Til Stortinget.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge til grunn for ettergivelse av utdanningslån (hovedfagsavskrivningsordningen) for kandidater som fullfører langvarig universitets- og høyskoleutdanning i høstsemesteret 1994 eller i vårsemesteret 1995, de satser som var fastsatt for 1994. »
Bakgrunnen for forslaget er at satsene i hovedfagsavskrivningsordningen er redusert med 10 %, i strid med flertallsmerknader i B.innst.S.nr.12 (1994-1995) og Stortingets forutsetninger ved behandlingen av 1995-budsjettet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen, er kjent med at departementet i brev av 16. januar 1995 til Statens lånekasse for utdanning har bedt om at de satser som er foreslått i St.prp. nr. 1 (1994-1995) skal legges til grunn for ettergivelse av utdanningslån for kandidater som har fullført langvarig universitets- og høyskoleutdanning i høstsemesteret 1994 eller i vårsemesteret 1995. Det innebærer at satsene reduseres med 10 % i forhold til satsene for 1994. Flertallet viser til at dette ble bekreftet i spørretimen 15. februar 1995 av statsråd Kosmo, som svarte på vegne av statsråd Hernes, på spørsmål om samme sak fra representanten Siri Frost Sterri.
Flertallet er enig med forslagsstillerne i at en slik reduksjon av satsene er i strid med hva et flertall, alle unntatt Arbeiderpartiet, uttalte i B.innst.S.nr.12 (1994-1995) og vil be om at 1994-satser legges til grunn for ettergivelse. Flertallet viser til at spørsmål fra komiteen til statsråden om hvilken merkostnad dette vil innebære under kap. 2410 post 73, ikke er besvart av statsråden.
Flertallet vil derfor be om at eventuelle budsjettendringer som følge av dette blir fremlagt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett i 1995.
Flertallet vil for øvrig understreke at flertallets merknad i B.innst.S.nr.12 (1994-1995) må forstås slik at det selvsagt også innbefatter studenter på embetsstudiet, når flertallet legger til grunn at hovedfagsavskrivningsordningen må gjelde de studenter som senest høsten 1994 startet de studier som omfattes av ordningen.
Flertallet viser ellers til de ulike merknader i B.innst.S.nr.12 (1994-1995) når det gjelder innføring av ny bonusordning. Flertallet vil i den sammenheng stå fast på at forutsetningene ikke må endres for ordningen med hovedfagsavskrivning for de studenter som startet hovedfagsstudier senest høsten 1994.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det vil være fornuftig med en gradvis nedtrapping av hovedfagsavskrivningen til fordel for en ny bonusordning. Den nye ordningen vil innebære at flere studenter og flere fag kan nyte godt av avskrivninger, i motsetning til i dag hvor det bare er noen få som får fordeler. Disse medlemmer minner om at hovedfagsavskrivningen ikke innebærer en kontrakt med studentene, men bestemmes gjennom årlig budsjettvedtak. Disse medlemmer konstaterer at flertallet ikke bevilget tilstrekkelig midler til å opprettholde hovedfagsavskrivningen på dagens nivå. Disse medlemmer finner det urimelig at flertallet ber departementet om å komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett med midler, all den tid det er stortingsflertallet som har bevilget feil beløp. En naturlig handlingsmåte ville være at flertallet selv ga signaler om at de ville komme tilbake med de nødvendige bevilgninger.
Komiteen viser til merknadene og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
I.
Stortinget ber Regjeringen legg til grunn for ettergivelse av utdanningslån (hovedfagsavskrivningsordningen) for kandidater som fullfører langvarig universitets- og høyskoleutdanning i høstsemesteret 1994 eller i vårsemesteret 1995, de satser som var fastsatt for 1994.
II.
Regjeringen bes komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett med eventuelle nødvendige budsjettendringer.
|
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 16. mars 1995.
|
Jon Lilletun, Siri Frost Sterri,
leder. ordfører og sekretær.