerutdanningen. Disse medlemmer viser i den forbindelse til rundskriv fra KUF, datert 19. januar 1995 til de statlige høyskolene, hvor det bl.a. heter:
|
« Overgangen til 4-årig allmennlærarutdanning vil krevje at mykje av kapasiteten i års- og halvårseiningane skal gå inn som ein del av grunnutdanninga. Desse studieplassane har tidlegare vore nytta til vidareutdanning i nokon monn til opptak av studentar direkte frå vidaregåande skole. Høgskolane må først syte for at allmennlærarstudentane i grunnutdanninga får dei studietilbod dei har krav på. Omsynet til etter- og vidareutdanning for dei som arbeider i skoleverket har elles prioritet. Særleg gjeld det utdanningstiltak knytta til reformene i skoleverket. » |
Disse medlemmer mener dette ytterligere understreker behovet for en sterkere nasjonal satsing på etter- og videreutdanning. Undersøkelsen fra Statens lærerkurs viser bl.a. at det innenfor sentrale fag som norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag og naturfag har vært en reduksjon i antall lærere på ungdomstrinnet med ett års faglig fordypning i løpet av tiårsperioden 1984-1994. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be Regjeringen i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 1996 utarbeide en opptrappingsplan for faglig oppdatering av lærere i grunnskolen. Disse medlemmer vil fremme forslag i samsvar med dette.